DET ER JAGGU HÅP..

..yezz.. NÅ er det håp, nå.. at våren endelig har klart å finne veien hit til nord.
Etter to dager i total stillhet for meg sjøl her hjemme, fant jeg ut at jeg skulle kjøre meg en liten tur ut av byen for å lufte hauet litt. Og da jeg kom i mer ubebodde trakter, parkerte jeg kjærra og tusla meg litt rundt og kring…æ meine seee for et herlig syn 🤩

For når de hvite, våte fillene endelig slutta å dale ned, og ble erstattet av herlig regn i stedet – ja da forsvant det NYE hvite temmelig kjapt.
Som dere ser her, ligger det selvfølgelig enda masse hvitt elende igjen rundt om kring – særlig når man kommer litt i høyden..

..og enkelte steder tiner det rett og slett for kjapt, så det flommer litt over.

Men WOHOHOOOO, nå er det jaggu håp.

Og for den med det våkne øyet som kjenner meg – JA..jeg var i skauen og ikke på fjellet.. Nå er jeg så desperat etter å kunne bevege meg i naturen, at jeg tar hva som helst, hihi 😉

 

DEN ALLER FØRSTE GANGEN

Alt har en første gang, heter det jo…og det gjelder jo også å dra på telttur alene.. Alle som har lest bloggen min ei stund, veit at jeg elsker å være ute i naturen, og at frisk luft er viktigere for meg enn det aller meste ellers.. Nå er jeg ikke særlig aktiv på vinteren, og det er noe jeg sliter veldig med å klare å endre. Men vår, sommer og høst tar jeg igjen for å ha vært “fengsla” i nesten 1/2 år med vinter.

I oppveksten ble det noen teltturer sammen med både foreldre og søsken – og i voksen alder ble det også en og annen tur, men da bestandig sammen med enten guttungen da han var liten, eller flere andre…da gjerne sånne festar-turer, så det var ikke snakk om å trø i naturen og nyte skogens ro, akkurat.

Så den første overnattinga jeg hadde aleine i telt, var temmelig banebrytende.. Og tenk…jeg fant faktisk bildene jeg tok på turen, så dere får se litt..men må bare beklage en eventuell elendig kvalitet.. 

Altså..det var i juli 2012, et år før jeg gikk ut av ekteskapet, og før treningshysteriet mitt begynte. Det var en 3-dagers tur i nabokommunen min, Kvæfjord. Jeg var totalt uvant med å gå langt med oppakning – for ikke å snakke om å bruke kart og kompass. Wohoo..her har du tøtta som kunne (og faktisk fremdeles kan) rote seg så inn i granskauen bort til tider ..bokstavelig talt. Men jeg har nå da en sånn mentalitet, at jeg tror det meste går bra dersom man bare tar tiden til hjelp og gjør sitt beste for å holde fokus på det man driver med. Og ikke minst – unngå å få panikk.

Så jeg pakka sekken med det jeg trengte for å være borte noen dager – inkludert verdens største attitude – parkerte kjærra på ei god utkjøring langs Storjordveien, nært det som kalles Grashola.. 

..og traska full av pågangsmot opp en bred traktorvei, til jeg kom til Korsvatnet.

Deretter dreide jeg av mot venstre, med Steinvatnet som mål. Så langt, alt vél..men der stoppa også planen min for hvor jeg hadde tenkt meg.

For uvant med kartlesing som jeg var, innså jeg at de stiene som var avmerket på det mini-kartet jeg hadde – absolutt ikke var så breie og synlige som jeg hadde trodd. Gjett om jeg følte meg lite lur, haha. Men har man sagt A, får man værsågod si B.. og gjerne hele alfabetet med. Så etter en liten pustepause, og et tappert forsøk på å orientere meg best mulig, traska jeg videre med freidig mot dit jeg trudde vannet lå. Og skulle du sett sånn..jeg gikk jaggu rett på Steinvatnet.

