I de to forrige innleggene mine “En tur – flere deler..Tornehamns kirke” og “Gamle tufter & vakker utsikt” har jeg fortalt om både kapeller og gamle tufter.. og nå tenker jeg å rett og slett fortelle bittelitt om en kirkegård. Nemlig rallarkirkegården i Tornehamn.

For etter at vi hadde vært på det flotte utsiktspunktet jeg nevnte i forrige innlegg, var det ikke lange biten opp til den veldig spesielle kirkegården. Og jeg sier spesiell både fordi den – som dere kanskje ser på bildet er fylt med graver til og med i oppoverbakke, men også med tanke på historien bak og alle de enorme, hvite trekorsene som er satt opp til ære for nettopp de som levde og bodde der under byggingen av jernbanen. Ei av de mest kjente personene, som faktisk er blitt en legende er “Svarta Bjørn“. Eller Anna(Anne) Rebekka Hofstad som hun het. Klikk på linken om du vil lese mer om henne.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Hun har til og med fått et egen minnesmerke.

Noen andre som også har fått en egen stein er Axel & Magda Granholm.

Jeg måtte google litt, og her er det jeg fant ut: “Sivilingeniør, rallarhøvding, generaldirektør, professor”

“Axel Granholm var sivilingeniør og ansvarlig for å bygge Ofotbanen fra Kiruna til Narvik (Victoriahavn). Senere administrerte han byggingen av den svenske “Innlandsbanen”. i 1915 ble han generaldirektør for Sveriges Jernveger (SJ) – i tillegg også professor ved den tekniske høgskolen i Stockholm. Axel – også nevnt med hedersnavnet “overrallaren” – ble en legende i svensk næringsliv. Han og Magda er begravd på rallarkirkegården i Tornehamn i Bjørkliden der bl.a. også “Svarta Bjørn” ligger.”

Det er selvfølgelig mye, mye mer jeg kunne valgt å skrive om her – men jeg velger som vanlig å holde en litt kort, “rein” stil fordi det finnes jo haugevis med info på nettet for de som finner detta så interessant at de vil vite mer.

Etter at vi var ferdig med å tusle rundt på kirkegården var det blitt temmelig langt på ettermiddagskvelden, men likevel tok vi oss en koselig trøtur opp for å titte på togskinnene – men etter hvert følte jeg meg temmelig overkjørt av toget…

…så da tusla vi oss ned til der vi skulle campe og fikk satt opp teltet og plukka litt blomster, og så kooosa vi oss utover i natta med god mat & drikke, bål og vakker solnedgang.

Juppziyeppz & takk for en perfekt dag si bærre æ ❤️

I det innlegget HER fortalte jeg litt fra en veldig koselig tur jeg var på i helga sammen med bålmannen min, og nå kommer liiitt meir fra samme turen. For etter at vi hadde studert kirkebygg i flere varianter, traska vi oss videre oppover og inn i skauen og titta på gamle tufter fra rallartida i Tornehamn. Det vokste nemlig frem et helt lite samfunn der fra slutten av 1800-tallet, som hadde alt mulig rart fra butikker, smed og skomakerverksted til pensjonat, bryggeri og sykestue. Og et kapell.. Her funderer jeg litt på om den “friluftskirka” jeg skreiv om i innlegget jeg linker til over her faktisk var det kapellet med vegger og hele greia..? hmm..

Men altså – vi var å kikka på noe av det som var å se der, men selv om det var mange interessante områder å kunne vise frem valgte jeg å bare forevige et par av de.

Her er restene etter ei befalsmesse..

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

..og det området der sykestua sto.

Og litt lenger opp i bakkene knipsa jeg en “kald kilde” – eller bare rett og slett kilde, som er (i følge google) “en konsentrert utstrømning av grunnvann fra jord eller stein”

Etter hvert som vi traska oss videre oppover ble det slutt på merkingene av gamle tufter, men til gjengjeld kom vi opp til ei lita bru som kar´n kunne fortelle leda til et flott utkikkspunkt.

Og flott utsikt over en bitteliten bit av “Sjumilssjøen” Torneträsk var det uten tvil. Nydelig!

