Tja, da satt jeg her ute igjen med en kopp rykende fersk mårrakaffe mellom småkalde fingra. Med snykorn i lufta og ikkje alt for mange blå, ser det ut til at natta har sluppet taket og det er så vakkert der borte i det fjerne. Ingen tvil om at en ny dag er på tur. Men blir det en god dag?
Joda, æ velger å tru det!
Riktig god mårra alle sammen. Da har mandagen innhenta meg, og jeg kjenner at det er egentlig godt. Helger er bra de, særlig om de er like flotte som den jeg har hatt i fjorden nå i helga.. men likevel må jeg slå et lite slag for ukedagene. Når man er uføretrygda sånn som jeg er og ikke har noe fast å gå til, kan dagene ofte flyte over i hverandre og jeg kan like godt ta “helgevasken” på en tirsdag og klesvasken på en søndag. Jeg har spist og drukket akkurat det jeg har hatt lyst på uten tanke på hvilken dag det var, inkludert snop og vin, så noe ganger har det føltes som om jeg har hatt helg heile uka.
Derfor har jeg i det siste blitt veldig opptatt av at jeg i detta året skal prøve meg på å skille litt på hverdag og helg. Til nå har det i hovedsak gått på at jeg har holdt meg unna nettopp snop og vin i ukedagene, og satt fokus på at det skal være helgekos. Da har jeg faktisk noe å se frem til, og det trur jeg er veldig viktig. Og nå jobber jeg litt med meg sjøl for å få til å legge noen “arbeidsøkter” inn i hverdagen. Med det meiner jeg at jeg skal prøve å sette mer fokus på hobbyene mine og sette av litt tid til de hver dag. Første delmålet mitt er å klare å vie 1 time hver dag, mandag til fredag til å være kreativ – og siden jeg har mange interesser, fra dikt og foto til maling og snekring tenker jeg at jeg har en god sjanse for å få til å “jobbe” litt hver dag heile uka – og så kan jeg ta meg fri i helgene og finne på litt andre, koselige ting da.
Yepp.. det var litt av mine tanker for tida.
Akkurat nå er jeg og bålmannen min en tur i vogna. Av grunner som er heilt uviktige å nevne her, valgte vi i går å dra bort til meg og være en dag eller to. Jeg var veldig spent på hvordan det sto til både innvendig og utvendig i “Lykkelia” som jeg har døpt den lille flekken jeg nå bor på, for det har snødd en del de siste dagene. I fjorden hadde vi i løpet av lørdag og søndag måka vekk til sammen 1/2 meter, men det viste seg at jeg hadde ingen ting å bekymre meg for. Det var varmt og godt inni vogna, og snøen som har kommet her er ikke noe voldelig å snakke om, ca 10-12 cm.
Hva dagen bringer gjenstår selvfølgelig å se. Vi har noen overordnede planer, men tar ting som de måtte komme. Og så skal jeg prøve å få knota litt med å komme i gang med nettopp detta med å bringe litt hobby-jobby (nytt ord, hehe) inn i hverdagen min.
Da vil jeg bare få ønske dere alle ei riktig fin, god ny uka – og så legger jeg ved et bilde av de siste dagenes eggproduksjon fra mine søte små. Lys rosa fra Katla, og faktisk lyse grønne fra Ro-koko. Er de ikke fine, da?
God morgen og riktig goood lørdag. I tillegg til mårrakaffe ute på trappa, starter jeg likegodt dagen med å hive ut et lite innlegg. Det er jo helg, noe som betyr ei ny helgeutfordring fra medblogger Utifriluft.
Denna gangen er temaet Vinterlige detaljer, og trur dere jaggu ikke jeg klarte å knipse et par bilder mens jeg satt ute og nøt den friske lufta.
Noen istapper som kommer krypende ned fra taket er jo en fin detalj syns nå jeg da.
Og ei grangrein tung av snø er rett og slett en vakker detalj i mine øyne.
Juppsiyeppz, det var mine bidrag til helgeutfordringa. Nå er det fritt for kaffe i koppen, så da skal jeg tusle meg inn og få påfyll – og kanskje litt frokost.
Da er det endelig fredag og jeg må bare si at det er vel lenge siden jeg har gleda meg så mye til fredag og helg som jeg har gjort denna uka altså.
Og yepp, bålmannen har en stor del av “skylda” for det. Men i tillegg til han, gleder jeg meg sykt til å treffe alle dyrene også. Ikke mindre enn 6 i tallet… 2 høner, 1 hane, 2 katter og 1 kanin. Tenk så heldig jeg er som har alle disse både tobeinte og firebeinte i livet mitt da. Jeg tenker at det kommer virkelig til å bli et gledelig gjensyn.
