MYK START

God mårra alle sammen. Det ble en myk start på Yours Truly i dag. Hodet sliter litt etter ei ikke alt for god natt, og jeg har tatt meg en lang spasertur i frisk luft mens kompisen kjører livesending.

Kommer tilbake om ei stund med ei oppdatering på gårsdagens hendelser.. men nå vil jeg bare vise dere litt av utsikten på mårraturen min.

Og så MÅ jeg få lov til å si at jeg er faktisk en smule stolt nå. Jeg tenker ikke så mye på plasseringa mi her, sjøl om jeg har ligget blant topp 20 ganske stabilt i noen måneder nå. Men i dag våkna opp til min første gang med å være på 10 på topplista her på bloggen, og jeg syns det er skikkelig gøy å ha vært å hilst på eliten 😉

DEN ENES DØD, DEN ANDRES BRØD

Et lite heads up..om du er ømtålig og ikke takler å se døde dyr, bør du kanskje ikke lese dette innlegget..

Mårn, mårn folkens. I dag ble det jammen en ny, koselig mårratur i skauen på meg. Mildt og godt, men enda skaresnø så det var greit å gå. Trøtt i trynet men sååå førnøyd med livet.

Jeg liker å la tankene vandre fritt, men noen ganger ser og opplever jeg ting som får meg til å filosofere litt ekstra. Som i dag da jeg passerte et område med noe som helt tydelig var hår fra et større dyr. Jeg oppdaga at det var en mørk “haug” litt lenger frem – og joda, der lå kadaveret av et rådyr/dådyr (er ikke flink til å se forskjell.

Jeg blir utrulig fascinert av å se slike ting. For det er naturen på sitt mest ekte. Rått? Ja…men dyr dør og blir føde for andre dyr. Ikke noe menneskelig innblanding, bare rett og slett livets gang. Den enes død blir den andres brød, og det er sånn naturen er ment å være. Det ville bør aldri bli forsøkt temmet!

Jeg posta et lite glimt av dette under mårrabubbelet mitt på TikTok, og etter det jeg fikk lære der er at det nok er ei gaupe som har vært å fått stagga sulten. De fjerner nemlig hår på byttet før de spiser, i motsetning til ulven. Fascinerende!!!

Tusla meg så videre inn i skauen og fant meg en koselig plass for å nyte mårrakaffen.. med koppholder, hihi.

Så i dag er livet mitt bare rolig og godt. Nå skal jeg snart en tur til Kongsvinger sammen med søstersen & co, og det gleder jeg meg til.

Ha en riktig fin fredag da, alle sammen ❤️

Mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.

NÅR ALT KLAFFER

I dag har vært en sånn dag der det kjennes ut som om alt bare har klaffa. Jeg fikk jo fiksa vaskemaskinen tidligere – det ser du i det innlegget HER – og etter at jeg hadde fått vaska ferdig en maskin og hengt opp tøyet, hyra jeg på meg og traska meg en tur ut.

Og da var det virkelig som om alt klaffa. Det var blitt mildere i været så jeg slapp å fryse meg forderva, men ikke så mildt at det kom nedbør. Så da røska jeg med meg litt ved og så susa jeg ned på bergene og tente meg et bål i skogbrynet.

Gjett om jeg hadde det deilig.. totalt avslappa.

Var nok godt og vel en time der nede og bare sløva. Tok et par bilder ut mot havet, men veit at jeg har tatt en del sånne bilder tidligere så jeg skal prøve å beherske meg.

Og nå er jeg innomhus igjen, godt krølla under et pledd i sofaen. Som jeg skreiv i det innlegget HER i mårres, er jeg gjestevlogger på Snapchat-kanalen “Vifranord” i dag. Det har vært nytt, spennende og supertrivelig..og blir å legge inn en del snapper til før dagen er omme. Så har du Snapchat, ta en titt da vel ☺️

Ha en riktig flottersfin ettermiddag og kveld nå da ❤️ Tviler på at det blir flere innlegg fra meg i dag.

GRATIS PAUSEMAT

Heisann-hoppsann..er bare innom en snartur nå med et lite øyeblikksinnlegg.

Jeg var nemlig å fylte drivstoff på Alvdal, og der fikk jeg 3 gratis boller om jeg fylte for minimum 200 kroner. Null problem da tanken var halv, og dermed ble det rosinboller på Yours Truly. I tillegg har jeg jo CK-koppen, så da ble det gratis kaffe også.

Lykkelig som få kjørte jeg noen mil videre og fant meg en fin plass hvor jeg parkerte og traska meg en bit opp gjennom skauen for å nyte et gratis pause-måltid.

Men nå er jeg straks på farta igjen. Skal krysse grensa etter Røros, og får se hvor langt jeg gidder å kjøre i dag.

