På fredags ettermiddagskveld var jeg så heldig at jeg fikk go´venninna mi med meg på en liten tur opp til Gangsåstoppen.
Veit dere, det river og sliter i sjela for ei som har vært vant til å si GANSÅS.. altså uten G.. men jeg måtte sjekke litt på nettet og finne ut av hva som er greia, for det er delte meininger om den populære toppen skal skrives med eller uten G.. og detta var posta på nett 15. okt. 2022 “Språkrådet endrer ikke rådet de tidligere har gitt til Kartverket. De mener at bydelen skal hete Gansås, men bor du i området skal gateadressen din være Gangsåsveien, Gangsås Allé eller Gangsåstoppen.”
Men nå er det da sånn at det er to topper der oppe, og den mest populære toppen er faktisk IKKE Gangsåstoppen, men Ramnfløya – og selve Gangsåstoppen er en kjapp gåtur litt sørover i forhold.
Forvirrende? Nesjda..
Men i alle fall, fredagen ble det en superflott kveldstur på oss, og siden ukas utfordring fra medblogger Utifriluft er HVERDAGSLYKKE, passa det godt å dedikere detta innlegget til utfordringa. For seriøst, detta ER virkelig rein hverdagslykke.
Først litt fra turen opp til toppen av Ramnfløya.
Sjekk den buska… det er så sabla mye svartmakk i skauen nå, at det endte opp med at jeg rett og slett braut meg ei grein og vifta vei med på de værste plassene.
Deretter litt fra sjølve utkikkspunktet på toppen.
Og på returen tok vi svippturen bort til det som egentlig er Gangsåstoppen fordi go’venninna hadde aldri vært der og knipsa litt bilder. Som dere ser er det potensial for å ha et fantastisk skue derifra også, men dessverre er det blitt sykt overgrodd der med årene.
Og helt til slutt et koselig hjerte som hang i et tre på turen nedover igjen.
God mårra og god mandag alle sammen. Denna nye uka hadde ikke rukket å bli gammel før jeg starta den nye dagen. Var ute av senga like etter 5, og siden jeg likevel var lys våken fant jeg ut at jeg skulle traske meg en mårratur i området.
Så jeg kokte meg dagens første runde med kaffe og tok med meg, og labba i vei. De som har fulgt meg ei stund og husker tidligere turer hit ned til søstersen, blir vel ikke sjokka over at jeg endte opp ved favoritt-spøkelseshuset mitt.
Jeg satt på trappa der og kosa meg lenge-lenge og så og hørte hvordan resten av verden våkna til liv. Men før jeg kom så langt, traska jeg meg da en solid runde i skau og på jordet, og her er noen få bilder fra turen, en grytidlig mandags mårra.
Nydelig start på dagen og uka. Ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️ CU L8R
Heiaaaa alle sammen..fy flate for en dag jeg har hatt. Jeg har hatt en skikkelig pangstart på årets tur-sesong.
Før jeg la meg i går, rusla jeg meg en tur videre innover den veien hvor jeg sto parkert. Etter en liten kilometer var det faktisk en grei plass å parkere, og noe som så ut til å være en gammel traktorvei fortsatt videre innover. Det så jo sykt spennende ut, så etter frokost pakka jeg litt i sekken og fikk på meg turskoa og så kjørte jeg bilen ned til den andre parkeringsplassen før jeg labba i vei.
Jeg hadde jo null peiling på hva jeg gikk til, men da jeg etter ei stund kom på den glupe ideen å sjekke kartet, så jeg at det gikk ei turløype opp til noe som heter Storskaråsen. Jaja, da traska jeg lykkelig i vei jeg, og klarte til og med å ta rett retning når veien delte seg..opp mot høyre.
Men djiiisez altså. En ting er nå at traktorveien gikk over i en sti..det er jo helt normalt. Men den jækla stien ble mer eller mindre borte, og der det ikke var så bratt at jeg måtte ta trærne til hjelp for å hale meg opp, der lå det enorme trær velta hulter til bulter så jeg måtte gå store omveier. Ble så som så med hele fotograferinga, for jeg var alt for konsentrert om å holde meg på beina.
