GÅR DU I FRA, MOT ELLER MED?

Heisann i kveldinga. I dag har jeg sittet og filosofert litt over livet generelt, og føler at jeg er veldig heldig som har klart å komme så langt i min egen utvikling at jeg klarer å leve i nuet så godt som jeg gjør.

For opp gjennom årene har vi nok alle opplevd situasjoner i forhold til andre mennesker der vi har følt at vi ikke helt klarer å henge med. At vi prøver så godt vi kan, men likevel opplever man til tider å bli forbigått. Og så har man tilfeller der man ikke kommer videre fordi noen blokkerer veien for oss. For ikke å snakke om at man av og til faktisk føler at man sjøl bare er udugelig og i veien, så man blir rett og slett “overkjørt”.

Kjenner du deg igjen? Jeg gjør i alle fall det. Jeg har faktisk ikke tall på hvor mange ganger gjennom livet jeg har stått på sidelinja og bare latt folk passere – både frivillig og ufrivillig – fordi jeg visst at jeg ikke hadde nubbsjans til å henge med på den ferden mot det målet hvor de hadde plotta inn kursen. De gangene jeg våga meg ut på den trafikkerte veien bestående av målbevisste sjeler, har det nemlig bestandig endt opp med at jeg har blitt totalt overkjørt. Ikke ett eneste menneske har stoppa opp, tatt det med ro og gått videre i mitt tempo.

Hva er det som lokker så innmari, som gjør at menneske etter menneske raser av sted fremover i livet uten å ta seg tid til å nyte reisa? Som gjør at de passerer den ene før og den andre etter, kun for å nå dette målet? Kan noen fortelle meg hva som er der fremme? Er det verdt det å haste gjennom årene i stedet for å nyte de øyeblikkene som vi aldri veit hvor mange vi får oppleve av? Og ikke minst – har jeg rasa forbi noen langs min vei? Garantert!! I alle fall i tidligere år da jeg svevde i en illusjon om at jeg ikke var noe verdt om jeg ikke prøvde å komme meg til svartens videre og fortvilt kjempa for å holde tritt med de som virkelig hadde full fart fremover.

I dag har jeg innsett at jeg har mye mer igjen for å nyte turen. Og i stedet for å ha et endelig mål der fremme forsøker jeg å sette meg bittesmå delmål, og heller prøve å nyte tida og ikke minst selskapet av de personene som jeg treffer underveis. Det er slettes ikke sikkert at alle (om noen) av de er ment å gå den veien jeg skal, jeg har allerede mista de aller fleste..men det veit jeg jo ikke før jeg har stoppa opp og tatt meg tida til å finne ut av det.

Så hva med deg? Om du er helt ærlig med deg sjøl – går du fra alle mennesker du møter på din vei fordi du har et mål og vil nå det kjappest mulig?  Eller om du møter noen som har samme mål som deg, går du imot dem og stiller deg i veien for dem slik at de ikke får nå målet før deg? Elller stopper du opp og prøver å gå veien sammen med dem så dere kan nyte turen sammen?

Uansett hva…ha en riktig flottersfin kveld videre ❤️ og fortsatt god påske.

GÅR IKKE FORT AKKURAT

God mårra folkens..i dag har jeg vært våken i ei halv evighet allerede. Trur ikke klokka var mer enn litt over 5 da hodet var klart for å gjyve laus på dagen. Men jeg sto ikke opp da.. Nei jeg lå leeenge og bare kosa meg under dyna i dag også, og fikk med meg at husets folk dro på jobb. Men til slutt måtte jeg bare gi meg for overmakta og komme meg på badet. Kjenner at sjøl om jeg har null problem med å traske meg ut i naturen, sommer som vinter, er det likevel godt å kunne gå på en normal innedo av og til..og ikke minst var det koselig å starte dagen med å krølle seg sammen i en god stol og titte ut på mårran gjennom et vindu som ikke måtte skrapes for is først, hihi.

Deretter satte jeg på en maskin med klær (pleddene mine), hyra på meg kosedressen, tok med meg frokosten og mårrakaffen og gikk ut og satte på varmen i camper’n..og så bare kosa jeg meg ei stund ute i frisk luft.

I dag har jeg litt forskjellige planer, men tenker at jeg skal ta tingene som de kommer. Vi veit jo alle at ting har en tendens til å skjære seg, hehe.. I går starta jeg prosjektet med å prøve og berge minihjemmet mitt. Og det første som må gjøres er jo å rydde ut av camper’n sånn at det er klart til å begynne tettejobben når jeg har fått tørka den opp innvendig. Men det går ikke fort, akkurat. Det har seg sånn da, at jeg begynner å bli møkke lei av å flytte tingene mine ut og inn. Det har jo vært noen runder på de godt og vél 5 månedene jeg har bodd der..defor hadde jeg en skikkelig “gå-sakte-aksjon” i går, og det var ikke mye jeg fikk knødd meg til å bære ut av den.

Men i dag skal jeg få gjort meg ferdig (trur jeg, trall-al-laaa), og kanskje jeg klarer å få kjøpt det jeg trenger av maling og anna nødvendig dilldall. Så er det bare å vente på at bygget skal tørke opp.

