..RETT OG SLETT FANTASTISK

I går ble en av de dagene som gjorde at jeg om kvelden la meg med et smil om munnen, og tenkte: Oh lykke! Nå skal jeg bare sånn i forbifarta si, at det er svært sjelden at jeg legger meg og er sur eller irritert. Så lenge jeg har drivstoff på tanken og kommer meg ut litt, er livet mitt bare godt. Blir jeg derimot “sperret inne” for lenge – ja daaaa kan nok diverse mørke tanker stille seg i kø for å snike seg innpå meg. Men jevnt over har jeg et utrulig fint liv.. og dagen i går skilte seg ut og kom i kategorien fantastisk.

Jeg våkna før han hinmannen hadde fått sokkene på seg, og ble totalt satt ut av det nydelige været som ventet bak rullegardinene. Det tok mindre enn et fingerknips før rastløsheta banka på – men med ekstremt lite drivstoff til rådighet, klarte jeg å holde tilbake impulsen om å bare lukke og låse alt og la det stå til mot ukjente mål. Dessuten hadde jeg den ukentlige fredagsdaten med ei venninne, så her var det bare å..eeeh..holde på hatten, eller no sånt..
Så jeg gikk litt i bane her inne, på alle mine 36 kvadrat, mens jeg prøvde å oppnå forbedret rundetid. Og når klokka hadde passert 6 og det var “lov” å lage litt lyd i bygget, tusla jeg meg ned i vaskerommet og fikk satt på litt klær.

Og så..? Hehe..jeg gjorde vel egentlig det meste for å fordrive litt tid – løste sudoku, tralla til musikk, utførte nån yogaøvelser, samt diverse andre fysiske utskeielser som skulle ligne på styrketrening.. men så ga æ opp!!! Trangen og instinktet til å komme seg ut overtok, og før klokka var 8, var jeg i full gang med å lage bål til mårrakaffen på ei utkjøring ved Nupen – ikke fullt 2 mils kjøring hjemmefra.

Brukte bålpanna mi som grue, da den som er der fra før var totalt nedsnødd.

Var såpass nært veien, at jeg kunne bruke lemmen til å tilberede frokosten

En fantastisk utsikt til frokosten, ikkje sant?

God og mett og ekstreeeemt lykkelig, dura jeg så hjem igjen og rakk akkurat å ta meg en dusj og rase ned og få klærne i en tørketrommel, før venninna melda om at hun ikke var så veldig langt unna kjøpesenteret der vi bruker å møtes. Så da hyra jeg på meg litt mer normale klær enn de totalt innrøkte turklærne jeg stort sett bestandig går i, og dro ned for å møte henne. Hadde som vanlig en trivelig traskerunde med litt “OOOH, den har æ løst på, men har ikkje råd til”-runde, som ble avslutta med koselig skravling over en kopp kaffe og verden beste havretingetang med bær i..

Og tenker du korona nå, så kan jeg berolige deg med at vi er begge veldig flinke til å ta våre forholdsregler, og i tillegg er det veldig sjeldent at det er noe særlig med folk på det lille senteret så tidlig på dagen.

Etterpå var det å ta ukeshandelen, før det bar hjemover for en ny runde med klesvask. Denne gangen fikk de før nevnte turklærne en omgang i maskinene. Tru mæ – det trengtes, hehe. Og så begynte jeg så smått å forberede middagen, da jeg var så heldig at guttungen skulle stikke innom etter jobb.

Tacooooooo 😍

Litt seinere utpå mot ettermiddags-kvelden, fikk jeg melding fra ho som har vært med på tur de siste to gangene, med spørsmål om jeg hadde lyst å stikke bortom på en kopp kaffe. Og DET ville jeg selvfølgelig. Guttungen var likevel akkurat på tur ut døra, så da sala jeg gampen og dro bortover til ei koselig skravlestund.

Er det å vente at jeg la meg med et smil om munnen i går?

 

BLÅMÅRRA..

..nope, jeg har ikke skrevet feil – her er det snakk om lillebroren til blåmandag.. nemlig en blåmårra..eller en morgen farget av blålys..
Hadde liiiitt problemer med å få lurt han Blund til å besøke meg i går kveld..(trur muligens det var han Lukkeøye som stakk innom til slutt), og klarte da endelig å kave meg inn i drømmeland til slutt. Og så, skjønner du..etter noe som virket som 3 sekunder, gikk den svartens brannalarmen – klokka halv 4 i mårres. Oh du bedodeste, altså!!!

