LAKSELVA WATERFALL

En ting er i alle fall sikkert, at når man roter seg inn på veier man ikke har kjørt før, kan mye flott dukke opp.

Jeg er kommet meg over Saltfjellet (hurra) og faktisk helt til Fauske kommune. Her fant jeg ut at jeg skulle teste ut hva som befant seg innover langs fylkesvei 826,  Røsvikveien som er like nord for selve Fauske. Vel.. jeg kom meg et stykke innover..og der gikk det jaggu en anna vei, Vassryggveien som så spennende ut. Siden jeg nå må tenke økonomi og dermed ikke har mulighet til å gjøre som jeg har brukt å gjøre, nemlig kjøre på lykke og fromme til det er slutt på vei, gikk jeg inn på Google maps og sjekka litt. Og der poppa det jammen opp noe som kunne være verdt å ta bilder av, nemlig Lakselva Waterfall. Og nei, jeg snakker ikke om Lakselv i Finnmark.. får no være måte på kor hard æ er på gasspedalen.

Det var null merking innover der, men ved hjelp av kartet fant jeg nå frem til et sted å parkere. Nå er det mulig at jeg valgte feil sti siden alt var overgrodd der, og det kan hende jeg havna på feil side av fossefallet, men det tok bare et minutt eller så å traske seg til utkikkspunktet.. måtte bare passere denna lille brua først.

Og så gikk jeg rett på noe som kunne minne om et hvelva uykikkstårn…eller?

Men uansett om jeg havna på rett side av elva eller ikke, fossefallet var flott det.

Vel tilbake i bilen surra jeg meg tilbake mot den der Røsvikveien igjen..og hadde et stopp på en Kjempeflott rasteplass ved Vallvatnet. Men det forteller jeg om i neste innlegg.

 

EN TUR JEG IKKE GIDDER Å GÅ TO GANGER

Makan som tida flyr da.. nå er det piskandø langt ut mot ettermiddagen alt. Jeg har surra meg videre, men har ikke kommet meg over Saltfjellet enda. Akkurat nå har jeg en liten brødskive- og kaffestopp, og fant ut at jeg skulle dele litt bilder med dere.

Har hatt et par stopp underveis, og det ene var på parkeringa der man kan gå opp til Jettegrytene som ligger noen mil sør for Korgen.

Jeg har vært der en gang før, i 2019 – og det holder for meg. Det er bare skau, skau og atter skau opp dit, så det er definitivt en tur jeg ikke gidder å gå to ganger. Men – jeg blogga om turen den gangen, og legger ved innlegget fra da som dere kan titte på om dere vil. Det er et samleinnlegg og bilder av Jettegrytene ligger nederst i det innlegget som heter Villmarksveien & Jettegrytene. Bare å trykke på linken.

Og her er bildene jeg ville dele med dere, som jeg tok rundt om kring ved den før nevnte parkeringa.

Okey… ikke det mest interessante, men det får stå sin prøve.

Nå er spisepausen over, så daaaa surrer jeg meg videre et stykke.. VROOOM!

 

NÅN MIL LENGER

Som jeg nevnte i mårrainnlegget i dag, så er jeg langs Villmarksveien og surrer nå. Det ble godt ut på formiddagen før jeg brøt opp fra der jeg sto i natt – og nå har jeg parkert for natta alt. Det ble ikke så langt, men nån mil ble det – sånn ca 8 eller 9. Om dere ser på kartet under, starta jeg et sted mellom nummer 3 og 4 i dag…og nå er jeg et eller anna sted mellom 20 & 21.

Jeg lovde jo at jeg skulle ta litt bilder underveis..og her er dagens fangst.. ikke så mange akkurat. Og beklager til dere som ikke syns det er gøy å se alle disse naturrelaterte bildene – det er bare sånn det blir når jeg er på tur.

Avslutter med bilder fra gamle Kjerringnes kvern. Døra var dessverre låst, så jeg fikk ikke knipsa bilder inni, men jeg syns nå det er et vakkert, lite bygg uansett.

Juppziyeppz, det var dagen så langt. Nå skal jeg senke skuldrene litt og så skal jeg prøve å få laga meg litt middag, og kanskje trø meg en tur i nærområdet. Blir garantert litt bilder av det også, som kommer enten i kveld eller i mårra.

Tuddeluuu & TTFN ❤️

RIDDERSPRANGET – enda en gang.