Det vil mest sannsynlig ta et par uker før dieselvarmeren kommer, så jeg har jo god tid på meg til å få unna tetting og maling.. men kjenner at sjøl om jeg ikke har noe å stresse for, har jeg lyst til å bli ferdig med skittjobben før snøen kommer. Tenker at er jeg heldig får jeg alt ferdig og kan flytte inn igjen i god tid før jul..wohoo.

Ha en nydeligvakker torsdag nå da ❤️ og yeppz, en ny mårra-tok finner du HER

LUKE 19

LUKE 19

4.søndag i advent

Da er det tid for å tenne det siste lyset denne adventen…og i dag legger jeg ved alle 4 versene av Inger Hagerups koselige adventsvers 😊

Så tenner vi et lys i kveld,

vi tenner det for glede

Det står og skinner for seg selv

og oss som er tilstede

Så tenner vi et lys i kveld,

vi tenner det for glede

❤️

Så tenner vi to lys i kveld,

to lys for håp og glede

De står og skinner for seg selv

og oss som er tilstede

Så tenner vi to lys i kveld,

to lys for håp og glede

❤️

Så tenner vi tre lys i kveld,

for lengsel, håp og glede

De står og skinner for seg selv

og oss som er tilstede

Så tenner vi tre lys i kveld

for lengsel, håp og glede

❤️

Vi tenner fire lys i kveld

og lar dem brenne ned

For lengsel, glede, håp og fred,

men mest allikevel for fred

på denne lille jord, hvor menneskene bor

Og en utrulig fin adventssang

 

SHOPPING..

I går var jeg jo på den vanlige fredags-daten med venninna mi..men i motsetning til ellers – da jeg bare vindushopper – ble det faktisk litt penge-sløser-shopping på meg..

Før jeg kom så langt at jeg skulle møte ho venninna mi, kjørte jeg ut for å se om jeg fikk tak i et sånt middel broren min anbefalte for å få aviset pakningene på bilen, så jeg kunne få opp bakluka..(og akkurat DET prøver jeg å la være å se på som unødvendig sløsing..sjøl om æ KUNNE jo drefsa ei bøtta varmvatn over kar´n for å se om det fungerte..)
Men det gjorde jeg da altså ikke – det ble De-Icer..og yesssssss..det funka!!! ❤️ Så nå kan jeg få tak i både turutstyr og ved, hehe 😁

Deretter var det shoppingrunde som sto på agendaen.
Ble jo ikke SÅ mye shopping, da..men jeg fant dette søte, lille reinsdyret på halv pris..

..og denne ganske store nissejenta til medlemspris – for under 50-lappen.. DET kunne jeg ikke la gå ifra meg..

Normalt sett er jeg helt & holdent og totalt for ekte julestjerner – men i år fant jeg ut at jeg skulle prøve å tenke litt økonomisk – og det blir faktisk mye billigere (spesielt i det lange løp) å gå for en uekte – særlig med tanke på at den kosta meg ikke mange 10´erene..

Og så bare måtte denna bittelille, koselige Kallemann få lov å bli med meg hjem 🤩

Yeppz…dett var dett…med unntak av litt småstæsj til julegaver – som ikkje blir vist frem her, nei 😉

 

SLØVEDAG med FLASHBACK

God kveld i stova, godt folk.. I dag har altså latmakken fått lov å regjere litt her – og jeg har kosa meg hjemme nesten hele dagen, med småpjusk som mimring gjennom bildemappene mine, og strikkinga.

Var faktisk ikke våken før litt over 6 i mårres, for jeg hadde litt problemer med å få kroppen til å slutte å være kranglevorn..men sovna gjorde jeg – og trur egentlig det var mest søvn skrotten trengte, for den oppførte seg (nesten) eksemplarisk da jeg skulle komme meg ut av senga.. Så etter å ha nytt en ganske så fin utsikt til frokosten..

..tusla jeg meg et par timer ned på trening. Ble ikke ei sånn der “løft og skyv til du spyr” økt, men heller ei ganske rolig ei, der jeg måtte slite akkurat passe bittelitt for å fullføre 10 repetisjoner på hvert sett av alle øvelsene. Og jeg kjente at det var nok litt lurt, for EGENTLIG hadde jeg mest lyst til å bare legge meg å sove mellom settene, hehe 😂

Men jeg fikk da fullført, og så surra jeg meg hjem og fikk i meg den (nesten) daglige havregrøten med proteinpulver og frukt & bær..

 

..og har da stort sett bare sløva resten av dagen.
Har som sagt gått igjennom en del gamle bilder – og duuuuh for noen flashbacks jeg har fått. Legger ved noen få av dem, som er tatt rundt om kring i landet de siste par-tre årene..og har du sett noen av de før? ..vel..sorryyy…gammel dame i farta og husken er ikkje det den engang var, hehe 😉

Idyll ved Frysjøen i Grue kommune..

..har ikkje idé på kor detta er.. 🙈

Fergeleie på Sørrollnes

På besøk hos morsan på Engenes kirkegård

Et tappert forsøk på å fange såpebobler 😳

..et eller annet sted på Innlandet/Østlandet

Et eller annet sted på alltid like vakre Haukelifjell ❤️

Gamle Hol kirke.