Den sabla lyden av den alarmen, høres ut som en panisk skjære fra en eller annen satanisk avgrunn..med megafon..koblet til et forsterkeranlegg fra samme sted, og kan jaggu vekke de daue som ikke allerede står å klapper takta i bakgrunnen.

Så jeg trilla ut av senga, rava rundt i halvmørtna mens øynene svømte over av den avbrutt søvnen, og den ene delen av hjernen min prøvde å fortelle meg at jeg måtte finne klær. Den andre delen hang ikke helt med.. Klær? Klær..klær.. ja selvfølgelig KLÆR!! Det er jo noe jeg må ha på meg, før jeg flyr ut i snøen. Når autopiloten så slo inn i søken etter noe å dekke kroppen med, sverger jeg på at den mest våkne delen av hjernen lente seg godt tilbake og lo av meg, mens den trallet “hey macarena” i et forsøk på å vekke kompisen.

Jeg fikk nå til slutt på meg nok til at jeg kunne famle meg ut døra – og ja, jeg huska til og med sko – og nøkkelkort – og kom meg ned og ut. Etter lukta av svidde koteletter som hang i korridoren min, skjønte man jo at det var enda et feilslått forsøk av noen på å leke masterchef. Men – ut av bygget må man nå uansett..og da fant jeg ut at siden jeg nå var blitt ganske så våken og klar i blikket, kunne jeg like så godt ta litt bilder.

Mens man venter på redningen..

Yeppz, den første av bilene er på plass..

..og snille brannmainna er på tur til å redde oss fra mat-os-forgiftning..eller no sånt.

Seee.. de flashende lysene fra bilene lager abstrakt kunst i snøen (ok..ble ikkje like kult på bildet, som det var “live”, men..

Etter at brannmainnan var ferdig med atter en bomtur (heldigvis for oss i blokka, da) og vi slapp inn igjen, kjente jeg på at selv om jeg var blitt sjokk-rykket ut av søvnen og blitt temmelig våken, var det liiiitt i tidligste laget å starte kaffetrakteren. Derfor knipsa jeg et bilde gjennom vinduet mitt, av en gryende dag som virket ganske lovende..

..før jeg stupte til sengs igjen..og sovna som en stein 😉

 

IDÉMYLDRING

Selv om de som kjenner meg ganske godt, vet at det skorter jaggu ikke på fantasien, når jeg først kommer i gang (kremt) – men nå føler jeg at jeg står fast. Som jeg nevnte i det forrige innlegget, så holder jeg på med å friske opp fotograferings-kunnskapene mine. Jeg har nemlig gått i den fella, at jeg – som 90% av folk med et kamera gjør – bare knipser bilder, i stedet for å “lage” bilder. Altså planlegge og komponere, før jeg trykker på utløseren.

Derfor trenger jeg nå litt drahjelp, i form av idéer til hva jeg skal ta bilder av. Årstiden – og meg som person – tatt i betraktning, så ønsker jeg idéer til flotte motiver jeg kan jakte på i nærområdet. Selv er jeg ikke kommet lengre enn at jeg tenker: “Hm..hvor kult hadde det ikke vært å ta bilder av is under vårløsninga”.. Men det er jo maaaange måneder frem i tid (nord-Norge, vettu)
Så kom med forslag til oppgaver.

Kan ikke garantere at alle forslagene blir brukt, da.. Men av de jeg kommer til å teste ut, blir det også lagt ut bilder – og dersom det er ok, kommer jeg til å si hvem som har kommet med forslaget.

Her er et par eksempler på forskjellen mellom å bare “knipse” et bilde og å tenke litt over hva man egentlig vil presentere.

Før helga var jeg ute og surra litt sammen med ei venninne, og fikk se dette søte, fluffete hjertet..som nesten blir borte i “støy” fra alt som ellers er med på bildet.

