SNILLE FOLK, ALTSÅ..og PIZZA ER TINGEN

I skrivende stund er vi nesten i Mosjøen, og er på leiting etter et sted å parkere i natt.. Vi hadde et lengre stopp i Mo i Rana,for å få litt anna næring i skrotten, enn boller & Kvikklunsj, og da er pizza tingen..

Etter at nydelig mat var fortært, skulle vi surre oss videre..men så hadde det seg sånn at det sto en bil noen meter bortenfor min bil, som spant og spant. Han sto helt fast.. Jeg rusla meg bort å tilbydd at jeg og kompisen kunne skyve..noe som fyren i bilen ble veldig glad for. Men uansett hvor mye vi dytta, kom han seg ikke av flekken. Så da henta jeg ei skuffel i bilen min, så han fikk prøve å spa litt…men det nytta heller ikke.. Så da var siste forsøk å slepe han opp. Nå hadde jeg bare et vanlig, halvtjukt tau i bilen – men fyren bodde tydeligvis der – så han rasa inn og henta et skikkelig slepetau..og da var det bare et husj, så hadde jeg fått han opp av gropa og på veien. Og tenk…snille mannen ga mæ slæpetuet som takk for hjelpa.. Æ meine.. Aaaaww..tenk så snill nån menneska er 🤩

Natti-natt da, alle sammen..og de to forrige innleggene mine i dag, finner du her:

Snart takeoff

Da var vi på tur

DA VAR VI PÅ TUR

Fant ut at jeg måtte innom en liten tur for å gi ei lita minioppdatering. Tenker at det kan være greiere, enn å ta alt i en, svær jafs i kveld. Vi har hatt en veldig grei tur så langt…regn og grått, men gode veier.

Akkurat nå har vi hatt en liten stopp på Fauske for å shoppe vin til ho gamla.. Ikke ofte jeg drikker lenger, men syns det er koselig med et glass eller to på kvelden når jeg er på tur.

Og nå….vroooom videre 😊

SNART TAKEOFF

Yeppz & juhuu..da var det blitt mandag, og dagen er her..nå er jeg på tur til å legge ut på en lengre roadtrip sammen med en kompis. For de som ikke har fått med seg ting & tang her, så er det da en gammel venn av meg, som jeg har fått igjen kontakten med. Han er homofil og godt gift..og gubben hans er å går på skole i utlandet, så nå har kompisen tatt seg en lengre avspasering for å farte litt rundt på landeveien sammen med meg. Det skal bli sykt interessant 😁

Yeppz, da er siste rest som skal være med, stappa ned i en sekk – les: matvarer & strikkinga..

Og samegutten min venter så ivrig..

Ellers veit jeg rett og slett ikke hvor ofte jeg får blogga nå, men oppdateringer kommer. Og på forhånd må jeg be om unnskyldning for at det kommer til å bli veldig lite kommentering fra meg.. Ting tar tid, det veit dere jo…og å bo i bilen, jobbe på telefonen og ikke ane noe om nettdekning fra sted til sted…vel, da kan det raskt skjære seg 😊

Så nå er det bare å få i seg litt frokost og reste av mårrakaffen..

..og nyte synet av de vakre blomstene jeg fikk, før jeg suser avsted 😊

PS..følger du meg på Instagram, får du se historier fra turen der 😉

NATTI-NUGATTI

Juppziyeppz…bærre innom for å ønske alle sammen en fin kveld videre – og ei riktig god natt etter hvert..

Og en liten lullaby ala Helene 😉

Natti-nugatti nu da ❤️ (søtten også, nu fikk æ løst på brødskiva med nugatti 😳😜

Og her er de andre innleggene mine i dag:

Søndag & planlegging 

Her går det unna, gitt

Familietid

 

FAMILIETID

Da lakker og lir det sakte men sikkert mot slutten av enda en dag…og gjett om jeg har kosa meg. Fra å pakke litt og gjøre klart til å starte på roadtrip’en i mårra, til å ha ei super familietid sammen med guttungen.

Først var det middag..løvsteik med hjemmelaga, gratinerte hvitløk- og fløtepotet…som jeg glemte å ta bilde av.. Og til ettermiddagskaffen ble ferske fastelavensboller med bringebærkrem..

Og nå er det litt sløving med Netflix og strikkinga..før jeg gyver løs på siste runde med pakking 😉

 

HER GÅR DET UNNA, GITT..

Har egentlig ikke vært oppe SÅ mange timene, men nå har jeg faktisk fått gjort unna en del..som å fått skylt opp alt av ullsokker så de er klar til i mårra..

..og pakka mesteparten av det som skal i sekken. Så har jeg kokt en haug med egg jeg akter å ta med, samt poteter som jeg skal gratinere til middag seinere..og satt bolledeig.