Hardangervidda 😍

Fredrikstad..

Utsikt fra Årbostadtinden (1179 moh)

Senja…

På UFO-jakt i Hessdalen 👽

Kirka i Grense Jakobselv…og Russland på den borterste åsen..

På tur mot Hamningberg i Finnmarka..

…og mot Berlevåg, på andre sida av Varangerhalvøya 😍

Og seeee ka æ fant ❤️ Kongen min…steike ta kor æ savna han fremdeles 😭❤️ Her er vi en eller anna plass langs Villmarksveien.

Sukk…for et liv æ har 😍❤️

GRØNN TORSDAG

..alle har vel hørt uttrykket blåmandag? Regna med det, ja.. men hva med grønntorsdag? Hehe..nei den var ny for meg også. Men altså..med utgangspunkt i den blåe mandagen – som slettes ikke har vist meg særlig mye blått, virket det som om dagen i går faktisk, bokstavelig talt var farga i grønt.

Det starta med at jeg skulle over til brorsan en tur..fordiiiiii jeg hadde vært så himla sverr å oversett den rette tanken under panseret, da jeg skulle – for første gang siden jeg kjøpte bilen – fylle mer vindusspylevæske..og hadde den likesågodt på beholderen til frostvæska.. Yepp..absolutt alle bilene jeg har eid, har hatt den beholderen inne i motorrommet et sted – så da jeg så en rimelig stor og hvit tanke, gikk jeg automatisk for den. For du veit, når man er så pokka lat at man ikke gidder å lese på lokket – eller som i dette tilfellet, korken..så har man bare seg selv å takke. Og at det ikke ringa ei bjelle når jeg måtte skru av en kork, er jo temmelig utrulig – for alle som har fylt vindusspylevæske veit jo at den tanken har et lokk du bare “flipper” opp – ikke skurlokk (så vidt jeg veit, i alle fall..)

Rakk å få fylt på nærmere 1, 5 liter før hjernen endelig klarte å løsrive seg fra hva i huleste det nå engang var den var okkupert med – og da jeg den selvfølgelig over til å leite frem en hel armada av, gode nordnorske bannskapsord som da sto i kø for å komme frem og fortelle meg en ting eller tre..

Så hva i huleste gjorde man så? Vel – jeg starta med å ringe brorsan, for han er fremdeles det menneske jeg stoler aller-aller mest på når det kommer til eldre biler..og han mente at (selvfølgelig nok) måtte jeg få tappa ned tanken og fylt på nytt, men at det burde ikke gjøre så veldig mye å kjøre bittelitt med bilen – det er tross alt alkohol i spylevæska,og det vil kanskje bare rense systemet litt ekstra…men for å være på den sikre sida, ble vi enige om at jeg skulle ringe verkstedet og få en second opinion..som stemte heeeelt overens med vår, hehe.. Og siden brorsan har et eget miniverksted for seg selv, med alt mulig av utstyr – som bl.a en svær bakke for å ha under bilen når man tømmer den for forskjellige kropsvæsk..eeeh… ja, olje og sånt, veit dåkker..så – som jeg starta med – dro jeg da bortover til han en tur. Han var imidlertid ikke hjemme akkurat da jeg kom, så mens jeg venta lokaliserte jeg først den rette beholderen for vindusspylevæske – som sitter i mellomrommet mellom radiatoren og grillen..(heia hauet!) og deretter tusla jeg meg en runde på eiendommen hans og tok litt bilder – for duuuuh så grønn den dagen var..

Eine venninna mi bor rett over fjorden, og måtte jo bare zoome inn huset hennes litt – ellers blir jeg vel tjære & fjær neste gang jeg ser henne, hehe..

Og deeer kom brorsan hjem..

Etter litt trivelig skravvel, var det bare å hive seg til..og yeppz, samegutten min har verken rødt eller blått blod..men grønt.. (som styrker min teori om at æ og han hører sammen, da han også egentlig må komme fra planeten Glopknork – der æ, ( i følge en barndomskompis av guttungen), tydeligvis kommer fra..(nope, æ har ikkje grønt blod.. 🤔)

Æ meine, seeee den kule fargen 😍

Etter å ha fått tappa ned systemet og fylt på vann (av økonomiske grunner), og tatt en testtur for å sjekke at temperaturen var slik den skulle, kunne vi glad og lykkelig surre oss videre i livet.

Og utpå kveldingen – da rastlausheta tok meg – igjen – tok vi oss en liten luftetur mot Tjeldsundet. Dro til et nedlagt fergeleie og satte meg ytterst på en molo der, og lot vinden rive og røske i meg, mens tankene fikk fly fritt.. Og sett på makan, da..der var det jaggu enda mer grønt å finne..

Fantastisk 😍

 

 

LUKE 24 & ET JULEEVENTYR

Luke 24:

Ja folkens, da er det jammen ta blitt julaften. Håper dere alle har det bra..og ikke har stressea dere forderva, nå da..det viktigste (syns nå jeg) er tross alt å ta vare på seg selv og de man har rundt seg, senke skuldrene og nyte julefreden.. ❤️

I går lov lovde jeg dere en liten overraskelse i den siste luka i adventskalenderen..og gjett hva..jeg har skrevet en liten julefortelling – kun for dere.