Ro-kokoo – fordi hun er heilt kokoo til tider. Om ei høne kan ha ADHD er det ho, altså. Yngste høna av de to og den som har lagt nydelige, lyseblå egg til oss i vinter.
Katla, ei meget spesiell dame med temperament som vulkanen med samme navn. Hun har hatt en pause fra egglegginga, men er nå starta på´n igjen og gir oss vakre, rosa egg.
Så er det hanen Gåvekkogvær som fikk navnet fordi det er en naturlig reaksjon å rope til han når han galer som værst, hehe. En staut kar som tar veldig godt vare på tuppene sine.
Av de firbeinte er det Solan, gammelgubben sjøl. Så utrulig kosete, god og snill.. og ikke så reint lite klumsete, hihi.
Så er det “sjefsbitcha” og “snerpa” vår, Selfine.. eller Selfie som hun kalles til daglig. Ei herlig kruttønne av ei katt med verdens største hjerte, som veit nøyaktig hvordan ting rundt henne skal være, og som ser ut til å ha som livsoppgave å passe på at alle er snille og greie mot matfar.
Og til slutt flotte Shadow, nykommeren i vår lille familie. Så tillitsfull og god at det er ei rein lyst. Er det feil av meg om jeg sier at foruten bålmannen min er vel han den jeg gleder meg mest til å se igjen? Næh, trur ikke det gjør meg til en dårlig person.
Så ja, jeg er veldig glad for at det endelig er fredag og helg, og til å få se igjen alle mine-sine.
Men før jeg setter meg i doningen og freser av sted, skal jeg ta et lite skippertak her i mini-hjemmet mitt sånn at det ser bra ut når jeg kommer tilbake neste gang. Er ikke SÅ mye å ta tak i da, men det sier seg sjøl at når man bor på under 15 m² vil det automatisk hope seg opp litt her og der. I tillegg er det jo ting & tang jeg skal huske på å ta med meg bortover til fjorden (som skittentøy), så joda – har litt å gjøre før jeg tar helg.
I går skreiv jeg i innlegget Kveldstanker litt om planene mine for i dag. Jeg skulle bl.a ut for å handle inn litt matvarer fordi guttungen skulle komme på middagsbesøk etter jobben i dag. Så derfor tenkte jeg at siden jeg skulle få selskap utover ettermiddagskveldinga, var den store masterplanen min å holde meg under dyna lenge-lenge i mårres så jeg skulle være skikkelig uthvilt når besøket kom.
Jau dæven!! si bærre æ. Våkna klokka 4 og var lys våken. Prøvde å korre meg under dyna, men niks – hauet ville absolutt ikke la seg sløve ned igjen. Jaja, da var det bare å komme seg ut av sengklærne og inn i koseklærne, og sette på kaffevann. Mens jeg satt der og nøt den første koppen med rykende varm mårrakaffe, titta jeg ut gjennom vinduet – og så DEN fantastiske stjernehimmelen. Selv om gradestokken bikka 17 minus da jeg sto opp, klarte jeg bare rett og slett ikke å la være å prøve meg på litt fotografering i de tidlige morgentimer. Blei ikke så himla bra da, men jeg storkosa meg uansett der under stjernene.
Skal ikke skryte av at det var særlig varmt inne heller akkurat da jeg kom inn igjen, litt over 16 grader bare, men som dere veit bryr jeg meg ikke så veldig. Jeg tente masse lys, og etter hvert steig temperaturen inne i takt med at den sank ute, og rundt klokka 8 var det -19,5 ute og 18,9 inne.
Men nok om de dærre svartens temperaturene, de styrer man ikke over uansett. Så tilbake til dagen i dag som ikke ble som forventet. Etter at jeg da våkna og sto opp mange timer før jeg egentlig hadde tenkt, og de første koppene med mårrakaffe var tatt, ble det tid for frokost.
Og etter hvert surra jeg meg opp til brorsan og lånte dusjen før jeg gikk laus på å varme opp bilen og skrape den fri for is. Det vil si, før jeg kom meg så langt kom sola på besøk for første gang i år. Det kan du lese om i det forrige innlegget mitt, Åh så glad æ blei.