Mens ved å gå helt innpå med kamera, fikk jeg mye mer av poenget mitt frem..et mykt hjerte 😊

Og som i dag – laga meg pizza til middag..og når jeg bare “heiv opp telefonen” og knipsa uten å tenke, så ble det med så mye annet rot på bildet, at det kunne like gjerne vært dressingen jeg skulle vise frem.

Mens her er det vel liten tvil om hva det er jeg prøver å vise frem 😉

Så yeppz.. Æ treng å øve 😁😁

GODE DAGA

Da var det jammen ta søndag kveld og enda ei uke er over. Da jeg var nødt til å si opp jobben for snart en måned siden, trudde jeg faktisk seriøst at jeg ville komme til å gå på veggene rimelig kjapt. Men det har vært så mye flott i livet mitt, og jeg har hatt så mye å henge fingrene i, at jeg har knapt nok hatt tid til å kjede meg ett sekund.

Som noen av dere sikkert har lagt merke til, så er det ei stund sia forrige innlegg. Det er nå bare dessverre sånn det blir av og til, og jeg har sluttet å pæse meg selv på det området. Det har heller ikke vært så mange turer, og en av grunnene til det, er rett og slett at det nå er kommet mye mer snø. Og da jeg er like LITE glad i den delen av vinteren, som jeg bestandig har vært – tja, da sier det seg sjøl at det nok ikke blir en overflod av turbilder på ei stund 😉

Så hva har jeg bedrevet tida med, da..siden jeg ikke har vært ute på tur..?.. Jo, jeg har vært ekstremt opptatt med å jobbe med bildene mine. For å fotografere, det gjør jeg vel bortimot hver bidige dag, og er bl.a med i ei nettgruppe der vi jobber i team – og konkurrerer mot andre team. Ikke noe materielt å vinne, men en flott måte å få vist frem bildene sine. I tillegg har jeg tatt en god del gratise kurs for å friske opp kunnskapen – og har flere kurs på planen fremover, for å lære nye teknikker 😊

Så jeg har hatt gode dager ❤️ Og dagen i dag har vært super. En valentin-fastelavn-morsdag er ikke noe man opplever hvert år, akkurat, hehe 😂 Men jeg prøver så godt jeg kan å skjemme bort meg sjøl, litt..og “overraska” meg sjøl med sjokolade til frokosten 🤪

Etter fullstendig enighet fra begge parter, er jeg fra og med i går, aleina igjen..og da ble det valentines-gave til mæ sjøl..så æ skjønne at nån er glad i mæ også..LOL 🙈😂

Hadde faktisk tenkt å bake noen fastelavnsboller også – men innså at jeg hadde nok å fråtse i, så jeg skippa de. Og kosa meg heller max sammen med guttungen som kom på middagsbesøk.

Butterdeigshorn med ost & skinke, pommes-frites og bernaise er alltid en fulltreffer 😉

Og så ble det et stykke Verdens Beste etterpå – kjøpt og betalt på butikken. Jeg er nemlig ikke noe stort kakemonster (utrulig men sant😁) og det ville bare endt opp med at mye ville blitt kastet om jeg hadde bakt ei sjøl.

Men nå er det sløvetid på denna skrotten – og opplading til ei ny, flott uka med masse futt & fart 😉😊

TAKK

Dette innlegget er til alle dere utrulig flotte folkene der ute, som har imponert meg over måte de siste dagene. I forrige innlegget mitt skreiv jeg om dårlig helse og dårlig økonomi.. og hvordan det for så vidt er en sammenhengen mellom de to for mitt vedkommende. Og den responsen jeg har fått fra fjernt og nært, har vær helt overveldende. Må visst begynne å forstå at jeg har folk rundt meg, som bryr seg genuint om meg..og at tidligere livsstil, “brølere” og feile prioriteringer fra min side, ikke betyr at jeg i dag “ikke fortjener bedre” enn å ha det sånn. Har faktisk gaula gledestårer flere ganger siden jeg blogga sist.

Så TUSEN MILLIONER TAKK alle dere som har hjulpet meg, både fysisk, psykisk og materielt de siste dagene..og også en ydmyk takk til dere som har hunget med meg i årevis, uten å gi meg opp..

❤️ Æ er sannelig velsigna som kjenner folk som dåkker ❤️

 

KORT OPPSUMMERT..og en hællsikkes masse surk.