Vi satt lenge-lenge å kosa oss der opp på en benk og nøt tilværelsen før vi traska videre. Og hvor ferden gikk etter det? Vel – det får bli tema i neste innlegg.

Juppsiyeppz ❤ og ha en riktig flottersfin dag da alle samme.

Heysann-hoppsann og goood, ny uke alle sammen. Her er det fremdeles “sommerferie” på gang, noe som betyr at det er veldig variabelt hvor ofte det kommer innlegg her. Men nå prøver jeg meg på ei lita oppdatering fra en supertrivelig tur jeg og bålmannen min hadde i helga.

Vi har for ei tid tilbake snakka i at vi skulle ta oss en liten svenskehandel, så etter at vi hadde pakka i bilen på lørdag satte vi kursen over Bjørnfjell og var innom en tur på butikken på Riksgränsen før vi satte kursen videre et stykke innover i landet.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle få sett Tornehamns Kyrka som ligger mellom Riksgränsen og Abisko, og siden bålmannen min har vært der flere ganger var planen at han skulle vise meg litt rundt. Veeeldig kjekt.

Det første han viste meg var ei – tja – friluftskirke? som ligger like ved selve Tornehamns kirke. Jeg har ikke klart å finne noe informasjon om den, så derfor veit jeg ikke om den faktisk ER er bygd som friluftskirke eller om det har vært vegger rundt der en gang i tiden.

Etter ei koselig “preikestund” der, gikk turen bort til hovedkirka – og selvfølgelig ble det knipsa noen få bilder både ute og inne.

Uten tvil ei vakker, lita kirke og jeg henta litt kjapp info til dere (på svensk) fra Wikipedia.

Tornehamns kyrka
Öppettider: Alltid öppet.

Tornehamns kyrka är en sent tillkommen kyrkobyggnad i Tornehamn ca 12 mil från Kiruna. Den invigdes 13 september 1987 av biskop Gunnar Weman.

Altarkors, ambo, dopfunt och ljusstakar har tillverkats av Ulrik Lidström.
Bänkarna, altarringen och altarbordet är utförda av snickare från Kiruna kommun.
Blomsterutsmyckningarna på textilier är utförda av Siv Enmark.
Kyrkklockan väger runt 75 kg och har gjutits av Bergholtz klockgjuteri i Sigtuna.
Musikinstrument i kyrkan är ett harmonium.

Kyrkan är ej funktionshinderanpassad.
Toalett saknas.

Juppziyeppz, uten tvil verdt å vente på å komme dit, og litt mer om turen og hva vi styra med kommer etter hvert.

Ha en riktig flottersfin dag da alle sammen ❤️ Vi ses når vi ses

En ting er i alle fall sikkert, at når man roter seg inn på veier man ikke har kjørt før, kan mye flott dukke opp.

Jeg er kommet meg over Saltfjellet (hurra) og faktisk helt til Fauske kommune. Her fant jeg ut at jeg skulle teste ut hva som befant seg innover langs fylkesvei 826,  Røsvikveien som er like nord for selve Fauske. Vel.. jeg kom meg et stykke innover..og der gikk det jaggu en anna vei, Vassryggveien som så spennende ut. Siden jeg nå må tenke økonomi og dermed ikke har mulighet til å gjøre som jeg har brukt å gjøre, nemlig kjøre på lykke og fromme til det er slutt på vei, gikk jeg inn på Google maps og sjekka litt. Og der poppa det jammen opp noe som kunne være verdt å ta bilder av, nemlig Lakselva Waterfall. Og nei, jeg snakker ikke om Lakselv i Finnmark.. får no være måte på kor hard æ er på gasspedalen.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Det var null merking innover der, men ved hjelp av kartet fant jeg nå frem til et sted å parkere. Nå er det mulig at jeg valgte feil sti siden alt var overgrodd der, og det kan hende jeg havna på feil side av fossefallet, men det tok bare et minutt eller så å traske seg til utkikkspunktet.. måtte bare passere denna lille brua først.

Og så gikk jeg rett på noe som kunne minne om et hvelva uykikkstårn…eller?

Men uansett om jeg havna på rett side av elva eller ikke, fossefallet var flott det.

