TANKER OM BLOGGEN

Da er det onsdag og man er midt i ei ny uka alt. Som jeg har nevnt før sliter jeg litt med bloggen fordi jeg har temmelig mye skrivesperre for tida.

Det er jo ikke det at det ikke SKJER ting i livet mitt, det er bare det at jeg prøver å respektere privatlivet til han jeg er sammen med – og siden jeg nå engang tilbringer enormt mye tid sammen med han, sliter jeg litt med hva jeg bør og ikke bør ta med her.
Men jeg tenker at skal jeg fortsette å holde liv i denna bloggen, må jeg se til svartens å få ut finger´n og finne ut av hvordan jeg skal legge opp løpet videre. For jeg kjenner meg sjøl så godt at om jeg ikke fortsetter jevnt og trutt med innlegg, kommer det til å ende opp med at jeg atter en gang legger hele bloggen på is på ubestemt tid. Og det ønsker jeg ikke, fordi sist gang jeg gjorde akkurat det og hadde mange, mange måneder uten blogging bestemte jeg meg for at OM jeg skulle komme til det punktet igjen, kommer jeg til å legge ned hele bloggen. Og som sagt det ønsker jeg ikke pr dags dato.
Så hva gjør jeg da?

Fanden dryle om jeg veit akkurat nå i skrivende stund, men tenker at bare det at jeg har bestemt meg for å holde liv i zoeticWorld enda ei stund kanskje er med til å finne NOE å skrible om fremover også.

Som i dag – starta mårran med en svær kopp kaffe ute i hengekøya (jada, det er egentlig et punkt på sommerlista mi, men har ikke kommet meg så langt at jeg har fått oppdatert den enda). Mens jeg hang der og dingla kom det ei ugle svevende over huet på meg, og like etterpå kom det susende en gjeng med halvhysteriske måser som hylte og skreik bare verre, mens de sirkla rundt og rundt området der ugla hadde forsvunnet inn i skauen. De trakk seg tilbake ei bittelita stund – og trur dere jaggu ikke at da begynte noen kråker å kråke-krake som gal inni samme skauen. Er nok ingen tvil om de var forbanna på den stakkars ugla av en eller annen grunn.. Og så kom de derre måsene flaksende tilbake og fortsatte med hyling & skriking på et sånt nivå at jeg til slutt ga opp hele hengekøye-dinglinga og tusla meg inn for mer kaffe og en liten frokost.

Juppsiyeppz, det var litt tanker om bloggen – og dagen så langt. Ha en riktig flottersfin onsdag videre alle sammen ❤️ CU L8R

VALGETS KVAL

Midt i sommersløvheta mi og gå-sakte-aksjon-tendenser på bloggen, fant jeg ut at jeg skulle hive meg på ei lita utfordring igjen. Medblogger Utifriluft har jo ei ny utfordring til oss hver fredag, og selv om jeg vanligvis er veldig glad i disse utfordringene skippa jeg den som var forrige helg. Men NÅ tenkte jeg da at jeg skulle hive meg med, og som utfordringa går ut på ble det virkelig VALGETS KVAL altså.

For ikke nok med at vi må velge mellom 3 ulike spørsmål – vi må jaggu velge mellom to alternativer på hvert spørsmål – altså hele 6 alternativer. Hjelpes altså!!
Bare se her:
STRAND eller FJELL?
MORGEN eller KVELD?
BIL eller BÅT?

Vel..nå veit jeg jo at jeg definitiv ville valgt FJELL fra første, MORGEN fra andre og BIL på tredje.. men sånn egentlig var det ikke SÅ vanskelig om jeg fikk velge bare ett alternativ – det ble selvfølgelig FJELL.
Der er jeg hundre prosent fri og i harmoni med meg sjøl.

Sjøl om jeg definitiv liker tanken på BILEN på et FJELL tidlig en MORGEN, hihi.

 

DET GÅR SEG TIL

I år har virkelig sommersløvheta virkelig tatt helt overhånd hos meg. I allefall når det kommer til å blogge. Jeg veit ikke hvor mange ganger jeg har satt meg ned med det for øyet å skrive innlegg som fenger – men neida, hjernen nekter å samarbeide. Dustete teflonhjerne!! Og jada, jada – jeg veit at jeg kan lage små mini-innlegg med mest bilder og nesten null tekst – men da jeg sjøl ikke er så innmari glad i å lese (se) innlegg med kun bilder, føler jeg meg ikke komfortabel med å lage alt for mange sånne innlegg sjøl.
Jeg har jo opplevd kjempemassemykkje i det siste, og turen sammen med søstersen nedover bl.a Lofoten var fantastisk – men trur dere at den turen vil omforme seg til ord og komme ut av minnebanken? Næh!! Ikke nå i alle fall.. men kaaanskje etter hvert.