Jeg har bestandig likt å skrive, men foruten de diktene jeg har dristet meg til å dele – er dette det første jeg noen sinne har turt å vise frem..og akkurat DET er ganske skummelt, må jeg bare få sagt..UÆÆÆH!!.. hehe 😂

Så værsågod..les om du har lyst..og del gjerne 😊

 

ET JULEEVENTYR

Det var seint lille julaftens kveld, og Maja på 8 år, satt å stirret ut gjennom soveromsvinduet sitt. Hun skulle være hos bestemoren sin å feire jul i år, fordi pappa bodde i et land langt borte – og mamma måtte være på den store båten hvor hun hadde jobben sin.
Maja trivdes egentlig veldig godt hos bestemor, for hun fikk gjøre så mye rart her, som mamma aldri hadde tid til å gjøre sammen med henne. Som å bake julekaker. Maja kunne ikke huske at hun hadde bakt julekaker sammen med mamma. De kjøpte dem – i små boder som var ute på torvet der de bodde.

Så Maja trivdes hos bestemor. Men i kveld fikk hun ikke sove..og følte seg bare trist. Bestemor var blitt syk tidligere i dag, mens hun var på loftet og lette etter julepynten til treet de skulle pynte nå i kveld. Hun hadde fått vondt i brystet sitt, og måtte dra på sykehuset. Nabokonen hadde kommet for å passe på Maja, og gjøre sånne ting som voksne syns er så veldig nødvendig..som å vaske over alt. Og Maja hadde hjulpet til så godt hun bare kunne, for hun syns ikke det var noe moro å være ute å leke i snøen, når bestemor ikke var der og ventet med varm kakao når hun kom inn. De hadde til og med pyntet treet..men det var i alle fall ikke særlig moro, når bestemor ikke var med.
Og nå var det det snart julaften. Maja kjente hun fikk en klump i halsen. Åååh, som hun ønsket at bestemor skulle bli frisk.

Mens hun satt der, fikk hun plutselig en idé. En ganske genial en, syns hun i allefall selv. Bergnissen kunne sikkert hjelpe, så bestemor fikk komme hjem. Bergnissen var en gammelnisse som bodde med nissefamilien sin i det store berget bak skogen, som lå ved den lille bygda der bestemor bodde. Og han var magisk og passet på folkene i bygda, det var noe ALLE var enige om. Så Maja bare VISSTE at fant hun bergnissen, ville alt ordne seg, og jula ble reddet. Hun åpnet soveromsdøren sin på gløtt og lyttet. Det var helt stille i huset, så nabokona som passet henne, hadde nok lagt seg. “Flott” – tenkte hun, mens hun snek seg på tå ned trappa, i bare pysjamasen.

Klær..hun måtte selvfølgelig ha varme klær på seg. Og stille som en mus, kledde Maja på seg ytterklærne sine som han i gangen, før hun lirket opp døra og smatt ut.

Heldigvis bodde bestemor like ved skogen. Det var kun en gammel fjøs mellom huset og der skogen begynte. Så Maja løp så stille hun kunne ned langs innkjørselen og fulgte deretter en smal, opptråkket sti forbi fjøset som hun visste ble brukt til å ha ved i..og så begynte hun med godt mot å tråkke seg vei innover skogen. Selv om det var nesten natt, var det ganske lyst ute fordi månen var oppe. Noe Maja syns var veldig bra, for når hun kjente riktig godt etter, var hun faktisk litt mørkeredd. Men månen virket så snill og trygg, der den var høyt på himmelen. Stor og rund og blid.. “Nesten som om den smiler til meg” – tenkte hun, og følte seg straks litt kjekkere med tanken på at mannen i månen holdt et øye med henne, og passet på henne.
Så hun trasket modig videre, mens skogen ble tettere og tettere. Av og til prøvde hun å rope på bergnissen, men hun ville ikke lage så mye bråk at de som bodde i bygda hørte henne..derfor ble det mer en hvisken.

Etter hvert begynte Maja å bli ganske sliten av å gå. Det var ikke SÅ mye snø i skogen, men hun var tross alt bare 8 år, og beina hennes var så korte at hun måtte løfte dem høyt når hun gikk for å komme fremover. Og for hvert skritt hun tok, var det kommet litt snø i skoene hennes, så nå var hun blitt både våt og kald..og kjente hun riktig godt etter, var hun jaggu begynt å bli litt sulten på toppen av alt. Maja sukket tungt. Hun hadde akkurat lært seg klokka, men hadde ikke en selv. Derfor ante hun ikke hvor lenge hun hadde vært ute, men hun var sikker på at det var mange, mange tiiiiimer..og enda hadde hun ikke sett snurten til verken det store berget eller gammelnissen.
Hun grynnet videre et stykke til, men til slutt var hun så sliten og kald, at hun satte seg rett ned i snøen og begynte å gråte.
“Bergnissen, hvor er du”? ropte hun snufsende. “Kan du ikke komme og hjelpe meg? Så bestemor blir frisk og jula blir reddet?”
Men det var helt stille i skogen. Ingen bergnisse kom, og til slutt var Maja så utmattet at hun sovnet sammenkrøpet under et tre.