Og på toppen av alt er det nå klart med et par – tre nystekte vafler til frokost nummer 2, hehe (okeeey…lunsj 😜)

 

SØNDAG & PLANLEGGING

Goood mårra, godtfolk…i dag ble jeg kjæmpehappy når jeg sto opp og titta ut på verden.. Det regner & bløs..og du hildrande du så deilig temperatur jeg sitt å nyt mårrakaffen i. Ja for jeg har fremdeles vinduet åpent døgnet rundt 😉

Så ekstremt oppløfta av årets første, lille antydning til vårfornemmelse – satte jeg meg ned for å studere kartet og fergeruta til i mårra.

Hvor veien går? Har ingen peiling..men siden det ikke blir tur til søsteren og dermed østover, stemmer jeg for å trekke litt vestover. Den sida av landet har jeg tross alt ikke vært så veldig mye å herja på, så det kan bli interessant. Men om det går rett vest nede ved Trondheim, eller om vi venter til Dombås, trur jeg vi tar så det kommer.. Og folkens – har dere litt oppdatering til meg, om hvilke fjelloverganger jeg evt. bør styre unna på denna tida av året –  så del – del, Pretty Please ❤️

Og så var fergeruta, da.. I utgangspunktet hadde vi avtalt 12-ferga…men nu er ho gamla bitt av basillen, så akkurat der er ikkje siste ordet sagt.. Det er jo jeg som kjører, så når det kommer til kompisen, tenker jeg: Vil du værra me, så heng på, hihi..

SORT SOL

Kom på nå her i kveldinga, at det er ei stund sia jeg viste dere noe naturfenomen.. Så her kommer ett.. Nemlig SORT SOL..

Har dere hørt om det?

Sort Sol er nemlig et av de mest berømte naturfenomenene i Danmark, og oppstår når stærene trekker sydover mot varmere strøk, og flyr i samlet flokk.

Fenomenet forekommer både vår og høst, og det er et ganske fascinerende syn når en million stærer beveger seg i mønstre på himmelen, nesten som om de hadde øvd det inn på forhånd.

Så hvorfor kalles det Sort Sol? Vel, rett og slett fordi de enorme flokkene av fugler dekker for sola, slik at det kan forveksles med en solformørkelse

Her i Norden er det særlig i Tøndermarsken, som ligger på grensen til Tyskland, at man kan oppleve Sort Sol, men det er også mulig å oppleve fenomenet i andre deler av Sønderjylland, og i områdene rundt Vadehavet. Det er her de fleste stærene oppholder seg på deres vei sørover.

Jeg for min del har vært noen ganger i (hele) Danmark, men aldri på ei tid på året når fuglene trekker.. Har du sett det?

Her er forresten de to andre innleggene mine i dag:

Profesjonell hjelp 

Dagen som bare plutselig var borte

DAGEN SOM BARE PLUTSELIG VAR BORTE..

I dag har jeg egentlig surra vekk dagen..eller..litt fornuftig har jeg fått gjort. Sydde nytt glidelås i ei jakka til kjærringa til faren til guttungen (si det fort 10 ganga, haha) og dro å leverte den.. Deretter kjørte jeg innom butikken for å få bl.a fløte til i mårra..og så kjørte jeg bortom brorsan for å lagre noen ting som vanligvis ligger i bilen, men som jeg ikke trenger på denna turen – og dermed frigjorde jeg litt plass til kompisen.

Saken er bare den, at klokka var bare litt over 11 i formiddag da jeg kjørte ut…og så var den plutselig over 5 på ettermiddagen når jeg satte meg ned for å blogge.. Hmmm..dagen ble altså rett og slett bare borte..

Jaja..har ingen bilder å legge med fra dagens surring heller…så jeg leita like godt frem et par koselige bilder fra ei svunnen årstid – mens vi venter på at en ny utgave skal dukke opp 😉

Ha en nydeligvakker lørdag videre, alle sammen. NÅ!!! skal jeg lese meg opp på blogger ❤️

PROFESJONELL HJELP?

Etter innlegget mitt i går..som du finner HER, der jeg fortalte litt om meg selv og den depresjonen jeg må erkjenne at jeg er i, kom det naturlig nok mange reaksjoner. Og nesten samtlige gikk ut på at jeg ikke må være redd for å be om hjelp…å søke profesjonell hjelp.. Helt enig!

Jeg skal ta dette opp med legen min når jeg kommer hjem fra den nært forestående roadtrip’en…og KANSKJE det kommer noe fornuftig ut av det denne gangen… For dere skjønner – jeg er ikke ukjent med den profesjonelle hjelpa til helsevesenet.