..da jeg faktisk ikke har vært i stand til å sitte å blogge side før helga, tar jeg først ei kjapp-kjapp oppsummering av de siste 2-3 dagene. Som faktisk ikke ble heeeelt det jeg hadde sett for meg. Fredagen var supertrivelig, med kaffeslarving sammen med ei venninne på dagen..

..og så var jeg invitert ut på middag av kjæresten om kvelden – og fikk treffe sønnen hans for første gang. Tok ikke noen bilder av det, for jeg syns liksom ikke det falt seg særlig naturlig..

Okey..så langt, alt vél..selv om jeg allerede på seinkvelden fredag begynte å kjenne ei rar murring i kroppen.

Lørdag dro jeg en liiiiten tur ut på oppdagelsesferd i nærområdet – og fant bl.a et koselig lite sted langs Botnelva i nabokommunen Kvæfjord.

Og så testa jeg ut super-macro-innstillinga på mobilen, ved å prøve å ta bilder av iskrystaller…hmmm..her må det øves 😉

Lørdag var også bursdagen til guttungen..

Han ble hele 23 år – og slettes ikke noen guttunge lenger, hehe 🙈😂

Etter at han var ferdig på jobb kl.18, tok jeg han med ut for å spise bursdagsmiddag.

Det var rett og slett supertrivelig, og jeg kosa meg kjempemye sammen med han❤️

Men da jeg var kommet meg hjem igjen, og hadde lagt meg – slo murringa jeg kjente i kroppen på fredags kveld, ut for fullt. Korsryggen slo seg totalt vrang, og jeg hadde ikke nubbesjanse til å klare å sove. Klarte faktisk ikke å ligge heller – så det endte med at jeg måtte stå opp..og halvveis ligge, halvveis sitte i sofa mesteparten av natta. Har ikke den vanlige medisinen min heller om dagen (av økonomiske grunner), kun paracet og ibux – men til slutt roa nå de verste smertene seg, så jeg fikk sove litt på mårrakvisten i går. Da jeg våkna, var jeg litt bedre i selve korsryggen, men ellers var kroppen stiv som ei saltstøtte. Skulle egentlig til sønnen min for å spise bursdagskake i går ettermiddag – men måtte bare innse at det var et dumt trekk, og meldte avbud. Er fremdeles veldig lei meg for det – men trøster meg med at jeg fikk i alle fall noen timer sammen med han på selve dagen hans.

Og i dag – hehe..joda..korsryggen er myyyye bedre, og jeg er ikke på langt nær så stiv som i går – men til gjengjeld har jeg fått noe som kjennes ut som en betennelse i begge skuldrene.. Forbainna mainnkjit!!!

Men i ærlighetas navn, så trur jeg faktisk jeg har en god del av skylda sjøl. For jeg skal innrømme at spesielt de siste 4 mnd etter at jeg ble “tvangsflytta” ut av det daværende samboerskapet mitt, har kostholdet mitt vært ganske rævva..faktisk er det nesten så jeg må krype til korset og innrømme at pr i dag har jeg ikke noe som er i nærheta av å ligne et bra kosthold. Jeg må tenke økonomi i absolutt ALT..og det går dessverre ut over både kvalitet og kvantitet. Og kombinert med at jeg ikke gidder å lage fullverdige måltider kun til meg selv – så består dagen min av det daglige knekkebrødet med kaviar og egg om mårran..og deretter sklir det bare ut. Med unntak av noen få tilfeller, er de eneste gangene jeg har laga meg “middag” (noe varmt å spise), de gangene jeg har vært ute og tent bål..og et par ganger når kjæresten har vært her. Så det mest fornuftige jeg spiser når det er bare meg, er enten riskaker eller noen brødskiver, dersom jeg er heldig og kommer over et billig brød på butikken. Og ellers går det på en svartens masse sukkerholdige produkter. For det er nå bare engang sånn, at jo mer usunn maten er, jo billigere er den som regel.

