LULLEDALEN SKOGSSTI

Som jeg har nevnt et par ganger tidligere, så var jeg på en trivelig skogstur i går. De som kjenner meg veit jo at jeg ikke er så veldig glad i å gå i tjukk skau – foretrekker fjell eller åpne vidder..men jo, turen var trivelig den. Jeg hadde absolutt ikke planlagt å gå den.. visste faktisk ikke om hele stien før jeg kom til parkeringsplassen. Jeg var nemlig bare å surra utenfor Skibotn retning Finland og så et skilt som pekte mot Lullefjell – en grusvei- og den måtte undersøkes. Nå kom jeg meg aldri til veis ende, for jeg stoppa da på ei parkering som skilta med en skogssti.

Kjente jo på skrotten at det skulle bli godt å strekke på beina litt, så jeg labba i vei.. og noe av det første som møtte meg var dette skiltet. Okeeey..haha.

Om det skiltet var ment som lokkemat for folk som meg som elsker sære ting, og som ble drittspent på veien videre nå, veit jeg ikke.. for resten av skiltene var dedikert dyr, fugler, planter og andre ting som har med området å gjøre. Det florerte nemlig av diverse skilt hele veien.

Etter noen få, hundre meter kom jeg til et veiskille. Skogsstien (rundløype) ene veien..

..og gapahuk andre veien. Jeg traska den veien først.

Det var som dere kanskje så på skiltet tilrettelagt for rullestolbrukere, og det var et nydelig sted som åpenbarte seg noen få steinkast unna.

Til og med utedo – men dit gadd jeg ikke gå for å undersøke.

Deretter traska jeg meg tilbake til veiskillet og starta på den derre skogsstien.. som så ut som en…tja… typisk sti i skogen, hehe.

Godt tilrettelagt her også, og selv om det ble noen bakker hist og her, er detta en tur veldig mange skal klare å gå. Bare å ta tida til hjelp.

Yeppz..stien ligger i et naturreservat.

Det var ikke så veldig mye annet å ta bilde av enn skau og skilt, men foreviga ei maurtue..

..og en (i følge skiltet) froskedam.

Så dukka opp et bittelite stup med ei elv i bunnen.

Og så til turens kuleste opplevelse..ei gjestebok. Nå er jo ikke gjestebøker i naturen noen sjeldenhet, akkurat. Men det er stedet hvor denne var å finne..

For seeeee..inni der lå den.

Så da var det bare å skrive autografen og traske seg videre.

Litt spennende info utenom flora og fauna dukka også opp.

Yepp..der er den..

Interessant detta også..

..men her var det ikke mye konkret å se akkurat.

Da jeg begynte så smått å nærme meg slutten av løypa gikk jeg på et nydelig, lite fossefall.

Mens derimot dette…eeeeh…hæ?

Og til slutt endte jeg opp ved gapahuken som jeg viste dere først i innlegget.

Da jeg skulle rusle meg de siste meterne tilbake til bilen, fulgte jeg en litt annen vei enn den jeg gikk på til å begynne med..for det var tydeligvis en liten forlengelse av skogsstien den veien..

..men noe sier meg at den biten der er ikke mye brukt, haha.

Men jeg braut meg nå frem gjennom bushen så edderkopper, fluer og makk flaksa veggimellom..og fant dette koselige skiltet like før jeg var ute på den andre veien igjen.

Så ja.. absolutt en trivelig skogstur.

Takk så mye for følget ❤️ og ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen.

Filma litt på TikTok da jeg sto ved gjesteboka..den snutten kan du se HER.

LIQUID RAINBOW

Heysann i kveldinga folkens. Nå er det snart sengetid for Yours Truly, men først tenkte jeg å dele et nytt naturfenomen med dere. Lenge siden sist.. men bedre sent enn aldri, hehe.

I dag har jeg kommet over en såkalt “Liquid Rainbow”.

Bildet er lånt fra nettet, ukjent opphav.

Caño Cristales i Colombias Serranìa de la Macarena nasjonalpark kalles “elven med fem farger”, “flytende regnbue” eller “smeltet regnbue” på grunn av de mange fargene du kan se under det klare vannet. Under visse forhold kan det se ut til at det strømmer grønt, gult, rødt og lilla vann nedover elven. Noen ganger kan elven også fremstå som en lys blå, varm rosa, oransje eller en dyp rødbrun.