Men nok om det. Jeg fikk jo ikke knødd meg til å posta et eneste innlegg i går, så i dag tenker jeg å i alle fall komme med NOE.. og da blir det rett og slett et nytt punkt til sommerlista mi. For i går kveld ble det nemlig en koselig piknik på meg sammen med bålmannen min.

Det er jo nok plass å boltre seg på her, og vi endte opp “oppi bakkan” ved siden av en sommerfjøs.

Det var en varm kveld og etter at både innholdet i en velfylt kurv og et koselig pledd var på plass, satt vi lenge-lenge og bare nøt kvelden og hverandres selskap.

Spennende å prøve noe nytt, og den hvalpølsa var sykt god.

Trenger vel ikke gjøre noe stort poeng av at jeg virkelig storkosa meg der oppe, hehe.

Og dermed var enda et punkt på plass..yeppz, det går seg til med sommerlista mi nå.

 

..meir fra SOMMERLISTA

Yeppz, da har jeg jaggu fått på plass enda et punkt på sommerlista mi. Ja dere husker kanskje den? Det er i alle fall ei liste med 10 forskjellige ting jeg har bestemt meg for å gjøre før sommeren er definitivt over..og i går fikk jeg gjort enda en ting som står der – nemlig å rusle barfot på ei strand.

Jeg er vært på en supertrivelig mini-roadtrip sammen med søstersen, og i går benkra vi oss nede på ei flott strand like utenfor Vikten i Lofoten for å spise middag, og da passa det jo perfekt med en rusletur på stranda og dyppe tærne i vannkanten sammen med søstersen mens grillen gjorde  seg klar.

Juppziyeppz…der var det punktet også på plass.

Ha en riktig flottersfin dag da alle sammen ❤️ Vi ses når vi ses.

 

RALLARKIRKEGÅRDEN & litt til.

I de to forrige innleggene mine “En tur – flere deler..Tornehamns kirke” og “Gamle tufter & vakker utsikt” har jeg fortalt om både kapeller og gamle tufter.. og nå tenker jeg å rett og slett fortelle bittelitt om en kirkegård. Nemlig rallarkirkegården i Tornehamn.

For etter at vi hadde vært på det flotte utsiktspunktet jeg nevnte i forrige innlegg, var det ikke lange biten opp til den veldig spesielle kirkegården. Og jeg sier spesiell både fordi den – som dere kanskje ser på bildet er fylt med graver til og med i oppoverbakke, men også med tanke på historien bak og alle de enorme, hvite trekorsene som er satt opp til ære for nettopp de som levde og bodde der under byggingen av jernbanen. Ei av de mest kjente personene, som faktisk er blitt en legende er “Svarta Bjørn“. Eller Anna(Anne) Rebekka Hofstad som hun het. Klikk på linken om du vil lese mer om henne.

Hun har til og med fått et egen minnesmerke.

Noen andre som også har fått en egen stein er Axel & Magda Granholm.

Jeg måtte google litt, og her er det jeg fant ut: “Sivilingeniør, rallarhøvding, generaldirektør, professor”

“Axel Granholm var sivilingeniør og ansvarlig for å bygge Ofotbanen fra Kiruna til Narvik (Victoriahavn). Senere administrerte han byggingen av den svenske “Innlandsbanen”. i 1915 ble han generaldirektør for Sveriges Jernveger (SJ) – i tillegg også professor ved den tekniske høgskolen i Stockholm. Axel – også nevnt med hedersnavnet “overrallaren” – ble en legende i svensk næringsliv. Han og Magda er begravd på rallarkirkegården i Tornehamn i Bjørkliden der bl.a. også “Svarta Bjørn” ligger.”

Det er selvfølgelig mye, mye mer jeg kunne valgt å skrive om her – men jeg velger som vanlig å holde en litt kort, “rein” stil fordi det finnes jo haugevis med info på nettet for de som finner detta så interessant at de vil vite mer.

Etter at vi var ferdig med å tusle rundt på kirkegården var det blitt temmelig langt på ettermiddagskvelden, men likevel tok vi oss en koselig trøtur opp for å titte på togskinnene – men etter hvert følte jeg meg temmelig overkjørt av toget…

…så da tusla vi oss ned til der vi skulle campe og fikk satt opp teltet og plukka litt blomster, og så kooosa vi oss utover i natta med god mat & drikke, bål og vakker solnedgang.

Juppziyeppz & takk for en perfekt dag si bærre æ ❤️

GAMLE TUFTER & VAKKER UTSIKT

I det innlegget HER fortalte jeg litt fra en veldig koselig tur jeg var på i helga sammen med bålmannen min, og nå kommer liiitt meir fra samme turen. For etter at vi hadde studert kirkebygg i flere varianter, traska vi oss videre oppover og inn i skauen og titta på gamle tufter fra rallartida i Tornehamn. Det vokste nemlig frem et helt lite samfunn der fra slutten av 1800-tallet, som hadde alt mulig rart fra butikker, smed og skomakerverksted til pensjonat, bryggeri og sykestue. Og et kapell.. Her funderer jeg litt på om den “friluftskirka” jeg skreiv om i innlegget jeg linker til over her faktisk var det kapellet med vegger og hele greia..? hmm..