Etter en fantastisk start på dagen, med frokost i teltåpningen og trasking att og fram i området, bestemte jeg meg for å surre en bit videre. Jeg kom meg over Dovrefjell uten stopp..og det var ikke min feil for å si det sånn. Jeg HADDE tenkt å stoppe vede Dovregubbens Hall..men jeg var så opptatt med å holde øyet med en innpåsliten trailer som lå å dytta samegutten i rævva..pluss at telefonen ringa..så jeg glemte helt at jeg skulle stoppe der, hehe. Men bedre lykke neste gang. Jeg trudde faktisk jeg hadde flere blogginnlegg derifra.. men det eneste jeg fant var et bilde av meg lagme trollgubben i innlegget  Miniflashback av 90 mil fra en tur sammen med go’venninna i 2022. I alle fall så kom jeg meg over fjellet og fikk tanka opp på Dovre..og så satte jeg nesa mot Valdresflye. Like før avkjøringa til Sel begynte det å poppe opp varsler om at flye er nattestengt. Okeeey.. Da var spørsmålet om jeg skulle kjøre og passere over i dag eller parkere tidlig og kjøre over i mårra. Jeg surra litt videre mens jeg tenkte..og da skiltet til Ridderspranget dukka opp, bestemte jeg meg for å ta meg en ny tur nedenom der. Jeg har vært der et par ganger tidligere, og første gangen var faktisk i 2017..og litt fra den turen ser du HER.

Veit du kanskje ikke hva Ridderspranget er? Vel, det er en trang kløft i Sjodalen i Vågå der elva Sjoa fosser ned, og har navnet etter et sagn:

“Ifølge folkeminnesamleren Ivar Kleiven forteller sagnet at ridderen Sigvat på Kvie i Valdres hadde røvet en vakker jente, kalt Skårvangssolen, fra ridderen Ivar Gjesling på Sandbu i Vågå. Sigvat satte Skårvangssolen framme på hesten sin og red avgårde. Ivar satte etter Sigvat og nådde ham igjen ved Ridderspranget. Men hesten med Sigvat og Skårvangssolen oppå hoppet over kløften med det fossende vannet under. Derfra hindret han Ivar og hans menn i å prøve å gjøre hoppet etter.”

Kult, ikke sant? Skjønner godt at han Ivar og gjengen tenkte til svartens med førkja, vi hopper IKKJE over der, hehe.

Utrulig vakkert da.

 

Etter at jeg hadde vært der å surra ei stund, skravla jeg litt med søstersen på telefon..og plutselig dukka det opp en helt ok plass å stå i natt.. noe som betyr at jeg tar Valdresflye i mårra.

Så takk for følget i dag alle sammen ❤️ Sov godt og drøm vakkert når den tid kommer.

LULLEDALEN SKOGSSTI

Som jeg har nevnt et par ganger tidligere, så var jeg på en trivelig skogstur i går. De som kjenner meg veit jo at jeg ikke er så veldig glad i å gå i tjukk skau – foretrekker fjell eller åpne vidder..men jo, turen var trivelig den. Jeg hadde absolutt ikke planlagt å gå den.. visste faktisk ikke om hele stien før jeg kom til parkeringsplassen. Jeg var nemlig bare å surra utenfor Skibotn retning Finland og så et skilt som pekte mot Lullefjell – en grusvei- og den måtte undersøkes. Nå kom jeg meg aldri til veis ende, for jeg stoppa da på ei parkering som skilta med en skogssti.

Kjente jo på skrotten at det skulle bli godt å strekke på beina litt, så jeg labba i vei.. og noe av det første som møtte meg var dette skiltet. Okeeey..haha.

Om det skiltet var ment som lokkemat for folk som meg som elsker sære ting, og som ble drittspent på veien videre nå, veit jeg ikke.. for resten av skiltene var dedikert dyr, fugler, planter og andre ting som har med området å gjøre. Det florerte nemlig av diverse skilt hele veien.

Etter noen få, hundre meter kom jeg til et veiskille. Skogsstien (rundløype) ene veien..

..og gapahuk andre veien. Jeg traska den veien først.

Det var som dere kanskje så på skiltet tilrettelagt for rullestolbrukere, og det var et nydelig sted som åpenbarte seg noen få steinkast unna.

Til og med utedo – men dit gadd jeg ikke gå for å undersøke.

Deretter traska jeg meg tilbake til veiskillet og starta på den derre skogsstien.. som så ut som en…tja… typisk sti i skogen, hehe.

Godt tilrettelagt her også, og selv om det ble noen bakker hist og her, er detta en tur veldig mange skal klare å gå. Bare å ta tida til hjelp.

Yeppz..stien ligger i et naturreservat.

Det var ikke så veldig mye annet å ta bilde av enn skau og skilt, men foreviga ei maurtue..

..og en (i følge skiltet) froskedam.

Så dukka opp et bittelite stup med ei elv i bunnen.

Og så til turens kuleste opplevelse..ei gjestebok. Nå er jo ikke gjestebøker i naturen noen sjeldenhet, akkurat. Men det er stedet hvor denne var å finne..

For seeeee..inni der lå den.

Så da var det bare å skrive autografen og traske seg videre.

Litt spennende info utenom flora og fauna dukka også opp.

