Å være på tur i godt vær og kunne ta tida til hjelp er bare helt fantastisk. Jeg har vært på veien i over 4 timer men har ikke tilbakelagt større avstand enn fra Skibotn til Kvænangsfjellet, som ved normal kjøring tar ca halvparten av tida. Og her er jeg da i skrivende stund, med en fantastisk utsikt..
Men jeg hadde knapt nok satt meg ned for å begynne å spise, før jeg fikk besøk av flere nysgjerrige klegg. De kan jo bite fra seg de der jævlene, men de holdt seg unna både hender og ansikt på meg og da lot jeg de være i fred.
Og etter kanskje 5 minutter med snoking på detta fremmede vesenet som innvaderte stedet deres, var nysgjerrigheta deres stilla og kan nå nyte resten av lunsjen i fred. Deretter er det bare å surre seg videre en bit.
Ligger forresten en ny TikTok ute.. den finner du HER
Heisann og god torsdag folkens. Jeg har jo endelig kommet meg ut på veien igjen, og jeg storkoser meg. Mårrakaffen er på plass og det er varmt i været om enn grått.
Og veit dere – jeg syns det er noe helt spesielt med den aller første mårran når jeg legger ut på en ny tur. Selv om alt er kjent og kjært, er det likevel nytt og spennende. Og til tross for at jeg noen ganger står på store utkjøringer tett innpå hovedveien, eller sånn som i natt der jeg har parkert på en bortgjemt skogssti men hører biler i det fjerne, gir det meg en skikkelig god følelse å bare bare bikke opp luka, klatre meg over kasselemmen og ta fatt på en periode med det helt enkle livet. Jeg føler meg rett og slett hjemme. Så yepp, den aller første mårran er magisk for da senker jeg skuldrene.
Juppziyeppz..da er det straks klart for frokost her.. havregrøt med proteinpulver.
Ha en riktig flottersfin dag da alle sammen ❤️ CU L8R
Detsiste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.
Heisann i ettermiddagskvelden alle sammen. Yeppz.. nå er jeg i farta.. eller rettere sagt på farten. Fant ut i dag at jeg er nødt til å ta meg en liten langtur og få lufta kropp og sjel litt. Men før jeg satte nesa ut av distriktet var jeg en liten tur innom brorsan. Planen var at han skulle hjelpe meg å få på plass bryteren til varmeapparatet som han klarte å fikse (hurra)..og i tillegg til det endte det opp med at han og nevøen min bytta dynamoreima og reima til aircondition for meg. De var temmelig ødelagte begge to – og den til AC var jo heeeeilt vanvittig.
Så nå mangler jeg bare ny servoreim, og den var jeg å bestilte i mårres før jeg pakka bilen til tur.
Selvfølgelig var noe av det første som dukka opp ei vanvittig kø med ledebil og greier, for de driver med asfaltering. Men når den var forsert var det bare tut og kjør – retning nord.
Og nå leiter jeg etter en grei plass å stå for natta.. så kryss fingre og tær folkens.
Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ Sov godt og drøm søtt etter hvert.
Nå om dagene nyter vi gode dager her i nord, med sol, varme og late dager. Jeg har jo planer om å ta meg et par lengre turer før sommeren er over, men man trenger jo noe koselig å gjøre ellers også. Så da laga jeg meg ei sommerliste.
For mens jeg var i tenkeboksen på gode og billige sommeraktiviteter kom jeg til å huske først sommeren da jeg begynte å drifte denna bloggen, nærmere bestemt 2017. Da ble jeg inspirert av medblogger Annebe som hadde skrevet seg en “to do” liste over ting hun ville gjøre, som var tilpassa helsa hennes akkurat da.
Og med den sommerlista i minne har jeg laga meg ei ny liste over ting som jeg akter å gjøre før denna sommeren er helt over.
Som dere ser er det en grønn prikk bak det ene ordet.. det er fordi da jeg var på den kjøreturen i går stoppa og kosa meg med årets første softis, og dermed var en av sommerens aktiviteter i boks.
Heisann og god mårra folkens. Yeppz, da er enda en ny dag klar til bruk og deler av den skal i alle fall brues til å prøve å få tak i ei servoreim og nytt oljefilter til bilen. Det er vel lite sannsynlig at det finnes på lager, men må i alle fall få det bestilt.