Lykkelig som få, fant jeg meg en fin plass helt nede ved vannkanten hvor jeg satte opp teltet, og som da ble basen min.

Deretter var det bare herlighet og glede for denna tøtta. Brukte de to neste dagene til å gå på oppdagelsesferd i området rundt, og fikk bl.a sett Vaddasvatnet og Store Keipvatnet, og spist lunsj oppe på Finngammen, en topp på 557 moh. 

Lar bildene gjøre mesteparten av snakkinga.

Husker det var sykt mye sånn makk det året – og jeg er sikker på at jeg reduserte bestanden med i alle fall en zillion stykker som hekta seg fast i hår, klær, ører..Blargh!!🤣

Utrulig vakkert.

Store Keipvatnet

Toppen av Finngammen..

Av en eller annen grunn tok jeg ikke bilder av teltet og bålene mine… Men fikk i alle fall foreviga litt av siste måltidet mitt. Husker jeg brukte primusen fordi det småyra akkurat da, og jeg ville sitte tørt inni teltet og kose meg..

Det var en fantastisk tur, og som sagt temmelig grensesprengende på sin måte. Ikke nok med at jeg faktisk hadde turt å legge ut på en langtur alene, men jeg hadde faktisk funnet frem og klart meg veldig bra der ute i “villmarka”. Derfor lå vel egentlig den turen å vaka i bakhodet på meg de årene det tok fra da, til jeg ble ferdig med å rase rundt som en Duracell-kanin, mens jeg gjorde mitt ytterste for å presse kroppen til stadig nye nivåer. Sett nå i etterkant, tror jeg at den oppljevelsen ble en målsetting for hvordan jeg egentlig ville ha standarden på turene mine i dag: Null stress – bare kos! ❤️

TRUGE-START PÅ DET NYE ÅRET

En ting jeg har gjort i mange år nå, er å tenne årets første bål 1.nyttårsdag.. Så tradisjonen tro, var det bare å hyre på seg i går, og sette kursen ut av bykjerna. Jeg veit om en veldig fin plass, der det “aldri” er folk – særlig ikke om vinteren – og dit gikk da ferden i går. Nå var det en god del snø, så jeg valgte å bruke trugene mine..for første gang denne vinteren..

En sånn første-tur kan være temmelig brutal for en muskulatur som har logge brakk ei stund, men det er ikke lange bitene å gå dit jeg skulle, og med snøen som hang så vakkert på trærne, var det bare koselig.

Jeg fant meg en fin plass hvor jeg ville sette meg ned, og så trampa jeg litt rundt om kring  – både for å nyte naturen, men også for å samle ved.

Jeg hadde med meg et par tørre vedkubber som “drahjelp”….for det er jaggu ikke bare-bare å finne tørr ved i skauen bestandig..(æ er absolutt ikkje nåkka Lars Monsen..spesielt ikkje på vinterstid 🤣)  Men, da jeg fikk hugde opp det tørre jeg hadde med, og stabla det sammen med noe av det jeg fant der, ble det faktisk et supert resultat..

TA-DAAA… årets første bål 🤩

Og gjett om æ kosa mæ..

Etter kaffe & mat (som var knekkebrød med ost), surra jeg litt mer rundt om kring og tok noen bilder før jeg satte nesen hjemover igjen….SÅÅÅÅ fornøyd med livet ❤️

 

DAGEN BLE JAGGU GOD, DEN

De som har meg på fjæsboka, eller følger meg på Instagram, veit at jeg har allerede vært ute og farta litt i dag. Men det er ikke det dette innlegget handler om..men derimot gårsdagen som starta så grønnjæklig knapt. Fikk du ikke det med deg, kan du lese om det her.