Yepp..der er den..

Interessant detta også..

..men her var det ikke mye konkret å se akkurat.

Da jeg begynte så smått å nærme meg slutten av løypa gikk jeg på et nydelig, lite fossefall.

Mens derimot dette…eeeeh…hæ?

Og til slutt endte jeg opp ved gapahuken som jeg viste dere først i innlegget.

Da jeg skulle rusle meg de siste meterne tilbake til bilen, fulgte jeg en litt annen vei enn den jeg gikk på til å begynne med..for det var tydeligvis en liten forlengelse av skogsstien den veien..

..men noe sier meg at den biten der er ikke mye brukt, haha.

Men jeg braut meg nå frem gjennom bushen så edderkopper, fluer og makk flaksa veggimellom..og fant dette koselige skiltet like før jeg var ute på den andre veien igjen.

Så ja.. absolutt en trivelig skogstur.

Takk så mye for følget ❤️ og ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen.

Filma litt på TikTok da jeg sto ved gjesteboka..den snutten kan du se HER.

LIQUID RAINBOW

Heysann i kveldinga folkens. Nå er det snart sengetid for Yours Truly, men først tenkte jeg å dele et nytt naturfenomen med dere. Lenge siden sist.. men bedre sent enn aldri, hehe.

I dag har jeg kommet over en såkalt “Liquid Rainbow”.

Bildet er lånt fra nettet, ukjent opphav.

Caño Cristales i Colombias Serranìa de la Macarena nasjonalpark kalles “elven med fem farger”, “flytende regnbue” eller “smeltet regnbue” på grunn av de mange fargene du kan se under det klare vannet. Under visse forhold kan det se ut til at det strømmer grønt, gult, rødt og lilla vann nedover elven. Noen ganger kan elven også fremstå som en lys blå, varm rosa, oransje eller en dyp rødbrun.

Foto: Mario Carvajal/ProColombia

Selv om det ser ut som rein magi, kan de fantastiske fargene tilskrives et ugress kalt Macarenia clavigera. Det er en slags vannplante som er temmelig forskjellig fra alger eller mose, og det er vannstanden og værforhold som bestemmer hvilke farger du kan se i vannet. Macarenia clavigera klamrer seg til de milliarder år gamle kvartsittbergartene i elvebunnen. Den forekommer i noen få forskjellige elver i hele Serranìa de la Macarena (derav navnet), men Caño Cristales gir den akkurat de rette forholdene for å oppnå optimal farge. Den beste tiden for å se fenomenet er i full sol, når lyset reflekterer fargene. Vannet må være høyt nok for at plantene skal trives (i motsetning til å tørke ut og bli brune), men ikke så høyt at du ikke kan se elvebunnen. Vanligvis er fargene på topp mellom juli og november.

For å komme til elven må reisende først fly inn til Villavicencio, sentralt i Colombia, og deretter chartre et annet fly til La Macarena. Der kan reisende leie en guide for å ta dem til Serrania de la Macarena, den ganske isolerte fjellkjeden som gir tilgang til elven.

Noen av turene gir muligheten til å svømme i det regnbuefargede vannet – en virkelig bucket list-verdig aktivitet – men hvis du deltar, gjør det ansvarlig. Pass på at du ikke bruker solkrem, insektspray eller andre produkter som kan skade de fargeemitterende plantene eller det lokale dyrelivet som er avhengig av elven.

Legger ved en video jeg fant på YouTube

Hmmm..der skulle man jo vært en tur 🤩

Og med det sier jeg takk og godnatt ❤️

ET MAGISK STED?

Som dere kanskje veit nå, så er jeg jo en del på TikTok og roter. Og av og til dukker det opp både nyttige tips & triks..og forslag til steder å dra. Som Ballinastoe Woods i Irland. Og JA..stedet og bildet er ekte.

Bildet er lånt fra nettet. Ukjent opphav.

Unnskyld meg, men er ikke detta et magisk sted så veit ikke jeg altså. Det ser jo ut som det er røska rett ut i fra LOTR eller no’sånt. DIT vil æ flytte, hehe.

Akk ja, det er lov å fantasere.. Ballinastoe Woods ligger som sagt i Irland, mer nøyaktig ved Sraghmore, Oldtown i Wicklow. Det er et stort område med mange turløyper der man kan ta kortere og lengre turer. Både til fots og på sykkel. Turene varierer alt i fra en liten halvtime, til både 3 og 4 timer i lengde. Siden Ballinastoe er et populært sted for terrengsykling, er det viktig å holde seg på hovedstiene og følge litt med om det plutselig kommer en syklist eller 10 susende.

Men sykkel entusiaster til side, jeg kunne virkelig tenkt meg å besøkt den skogen en stille kveld. Danse barfot innover langs stien med utslått hår, flagrende gevanter og ei lykt i hånda.