Mens hun sov, drømte hun at hun hørte stemmer. Det hvisket og tisket i skogen, og av og til føltes det nesten ut som om noen nappet og dro i henne, og hun liksom svevde i luften. Og merkelig nok følte hun seg så god og varm, enda hun visste innerst inne at hun lå i den kalde snøen, og burde fryse. Hun glippet litt med øynene, og prøvde å våkne – men hun var så trøtt, så trøtt..og alt kjentes så deilig ut, så hun bare sukket av velvære, krøp bedre sammen og sovnet igjen.

Da hun våknet, forsto hun ingenting. Det var varmt og mykt både over og under henne. Hun rørte forsiktig på seg, og hørte at det knakte svakt da hun bevegde seg. Jøss..hun lå i ei stor seng.
“Næmmen..” sa hun halvhøyt for seg selv og satte seg brått opp og stirret rundt seg med store øyne. Det var SIN seng.. på SITT rom. Hun var hjemme hos bestemor igjen.
Mens hun satt der, helt fortumlet i sengen sin og grublet på om hun hadde gått i søvne (for hvordan i alle dager hadde hun ellers havnet her) hørte hun stemmer nedenfra. Flere stemmer.. damestemmer.. Maja kunne sverge på at det var…
Hun hoppet ut av senga, spurta over gulvet og rev opp soveromsdøra, før hun nesten fløy ned trappa.
Bestemor..det VAR bestemor som satt der på kjøkkenet og pratet med nabokona.
“JAAAAA” hylte Maja overlykkelig.. ”du er blitt frisk”
Bestemoren smilte varmt til henne. “Ja Maja, nå er jeg frisk igjen” sa hun, og strakte armene ut mot henne.
Maja løp lykkelig over gulvet og inn i den gode, trygge favnen som vente henne. Nå var alt bra. Bestemor var frisk, hun var hjemme og det var julaften. Og i sitt stille sinn takket Maja bergnissen – for nå visste hun at det var HAN som hadde hjulpet henne hjem fra skogen, og fått bestemor frisk til jul.

Ute var det så vidt begynt å gry av dag. Og bak et tre i skogkanten, sto en liten, krokrygget gammel kaill med rød lue og smilte for seg selv. “Alt er mulig for den som tror” hvisket han stille. Han tok et siste overblikk over bygda, for å forsikre seg om at alt var som det skulle være. Menneskene her var tross alt hans ansvar, slik de alltid hadde vært. Han nikket fornøyd, før han snudde seg og pilte innover i skogen og hjem til berget sitt, og de som ventet på han der.

 

GOD JUL Continue reading “LUKE 24 & ET JULEEVENTYR”

CATCHING UP..

Hey & halloen, alle sammen..jada, jeg VET..det er langt og lenger enn langt – eeh..lenge siden jeg var innom her – men – livet skjer, og av og til blir ikke ting sånn som man tror.

Dette blir et lite “catching up” innlegg, bare sånn grovt sett, altså…for det har vært så utrolig mye i livet mitt de siste månedene.
Dagen i dag startet veldig mykt, og jeg satt i en halv evighet i mørket ved kjøkkenvinduet mitt og drakk kaffe og så på at det lille av lys vi har igjen her i nord nå, sakte men sikkert gjorde seg gjeldene. Mørketida og det lyset som nesten ikke er lys her nå – er rett og slett magisk <3

Men altså..sist jeg var aktiv her inne, var jeg vel begynt å trene med vektene igjen – og det har gått bare helt fantastisk. Har øka alle mine 1RM (personlig rekorder) med flere kilo, og bruker mye tid på å være sikker på at jeg får i meg nok proteiner – og vann..

Ellers er det ikke mye som skjer utad i livet mitt (det som foregår innvendig, er ikke noe poeng i å ta opp..i alle fall ikke her og nå) ..så jeg trener, jobber, trener, jobber..Var nemlig så heldig å få tilbake jobben som assistent på det sykehjemmet jeg jobba på i fjor (for de som husker det), og jeg simpelthen ELSKER å være der. Det er jo ei skjerma avdeling, og ja – visst er det tungt mentalt..og med hånda på hjertet, jeg har av og til vært så sliten når jeg har kommet hjem om ettermiddagen, at jeg hverken har klart å spise eller drikke på flere timer..men seriøst..det er verdt det. For fy pokker så givende det er å være sammen med de folkene. Mange av dem er jo like skiftende som årstidene i humør i løpet av dagen..men duuuuh så gode de er, hver på sin måte. Som i går – da ei av de som ikke har noe særlig språk, og som er ei ganske sjenert og tilbaketrukket dame, uttrykte glede over noe jeg ga henne, ved å ta meg i hånda og lene seg med tårer i øynene mot meg, og gnikke nese og kinn inn mot halsgropa mi.. Yepp..den var stor, den klumpen i halsen min jeg svelget da <3