Vel tilbake i bilen surra jeg meg tilbake mot den der Røsvikveien igjen..og hadde et stopp på en Kjempeflott rasteplass ved Vallvatnet. Men det forteller jeg om i neste innlegg.

Makan som tida flyr da.. nå er det piskandø langt ut mot ettermiddagen alt. Jeg har surra meg videre, men har ikke kommet meg over Saltfjellet enda. Akkurat nå har jeg en liten brødskive- og kaffestopp, og fant ut at jeg skulle dele litt bilder med dere.

Har hatt et par stopp underveis, og det ene var på parkeringa der man kan gå opp til Jettegrytene som ligger noen mil sør for Korgen.

Jeg har vært der en gang før, i 2019 – og det holder for meg. Det er bare skau, skau og atter skau opp dit, så det er definitivt en tur jeg ikke gidder å gå to ganger. Men – jeg blogga om turen den gangen, og legger ved innlegget fra da som dere kan titte på om dere vil. Det er et samleinnlegg og bilder av Jettegrytene ligger nederst i det innlegget som heter Villmarksveien & Jettegrytene. Bare å trykke på linken.

Og her er bildene jeg ville dele med dere, som jeg tok rundt om kring ved den før nevnte parkeringa.

Okey… ikke det mest interessante, men det får stå sin prøve.

Nå er spisepausen over, så daaaa surrer jeg meg videre et stykke.. VROOOM!

Som jeg nevnte i mårrainnlegget i dag, så er jeg langs Villmarksveien og surrer nå. Det ble godt ut på formiddagen før jeg brøt opp fra der jeg sto i natt – og nå har jeg parkert for natta alt. Det ble ikke så langt, men nån mil ble det – sånn ca 8 eller 9. Om dere ser på kartet under, starta jeg et sted mellom nummer 3 og 4 i dag…og nå er jeg et eller anna sted mellom 20 & 21.

Jeg lovde jo at jeg skulle ta litt bilder underveis..og her er dagens fangst.. ikke så mange akkurat. Og beklager til dere som ikke syns det er gøy å se alle disse naturrelaterte bildene – det er bare sånn det blir når jeg er på tur.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Avslutter med bilder fra gamle Kjerringnes kvern. Døra var dessverre låst, så jeg fikk ikke knipsa bilder inni, men jeg syns nå det er et vakkert, lite bygg uansett.

Juppziyeppz, det var dagen så langt. Nå skal jeg senke skuldrene litt og så skal jeg prøve å få laga meg litt middag, og kanskje trø meg en tur i nærområdet. Blir garantert litt bilder av det også, som kommer enten i kveld eller i mårra.

Tuddeluuu & TTFN ❤️

Etter en fantastisk start på dagen, med frokost i teltåpningen og trasking att og fram i området, bestemte jeg meg for å surre en bit videre. Jeg kom meg over Dovrefjell uten stopp..og det var ikke min feil for å si det sånn. Jeg HADDE tenkt å stoppe vede Dovregubbens Hall..men jeg var så opptatt med å holde øyet med en innpåsliten trailer som lå å dytta samegutten i rævva..pluss at telefonen ringa..så jeg glemte helt at jeg skulle stoppe der, hehe. Men bedre lykke neste gang. Jeg trudde faktisk jeg hadde flere blogginnlegg derifra.. men det eneste jeg fant var et bilde av meg lagme trollgubben i innlegget  Miniflashback av 90 mil fra en tur sammen med go’venninna i 2022. I alle fall så kom jeg meg over fjellet og fikk tanka opp på Dovre..og så satte jeg nesa mot Valdresflye. Like før avkjøringa til Sel begynte det å poppe opp varsler om at flye er nattestengt. Okeeey.. Da var spørsmålet om jeg skulle kjøre og passere over i dag eller parkere tidlig og kjøre over i mårra. Jeg surra litt videre mens jeg tenkte..og da skiltet til Ridderspranget dukka opp, bestemte jeg meg for å ta meg en ny tur nedenom der. Jeg har vært der et par ganger tidligere, og første gangen var faktisk i 2017..og litt fra den turen ser du HER.