I går, ja..etter å ha fått sovet meg litt opp etter sjokket, kjørte jeg meg en tur ut for å lufta hauet. Det snødde faktisk en del, men jeg tok med meg ei skive i tilfelle jeg ble lenge borte. Det kan være koselig nok å spise matpakke i bilen også. Så jeg kursa meg mot min vanlige runde, som går ut av Harstad kommune, gjennom det meste av Kvæfjord kommune og hjem igjen.

Men jeg hadde faktisk ikke kjørt så veldig langt før det klarnet opp – og da jeg var kommet godt inn på Kvæfjord-sia, måtte jeg bare stoppe og ta litt bilder.

Med en utsikt som lovet bare godvær, kjørte jeg runden min gjennom Kvæfjord, og da jeg var kommet meg til hjemkommunen, svingte jeg av og kursa meg over Aunfjellet. Det er et nydelig og stille sted jeg veit om i fjæra nært den lille bebyggelsen Aun, og dit bestemte jeg meg for å dra og lage meg lunsj.

Siden jeg har alt jeg trenger av utstyr i bilen til enhver tid, tok jeg med meg litt av det og fikk kokt meg kaffe på primusen..

..og deretter stekte jeg skiva jeg hadde røska med meg til lunsj. Det ble jo reine herre..eeeeeh…fruemåltidet,og jeg kosa meg skikkelig. Oooh jah..du ser rett, det blei litt sjokolaaade også, hehe 😉

Bare å nyte dagen før sola forsvant bak åsen.

Og tenke seg til…ikke nok med at jeg hadde meg en super dag for meg selv der i fjærsteinan – men jeg var så utrulig heldig at jeg fikk eine venninna mi med ut om ettermiddagen..og da ble det jaggu bålmat og kakao (for nemlig) til kvelds på meg ❤️

Æ meine – det finnes ikkje et bedre liv enn detta, spør du mæ ❤️

FULLMÅNETID

Etter å ha vært flink og holdt meg i ro hjemme hele dagen i går, fikk jeg plutselig et akutt behov for luft seint i går ettermiddag. Og med en aldeles nydelig fullmåne som lokket på utsida, var jeg ikke sein om å la meg overtale. Så jeg smurte meg et par skiver med meierismør og maaaasse hvitost, fylte en termos med varm te (ja du leste rett😉) og strøyk på dør. Tenkte å teste mobilen for å lære å ta gode bilder av månen, så jeg kjørte til Storjorda, som er et par gode mil utenfor byen og litt opp i høyden. Trengte et sted uten mye lysstøy, så jeg parkerte doningen rett ved Heimvatnet, og tusla meg de få metrene ned til vannkanten…som nå faktisk er is-kant, da hele vannet er frosset igjen.

Prøvde meg så på å “fange” månen..men DET var ikke bare-bare. Innstillingen på kamera fikk jeg til..men er det vanskelig å fange nordlyset uten kamerastativ, så var det jaggu ikke noe enklere prosjekt detta. Var jo klin umulig å holde mobilen stødig i de sekundene lukketiden varte..og resultatet ble mildt sagt til å grine av 😭😂😂

Men til slutt fikk jeg til ett bilde som var såpass at jeg slipper det gjennom det berømmelige nåløyet mitt..så TADAAA 😊😂

Joda..med stativ..og gjerne fjernutløser, kan det bli bra, det der 😉

Når jeg så var lei av å jakte, og fingrene var begynt å ligne ispinner, satte jeg meg godt til rette ved den før nevnte iskanten og henta frem kveldsmaten.