Ligger forresten en ny TikTok ute HER

EN VAKKER START PÅ DAGEN

Som jeg nevnte i det første innlegget mitt i dag, var jeg ute og traska meg en nydelig mårratur. Starta med å gå til det tomme, falleferdige huset jeg liker så godt og tok mårrakaffen på trappa der. Deretter fant jeg ut at jeg skulle traske meg videre forbi huset og oppover for å titte på hva som befant seg der..og her er et lite utvalg av dagens fangst.

Det to første er mens månen enda hadde overtaket..og de andre er fra da sola meldte sin ankomst.

En utrulig vakker start på dagen 🤩

SØNDAGS-JAKT

I dag har jeg og søstersen & co vært på jakt. Ikke sånn jakt med våpen – men med kamera på telefonen.

Her jakta søstersen på meg, som gjorde telefonen klar til å gå på jakt sjøl.

Og så bare fortsatte ho å jakte..

…og fortsatte, hehe.

Men til slutt fikk jeg begynt mi jakt, og jeg jakta bl.a på et tomt hus i tåkeheimen.

Og ellers litt ditt & datt.

Jeg og minien prøvde oss på en temmelig gjengrodd vei..

..men måtte til slutt snu for å finne tilbake til de andre.. og da ble det marshmallow-jakt i tåka.

En ensom stakkar ble et flott motiv på slutten av turen.

Jeppz..det var søndags-jakt med meining.

Ha en flottersfin kveld videre alle sammen ❤️

FOR EN MÅRRA

Wooooh si bærre æ!!!

For en mårra jeg har hatt. Jeg valgte å sove i telt i natt (sjøl om det står vegg i vegg med camper’n) og det er noe av det beste jeg har gjort på lenge. Var oppe første gang rundt 5.30 for å teste ut det store badet mitt, men gikk å la meg igjen etterpå…og krøyp faktisk ikke ut av soveposen før nærmere 8.

For en utsikt å våkne til.

Når jeg hadde sugd inn synet tilstrekkelig lenge, begynte kaffetørsten å melde seg, så da var det å fyre i gang et bål.

Litt veeel mye av det gode, hehe.

Og nå er det straks frokosttid her ute i naturen..wow for en mårra, da.

Ha en nydeligvakker torsdag folkens ❤️

 

 

 

 

 

I TÅKE OG REGN

Heisann i kveldinga..joda, da står jeg atter en gang parkert for natta. I går hadde jeg null snøring på nøyaktig hvor jeg var, men i dag tok jeg et bevisst valg av kjørerute..nemlig over Korgfjellet.

Om du lurer, så er dette tatt gjennom ett av de små hullene som er i autovernet.

Det høljeregnet som var i natt, fortsatte i dag, og det har pessregna så og si helt siden jeg starta å kjøre i formiddag.

Nå skal det sies at jeg har ikke tilbakelagt SÅ mange mil (til meg å være), og har vært her i flere timer alt. Det er jo ikke all verden å bli sittende inne og glo time etter time heller, da…så jeg trossa vær & vind og fikk meg en forfriskende tur i tåke og regn.. Og gjett om ei som var søkke blaut etterpå, hihi.

Nå har jeg jo ikke noe mulighet til å få tørka disse klærne på en fornuftig måte, da..men for å slippe at all fukta gjør mer skade inni camper’n, har jeg dandert alt det våte rundt om kring inni kupéen i stedet.

Men altså…turen i tåke og regn, ja… Den var forfriskende herlig, og jeg fikk sannelig tatt litt bilder også.

Fant meg et par bruer..

..og selvfølgelig holdt jeg meg på den smale sti 😉

Jeg måtte gå en del langs hovedveien, og da fant jeg plutselig denne..

..som leda til dette.

Veit ingen ting om detta, så jeg gjetter at det er en tunnel som hører til en skikkelig gammel del av veien over Korgfjellet. Eller – for alt jeg veit, er det her Bøttebø’en bor.

Kult var det nå uansett.

Og nå sitter jeg god og varm inne under tak. Varmeovn min ble jo ødelagt, men jeg HAR varme likevel. Jeg bruker rett og slett primusen og lar den stå på et lite bluss.

Ha en riktig fin kveld, alle sammen ❤️

DET ER JAGGU HÅP..

..yezz.. NÅ er det håp, nå.. at våren endelig har klart å finne veien hit til nord.
Etter to dager i total stillhet for meg sjøl her hjemme, fant jeg ut at jeg skulle kjøre meg en liten tur ut av byen for å lufte hauet litt. Og da jeg kom i mer ubebodde trakter, parkerte jeg kjærra og tusla meg litt rundt og kring…æ meine seee for et herlig syn 🤩

For når de hvite, våte fillene endelig slutta å dale ned, og ble erstattet av herlig regn i stedet – ja da forsvant det NYE hvite temmelig kjapt.
Som dere ser her, ligger det selvfølgelig enda masse hvitt elende igjen rundt om kring – særlig når man kommer litt i høyden..

