I går sto det jo på agendaen min at jeg og bålmannen min – eller, som nok de fleste av dere har skjønt – kjæresten (ikkje venn dåkker til at æ bruke sånne “klissord” for ofte) skulle over “dammen” for å hente Volvoen til søstersen som havarerte nå før helga. Og joda, etter frokost satte vi av gårde mot fergeleiet i Lødingen uten å egentlig ha sjekka fergeruta – og missa akkurat ei som tøffa seg av sted noen få minutter før vi kom frem. Men skitt au, det var jo bare en time til neste ferge skulle gå. Så da surra vi oss litt rundt om kring i området, og jeg fikk ei trivelig omvisning både her og der. Et av stedene han viste meg var et utkikkspunkt med en fantastisk utsikt over Lødingen.
Når det begynte å nærme seg tida for at ferga var venta, surra vi oss ned til fergekaia..og endte pinadø opp med å måtte vente enda en time på ei anna ferge, fordi den vi nå hadde stilt oss i kø til ikke hadde plass til oss. Makan altså!! Jaja.. da var det ikke anna å gjøre da, enn å vente enda en time. Gikk jo greit da, for det var godt vær og vi tusla oss bl.a opp på “bænsen” en tur og klatra opp litt pæng. Trenger vel ikke gjøre et poeng av at det ble is på YoursTruly, hehe.
Deretter klarte vi ENDELIG å komme oss om bord på ei ferga som frakta oss over bøljane blå. Jeg er jo absolutt ikke glad i å ta ferger, og stressa i huet som jeg var tenkte selvfølgelig ikke på å ta så mange bilder – derfor blir det et Snap-bilde på dere her.
Vel over på andre sia bar det (nesten) straka vegen ned til Ulvsvåg.. det vil si jeg måtte ha meg en tissepause underveis, fordi det fikk jeg selvfølgelig ikke knødd meg til på ferga. Men det er jo ikke mer enn et par mil til verkstedet der bilen sto, så ikke så alt for lenge etter var vi nede og fikk beskua doningen med tanke på eventuell sleping.
Planen var nemlig å prøve og kjøre bilen så langt det lot seg gjøre før jeg måtte begynne med slepinga, så jeg lot han kjøre først for å bestemme farta. Og tenke seg til – bilen surra & jårra seg helt til fergekaia, der vi bytta plass så jeg sto foran han. Fikk også fergemannskapet til å plassere han rett bak meg på selve ferga også, som ei trygghet i tilfelle jeg måtte slepe kar´n av.
Det tok faktisk ikke lange tida før ferga var der og begynte å fylle opp med biler…men folkens..seriøst..trur dere jaggu ikke vi blei stående igjen på den avgangen også? Så da ble det pinadø enda en time med venting. Men over “dammen” kom vi nå til syvende og sist, og bilen kom seg både på og av ferga ved egen hjelp. I Lødingen bytta vi plass igjen sånn at han kunne bestemme farta – og undere over alle undere – Volvoen oppførte seg eksemplarisk og putra seg velvillig av gårde både oppover og nedover bakker, og står nå godt parkert sammen med andre, trivelige kjøretøy av ymse slag.
Hva som skjer videre med kar´n er ikke godt å si, men en ting er i alle fall sikkert at den er totalt ubrukelig å kjøre noe særlig med sånn som den er nå. Men akkurat det er jo helt opp til søstersen å finne ut av hva hun vil gjøre. Vi klarte i alle fall ved å bruke en time her og time der å få doningen til gårds.
Ha en riktig flottersfin ettermiddag og kveld nå da ❤