I tillegg har jeg så utrolig trivelige kollegaer, og det er så mye koselig som skjer på avdelinga..som f.eks at vi kunne melde oss på for å lage adventskalender for de ansatte. Klaaart jeg måtte være med på det – det er jo SÅ koselig med pakker..og i går var det min tur å få..WIIIIH =D

Så ja – jeg elsker jobben og det den gir meg..men dessverre..på grunn av NAV – og det faktum at jeg faktisk er ufør av en grunn, må jeg holde tunga rett i munnen når jeg takker ja til timer. Siden det var så sent på året før jeg begynte å jobbe, kunne jeg tjene det tillatte års-beløpet på et par mnd i stedet for et helt år – og tro meg, det er faktisk “livsnødvendig” for meg. For jeg sliter nemlig med min elskede Buster (for nye lesere: bilen min) Men mer om han, kommer litt lenger ned..
Derfor har jeg jobbet ganske mye den siste tiden – og har dessverre allerede begynt å bruke av de timene jeg kan jobbe til neste år. Så for å være sikker på at jeg skal kunne være litt hos “bonusfamilien” min videre fremover også, har jeg avtalt i snitt 1 vakt i uka, og fått oppgitt til NAV hva jeg forventer å tjene i løpet av hele 2020, så de kan begynne å trekke av trygda mi fra januar..
Naturlig nok fungerer det slik at jo mer jeg tjener i løpet av året, jo mer trekker de pr.mnd..og det er helt greit. Problemet er bare at dersom det dukker opp en måned der jeg får ingen eller svært lite jobb, trekker NAV det samme beløpet uansett. Selvfølgelig kan jeg “ta igjen” det tapte ved å jobbe dobbelt måneden etter – men gudane veit hvordan jeg skal komme meg igjennom den måneden jeg går flere tusen i minus..for så lenge jeg kun er tilkallingsvikar og ikke har noen fast ansettelse – er jeg heller ikke berettiget på sykepenger.
Derfor går jeg heller for noen få dager i snitt – for det blir enklere å forholde seg til, dersom det verste skulle skje..så jeg ikke ender opp med å bo i bilen igjen, hehe =P

Så litt om Buster – mannen i mitt liv 😉

En ting er jo at han trenger seg en liten makeover – for det er utrulig mye rust på han..men heldigvis ikke noe rammerust, så skjønnhetsbehandlinga får vente.
Jeg har nettopp skifta alle glødepluggene på kar´n – da han stakkar har måttet slite med at kun 3 av 6 har fungert siden jeg overtok han for 1 1/2 år siden. Så må/bør skifte alt av bremsecalipere, skiver og klosser både foran og bak (bl.a på grunn av den lille hendelsen i høst..hehe..og veit du ikke hva jeg snakker om, kan du lese det i begynnelsen av dette innlegget HER)
Dessuten må jeg få tak i ei ny dyse, reparere eksosanlegget og få på plass noen foringer som mangler..i tillegg til at meg MÅ få slått inn nytt rammenummer – da det originale ikke vises lengre.. Så ja – for meg – som er så kjøregær´n og avhengig av friheta mi, er det livsviktig å kunne få inn de ekstra kronene ei stund fremover.

Ei ringvirkning av at det er så mye som må fixes, er at jeg har jo knapt vært utenfor døra de siste månedene. Og som den farende fanten jeg er, kjenner jeg at jeg gleder meg som en unge på julaften til jeg kan friskemelde bilen – og vi kan legge noen mil bak oss – i gudane veit hvilken retning.
Men noen få turer har det jo blitt – kun her i Troms og Nordland – så jeg legger ved noen få bilder dere kan kose dere med. De fleste er bilder som ikke har vært postet noen steder tidligere – men ett og annet kan de av dere som følger med på Instagram og bildesiden min via Facebook, ha sett før =)

Vel – det var litt kjapt om den siste tida her hos meg. Som sagt, de indre tingene som har foregått – og til dels foregår enda – gidder jeg ikke å henge meg opp i. Jeg har det bra!! Faktisk bedre enn bra – og når jeg veit hva som venter meg om noe måneder, er det slettes ikke ille å måtte “ligge brakk” ei stund.. Den som venter på noe godt, vet dere.. 😉

Ha en nydelig 2.søndag i advent, alle sammen. Jeg skal på kveldsvakt om ikke så alt for lenge..så jeg brenner adventslysene mine nå =) <3

 

#catchingup #trening #jobb #turer #natur #bil #søndag #advent

 

OG HJEMOVER BAR DET..

Okey..her kommer siste del i trilogien om reisa mi hjem fra øst til nord..og har du ikke lest de to første innleggene – finner du “Den lange veien hjemHER og “Villmarksveien & JettegryteneHER 😉

I gårsdagens innlegg, var det rukket å bli onsdag, og jeg hadde gjort meg ferdig med den nydelige Villmarksveien – og var kommet meg opp på Saltfjellet.

Det var ganske seint på dagen da jeg parkerte der – og jeg var faktisk en smuuuule sliten..så jeg rigga meg til i bilen – og bare nøt kvelden – og utsikta =)

Neste dag må ærlig innrømme at jeg akkurat da var rimelig lei mine egne frokostbilder..og hadde ikke den helt store trangen til noen som helst form for fotografering – så jeg fikk kokt meg mårrakaffe og spist meg en enkel frokost, før jeg satte kursen videre nordover..