Foto: Mario Carvajal/ProColombia

Selv om det ser ut som rein magi, kan de fantastiske fargene tilskrives et ugress kalt Macarenia clavigera. Det er en slags vannplante som er temmelig forskjellig fra alger eller mose, og det er vannstanden og værforhold som bestemmer hvilke farger du kan se i vannet. Macarenia clavigera klamrer seg til de milliarder år gamle kvartsittbergartene i elvebunnen. Den forekommer i noen få forskjellige elver i hele Serranìa de la Macarena (derav navnet), men Caño Cristales gir den akkurat de rette forholdene for å oppnå optimal farge. Den beste tiden for å se fenomenet er i full sol, når lyset reflekterer fargene. Vannet må være høyt nok for at plantene skal trives (i motsetning til å tørke ut og bli brune), men ikke så høyt at du ikke kan se elvebunnen. Vanligvis er fargene på topp mellom juli og november.

For å komme til elven må reisende først fly inn til Villavicencio, sentralt i Colombia, og deretter chartre et annet fly til La Macarena. Der kan reisende leie en guide for å ta dem til Serrania de la Macarena, den ganske isolerte fjellkjeden som gir tilgang til elven.

Noen av turene gir muligheten til å svømme i det regnbuefargede vannet – en virkelig bucket list-verdig aktivitet – men hvis du deltar, gjør det ansvarlig. Pass på at du ikke bruker solkrem, insektspray eller andre produkter som kan skade de fargeemitterende plantene eller det lokale dyrelivet som er avhengig av elven.

Legger ved en video jeg fant på YouTube

Hmmm..der skulle man jo vært en tur 🤩

Og med det sier jeg takk og godnatt ❤️

ET MAGISK STED?

Som dere kanskje veit nå, så er jeg jo en del på TikTok og roter. Og av og til dukker det opp både nyttige tips & triks..og forslag til steder å dra. Som Ballinastoe Woods i Irland. Og JA..stedet og bildet er ekte.

Bildet er lånt fra nettet. Ukjent opphav.

Unnskyld meg, men er ikke detta et magisk sted så veit ikke jeg altså. Det ser jo ut som det er røska rett ut i fra LOTR eller no’sånt. DIT vil æ flytte, hehe.

Akk ja, det er lov å fantasere.. Ballinastoe Woods ligger som sagt i Irland, mer nøyaktig ved Sraghmore, Oldtown i Wicklow. Det er et stort område med mange turløyper der man kan ta kortere og lengre turer. Både til fots og på sykkel. Turene varierer alt i fra en liten halvtime, til både 3 og 4 timer i lengde. Siden Ballinastoe er et populært sted for terrengsykling, er det viktig å holde seg på hovedstiene og følge litt med om det plutselig kommer en syklist eller 10 susende.

Men sykkel entusiaster til side, jeg kunne virkelig tenkt meg å besøkt den skogen en stille kveld. Danse barfot innover langs stien med utslått hår, flagrende gevanter og ei lykt i hånda.

Bildet er lånt fra nettet. Ukjent opphav.

Yeppz, jeg kan faktisk se de små feene som danser innimellom trærne sammen med meg. Et magisk sted!

Bildet er lånt fra nettet. Ukjent opphav.

Fantasien lenge leve 🤩 Natta nu.

HAN LEIV OG HOLMEN

Yeppz, da ble det et bittelite innlegg til på meg i dag likevel. Kom på at jeg tok jo et bilde da jeg var ute og traska sammen med kompisen tidligere i dag etter at vi hadde parkert.

Ingen ringere enn han Leiv Eriksson som står og skuer utover Trondheimsfjorden og Munkholmen.

Jeg er jo absolutt ikke rette personen til å fortelle så mye om noen av delene, men kjapt fortalt var Leiv Eriksson en norrøn oppdagelsesreisende som visstnok var den første europeeren som oppdaget Nord-Amerika via Atlanterhavet rundt år 1000..

Og Munkholmen har vært i bruk som rettersted, kloster, festning, fengsel og forsvarsanlegg. I dag er øya i sommerhalvåret et populært utfartssted for liten og stor.

Tja…enklere kan vel ikke en historietime være tenker jeg. Og vil du vite liiitt mer enn detta, kan du lese mer om Leiv Eriksson HER og Munkholmen HER.

DA sier jeg definitivt takk og godnatt ❤️ Sov godt og drøm søtt når den tid kommer.

 

RIO TINTO

Heisann i kveldinga folkens. Etter en lang men veldig god dag, har jeg brukt litt av ettermiddagen til å sitte på nettet og google litt. Liker jo det jeg, veit dere..å leite opp litt uvanlige ting & tang som kanskje kan være av interesse. Og i dag kom jeg over ei rød elv. Rio Tinto.. Det finnes visst fler av de, men jeg holder meg til denne som er å finne i Spania, nærmere bestemt mellom fjellene i Sierra Morena i Andalusia.

Bildet er lånt fra nettet, ukjent opphav

Det er jo temmelig uvanlig med ei rød elv da, og fargen på vannet skyldes store mengder  av oppløst jern. Området har visstnok vært kjent for sin rikdom av metaller og mineraler siden antikken, og forekomstene har blitt utnyttet siden fønikernes tid.