Og tross dårlig fangst og kalde fingre, hadde jeg ei fantastisk stund for meg selv der i kveldinga. Er så godt for både kropp og sjel å puste inn den klare, reine lufta og nyte synet av naturen som er badet i det magiske lyset fra månen… Sukk❤️

De som har meg på fjæsboka, har nok sett akkurat disse bildene før

Men det dere ikke har sett, er den kuuule koppen jeg drakk te av, da jeg stakk innom venninna mi og skravla mainnskit ei stund, før jeg dro hjem igjen etter månejakta. Fornuftige ord, spør du mæ 😉

 

TURVIDEO – oooh du verden

..og “oooh du verden” er vel den største underdrivelsen av et uttrykk jeg kan komme med her. For hildrande duuuh som æ plages denna gangen. Videoen jeg lovde dere i forrige innlegg – fra turen min til Haillbua – er ferdig, og ligger på YouTube-kanalen min. Og linken ligger nederst i blogginnlegget her. Men som sagt, det var ei svartens utfordring, og jeg var et mikroskopisk nanosekund i fra å slette hele greia..men kom frem til den konklusjonen at jeg skal ta dette til meg som en lærdom. Og definitivt leite etter et annet program.

Det viser seg at det programmet jeg har for å redigere videoer, er helt forferdelig å bruke. I alle fall gratisversjonen av det (og jeg betaler IKKE for en fullversjon, før jeg får kanalen min opp å gå).. Jeg fikk blant annet ikke til å fjerne deler av lyden på det jeg hadde filmet..det måtte bli enten kun meg som pratet – eller kun musikk. Og da valgte jeg musikken, og har heller lagt til litt tekst med små forklaringer.

Dessuten forringet det kvaliteten på videoen når jeg lagret den – så mesteparten av det jeg filmet av nordlyset, måtte jeg klippe bort – så jo svarten ta mæ ikkje klokt ut!! 😂

Okey..sånn er det..men kos dere med det ferdige produktet…og ta gjerne å abonner/subscribe.. Det er gratis, men du må nok ha konto/være registrert så de har en mailadresse å sende varsko til, når noe nytt blir lagt ut 😉

 

ET DØGN I HAILLBUA

Det er ikke ofte at jeg kan si at absolutt alt klaffer 100% når jeg drar på tur..og i alle fall ikke, når det er snakk om mer enn bare en dagstur. Men døgnet mitt på tur til den nydelige gammen “Haillbua”, ved Ramnskardvatnan i Kvæfjord kommune, var bare rett og slett perfekt.

Jeg pakka sekken med både vått & tørt..

..og etter å ha forsikra meg om at jeg hadde huska ikke bare det som trengs til innvortes bruk, for at skrotten ikke skulle lide sultedøden – men også faktisk det som trengs utvortes, for at ikke samme skrotten skulle transformers til en merksnodig is skulptur i løpet av natta, satte jeg kursen ut av bykjerna mandag formiddag. Og etter en..tja..20 minutters kjøretur, parkerte jeg kjærra..sånn ca her..

..og traska ivei, mot gammen som er ca her.

Føste del av turen, går langs en god og brei traktorvei.

Men etter hvert tar man av inn i skauen, og beveger seg gradvis litt opp i høyden.

Jeg har gått denna turen en god del ganger, siden ei venninne forbarma seg over meg, og viste vei for en del år tilbake..og det er egentlig en ganske grei tur å gå, uten de alt for store stigningen. Hist og her er det faktisk ganske så flatt..som her.. Ikke bare sporene etter meg, da..men derifra kom jeg..

..og videre opp der går ferden. Begynner faktisk å nærme meg nå 😉

Yeppz, her er det første (og minste) av de to vatnene..

Og her er jeg ved det andre 😊

Jeg gikk på isen for å korte ned ruta litt..men i ærlighetas navn – jeg glemte heilt å ta bilder av det, da jeg var for opptatt med å filme til videoen som skal på YouTube-kanalen min etter hvert (huff🙈)

Men i alle fall..etter ikke fullt halvannen times rolig gange, var jeg endelig fremme ved Haillbua 😊

En del av skrifta har blitt borte med årene, men det er nå bare sjarmerende, spør du meg 😊

Utrulig flott laga..