Bildet er lånt fra nettet. Ukjent opphav.

Yeppz, jeg kan faktisk se de små feene som danser innimellom trærne sammen med meg. Et magisk sted!

Bildet er lånt fra nettet. Ukjent opphav.

Fantasien lenge leve 🤩 Natta nu.

HAN LEIV OG HOLMEN

Yeppz, da ble det et bittelite innlegg til på meg i dag likevel. Kom på at jeg tok jo et bilde da jeg var ute og traska sammen med kompisen tidligere i dag etter at vi hadde parkert.

Ingen ringere enn han Leiv Eriksson som står og skuer utover Trondheimsfjorden og Munkholmen.

Jeg er jo absolutt ikke rette personen til å fortelle så mye om noen av delene, men kjapt fortalt var Leiv Eriksson en norrøn oppdagelsesreisende som visstnok var den første europeeren som oppdaget Nord-Amerika via Atlanterhavet rundt år 1000..

Og Munkholmen har vært i bruk som rettersted, kloster, festning, fengsel og forsvarsanlegg. I dag er øya i sommerhalvåret et populært utfartssted for liten og stor.

Tja…enklere kan vel ikke en historietime være tenker jeg. Og vil du vite liiitt mer enn detta, kan du lese mer om Leiv Eriksson HER og Munkholmen HER.

DA sier jeg definitivt takk og godnatt ❤️ Sov godt og drøm søtt når den tid kommer.

 

RIO TINTO

Heisann i kveldinga folkens. Etter en lang men veldig god dag, har jeg brukt litt av ettermiddagen til å sitte på nettet og google litt. Liker jo det jeg, veit dere..å leite opp litt uvanlige ting & tang som kanskje kan være av interesse. Og i dag kom jeg over ei rød elv. Rio Tinto.. Det finnes visst fler av de, men jeg holder meg til denne som er å finne i Spania, nærmere bestemt mellom fjellene i Sierra Morena i Andalusia.

Bildet er lånt fra nettet, ukjent opphav

Det er jo temmelig uvanlig med ei rød elv da, og fargen på vannet skyldes store mengder  av oppløst jern. Området har visstnok vært kjent for sin rikdom av metaller og mineraler siden antikken, og forekomstene har blitt utnyttet siden fønikernes tid.

Legenden sier at de gamle gruvene til kong Salomo lå akkurat her, faktisk er hele området også kjent som “Cerro Salomon”.  Vannet i elven, i tillegg til den spesielle fargen, utmerker seg veldig med at det har veldig høy surhet (pH 2,2) som kommer av forurensnina fra utgravningene som tidligere er utført.

De giftige materialene absorberes av jorda i hele området, og gjør at det ikke forekommer noen form for dyre- eller planteliv der. Landskapet ser nesten ut som en fremmed verden, og på grunn av dets sterke likhet med planeten Mars har det blitt valgt som studieobjekt av NASAs astrobiologer. Forskene er interessert i mikroorganismer – bakterielle livsformer som kan leve i fravær av oksygen.

Bildet er lånt fra nettet, ukjent opphav

Rio Tinto er med sin fantastiske utseende og fascinerende lysspill, et populært sted for turister. Om man vil ta seg en tur og studere den røde elva, er den beste tiden for å beundre den fra april til oktober. Spesielt populært er Parque Miner. Det er flere gamle gruver der metaller har blitt utvunnet, og som kan nås via en kort reise med et gammelt veterantog som – følge reklamen – tar deg 5000 år tilbake i tid.

Bildet er lånt fra nettet, ukjent opphav
Bildet er lånt fra nettet, ukjent opphav

Takk for i dag ❤️ God natt og sov godt etter hvert alle sammen.

NEW YORK – NEW YORK?

I dag begynte jeg å undres på om jeg hadde kjørt gjennom en sånn derre svart-hull-port som på sekundet flytter meg fra et sted til et annet..

Greit nok, jeg HAR vært i USA, men da var jeg i Orlando, ikke New York. Og ikke har jeg vært der nå heller. Men derimot i Visnes..ja dit klarte jeg å rote meg i dag.

Dette er rett og slett en liten, kul kopi av originalen som er reist for å minne om at kobberet i statuen “over there” kommer fra nettopp dette området her.

Vil du vite mer om Frihetsgudinnen i Norge er det bare å trykke på den blå linken.

Det var temmelig vått og surt da jeg hadde sightseeing for meg sjøl, men jeg traska nå litt rundt på ei steinkai som sikkert er perfekt å sitte og sløve på når det er varme, gode sommerdager.

Det var noe museumsgreier også der, men det hoppa jeg glatt og elegant over i denna runden. Jeg bare kosa meg ei stund i frisk luft og duskregn før jeg surra videre for å finne et nytt sted jeg kan bo et par dager.