Etter dusjing og bilrute-skraping kjørte jeg meg en trivelig tur heilt bortover til Evenskjer og tok mesteparten av handlinga der. På returen stakk jeg innom den lokale butikken på Borkenes også, fordi jeg ikke hadde funnet alt jeg skulle ha på de andre butikkene. Deretter var det bare å surre seg hjem igjen. Så langt, alt vél. Men trur dere jaggu ikke dagsplanene sklei mer ut en at jeg ikke fikk sove lenge? Joda, planen om at guttungen skulle komme til middag gikk til svartens. Mens jeg var ute å kjørte, kontakta han meg for å melde avbud. De hadde nemlig fått inn et oppdrag på en stor jobb som gjorde at han dessverre må jobbe overtid i dag. Akk ja! Sånn går no dagan.
Men selv om dagen ikke ble sånn som jeg hadde forventa, sitter jeg nå her i ensom majestet og storkoser meg. Vogna som var blitt temmelig nedkjølt mens jeg var ute på shopping har nå fått en god innetemperatur, nesten 21 grader, og jeg bytta ut wraps-middagen med kyllingvinger og surdeisbrød m/rørossmør. Nydelig godt.
Selvfølgelig kjipt at kar´n ikke kunne komme likevel, men sånn er livet. Jeg er bare så utrulig glad for at han har en god jobb der han trives.
I dag så jeg sola for første gang der jeg bor nå. Den kom krypende inn gjennom det både skitne og oppskrapa soveromsvinduet mitt litt over 9 i mårres, og var et fantastisk skue. Jeg har jo sett sola i massevis alt i år, men ikke her – så det var virkelig noe eget.
Åh så glad æ blei da æ så den ❤️ Måtte selvfølgelig rase ut for å knipse et par bilder til.
Fantastisk, ikke sant?
Jada, da er det kveld igjen – den nest siste her i vogna for denna gangen. Har ikke sett bålmannen min på snart to uker, så jeg skal ta meg en tur til fjorden på ubestemt tid på fredag. Trenger jeg å si at jeg gleder meg?
Men det er da altså ikke før på fredag. I mårra skal jeg ut og farte litt med Anti. Bare sånn liten kosetur som inkluderer en tur på butikken, for jeg får middagsbesøk av guttungen etter jobb og tenker at daaa bør det handles inn litt. Nå er planen å gå for den vanlige retten vår – wraps med kebabkjøtt, men det er ting jeg ikke har her i minihjemmet mitt. Så altså, i mårra blir det litt shopping.
Eller må jeg bare si at jeg er ekstremt fornøyd med dagen min. Som jeg skreiv i det forrige innlegget mitt, starta jeg prosessen med å rydde litt opp i de mentale boksene mine – og det har gått over all forventning. Sånn helt seriøst fikk jeg meg flere AHA!-opplevelser når jeg satte meg ned og bevisst tok tak i ting jeg innerst inne visste jeg hadde feilplassert følelsesmessig. Oppryddinga er langt fra ferdig, men jeg er som sagt strålende fornøyd så langt.
Tja.. det var noen kveldstanker fra meg.
Sitter å koser meg i pysjmodus i sofa, og tenker at nå skal jeg hive meg på kveldens Quiztopia, deretter skal jeg faktisk finne meg noe lett å tygge på – deretter blir det å krype opp i senga og titte litt på Bones. Har sett den før, men syns det er en bra serie og har derfor ingen problemer med å se den på nytt.
Juppsiyeppz, that´s all for now folks. Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ vi ses når vi ses.
Mentale “bokser” er veldig kjekt å ha. For meg føles det som om det er én stor boks – tenkeboksen, med mange små følelsesbokser innvendig. En for gode minner, en for dårlige..en for sorg, en for glede, en for egenverdi, en for selvutsletting, en for stolthet, en for hovmod, en for skam, en for kunnskap, en for.. ja jeg trur dere skjønner hva jeg mener. I tillegg har jeg en egen traumeboks,
Greia, i alle fall for meg er at disse mindre boksene står hulter til bulter inni den store tenkeboksen, og noen ganger kan jeg faktisk ha det for travelt med å få en følelse på plass, noe som resulterer i at den havner i feil boks. Jeg meiner, det har skjedd mer enn én gang i livet at det har oppstått situasjoner og ord har blitt sagt som jeg har tolka feil i øyeblikket og latt det bli en negativ tanke.. ja noen ganger har det rett og slett blitt en “surke-tanke” også, som naturlig nok har havna i surkeboksen. Mens den egentlig – med litt ettertanke skulle havnet i en av de positive boksene. Har jeg da i etterkant gått tilbake og putta den surkete tanken i den boksen den faktisk hørte hjemme? Vel, noen ganger – men absolutt ikke alltid. Og omvendt. Jeg har mange ganger mistolket situasjoner og ord som er blitt sagt, og trodd at det var noe positivt som skjedde, og har lagra det som noe bra.. mens det i etterkant har vist seg at det var absolutt ikke en positiv ting for meg, og jeg har da brukt opp mot år på å gå rundt og tenke positive tanker om mennesker som ikke har fortjent min lojalitet. Ja til og med traumeboksen har jeg nok brukt feil til tider, for jeg har jobba med mine egne traumer i så mange år at de aller, aller fleste er blitt redusert til aksept – og for meg er det å oppnå aksept for noe en veldig positiv ting. Men har jeg flytta de følelsene over i rette bokser? Igjen – nei ikke alle.