Seee..det er til og med en utedo der..snakk om luksus, midt i ødemarka 😂

Og et medlem av Utedassens Venner 😁

Så var det inne i gammen, da..det er nok av soveplass her..og jeg valgte meg den siden som har vindu rett over sitte/soveplassen (og har alt slengt fra mæ pikkpakket, som dåkker ser..fordi det absolutt første æ gjør når æ er fremme ved turmålet, er å få tørre klær på kroppen)

Og sånn er den andre sida..som har vindu litt lenger unna.

Nevnte æ at det var mange soveplassa? ..her er til og med hems 😊

Og masse utstyr til allmenn bruk.. Det ligger til og med en robåt også her, som man kan bruke på sommerstid..(imponerende, ikkje sant?)

Og så er det faktisk en kjøkkenkrok, med egen ovn..men den brukte ikke jeg.

Jeg brukte kun den i stue-/sovedelen..

..og etter at det var blitt god varme i den, var det bare å hive seg i matlaginga..

..for så å nyte både et varmt og godt måltid..

..og utsikten gjennom vinduet.

Etter at maten – og et par kopper kaffe var fortært – hyra jeg på meg og gikk ut for å lufte hauet. Det var kaldt og stjernekart, med et fantastisk måneskinn som lyste opp landskapet. Og enda klokka var forlengst passert det tidspunktet på ettermiddagen da det er mørkt her nå, var det nesten like lyst som dagen..rett og slett magisk 😍

Nordlyset begynte så smått å melde sin ankomst..heldigvis, for med det kalde været tatt i betraktning, hadde jeg virkelig håpa på at jeg skulle få jobbe litt med å lære meg å ta gode nordlysbilder. Men sjøl om jeg venta ei god stund, ble det ikke særlig futt og fart over hauet på meg..jeg fikk knipsa litt, mens ho Aurora lekte gjømt og leik med meg.

..og nå må jeg bare beklage..for sjøl om jeg er blitt myyye bedre på å “fange” nordlyset, (altså finne rette innstillingene) så er likevel bildekvaliteten totalt BLARGH!..fordi jeg bruker mobilen – uten stativ – og det er tykjevanskelig å holde kamera stødig i opptil både 5 og 10 sekunder om gangen. Og når jeg på toppen av alt må minske størrelsen på bildene for å kunne bruke dem i bloggen..ja da blir dessverre resultatet deretter..selvfølgelig ser bildene bedre ut på eksempelvis en mobil kontra en pc-skjerm (Oh gru..tør ikkje tenke på en tv-skjerm) men dere får nå i alle fall en idé om hvordan det var..

Men til slutt ble jeg litt lei av å jakte – og bestemte meg for å ignorere den ufine oppførselen hennes..så jeg gikk inn igjen..og koooosa meg litt ekstra, mens jeg venta på bedre tider 😉 Og i tilfelle nån lurer – så er æ ei whiskey/cognac-jenta når æ er på tur. En klunk eller to med nåkka brunt oppi en glovarm, sterk solbærtoddy…YUMMY 😁

Når jeg så hadde fått varmen tilbake i kroppen – og det værste snop-suget var blitt stilla, var det tid for å hyre på seg igjen og sjekke om ho Aurora hadde kommet seg på plass..(og ikkje minst begynt å oppføre sæ😉) …og DET hadde ho 😍

Meeen..etter at jeg hadde holdt på å gå av hengslene av fascinasjon over det fantastiske skuespillet som utspant seg på himmelhvelvingen, måtte jeg til slutt gi tapt for kulda. Kroppen tålte det, men fingrene mine – spesielt de to jeg har forfrosset tidligere, var så kalde, at jeg trudde de skulle ramle av. Tror jeg brukte nesten et kvarter før jeg klarte å bevege de normalt igjen, så jeg fikk kokt litt vann til kakaoen mi.. 😂 Og med nytinte fingre og litt glovarm drikke innabords, var det bare å krype ned i fjellduken og si godnatt til verden.