I går ble det en sånn dag der “alt” skjedde, og jeg skravla jaggu med flere folk enn jeg har gjort på den siste uka til sammens. Kort fortalt starta det med at jeg hilste på to av naboene mine da jeg kjørte ut på mårran. Deretter ringte en gammel venn mens jeg var i kjøringa. Han hadde møtt bilen og måtte høre om det faktisk var meg han hadde møtt. Så jeg stoppa på ei utkjøring bak en anna bil som sto der, og det ble ei koselig skravlestund. Han måtte sette meg på vent ei lita stund, og mens jeg satt der i min egen verden og venta banka det på ruta mi. Gjett om jeg skvatt, haha. Det viste seg at det var sønnen til eine venninna mi som sto parkert i den andre bilen, og det ble ei kort skravlerunde med han før han andre fyren kom tilbake på linja.
Når jeg var ferdig med kjøreturen dro jeg en liten tur innom brorsan, og der var nevøen min også – trenger jeg å si at det ble koselig skravvel ut av det? Og når jeg akkurat hadde kommet meg hjem igjen, ringte han kompisen min som jeg bl.a har vært på “Norgesturné sammen med..og som jeg feira 17 mai lagme.
Og så – rosinen i pølsa – i går ettermiddag var jeg og jobba et par timer sammen med ho venninna mi som er mora til han fyren som banka på ruta mi tidligere på dagen. Jeg har skrevet en del om henne før, både i forbindelse med koselige turer og jobb. Hun driver da ei blomstersjappe her i byen, og i går skulle jeg hjelpe henne å plante litt for kunder.
På første plassen fikk jeg i oppgave å starte med bedet..
..mens hun planta i et par krukker.
På den andre plassen fikk jeg lov til å designe bedet.. altså bestemme hvordan det skulle se ut. DET var gøy, det..og tøtta ble fornøyd.
Så ja, i går skjedde “alt”.. Jeg til og med hadde go’venninna mi på tråden i noen minutter før jeg kjørte hjem og parkerte skrotten for natta.
Ha en riktig flottersfin onsdag alle sammen ❤️ CU L8R
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER
Juppziyeppz, da er jeg kommet til siste dagen i medblogger Frodith sin fargeutfordring.. nemlig å posere med klær i forskjellige farger hver dag.
Dagens farge er LILLA og sjøl om det er en farge jeg liker veldig godt, ble det på mange måter den vanskeligste dagen av alle i hele utfordringa. Det var nemlig så sabla varmt da jeg skulle ta bildene at jeg stressa meg igjennom hele fotoshooten for å kunne vrenge av meg klærne igjen. Jeg måtte atter en gang låne klær av ei venninne, og siden hun er noen størrelser over meg måtte jeg prøve å være litt kreativ. Så jeg slo likegodt knute på både skjørt og overdel.
Så var det å prøve seg på en liten catwalk ned trappa.. med lag-på-lag med skjørt.
Skal ikke påstå at det ble de beste resultatene akkurat, men tenker at jeg bør i alle fall få for forsøket..eller?
Og siden Frodith SA at detta ikke er en skjønnhetskonkurranse der man må ta seg godt ut, flesker jeg til med et bilde fullt arrete vinterlår….kan sverge på at det er lilla skjær i de også, haha.
WOHOOO, æ overlevde utfordringa.
Har jo hatt det temmelig gøy underveis, og vil du se innlegg fra de andre dagene er det bare å trykke på fargene under.
De av dere som følger meg på TikTok veit grunnen, da jeg har vært åpen om det der. Den skriftlige versjonen kommer nå, men vil du se og høre den videoen ligger den HER.
Altså..nå tenkte jeg da at jeg skulle prøve å være åpen og bunn ærlig her inne også – men det er vanskelig. Både fordi det skrevne ord kan misforstås så grønnjævlig.. men også fordi det er rett og slett trist, og jeg opplever en følelse av vacuum i sjela mi hver gang jeg prøver å tenke for mye på det. Jeg har nemlig IKKE funnet noen løsning på problemet mitt, men jobber veldig VELDIG hardt med det. Og jeg ber dere alle om å IKKE kom med masse gode råd nå – jeg har garantert hørt de alle sammen..og tenkt de tankene selv en million ganger. Jeg veit at jeg er ikke aleine om detta, og tenker at absolutt alle som sliter med det samme veit at gode råd hjelper ikke. Dette MÅ vi finne ut av, hver på vår måte fordi vi alle er forskjellige og trenger forskjellige ting.
Så altså..