Dagen var fin, den..og jeg gjorde som jeg bruker – og skikkelig kosa meg med kjøringa..men hey – man har nå lov å være litt sliten og lei også, da..så midt mellom Fauske og Innhavet, fant jeg meg ei lita parkering hvor jeg valgte å trø bremsepedalen i bunn og kave meg ut av bilen – og ble belønna med solgløtt til ei flott utsikt over Gyltvikvatnet (fremdeles Googlemaps-info) 😉

Skal innrømme at jeg hadde en smule hjemlengsel nå..men – siden det “bare” var torsdag – og jeg visste at det enda var over et døgn før jeg kunne komme meg inn i leiligheta – fant jeg ut at jeg skulle ta den siste overnattinga på en utrulig nydelig plass jeg har campa på før, mellom Innhavet og Bognes..kun 4 små mil unna ferga som skulle bringe meg over fjorden til Hinnøya..

Stedet ligger like ved hovedveien – men det skulle man jammen ikke tro..det er ganske mye skog rundt som skjuler det meste – og bruset fra elva, overdøver den verste trafikkstøyen..helt herlig <3

Etter at jeg var godt parkert, og hadde traska litt rundt i ring i området, klarna det skikkelig opp og ble et aldeles nydelig vær..så etter middag – jumpa jeg like god i elva, og fikk meg et forfriskende bad (tru mæ, det trengtes..hehe) =P
I mangel på en fotograf – ble det bare en snap-selfie etter at jeg var kommet meg på land igjen =)

Og så kooooosa jeg meg med litt av markens grøde.. (nei – ikkje Hamsun-boka, hehe) =D
(..og jadajadajaa..uklart som fy – med det  ER blåbær, så det så =)

Men sakte men sikkert tikka timene seg avsted – og det begynte å bli tid for å gjøre seg klar for å ta imot kvelden. Sjekka værmeldinga – og det var meldt øsende-pøsende-styrtregn etter hvert – og daaa må man jo ta sine forhåndsregler. Siden jeg valgte å kun bruke bilen som soverom på denne turen, var det alfa og omega at jeg kunne legge meg med bakdørene åpne og få luft..og for at jeg ikke skulle våkne opp kavende i et svømmebasseng – spente jeg opp en presenning..

..og jeg syns jeg hadde det riktig så trivelig i “hybel´n” min når kvelden begynte å snike seg innpå..og med myggnetting i åpningen, våkna jeg dagen etter, tørr på beina og uten et eneste insektstikk, hehe =P

Er så utrulig koselig, når høstmørket gjør seg gjeldene <3

Men alt trivelig er jo for så vidt dømt til å ta slutt, før eller senere – og dagen etter – fredag – gjorde jeg meg ferdig med mårraritualene mine, og tilbakela de siste milene opp til ferga..og tok en smule vemodig farvel med det fantastisk eventyret, som de siste 5 døgnene hadde vært <3

Da takker jeg så mye for følget så langt – og sier bye-bye for now – nye innlegg kommer..etter hvert 😉

 

#tur #biltur #roadtrip #hjemreise #natur #nordnorge

VILLMARKSVEIEN & JETTEGRYTENE

..de som leste innlegget mitt i går – her kommer del 2 av 3, om turen min fra søstersen på østlandet og hjem til nord..og fikk du det ikke med deg, kan du lese det HER om du vil =)

Når jeg avslutta i går, var jeg kommet frem til Villmarksveien, som går mellom Majavatn og Korgen. En utrulig nydelig, vill og vakker strekning – som jeg har kjørt et par ganger før – men aldri på begynnelsen av høsten.

Det var litt ut mot ettermiddagen da jeg begynte på den veien – og siden jeg visste at jeg hadde all verdens tid (tross alt..), kjørte jeg ikke så veldig langt før jeg stoppa for natta..og bare valsa rundt litt og kjente på hvor innmari godt det var å komme tilbake til nordnorsk natur – og snø i fjella (ja tenk – frk.Antivinter ble totalt fascinert av det magiske synet som åpenbarte seg rundt meg)

Sååå vakkert <3

Hadde ei fantastisk natt, med god temperatur – og endte opp med å ligge mer oppå soveposen så inni..og om mårran dekka jeg fullt frokostbord – og bare moillkosa meg før jeg surra videre..

Og surre er vel kanskje rette ordet..eller kanskje heller snegle seg avgårde. Det fine med den strekninga, er at den er ikke så veldig trafikkert – og særlig ikke på denne tida av året – så jeg hadde vel ei snittfart på 50 km/t..og ble kun tatt igjen av et par biler frem til jeg valgte å stoppe for å spise sein lunsj – ei halv evighet etter at jeg hadde starta 😉

Men før lunsjen, stoppa jeg for å ta litt bilder av et par flotte elver. Den første er Laupskardelva (og det veit jeg, fordi det sto et svært info-skilt rett ved..)