Dagen etter våkna jeg i et strålende humør. Månen hadde takket for seg, og det var enda litt dunkelt og skjømt ute. Men vakkert. Så jeg tusla meg ut og supa litt luft, og fikk tatt mårrastellet. Hadde jo ikke akkurat mye vann å bruke, men denna tøtta er meir enn bærre dronninga av Gaffa..og våtserviettan lenge leve, si bærre æ 😉 Deretter var det frokost og kokvarm kaffe, før jeg tusla meg ut igjen.

Nå skal det sies at etter den fantastiske opplevelsen med nordlyset kvelden før, så var det liksom ikke det HEEEILT store som fanga fotografen i meg..men så dukka sannelig sola opp, og da ble det jaggu et par bilder likevel 😊

Og sakte men sikkert nærma det seg tida for å forlate det koselige krypinnet mitt. Så jeg pakka sekken, rydda opp og sjaina litt etter meg..og sa takk for denne gang.

Som nevnt her i innlegget og på fjæsboka (for de som har meg på vennelista der), så blir det jeg har filmet fra turen å komme på YouTube-kanalen min etter hvert. Men det tar litt tid å redigere..men blir å poste linken når den tid kommer 😉😁

FREDAGSLUNSJ

De to siste dagene har jeg hatt jobb, og da har det ikke blitt noen frilufts-turer på meg. Ikke fordi jeg ikke har kunnet dra på tur før eller etter jobb, men fordi jeg må ta hensyn til økonomien oppi alt..jeg har for tiden rett og slett ikke råd til å kjøre milevis rundt omkring hver dag – så da velger jeg å bruke “drivstoffkvota” mi på dager da jeg ellers ikke har noe fornuftig å foreta meg..

Som i dag..starta dagen med å vaske klær og ta litt helgevask..men da badet var tatt, ble jeg skittlei av å leke husmor, og bestemte meg for å ta en sein lunsj ute i det fri.

Så jeg endte opp i det som er favoritt-fjæra mi for tiden – og fikk meg nesten 1,5 time med bare kos, før regnet meldte sin ankomst 😊

Det er kommet bittelitt snø det siste døgnet, men det ser ut til at mildværet fjerner den like raskt igjen..

Lunsj-bål må til..

..og dagens kulinariske opplevelse, ble gulrotsuppe og brød med smør ❤️ (og selvfølgelig bålkaffe etterpå 😉)

Nydelige livet..æ må bærre rett og slett si at æ føle mæ velsigna ❤️❤️❤️

LETT TILGJENGELIG

Skal innrømme at jeg ble en smule satt ut, etter gårsdagens innlegg..én ting er at jeg hadde jo håpa at dere skulle synes bloggen er så grei, at de små innleggene er ok..men jeg hadde faktisk ikke forventet tilbakemeldinger om at det jeg poster, kan være både en glede i hverdagen og en pådriver for andre til å komme seg ut i naturen.

Så takk alle sammen som tok seg tid til å gi meg tilbakemelding..jeg skal gladelig skrible videre om livet mitt og turene mine❤️

Som i dag.. Sovna veeeeldig seint i natt..og ble rykka ut av Tornerose-komaen klokka 4.30 i mårres..av den sabla brannalarmen..igjen!! Nå var det 3.gang den begynte å hyle, siden jeg flytta inn 1.desember..og denna gangen også, var det (heldigvis) falsk alarm. Noen hadde bomma på frokostlaginga, for det stinka svidd mat i halve bygget. Men uansett tid på døgnet – ut må man jo når den starter bråket sitt..og jeg kan garantere at det var et temmelig forvridd mårratryne på denna tøtta..som faktisk valgte å legge seg noen timer til, da jeg kom meg inn i varmen igjen.

I alle fall..etter hvert starta nå dagen på en skikkelig måte, og når den vanlige runden min med 3/4 liter kaffe, sudoku og noen tugger mat var unnagjort – ble trangen til frisk luft overveldende – og jeg sala gampen (ok..gikk ut og starta bilen) og satte kursen ut av byen..