Så ja, veldig mye av de smertene her er nok sjølforskyldt. For selv om jeg har både Spondylolistese og fibromyalgi, er det urettferdig å skylde kun på diagnosene, når jeg bevisst raserer kroppen min på denne måten. Så da er spørsmålet – hva gjør jeg nå? For økonomien min ER rævva..og den kommer til å være det i alle fall ut dette året. Har ikke mota meg opp til å skrive noe om det enda – men jeg er fri for jobb.. Hvorfor? Ene og alene på grunn av det tungrodde systemet til NAV..og det BLIR å komme et blogginnlegg om det – før eller seinere..

Jaja..pr nå får jeg bare gjøre det beste ut av situasjonen. Selvfølgelig bruker jeg litt penger på drivstoff…men de som kjenner meg, veit at dersom jeg må la bilen stå, og dermed bli fratatt muligheten til å komme meg ut på annet enn gåturer i nærområdet – ja da e det bærre å ro mæ midtfjords og søkk mæ me én gang. Det GÅR bare ikke..så noen hundrelapper for å berge psyken, det akter jeg fremdeles å prioritere..

Meeen..nok surk, nå.. Skal bruke resten av dagen til å pleie kroppen – og er jeg riktig heldig, er jeg heilt oppe og i full vigør igjen i mårra..WOHOOO 💪😊

MIMRE-TID

I dag har jeg faktisk hold den eminente bakdelen min i ro hjemme, og gjort litt mer – eller mindre – fornuftige ting..som å sortere i bilder og notere viktige ting & tang til et prosjekt jeg holder på meg. Og så har kjæresten vært innom og drukket litt te og skravla, mens han fikk seg en pause fra kjøringa ❤️

Men så over til miringa som jeg antydet i overskrifta. Jeg kom plutselig på at jeg har en annen blogg – som jeg begynte på i 2012, og “forlot” i 2016. Trolltufsa´s Eventyr.. Noen som husker den? Jeg måtte se om jeg fant den – og deeeet gjorde jeg.. Og ikke nok med at jeg fant den – men jeg var jaggu pålogga, så jeg kunne godt ha skrevet et innlegg der nå, hehe =) Men SÅ moro skal jeg ikke ha det..har nok med denna turbloggen. Men jeg kunne godt tenkt meg å funnet en måte å overført den bloggen hit – om det i det heletatt er mulig. Yeppz, må undersøke..

Jeg ble i alle fall sittende å lese gjennom de gamle innleggene mine – og mange trivelige minner dukket opp. Fant bl.a et innlegg fra september 2012, der jeg var på tur på Toskevassfjellet i Kvæfjord. I det innlegget hadde jeg tatt et bilde ned mot Ramnskardvatnet, og nevnte at jeg en eller annen gang hadde lyst til å overnatte i gammen som står der..altså Haillbua som jeg nettopp har sovet i. Morsomt å tenke på 😊
Og etter hvert som jeg har lest de gamle innleggene, innser jeg at – som jeg har sagt før, men ikke kan gjenta ofte nok – Æ e velsigna!! For fy pokker så mye flott jeg har – og har hatt – i livet mitt ❤️

Har dere lyst til å ta en titt på den gamle bloggen, finner dere den her: http://trolltufsa.blogspot.com

MINI-ADVENT..og PÅ’n IGJEN – Æ FLØTTE!!

Yeppz, du leste rett..jeg er på flyttefot – igjen.. Den lille hytta jeg leide for knapt en måned siden, er koselig nok..men jeg oppdaga rimelig kjapt at jeg er IKKE fortrolig med å leve uten vann i lengden..å fly på bygda hver gang jeg vil dusje, og med kun en utedo..

..som må tømmes i et sjølgravd hull med jevne mellomrom..selv på kaldeste, mørkeste vinteren..og her kan det tydeligvis bli værre enn bikkekaldt..fyttikatta, si bærre æ! Det å leve i hverdagen som de gjorde i skikkelig gamledager, er faktisk overromantisert.. Bevares..jeg syns det er sykt koselig når man kan velge det selv..men ikke fullt så trivelig når man ikke har noe valg. Og på toppen av alt, er som nevnt tidligere, både telefon- og internettforbindelsen værre enn værst her – så takk – men neitakk.

Så da var det å hive seg i leitinga..og har nå fått en perfekt plass.. Dessverre er det en god bit unna søstersen, men med både vann og skikkelig do- og dusjforhold.. og (halleluja) INTERNETT som fungerer – så får det med avstanden bare stå sin prøve det, da..