Hele greia starta da jeg og brorsan tok den turen nedover Lofoten for noen uker siden. Vi skravla litt om dette med å farte rundt og oppleve ting på egenhånd – og han kommentere at det var tydeligvis greit for meg, fordi jeg trives så godt i eget selskap. Helt seriøst så kjente jeg kvalmen slo kolbøtte i magen min, for veldig ofte hater jeg å være i kun mitt eget selskap. Vi prata om de tingene da, brorsan og jeg..og jeg veit at det er sånn jeg fremstår. Jeg veit jeg sier at jeg stortrives når folk spør, for noe sier meg at folk vil helst ikke høre den andre versjonen. Den versjonen som ikke er så rosenrød. Men JA!!! Visst trives jeg veldig ofte med bare meg selv, spesielt når jeg kan kjøre og kjøre og kjøre. Særlig de første årene etter skilsmissen var det fantastisk å være aleine og kunne bestemme over seg selv. Og etter hvert som det kom nye menn innenfor “komfortsonen” min, innså jeg at hver eneste en av de var kun ute etter å bruke meg, sjefe over meg eller prøve å “temme” meg. Eller alt på en gang. Og når de ikke klarte noen av delene, var det både ukvemsord og utroskap inne i bildet. Er det å vente at jeg oppleves “mannevond” når jeg gang på gang får bekrefta at jeg ikke er god nok som jeg er? Og venninner? Vel, det er nok av de som har sagt opp vennskapet med meg uten engang å være tøff nok til å fortelle hva jeg har gjort galt, annet enn å være meg – den Helene de i utgangspunktet ble kjent med og roste opp i skyene fordi jeg var ekte og ÆRLIG. Hah!! Det viser seg at de aller fleste folk takler ikke ærlig. Men til tross for at jeg stadig blir mer og mer skremt og skeptisk til både tanken på en ny livsledsager og å treffe nye mennesker, har jeg med årene blitt stadig mer og mer ensom. For å komme tilbake til hvor vidt jeg trives å dra land og strand rundt aleine, så MÅ jeg. Jeg hater store deler av tida å være aleine, men skal jeg unngå å gå totalt i kjelleren og bli deprimert MÅ jeg ut og se og oppleve ting. Og jeg tenker at kanskje introvert ikke er rette ordet for å beskrive meg likevel.. men heller livredd..
Så ja, jeg veit at jeg har bare meg sjøl å takke for at de aller fleste trur at jeg elsker å være aleine – og singel, og har mer enn en gang fått høre at jeg er for kresen.. ingen er liksom gode nok for meg. I helvete heller, det har som sagt ingenting med det å gjøre.. men hvordan skal jeg som klare å treffe nye mennesker når jeg er så brent og skeptisk fra den ene negative relasjonen etter den andre som jeg har hatt, at alle instinkter sier LØP FOR FAEN?
Det over her var altså starten… det som til slutt utløste det som gjorde at jeg valgte å ta en timeout fra alt og alle, for å prøve å få klarna tankene. Jeg våkna nemlig opp en mårra og innså noe som er utrulig trist. Min eneste misjon med hver ny dag, er å komme meg gjennom den så jeg kan sove, og at jeg ønsker bare at det skal gå så mange år at det er naturlig for meg å ikke være her lenger.
Det er pokker så vondt når jeg prøver å innse den fulle betydninga av det, for sannheta er at pr i dag har jeg absolutt ingen ting som jeg virkelig føler er grunn nok til å fortsette. Og det som er ekstra vondt er at jeg innså at sånn har jeg egentlig hatt det i flere år nå. Joooooda, visst har jeg det supertrivelig enkelt dager, og koser meg ofte når jeg er ute i naturen.. det er bare det at jeg må tvinge meg ut gjennom døra. Tvinge meg på besøk, tvinge meg på cafe, tvinge meg på trening, tvinge meg på fjellet eller i fjæra..for gleden er ikke der i forkant. Jeg savner SÅ å bo på veien, men det som er superskummelt nå er at på grunn av økonomiske årsaker og en bil som stadig trenger mer og mer oppgradering sånn at jeg ikke får tatt de lange turene, har jeg faktisk begynt å måtte tvinge meg sjøl til å kjøre også. Heldigvis kommer gleden til en viss grad bare jeg kommer meg over dørstokkmila og får gjort disse tingene, men i ærlihetas navn blir det tyngre og tyngre for hver dag, og jeg er drittlei av å kjempe en kamp jeg veit jeg ikke kan vinne. Så ja.. jeg ønsker bare å få sove så dagene kan hute seg å gå. Depresjon?? Selvfølgelig.. men terapi har jeg gått i flere ganger og aldri mer, så vis meg den respekten og ikke foreslå det.