Jeg kjenner også på for min egen del at flere av disse minste boksene hører hjemme oppi hverandre. Som boksene for alt det positive, altså glede, egenverdi, den gode stoltheta, aksepten.. alle disse kunne fått plass i boksen for gode minner.. resten i den for dårlige. Tenk så oversiktlig tankene mine kunne blitt da.. eller?
Vel, jeg har i alle fall veldig lyst til å teste det ut, så i dag skal jeg starte ei mental opprydding. Yepp, jeg skal ta ei skikkelig vårrengjøring i tankeboksen min og sortere følelsesboksene, inkludert traumeboksen så godt jeg kan.. og håpe på at når jeg er ferdig med jobben vil jeg være flinkere til å putte tankene og følelsene mine på rett sted.. og at det ikke ender opp med tankeboksen som med klesskapet.. uansett hvor mye jeg rydder der, blir det et salig kaos igjen like fort, hehe.
Noen av dere husker kanskje at jeg og bålmannen bokstavelig talt fant en liten kanin for noen få uker siden? En herlig og myk liten dvergvedder som vi valgte å kalle Shadow både fordi vi ikke visste om det var jente eller gutt, og fordi han var mest som en skygge sammen med oss de første timene.. Vel, veit du ikke hva jeg snakker om kan du lese innlegget En liten rømling? Eller menneskelig grusomhet?. Men til dere andre – her er ei kjapp, lita oppdatering om Shadow.. “skyggen” vår.
Finingen hadde time for en helsesjekk onsdag i forrige uke, og siden jeg var opptatt med ting her hos meg sjøl blei det til at bålmannen min dro til dyrlegen med han aleine. Og her er “dommen”.
Usedvanlig rolig og tillitsfull hann, mellom 3 og 5 år, litt tynn men ellers i godt hold. Ikke kastrert eller chippa – og det siste betyr da at vi har absolutt null mulighet til å få vite hvem som egentlig eier han.. om det var et uhell eller med overlegg at denna vakre skapningen kunne endt sine dager på en iskald rasteplass.
Bålmannen fikk de til å klippe klørne hans mens de likevel var der, og hvordan det nå enn er eller ikke er – Shadow er kommet inn i livene våre nå, og her skal han få lov å være og ha det trygt og godt resten av sitt liv.
I dag starter jeg dagen innomhus, med haugevis av tente, levende lys.
Det er kaldt igjen.. både ute og inne. Faktisk våkna jeg av at det var kaldt, og når jeg så på gradestokken tenkte jeg at det var jaggu ikke rart at jeg fraus litt. Det var -12,9 ute og bare 16,7 varme inne. Og det er litt for lite, sjøl for meg. Jeg har vært bortskjemt med ca 22 grader inne den siste uka, såååeh.. her var det som sagt bare å tenne lys og hyre på seg ullester, pulsvanter og den store, deilige kosegenseren min med hette.
Som dere veit må jeg opp til brorsan for å gå på do, og jeg må bare si at så lenge det ikke er snøstorm gjør det meg absolutt ikke noe om det er kaldt. Det var så utrulig vakkert ute i mårres, med rimdekte trær som glitra som små stjerner rundt meg. Jeg ble så fascinert at jeg bare MÅTTE prøve å ta et bilde. Dessverre vises ikke sølvglitteret på trærne sånn som jeg så det, men likevel.. vakkert var det.
I skrivende stund er temperaturen stigende både på utsida og innsida, men jeg trur nok at jeg skal holde meg innomhus i alle fall ei god stund utover dagen sånn at jeg kan la lysene brenne og avgi varme.
Og i tilfelle du skulle lure – nei, jeg angrer ikke på at jeg flytta inn i vogna. Kulde er null problem. Jeg er vant til å fryse til tider, og så lenge jeg har det varmt på hodet, hender og føtter – og gjerne en kopp kaffe mellom hendene storkoser jeg meg.
Ha en riktig flottersfin tirsdag da, alle sammen ❤️ vi ses når vi ses.