Den andre er jeg ikke fullt så sikker på..men det er i alle fall rett ved krysset hvor man kan velge å enten kjøre til Trofors – eller fortsette videre til Korgen….

Brua over elva..

Flott utsikt fra brua, både ene veien..

..og absolutt andre veien..hehe =)

Da jeg hadde snegla meg videre ei god stund, ble det altså tid for litt næring..Fant et utrulig nydelig sted ved et stort vann som heter Røssvatnet (i følge Googlemaps ;))
Kokte meg kaffe og kosa meg med maten min, jeg..

..og fikk jammen selskap..som jeg måtte spandere en liten syltetøy skvett på, da han nekta plent å forlate brødskiva mi som han hadde landet på, hehe =P

God og mett, og ellers lykkelig over å være i så fantastiske omgivelser, gikk ferden videre i sakte kino – og da jeg begynte å nærme meg Korgen, fant jeg ut at jeg måtte stoppe litt – og strekke på beina. Plages som sagt med høyrefoten min, som er ganske så hoven og jævlig..både fordi menisken er fucka opp – og fordi jeg i min iver av å prøve meg på svingdansing i begynnelsen av juli, klarte å vrikke hele skanken – og er enda ikke blitt god.. Meeeen..det var utenomsnakk..hoven fot eller ikke..naturen krevde sitt…eeeh..jah..altså..naturen krevde at jeg tok meg en liten gåtur..hehe..og (hadde heldigvis vett nok til å) bytta ut tøysko med joggesko, og traska meg oppover lia.. Yepp..der nede – ca midt på bildet – står Buster og venter trofast på ho mor =)

Etter hvert kom jeg til veiskiltet som viste vei til de såkalte Jettegrytene..hadde sett at det sto et oppslag om det nede ved veien – men hallo…det gadd jo ikke jeg å lese..da..men nå ble jeg så nysgjerrig, at jeg valgte å traske videre for å se om jeg fant disse grytene..

Var ganske variert terreng – men lett å gå, fordi det var godt opptråkka sti.

Traff liketil en potensiell fårikål-kandidat – men jeg trur den leste tankene mine, for den forsvant som et olja lyn når jeg kom for nært =D

Det var godt å få strekke på beina, da..og etter en bitteliten halvtime, kom jeg til grytene..eller gryta – for jeg fant bare ei – selv om det skulle være en helt haug rundt om kring der.

Det var satt opp ei oppslagstavle rett ved..

Som inneholdt informasjon om grytene..

..og ei turbok – som jeg selvfølgelig måtte skrible navnet mitt i 😉

Så var det på tide å forevige gryta til en av Jettene som hadde holdt hus der en gang i verden (SELVFØLGELIG fantes det jetter (kjemper)….. 😉

Meeen..det var jo selvfølgelig forbudt å gå for nært kanten, da..

Og klok av erfaring, fra jeg hang og dingla på utsiden av gjerdet ved Alta Canyon i fjor – vet jeg at det er ikke alle gjerder det er meninga man skal snike seg over..og absolutt ikke et lurt trekk å være så alt for tøff i trynet når man farter rundt aleine – så jeg nøyde meg med å holde meg på den rette sida av gjerde denne gangen – og ta et så godt bilde som mulig, likevel =)

En smuuuule djupt der, ja..

Siden det visselig skulle være flere jettegryter rundt om kring der, fant jeg ut at jeg skulle gå på leiting og se..og satte kursen nedover..mot elva. Hmmmm..det var ikke den smarteste ideen jeg har fått, med tanke på den jækla foten min. For duuuuh så bratt det var på enkelte partier der. Jeg tenkte selvfølgelig “pyttsan..jeg setter meg bare på baken og aker meg ned på de verste partiene”…og den tanken var jo god, i og for seg..det var bare det at da jeg endelig hadde kommet meg ned – skjønte jeg jo at det største problemet ble faktisk og komme seg opp igjen, uten å belaste foten for mye..LOL =D
Men det gikk nå det også – for opp kom jeg – men la oss si det sånn – jeg fant ikke ei eineste ei av de andre grytene, da all fokus gikk på å forhindre kroppen i å ta overbalanse og rulle som ei tom tønne nedover og havne i elva..selv om det var ei flottersfin elv som var der, da =P

Som sagt – opp kom jeg meg igjen..og faktisk helt ned til bilen også – uten annen “skade” enn det som var påført de stakkars sokkene mine..etter at de og skoene hadde fått inngående nærkontakt med ei søkkblaut myr..

Tja, da var det ikke stort annet å gjøre, enn å ta en solid rundvask av undersåttene,da – og få skifta til tørt – før jeg fyrte opp doningen igjen – og tilbakela den siste biten av den fantastiske Villmarksveien.

Og etter en lang dag – og ganske metta på inntrykk, kjørte jeg straka vegen opp på Saltfjellet, hvor jeg fant meg en flott plass å stille meg om natta.

Men deeeet – og resten av veien hjem, forteller jeg ikke om før i mårra..so stay tuned 😉

Ha ei riktig god, ny uke nå da, alle sammen =)

 

#tur #biltur #roadtrip #natur #nordnorge #villmarksveien #jettegryter #turistattraksjon #severdighet