Veit du kanskje ikke hva Ridderspranget er? Vel, det er en trang kløft i Sjodalen i Vågå der elva Sjoa fosser ned, og har navnet etter et sagn:

“Ifølge folkeminnesamleren Ivar Kleiven forteller sagnet at ridderen Sigvat på Kvie i Valdres hadde røvet en vakker jente, kalt Skårvangssolen, fra ridderen Ivar Gjesling på Sandbu i Vågå. Sigvat satte Skårvangssolen framme på hesten sin og red avgårde. Ivar satte etter Sigvat og nådde ham igjen ved Ridderspranget. Men hesten med Sigvat og Skårvangssolen oppå hoppet over kløften med det fossende vannet under. Derfra hindret han Ivar og hans menn i å prøve å gjøre hoppet etter.”

Kult, ikke sant? Skjønner godt at han Ivar og gjengen tenkte til svartens med førkja, vi hopper IKKJE over der, hehe.

Utrulig vakkert da.

Etter at jeg hadde vært der å surra ei stund, skravla jeg litt med søstersen på telefon..og plutselig dukka det opp en helt ok plass å stå i natt.. noe som betyr at jeg tar Valdresflye i mårra.

Så takk for følget i dag alle sammen ❤️ Sov godt og drøm vakkert når den tid kommer.

Som jeg har nevnt et par ganger tidligere, så var jeg på en trivelig skogstur i går. De som kjenner meg veit jo at jeg ikke er så veldig glad i å gå i tjukk skau – foretrekker fjell eller åpne vidder..men jo, turen var trivelig den. Jeg hadde absolutt ikke planlagt å gå den.. visste faktisk ikke om hele stien før jeg kom til parkeringsplassen. Jeg var nemlig bare å surra utenfor Skibotn retning Finland og så et skilt som pekte mot Lullefjell – en grusvei- og den måtte undersøkes. Nå kom jeg meg aldri til veis ende, for jeg stoppa da på ei parkering som skilta med en skogssti.

Kjente jo på skrotten at det skulle bli godt å strekke på beina litt, så jeg labba i vei.. og noe av det første som møtte meg var dette skiltet. Okeeey..haha.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Om det skiltet var ment som lokkemat for folk som meg som elsker sære ting, og som ble drittspent på veien videre nå, veit jeg ikke.. for resten av skiltene var dedikert dyr, fugler, planter og andre ting som har med området å gjøre. Det florerte nemlig av diverse skilt hele veien.

Etter noen få, hundre meter kom jeg til et veiskille. Skogsstien (rundløype) ene veien..

..og gapahuk andre veien. Jeg traska den veien først.

Det var som dere kanskje så på skiltet tilrettelagt for rullestolbrukere, og det var et nydelig sted som åpenbarte seg noen få steinkast unna.

Til og med utedo – men dit gadd jeg ikke gå for å undersøke.

Deretter traska jeg meg tilbake til veiskillet og starta på den derre skogsstien.. som så ut som en…tja… typisk sti i skogen, hehe.

Godt tilrettelagt her også, og selv om det ble noen bakker hist og her, er detta en tur veldig mange skal klare å gå. Bare å ta tida til hjelp.

Yeppz..stien ligger i et naturreservat.

Det var ikke så veldig mye annet å ta bilde av enn skau og skilt, men foreviga ei maurtue..

..og en (i følge skiltet) froskedam.

Så dukka opp et bittelite stup med ei elv i bunnen.

Og så til turens kuleste opplevelse..ei gjestebok. Nå er jo ikke gjestebøker i naturen noen sjeldenhet, akkurat. Men det er stedet hvor denne var å finne..

For seeeee..inni der lå den.

Så da var det bare å skrive autografen og traske seg videre.

Litt spennende info utenom flora og fauna dukka også opp.

Yepp..der er den..

Interessant detta også..

..men her var det ikke mye konkret å se akkurat.

Da jeg begynte så smått å nærme meg slutten av løypa gikk jeg på et nydelig, lite fossefall.

Mens derimot dette…eeeeh…hæ?

Og til slutt endte jeg opp ved gapahuken som jeg viste dere først i innlegget.

Da jeg skulle rusle meg de siste meterne tilbake til bilen, fulgte jeg en litt annen vei enn den jeg gikk på til å begynne med..for det var tydeligvis en liten forlengelse av skogsstien den veien..