Yeppz, da veit dere grunnen for timeout’en..og eneste grunnen for at jeg nå er tilbake for fullt, er fordi jeg må ha et eller annet å henge fingrene i så jeg ikke ender opp med å bare sitte på rævva å overspise og glo på serier.
Ha en riktig flottersfin dag da alle sammen ❤️ CU L8R
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER (og har ingenting med detta innlegget å gjøre)
Som jeg nevnte i innlegget mitt i mårres, er det godt vær igjen her i nord. Og når det er godt vær, begynner fjellet å lokke…og når fjellet kaller, prøver jeg virkelig å høre etter. Derfor pakka jeg sekken og satte kursen mot nabokommunen og Toskevassfjellet.
Jeg har vært oppe der mange ganger før, og til og med skrevet om i alle fall en av turene tidligere. Har du lyst, kan du lese om akkurat den turen HER.
I alle fall, turen til Toskevassfjellet starter langs en grusvei, og sånn ca 1,5 kilometer oppover den skal man ta av til høyre og inn på en skogssti. Traff på noen..eeeh…skogens voktere akkurat da jeg starta på stien.
Siden toppen er med på 10-på-topp i år, er det godt merka hele veien.
Det var vaaaarmt, hehe.
Løypa går gjennom variert og til tider ganske lettgått terreng.
Yeppz, ligger fremdeles snø temmelig langt nede på nordvendte plasser.
Etter hvert begynte jeg å nærme meg toppen, og da tok jeg en bitteliten avstikker for å knipse et bilde. Herifa kan jeg nemlig se huset til brorsan helt til venstre.
Og etter hvert er det god utsikt mot det store Ramskardvatnet. For de som husker innlegget mitt “Et døgn i Haillbua“for noen år siden, så ligger da gammen jeg sov i ved det vatnet. Men da gikk jeg opp et helt annet sted og kom til gammen fra andre sida av vatnet.
Nesten på toppen – og her ligger et koselig, bittelite navnløst vann.
Vel oppe kjente jeg på skrotten at det var på tide å få i seg litt næring..og peanøttsmør & jordbærsyltetøy er sykt digg. Og selvfølgelig kaffe.
God og mett og ekstremt fornøyd, var det på tide å forevige utsikten igjen – til ære for dere.
Det var en fantastisk dag der oppe på fjellet. Jeg hadde null lyst til å dra hjem igjen, og trur jeg satt der opp og bare kosa meg i alle fall i 3 timer før jeg tusla meg ned igjen og satte nesen hjemover. Men først stakk jeg innom brorsan og bomma meg en skvett nykokt kaffe.. sånn for å hale ut tida, hehe.
Vil du se videoer fra turen, ligger det et par stykker ute på TikTok. De ser du HER og HER.
Vanligvis når jeg er nyvåkna har jeg kun øyne for mårrakaffen min.. men i dag var jeg så fokusert på å ferdig nest siste innlegget i medblogger Frodith sin fargeutfordring, at jeg så RØDT i stedet, hehe.
For å få en myk start på dagens catwalk prøvde jeg å dra fokuset mot ei veske med garn som er temmelig rød.
God mårra, god mandag og god, ny uka alle sammen. Min dag starta med et ganske så frivillig stress for å få knipsa bilder til dagens fargeutfordring. Deretter var det å bøtte innpå en kopp med kaffe så jeg ble nogen lunde presentabel til mårrabubbelet mitt, hehe. Snakk om stresstart på uka, ja.
Som dere ser har jeg noe rødt på meg..det er fra dagens “catwalk”. Men jeg må sortere bildene først, så resultatet får dere seinere i dag. Dessuten – til de som venter på Mandagsdiktet, så legger jeg det på is ei stund fremover. Alt som kommer ned på papiret nå er såpass mørkt at det er kun for egenterapi.
Hva dagen i dag bringer, skal bli spennende å se. Har ingen planer… dermed unngår jeg å skuffe meg sjøl om jeg ikke kommer i mål. Det er blitt godt vær igjen her nord, så jeg håper jeg får til å utnytte det på et eller annet vis.
Ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️ CU L8R