Jeg hadde et liiite håp om å komme meg inn før 1.søndag i advent..men det skar seg dessverre, da søstersen ble vanvittig sjuk (nope, ikkje korona!!) og jeg valgte å holde meg sammen med henne, for å hjelpe til med minien ❤️

Så mer om hvor og hvordan det ser ut, kommer bare jeg har fått flytta inn og kommet meg litt i orden..

I mellomtida ble det en mini-adventsfeiring sammen med dem, der vi først var ute og surra litt på dagen – bl.a på Gruetunet en liten kjøretur herifra..

Og om ettermiddagen ble det tenning av det første lyset..

..med påfølgende kos.. pepperkaker, brente mandler og julebrus 😁

Så får jeg heller satse på dobbelt så mye adventskos i nytt, eget bo til neste helg 😊

Stay tuned! 😉

 

LITT AV HVERT..IGJEN

..jada..ting tar tid, og dagene flyr..men nå har jeg knota meg til å rote sammen et lite blogginnlegg igjen. For å være ærlig, så flyter dagene over i hverandre her – og sjøl om jeg syns det skjer noe hele tida – så skjer det liksom ikke så mye som jeg tar meg tid til å blogge om. Prøver stadig å skjerpe meg – men de som har fulgt bloggen ei stund, vet at det går veeeeldig opp og ned med meg. Skulle jaggu tru jeg bodde i en berg- og dalbane..på mange måter..

Meeen..i dag blei det altså litt skriblerier..kall det gjerne et sammendrag av den siste, halve uka.

Fra koselig juleverksted med søstersen og minien..

Via koselig rusle-rundt-og-oppdage-spennende-ting-tur til Frysjøen..

❤️”taant” & minien ❤️

..og til starten på juleforberedelsa på kjøkkenet..brente mandler er herved i box ❤️

Oppskrifta på min variant av denna julesnakcs’n er som følger:

Halv mengde sukker + litt, i forhold mengde mandler….bruker eks. på 250 g mandler, som da blir 125 g sukker + litt ekstra fordi jeg vil 😉

Rist mandlene på, tjaaa.. 180 grader i..øøøøh..8-10-12 minutter..til de er ferdige 😁

Deretter kokes sukker, iblandet en klatt smør (som ei god t-skje), en dæsj vaniljesukker (ei mindre god t-skje) og en skvett vann (knapp 1/2 dl) til det begynner å tykne – og så has mandlene i – og prosessen videre, er som vanlig. La det karamellisere seg, få mandlene ut av kjelen og plukk de fra hverandre – mens man holder på å brenne fingertuppene av seg, til klangen av god, nordnorsk bainnskap 😉

That’s it!

Ikkje det mest spennende innlegget, da..og det kunne sikkert vært tatt med både det ene og det andre, utenom dette..meeen..det får stå sin prøve, og så satser jeg på bedre “tider” neste gang 😉

 

MÅRRA-ROMANTIKK..??..

I mårres var det faktisk hverken tåke eller regn som møtte meg til mårrakaffen, men en ganske klar og stjernefylt himmel ❤️

Og mens jeg satt der og så hvordan sola gradvis malte verden i en rødoransje farge..

..ble jeg obs på en gammel, værslitt stakkar som satt på mønet på fjøset rett bortfør meg.

“Uffda..så ensom du virker der borte” tenkte jeg for meg selv..og syntes reint synd på’n..ingen burde vel være aleina på det viset..

Og jeg hadde ikke før tenkt tanken, før det dukket opp ei skvaldresjuk tøtta – som tydelig gjorde sitt beste for å flørte og fange oppmerksomheta til kar’n.

Men skulle du sett.. uansett hvor mye ho prøvde, blei ho totalt oversett og ignorert.. Og til slutt snudde ho bare ryggen til..

..og forsvant ut av verden hans, like kjapt som hun var kommet.

..jaha, ja..va’kje det fanden så typisk, ressonerte jeg meg frem til..der jeg fremdeles satt med mårrakaffen og filosoferte over livet sånn generelt..

Snipp, snapp, snute – der var det prosjektet ute.. Va’kke så synd i deg likevel, tenker jeg 😉

(jada..sånn fungere hauet mitt på mårran 😁)