Aller helst vil jeg jo opp i høyden, men pga kombinasjonen glatt terreng og ELENDIG fottøy til sånne turer, tør jeg rett og slett ikke bevege meg for langt opp, før jeg får kjøpt skikkelige brodder (lønningsdag strax, wuhuu 😁) Derfor holder jeg meg i lavlandet – og da er vatn og hav det som gjelder.

Så første stopp i dag, ble Kasfjordvatnet. Det går en god “traktorvei” innover langs den ene sida av vatnet, og der har jeg ikke vært på sikkert 20 år..så i dag ble det oppdagelsesferd innover der til veis ende.

Det var egentlig ikke mye å skryte av akkurat der, da..for det var temmelig overgrodd..

Så jeg fikk snudd doningen, og snirkla meg på den holkeglatte veien tilbake et stykke..

..og fant denne perla her 😍 Genialt tilrettelagt, for det er faktisk ikke alle som har hverken helse, energi eller behovet for å fyke rundt sånn som jeg gjør.

Men selv om det var aldri så flott der, var det ikke rette plassen for meg til å ta meg en lengre pause..så jeg farta videre. Og for de lokalkjente – så endte jeg opp rett før selve utsiktspunktet Nupen..og der er det også veldig lett tilgjengelig, for de aller fleste..

..akkurat her er det ca like langt opp til bilen..

..som ned til fjæra..og en super bålplass i tillegg 😊

Og da det sto havregrøt og kakao på menyen i dag..

..var det bare å fyre igang bålet og hive (medbrakt) vann på kok.

Ikke så veeeeldig lenge etterpå, var lunsjen servert..

..og så var det var bare å lene seg tilbake og nyte livet ❤️

 

FOR LITE? FOR MYE? ..hva tenker DU?

Nå er det nesten ei uke siden jeg blogga sist..og en av grunnene er rett og slett at jeg veit ikke om det er “greit” med bare en haug med mini-innlegg. For jeg har vært ute i naturen stort sett hver dag siden sist..men det er liksom ikke så mye annet å skrive om, enn hvor jeg har vært – og så legge ved noen bilder..og for å være ærlig, så er det ikke bestandig at jeg er overivrig med fotograferinga heller.. 🙈

Så nå lurer jeg på – hva mener DU? Synes du det blir for mye, dersom jeg deler stort sett bare bilder i peroder? Eller er du blant de som mener det er greit, og faktisk syns jeg blogger for lite?

I alle fall – her er et lite glimt fra fra dagens tur, som (Oh lykke) var sammens med guttungen (ok, kar’n er snart 23, meeeeeen..han e nu mamma sin guttunge likevel 😂)

Det er en underdrivelse å si at jeg ble kjempeglad da han takket ja til å være med det skogstrollet av ei mor han har, på tur..og jeg valgte å ta han med i ei lett tilgjengelig fjæra, bare en par mil unna selve Harstad. Dette fordi han er IKKE en ivrig turgåer (tvert imot) og jeg ønska at han skulle få en positiv opplevelse, uten mye pæs i forkant.

Så fjæratur ble det…middag med bl.a pinnekjøtt, potet og kålrabistappe varma på bålet.

Bålmat – uansett variant – er noe av det beste jeg veit..og jeg trur kar’n satte pris på maten, han også ❤️

Etter middag, ble det smultringer og pepperkaker til kaffen..i alle fall kaffe til ho mor.. Glunten er ikke noe glad i den sorten, så det ble brus på han i stedet 😉

Vi kosa oss og hadde ei flott stund der i fjærsteinan..

Men sia avkommet ikke er turvant, var det så som så med påkledninga..og det endte opp med at han måtte tine tærne på bålet, hehe 😂

Dessverre gikk dagen så alt for fort..syns i alle fall jeg..og i tillegg til istapp-tær, var det snart så mørkt ute, at vi måtte pakke sammen og returnere til sivilisasjonen..