Legenden sier at de gamle gruvene til kong Salomo lå akkurat her, faktisk er hele området også kjent som “Cerro Salomon”.  Vannet i elven, i tillegg til den spesielle fargen, utmerker seg veldig med at det har veldig høy surhet (pH 2,2) som kommer av forurensnina fra utgravningene som tidligere er utført.

De giftige materialene absorberes av jorda i hele området, og gjør at det ikke forekommer noen form for dyre- eller planteliv der. Landskapet ser nesten ut som en fremmed verden, og på grunn av dets sterke likhet med planeten Mars har det blitt valgt som studieobjekt av NASAs astrobiologer. Forskene er interessert i mikroorganismer – bakterielle livsformer som kan leve i fravær av oksygen.

Bildet er lånt fra nettet, ukjent opphav

Rio Tinto er med sin fantastiske utseende og fascinerende lysspill, et populært sted for turister. Om man vil ta seg en tur og studere den røde elva, er den beste tiden for å beundre den fra april til oktober. Spesielt populært er Parque Miner. Det er flere gamle gruver der metaller har blitt utvunnet, og som kan nås via en kort reise med et gammelt veterantog som – følge reklamen – tar deg 5000 år tilbake i tid.

Bildet er lånt fra nettet, ukjent opphav
Bildet er lånt fra nettet, ukjent opphav

Takk for i dag ❤️ God natt og sov godt etter hvert alle sammen.

NEW YORK – NEW YORK?

I dag begynte jeg å undres på om jeg hadde kjørt gjennom en sånn derre svart-hull-port som på sekundet flytter meg fra et sted til et annet..

Greit nok, jeg HAR vært i USA, men da var jeg i Orlando, ikke New York. Og ikke har jeg vært der nå heller. Men derimot i Visnes..ja dit klarte jeg å rote meg i dag.

Dette er rett og slett en liten, kul kopi av originalen som er reist for å minne om at kobberet i statuen “over there” kommer fra nettopp dette området her.

Vil du vite mer om Frihetsgudinnen i Norge er det bare å trykke på den blå linken.

Det var temmelig vått og surt da jeg hadde sightseeing for meg sjøl, men jeg traska nå litt rundt på ei steinkai som sikkert er perfekt å sitte og sløve på når det er varme, gode sommerdager.

Det var noe museumsgreier også der, men det hoppa jeg glatt og elegant over i denna runden. Jeg bare kosa meg ei stund i frisk luft og duskregn før jeg surra videre for å finne et nytt sted jeg kan bo et par dager.

 

PIKEFOSSEN

Da er jeg sakte men sikkert på tur videre..og hadde ikke kjørt mange kilometerne før jeg var nødt til å ta en pause og sjekke ut Pikefossen.. Har bare én ting å si: WOW🤩

Måtte jo filme litt også, og i tillegg til en snutt på Instagram, finner du en liten rundtur på TikTok HER

BRØYTING & JETTEGRYTA

Da har jeg akkurat satt ned bakenden for å slurpe litt kaffe etter en ganske produktiv dag. Var SEINT før jeg var oppe (wohoooo) og etter frokost ute på trappa, har jeg nå brukt noen timer på å rydde og sortere i heimen.
Og nå er det da pause og litt blogg.
Har som nevnt tidligere vært å titta på mye rart de siste dagene, og tatt så utrulig mange bilder til nå – men mesteparten må nok bare skrotes dersom det ikke skal bli alt for mye mas fra meg på bloggen.
Men nå kommer det et KOMBO-innlegg. Normalt sett liker jeg ikke å skrive om flere opplevelser samtidig fordi det da er alt for lett å blande hendelsene – men i tilfeller som her, der det ikke er så mye å skrive om hver ting, tenker jeg at det går bra..og så kanskje jeg klarer å komme meg ajour med tidligere opplevelser før dagen er omme.

Så først..etter at jeg hadde hatt ørten stopp langs en vei som slynga seg oppover, og til tider virka alt for smal til det aller meste..

..stoppa jeg på ei brei utkjøring i en sving for å strekke litt på beina…og så disse to som hang på en bergknaus.

Skal være så ærlig og innrømme at jeg aner ikke om det hang flere av de bildene andre steder. Jeg hadde hatt meg en liten pustepause og nytt synet av et lite fossefall..og hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ta et eneste bilde. Men akkurat disse syns jeg var moro…og tanken på brøyting oppover der… Æ meine wow 🤩

Det neste som fanga interessa mi, var løftet om ei jettegryte.