Når jeg så kom meg så langt opp at jeg fant igjen noe som kunne ligne på en vei, var den så igjengrodd at jeg måtte brøyte meg vei gjennom busker og kratt, mens jeg spytta og fresa spindelvev og fluer om hverandre.
Men til syvende og sist begynte landskapet å åpne seg, og der fant jeg jaggu en postkasse med bok som jeg skreiv signaturen min i.
Ei lita stund etterpå kom jeg til en ganske stort område som mest sannsynlig kunne brukes som parkeringsplass. Det gikk nemlig en grusvei videre fremover.
Men jeg skulle da til toppen av den åsen, så da bar det videre oppover i stedet. Ble ikke imponert over veien videre der heller altså. Brei og fin, joda.. men så gjørmete og herpa at det enkelte steder var med livet som innsats at jeg fortsatte.
Og da jeg kom tilstrekkelig langt nok opp, var det ikke mye sti å finne..så takk mine skapere for turkart-appene mine, for det var så tett med trær at en periode ante jeg ikke hvor jeg skulle gå.
Men sta som jeg er, ble det jaggu ikke snakk om at jeg hadde kava meg gjennom urskog og gjengrodde stier for å gi opp nå. Så jeg traska optimistisk videre..og joda, til toppen kom jeg. Nå var jo detta en ås, da..som ikke raga mer enn litt under 350 moh, så det ble absolutt ikke den store utsikten å rope hurra for. Men det var likevel sabla koselig å sitte der og spise nistepakken mens jeg lytta til skogens ro.
Etter hvert ble det tid for å starte på returen. Og da jeg hadde delvis brøyta meg gjennom skauen og delvis sklidd på gjørma til jeg kom ned til den store plassen der det gikk en grusvei, fant jeg ut at jeg skulle ta den veien i stedet for å kave meg tilbake samme vei jeg kom. Og veien tilbake til bilen ble nå superenkel å gå. Først på sånn vei som detta.
Deretter på sånn her vei.
Og til slutt på sånn vei som detta.
Det eneste som var litt surt var at siden jeg nå hadde gått en hel runde, kom jeg jo tilbake til der jeg hadde stått parkert.. men siden jeg hadde vært så jækla smart å flytte bilen før jeg gikk, måtte jeg enda traske meg nesten en kilometer før jeg var fremme ved start. Som dere ser på kartet under, hadde jeg en sabla rundtur. Jeg starta ved den grønne prikken og gikk mot venstre langs den røde, stripla linja..opp på åsen og ned igjen, og så videre ned langs først den grå linja, deretter den røde og til slutt den grå. At jeg har tegna med hvitt er bare for at det skal bli enklere å se ruta.
Toppen var da der den blå prikken er..og som dere ser er det ikke lange biten ned til den grønne prikken hvor jeg starta. Åsen er like bak den haugen du ser rett ovenfor bilen her.
Men du verden for en fantastisk tur. Jeg brukte 4 timer og tilbakela 9 kilometer..og hadde kun ETT bittelite gnagsår etterpå. Og det er imponerende, for som jeg har nevnt før, bruker jeg bestandig å få gnagsår av nye sko.
Så var ikke detta en pangstart på årets tur-sesong, veit ikke jeg altså.
God mårra alle sammen. Det ble en myk start på Yours Truly i dag. Hodet sliter litt etter ei ikke alt for god natt, og jeg har tatt meg en lang spasertur i frisk luft mens kompisen kjører livesending.
Kommer tilbake om ei stund med ei oppdatering på gårsdagens hendelser.. men nå vil jeg bare vise dere litt av utsikten på mårraturen min.
Og så MÅ jeg få lov til å si at jeg er faktisk en smule stolt nå. Jeg tenker ikke så mye på plasseringa mi her, sjøl om jeg har ligget blant topp 20 ganske stabilt i noen måneder nå. Men i dag våkna opp til min første gang med å være på 10 på topplista her på bloggen, og jeg syns det er skikkelig gøy å ha vært å hilst på eliten 😉
Et lite heads up..om du er ømtålig og ikke takler å se døde dyr, bør du kanskje ikke lese dette innlegget..
Mårn, mårn folkens. I dag ble det jammen en ny, koselig mårratur i skauen på meg. Mildt og godt, men enda skaresnø så det var greit å gå. Trøtt i trynet men sååå førnøyd med livet.