..og enkelte steder tiner det rett og slett for kjapt, så det flommer litt over.

Men WOHOHOOOO, nå er det jaggu håp.

Og for den med det våkne øyet som kjenner meg – JA..jeg var i skauen og ikke på fjellet.. Nå er jeg så desperat etter å kunne bevege meg i naturen, at jeg tar hva som helst, hihi 😉

 

DEN ALLER FØRSTE GANGEN

Alt har en første gang, heter det jo…og det gjelder jo også å dra på telttur alene.. Alle som har lest bloggen min ei stund, veit at jeg elsker å være ute i naturen, og at frisk luft er viktigere for meg enn det aller meste ellers.. Nå er jeg ikke særlig aktiv på vinteren, og det er noe jeg sliter veldig med å klare å endre. Men vår, sommer og høst tar jeg igjen for å ha vært “fengsla” i nesten 1/2 år med vinter.

I oppveksten ble det noen teltturer sammen med både foreldre og søsken – og i voksen alder ble det også en og annen tur, men da bestandig sammen med enten guttungen da han var liten, eller flere andre…da gjerne sånne festar-turer, så det var ikke snakk om å trø i naturen og nyte skogens ro, akkurat.

Så den første overnattinga jeg hadde aleine i telt, var temmelig banebrytende.. Og tenk…jeg fant faktisk bildene jeg tok på turen, så dere får se litt..men må bare beklage en eventuell elendig kvalitet.. 

Altså..det var i juli 2012, et år før jeg gikk ut av ekteskapet, og før treningshysteriet mitt begynte. Det var en 3-dagers tur i nabokommunen min, Kvæfjord. Jeg var totalt uvant med å gå langt med oppakning – for ikke å snakke om å bruke kart og kompass. Wohoo..her har du tøtta som kunne (og faktisk fremdeles kan) rote seg så inn i granskauen bort til tider ..bokstavelig talt. Men jeg har nå da en sånn mentalitet, at jeg tror det meste går bra dersom man bare tar tiden til hjelp og gjør sitt beste for å holde fokus på det man driver med. Og ikke minst – unngå å få panikk.

Så jeg pakka sekken med det jeg trengte for å være borte noen dager – inkludert verdens største attitude – parkerte kjærra på ei god utkjøring langs Storjordveien, nært det som kalles Grashola.. 

..og traska full av pågangsmot opp en bred traktorvei, til jeg kom til Korsvatnet.

Deretter dreide jeg av mot venstre, med Steinvatnet som mål. Så langt, alt vél..men der stoppa også planen min for hvor jeg hadde tenkt meg.

For uvant med kartlesing som jeg var, innså jeg at de stiene som var avmerket på det mini-kartet jeg hadde – absolutt ikke var så breie og synlige som jeg hadde trodd. Gjett om jeg følte meg lite lur, haha. Men har man sagt A, får man værsågod si B.. og gjerne hele alfabetet med. Så etter en liten pustepause, og et tappert forsøk på å orientere meg best mulig, traska jeg videre med freidig mot dit jeg trudde vannet lå. Og skulle du sett sånn..jeg gikk jaggu rett på Steinvatnet.

Lykkelig som få, fant jeg meg en fin plass helt nede ved vannkanten hvor jeg satte opp teltet, og som da ble basen min.

Deretter var det bare herlighet og glede for denna tøtta. Brukte de to neste dagene til å gå på oppdagelsesferd i området rundt, og fikk bl.a sett Vaddasvatnet og Store Keipvatnet, og spist lunsj oppe på Finngammen, en topp på 557 moh. 

Lar bildene gjøre mesteparten av snakkinga.

Husker det var sykt mye sånn makk det året – og jeg er sikker på at jeg reduserte bestanden med i alle fall en zillion stykker som hekta seg fast i hår, klær, ører..Blargh!!🤣

Utrulig vakkert.

Store Keipvatnet

Toppen av Finngammen..

Av en eller annen grunn tok jeg ikke bilder av teltet og bålene mine… Men fikk i alle fall foreviga litt av siste måltidet mitt. Husker jeg brukte primusen fordi det småyra akkurat da, og jeg ville sitte tørt inni teltet og kose meg..

Det var en fantastisk tur, og som sagt temmelig grensesprengende på sin måte. Ikke nok med at jeg faktisk hadde turt å legge ut på en langtur alene, men jeg hadde faktisk funnet frem og klart meg veldig bra der ute i “villmarka”. Derfor lå vel egentlig den turen å vaka i bakhodet på meg de årene det tok fra da, til jeg ble ferdig med å rase rundt som en Duracell-kanin, mens jeg gjorde mitt ytterste for å presse kroppen til stadig nye nivåer. Sett nå i etterkant, tror jeg at den oppljevelsen ble en målsetting for hvordan jeg egentlig ville ha standarden på turene mine i dag: Null stress – bare kos! ❤️