For de som ikke veit det, er jettegryter kjapt forklart store, glatte groper eller hull i fjellet som varierer i størrelse alt fra bittesmå på størrelse med en kjele, til de enorme på mange meter både i bredde og dybde. Jeg har SÅ sansen for disse grytene – og SELVFØLGELIG er det troll og jetter (kjemper) med i bildet her, hihi. Er du ikke helt overbevist, kan du jo lese litt mer om jettegryter HER.

Men altså, jeg oppdaga plutselig skiltet og måtte faktisk rygge meg tilbake en bit for å finne ei parkering – og så traska jeg i vei den bittelille biten opp.

Måtte selvfølgelig ta et bilde av utsikten.

Akkurat denne gryta var ikke av de største jeg har sett, men kul likevel. Sett fra eine sida..

..og fra andre sida.

Og før jeg tusla meg tilbake og kjørte videre, måtte jeg bare knipse et bilde av litt av veien jeg kom opp.

 

VINNUFOSSEN

Under en av pausene mine for å nyte været i går, ble jeg sittende å studere kartet litt. Jeg hadde vel egentlig bestemt meg ganske tidlig for å kjøre Aursjøveien, fordi jeg hadde hørt at det skulle være så vakkert der. Men så – før jeg kom til Sunndalsøra, så jeg på kartet at det skulle være en foss oppi lia et eller annet sted..Vinnufossen..og dit ville ho Helene.

Som tenkt, så gjort – og etter å ha funnet rette parkeringa, heiv jeg litt kaffe & kjeks i en liten sekk og labba i vei.

I følge skiltet på parkeringsplassen skulle jeg følge Vinnustien som starta en knapp kilometer rett frem før stien begynte…og yeppz…der er merkinga.

Og der oppe er fossen.

Det skulle ta 20-30 minutter opp til utkikkspunktet, og sjøl om det var tidvis skikkelige “hjelp-leggene-mine-dør” partier, brukte jeg ca 20 minutter. Det var ikke så veldig mye å ta bildet av oppover akkurat..


..men desto mer når jeg kom til utkikkspunktet.

Etter fotograferinga skreiv jeg meg inn i manntallet (turboka i en postkasse) og så var det på tide å nyte det medbrakte.

Og like før jeg var på tur ned igjen, kom et eldre, utenlandsk par som så ut til å kose seg veldig på tusletur. Jeg spurte om de ville at jeg skulle ta et bilde av dem sammen foran fossen…noe de absolutt ville..og gamlefar hadde reint stjerner i øya da han stavra seg over steinene for å stille seg pent opp sammen med fruen.
Etterpå insisterte han på å ta et bilde av meg, noe jeg virkelig satte pris på for selfier er ikke bestandig det ultimate..så: TADAAA!

En absolutt nydelig tur som jeg anbefaler på det varmeste ❤️

Det gikk sti lenger enn til der jeg stoppa, men etter å ha googla det tur målet, så jeg at det var langt over en times gange igjen dit.. Og det gadd jeg ikke, for jeg hadde ikke tatt med meg mat – som jeg veit jeg er avhengig av på lengre turer.

Vél nede igjen, leste jeg litt om fossen..og den har visstnok en samlet fallhøyde på ca 860 meter, og er dermed Norges og Europas høyeste foss, og nummer seks på verdensbasis. Jeg fant også ut at det er planlagt sherpatrapp helt opp, som er meininga skal påbegynnes nå i sommer…så hvem vet, kanskje jeg kan ta bilder nedover fra toppen av fossen neste gang jeg er på disse kanter.

FROSTATINGET

Heisann og god torsdag, folkens. I dag er det jammen st. Hans…hmm.. Må vel se om jeg finner et sted hvor jeg kan feire litt. Men først..i dag tenkte jeg å vise dere noen bilder fra da jeg var innom Tinghaugen for et par dager siden…plassen der man i dag mener Frostatinget ble holdt.

Stedet er markert med 13 steiner – én stor og 12 mindre i ring rundt.

Den store steinen i midten ble reist av bygdefolk i 1914 med inskripsjonen: “Til minne om gamle Frostatinget” på ene siden..

..og de (kanskje) mest kjente ordene fra Frostatingsloven på andre sida.
“At lögum skal land vårt byggja, en eigi at ulögum øyda”
(Med lov skal landet vårt bygges, og ikke med ulov ødes.)

De 12 steinene rundt symboliserer de 12 fylkene som møtte på det gamle Frostatinget, og kjettingene mellom steinene symboliserer samarbeid og samhold.
Disse “fylkessteinene” ble avduket i 1930, hver og én med navnet på det fylket de representerer inngravert, samt (med romertall) hvor mange utsendinger hvert fylke fikk møte med.
Og yeppz, her er alle fylkene.

Legger ved en link om du har lyst til å lese mer:

Frostatinget