Første gang jeg gikk i terapi, var i ungdomsårene..og var ikke 20 år en gang.. I ærlighetas navn, husker jeg nada av det.. Jeg hadde fortrengt det totalt, og eineste grunnen til at jeg veit at de prøvde å hjelpe meg, er fordi jeg kom over journalen min for en del år sida. Det var litt av sjokk å se svart på hvitt at jeg har vært hos denna duden, og ikke klare å erindre mer enn et par flash her og der..

Andre gangen var jeg godt voksen.. Det var på første delen av 2000-tallet, så guttungen var enda ganske liten.. Da gikk jeg i terapi i ca 2 år…og siste time, fikk jeg beskjed av ho som jobba med meg, at det var ikke mer hun kunne gjøre for meg… I tillegg har jeg gått all verdens mestringskurs. For ærlig talt, folkens…jeg hadde aldri overlevd om jeg IKKE hadde hatt kunnskapen til å klare å mestre livet. Jeg har info og teknikker så det holder. Og en syk ståpå-vilje og attitude om at jeg ikke lar meg knekke..

Men altså..som jeg så vidt nevnte i går, jeg har mista meg sjøl de siste årene…og DET HAR INGENTING MED PANDEMIEN Å GJØRE!!!  Tvert om har den på mange måter vært en velsignelse, nettopp fordi da har jeg hatt en gyldig grunn til å holde meg unna større folkemengder. Det er nemlig ikke alle av oss som har de store behovene for folkemasser.. Og mørket inni meg har vært med meg hele tida, sida jeg ble klar over det i tenårene..og jeg takla det.. Men det som har skjedd nå, er at jeg tillot ett eneste menneske å komme inn under huden på meg, og jeg opplever nå at den ståpå-viljen, attituden og trua på at jeg klarer det jeg setter meg fore…det som kjennetegna meg – er borte. Og akkurat DET er min største depresjon nå. Ja – den mørke kverna inni meg er jævlig..og den sliter enormt mye for tida..

La meg sitere litt fra innlegget i går: “Men sannheta er at jo mer lykkelig og glad jeg er – utad – jo mer gråter jeg innvendig. Og det er sååå jævlig tungt! Å stå sprudlende og glad og snakke om positive ting og ikke minst fremtidsplaner – når det innvendig er ei svart, ekkel kvern som bare knuser ordene etter hvert som jeg uttaler de.. Fordi jeg trur ikke på det jeg sjøl sier…trur ikke at det er sant..at det lar seg realisere..og det er nesten ikke en eneste ting i livet mitt pr i dag, som er slik jeg egentlig ønsker det…jeg tar bare til takke med…..”

Men ser dere hva jeg egentlig skriver? Meininga bak? At den utvendige gleden over å planlegge det jeg ønsker for meg sjøl fremover, blir til en innvendig sorg fordi jeg ikke trur at jeg takler det som må gjøres? At jeg har slutta å tru på meg sjøl…at det er nettopp trua på meg sjøl som gang på gang blir kverna i stykker? Og det er det jeg trenger å få fixa!! For som sagt, mørket har bestandig vært der…men når sjøltilliten var intakt, hadde jeg det likevel godt – fordi jeg lot ingen ting stoppe meg. Er det ingen av dere som har fulgt meg lenge, som lurer på hvorfor jeg plutselig har slutta å kjøre lenger enn max 3-4 timer hjemmefra? Og ikke er mer borte enn max 3/4 døgn? Økonomi? Joda, så lenge jeg velger å være A4 og bo fast under tak, har den det meste å si.. Men er det da ingen som lurer på hvorfor jeg ikke lenger gjør som den gamle meg ville gjort? Å bare sette seg i bilen og kjøre til det var fritt for penger – og så fikk jeg nå bare ligge å rulle en plass til jeg fikk generert nye kronasjer..??

Siste turen min med mer enn ei overnatting, var i fjor høst…æ meine..ka svarten??? Jeg fløy jo ut og bodde i bilen eller telt hele tida… Tenkte jeg “hopp”, så hoppa jeg rett ut, uten tanke på hvor jeg landa…og det var fantastisk!! Nå er er knapt nok i stand til å kjøre meg en lang tur, fordi jeg er redd for hva som kan skje om jeg går tom for mat…eller blir sjuk (æ som får influensa en gang hvert 4-5 år..) eller gudane forby, får motorstopp? – for JEG er jo IKKE i stand til å gjøre noe med det… Skjønner du?

Så ja, jeg skal snakke med legen om tingene..men er du ikke litt enig med meg i at løsninga her er “enkel”? Ta sats og hopp, for Helvette!! – og finn tilbake til den uredde Helene som LEVDE livet med mørket på slep, i stedet for å la det ta kontrollen..og som faktisk hadde det bra i “galskapen” sin 😉

Nå skal jeg kose meg resten av mårrakaffen, og nyte synet av de vakre blomstrene jeg fikk i går kveld.

Gikk du glipp av det innlegget, finner du det HER