Jeg liker å la tankene vandre fritt, men noen ganger ser og opplever jeg ting som får meg til å filosofere litt ekstra. Som i dag da jeg passerte et område med noe som helt tydelig var hår fra et større dyr. Jeg oppdaga at det var en mørk “haug” litt lenger frem – og joda, der lå kadaveret av et rådyr/dådyr (er ikke flink til å se forskjell.
Jeg blir utrulig fascinert av å se slike ting. For det er naturen på sitt mest ekte. Rått? Ja…men dyr dør og blir føde for andre dyr. Ikke noe menneskelig innblanding, bare rett og slett livets gang. Den enes død blir den andres brød, og det er sånn naturen er ment å være. Det ville bør aldri bli forsøkt temmet!
Jeg posta et lite glimt av dette under mårrabubbelet mitt på TikTok, og etter det jeg fikk lære der er at det nok er ei gaupe som har vært å fått stagga sulten. De fjerner nemlig hår på byttet før de spiser, i motsetning til ulven. Fascinerende!!!
Tusla meg så videre inn i skauen og fant meg en koselig plass for å nyte mårrakaffen.. med koppholder, hihi.
Så i dag er livet mitt bare rolig og godt. Nå skal jeg snart en tur til Kongsvinger sammen med søstersen & co, og det gleder jeg meg til.
I dag har vært en sånn dag der det kjennes ut som om alt bare har klaffa. Jeg fikk jo fiksa vaskemaskinen tidligere – det ser du i det innlegget HER – og etter at jeg hadde fått vaska ferdig en maskin og hengt opp tøyet, hyra jeg på meg og traska meg en tur ut.
Og da var det virkelig som om alt klaffa. Det var blitt mildere i været så jeg slapp å fryse meg forderva, men ikke så mildt at det kom nedbør. Så da røska jeg med meg litt ved og så susa jeg ned på bergene og tente meg et bål i skogbrynet.
Var nok godt og vel en time der nede og bare sløva. Tok et par bilder ut mot havet, men veit at jeg har tatt en del sånne bilder tidligere så jeg skal prøve å beherske meg.
Og nå er jeg innomhus igjen, godt krølla under et pledd i sofaen. Som jeg skreiv i det innlegget HER i mårres, er jeg gjestevlogger på Snapchat-kanalen “Vifranord” i dag. Det har vært nytt, spennende og supertrivelig..og blir å legge inn en del snapper til før dagen er omme. Så har du Snapchat, ta en titt da vel ☺️
Ha en riktig flottersfin ettermiddag og kveld nå da ❤️ Tviler på at det blir flere innlegg fra meg i dag.
Heisann-hoppsann..er bare innom en snartur nå med et lite øyeblikksinnlegg.
Jeg var nemlig å fylte drivstoff på Alvdal, og der fikk jeg 3 gratis boller om jeg fylte for minimum 200 kroner. Null problem da tanken var halv, og dermed ble det rosinboller på Yours Truly. I tillegg har jeg jo CK-koppen, så da ble det gratis kaffe også.
Lykkelig som få kjørte jeg noen mil videre og fant meg en fin plass hvor jeg parkerte og traska meg en bit opp gjennom skauen for å nyte et gratis pause-måltid.
Men nå er jeg straks på farta igjen. Skal krysse grensa etter Røros, og får se hvor langt jeg gidder å kjøre i dag.
Som jeg nevnte i det første innlegget mitt i dag, var jeg ute og traska meg en nydelig mårratur. Starta med å gå til det tomme, falleferdige huset jeg liker så godt og tok mårrakaffen på trappa der. Deretter fant jeg ut at jeg skulle traske meg videre forbi huset og oppover for å titte på hva som befant seg der..og her er et lite utvalg av dagens fangst.
Det to første er mens månen enda hadde overtaket..og de andre er fra da sola meldte sin ankomst.
For en mårra jeg har hatt. Jeg valgte å sove i telt i natt (sjøl om det står vegg i vegg med camper’n) og det er noe av det beste jeg har gjort på lenge. Var oppe første gang rundt 5.30 for å teste ut det store badet mitt, men gikk å la meg igjen etterpå…og krøyp faktisk ikke ut av soveposen før nærmere 8.