..men noe sier meg at den biten der er ikke mye brukt, haha.

Men jeg braut meg nå frem gjennom bushen så edderkopper, fluer og makk flaksa veggimellom..og fant dette koselige skiltet like før jeg var ute på den andre veien igjen.

Så ja.. absolutt en trivelig skogstur.

Takk så mye for følget ❤️ og ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen.

Filma litt på TikTok da jeg sto ved gjesteboka..den snutten kan du se HER.

Heysann i kveldinga folkens. Nå er det snart sengetid for Yours Truly, men først tenkte jeg å dele et nytt naturfenomen med dere. Lenge siden sist.. men bedre sent enn aldri, hehe.

I dag har jeg kommet over en såkalt “Liquid Rainbow”.

Caño Cristales i Colombias Serranìa de la Macarena nasjonalpark kalles “elven med fem farger”, “flytende regnbue” eller “smeltet regnbue” på grunn av de mange fargene du kan se under det klare vannet. Under visse forhold kan det se ut til at det strømmer grønt, gult, rødt og lilla vann nedover elven. Noen ganger kan elven også fremstå som en lys blå, varm rosa, oransje eller en dyp rødbrun.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Selv om det ser ut som rein magi, kan de fantastiske fargene tilskrives et ugress kalt Macarenia clavigera. Det er en slags vannplante som er temmelig forskjellig fra alger eller mose, og det er vannstanden og værforhold som bestemmer hvilke farger du kan se i vannet. Macarenia clavigera klamrer seg til de milliarder år gamle kvartsittbergartene i elvebunnen. Den forekommer i noen få forskjellige elver i hele Serranìa de la Macarena (derav navnet), men Caño Cristales gir den akkurat de rette forholdene for å oppnå optimal farge. Den beste tiden for å se fenomenet er i full sol, når lyset reflekterer fargene. Vannet må være høyt nok for at plantene skal trives (i motsetning til å tørke ut og bli brune), men ikke så høyt at du ikke kan se elvebunnen. Vanligvis er fargene på topp mellom juli og november.

For å komme til elven må reisende først fly inn til Villavicencio, sentralt i Colombia, og deretter chartre et annet fly til La Macarena. Der kan reisende leie en guide for å ta dem til Serrania de la Macarena, den ganske isolerte fjellkjeden som gir tilgang til elven.

Noen av turene gir muligheten til å svømme i det regnbuefargede vannet – en virkelig bucket list-verdig aktivitet – men hvis du deltar, gjør det ansvarlig. Pass på at du ikke bruker solkrem, insektspray eller andre produkter som kan skade de fargeemitterende plantene eller det lokale dyrelivet som er avhengig av elven.

Legger ved en video jeg fant på YouTube

Hmmm..der skulle man jo vært en tur 🤩

Og med det sier jeg takk og godnatt ❤️

Som dere kanskje veit nå, så er jeg jo en del på TikTok og roter. Og av og til dukker det opp både nyttige tips & triks..og forslag til steder å dra. Som Ballinastoe Woods i Irland. Og JA..stedet og bildet er ekte.

Unnskyld meg, men er ikke detta et magisk sted så veit ikke jeg altså. Det ser jo ut som det er røska rett ut i fra LOTR eller no’sånt. DIT vil æ flytte, hehe.

Akk ja, det er lov å fantasere.. Ballinastoe Woods ligger som sagt i Irland, mer nøyaktig ved Sraghmore, Oldtown i Wicklow. Det er et stort område med mange turløyper der man kan ta kortere og lengre turer. Både til fots og på sykkel. Turene varierer alt i fra en liten halvtime, til både 3 og 4 timer i lengde. Siden Ballinastoe er et populært sted for terrengsykling, er det viktig å holde seg på hovedstiene og følge litt med om det plutselig kommer en syklist eller 10 susende.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Men sykkel entusiaster til side, jeg kunne virkelig tenkt meg å besøkt den skogen en stille kveld. Danse barfot innover langs stien med utslått hår, flagrende gevanter og ei lykt i hånda.

Yeppz, jeg kan faktisk se de små feene som danser innimellom trærne sammen med meg. Et magisk sted!

Fantasien lenge leve 🤩 Natta nu.