Men altså – vi var å kikka på noe av det som var å se der, men selv om det var mange interessante områder å kunne vise frem valgte jeg å bare forevige et par av de.

Her er restene etter ei befalsmesse..

..og det området der sykestua sto.

Og litt lenger opp i bakkene knipsa jeg en “kald kilde” – eller bare rett og slett kilde, som er (i følge google) “en konsentrert utstrømning av grunnvann fra jord eller stein”

Etter hvert som vi traska oss videre oppover ble det slutt på merkingene av gamle tufter, men til gjengjeld kom vi opp til ei lita bru som kar´n kunne fortelle leda til et flott utkikkspunkt.

Og flott utsikt over en bitteliten bit av “Sjumilssjøen” Torneträsk var det uten tvil. Nydelig!

Vi satt lenge-lenge å kosa oss der opp på en benk og nøt tilværelsen før vi traska videre. Og hvor ferden gikk etter det? Vel – det får bli tema i neste innlegg.

Juppsiyeppz ❤ og ha en riktig flottersfin dag da alle samme.

En tur – flere deler..TORNEHAMNS KIRKE

Heysann-hoppsann og goood, ny uke alle sammen. Her er det fremdeles “sommerferie” på gang, noe som betyr at det er veldig variabelt hvor ofte det kommer innlegg her. Men nå prøver jeg meg på ei lita oppdatering fra en supertrivelig tur jeg og bålmannen min hadde i helga.

Vi har for ei tid tilbake snakka i at vi skulle ta oss en liten svenskehandel, så etter at vi hadde pakka i bilen på lørdag satte vi kursen over Bjørnfjell og var innom en tur på butikken på Riksgränsen før vi satte kursen videre et stykke innover i landet.

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle få sett Tornehamns Kyrka som ligger mellom Riksgränsen og Abisko, og siden bålmannen min har vært der flere ganger var planen at han skulle vise meg litt rundt. Veeeldig kjekt.

Det første han viste meg var ei – tja – friluftskirke? som ligger like ved selve Tornehamns kirke. Jeg har ikke klart å finne noe informasjon om den, så derfor veit jeg ikke om den faktisk ER er bygd som friluftskirke eller om det har vært vegger rundt der en gang i tiden.

Etter ei koselig “preikestund” der, gikk turen bort til hovedkirka – og selvfølgelig ble det knipsa noen få bilder både ute og inne.

Uten tvil ei vakker, lita kirke og jeg henta litt kjapp info til dere (på svensk) fra Wikipedia.

Tornehamns kyrka
Öppettider: Alltid öppet.

Tornehamns kyrka är en sent tillkommen kyrkobyggnad i Tornehamn ca 12 mil från Kiruna. Den invigdes 13 september 1987 av biskop Gunnar Weman.

Altarkors, ambo, dopfunt och ljusstakar har tillverkats av Ulrik Lidström.
Bänkarna, altarringen och altarbordet är utförda av snickare från Kiruna kommun.
Blomsterutsmyckningarna på textilier är utförda av Siv Enmark.
Kyrkklockan väger runt 75 kg och har gjutits av Bergholtz klockgjuteri i Sigtuna.
Musikinstrument i kyrkan är ett harmonium.

Kyrkan är ej funktionshinderanpassad.
Toalett saknas.

Juppziyeppz, uten tvil verdt å vente på å komme dit, og litt mer om turen og hva vi styra med kommer etter hvert.

Ha en riktig flottersfin dag da alle sammen ❤️ Vi ses når vi ses

SOMMERSLØVING

Det er godt å sløve. Sånn skikkelig “sommer-med-lange-late-dager” sløve. For meg betyr IKKE sånn sommersløving nødvendigvis å bare holde meg i ro og gjøre absolutt ingen ting.. nei det betyr å kunne gjøre ting som gir meg ro i sjela. Som å dra på havet og nyte sjølufta og en vakker utsikt.

Og selvfølgelig fiske. DET gir ro i sjela det.

I tillegg blir jo den gode følelsen forsterka når man faktisk får fisk, hehe.
Alle de på bildet under + noen til kom opp da både jeg og bålmannen fikk napp – og fiskene fant det for godt å vikle snørene våre inn i hverandre.

Vi var ute på bøljan blå ei god stund og det var ei virkelig verdsatt stund for Yours Truly som er vant til å stå på land å bare slite sluker, haha. Det eøble mye fisk til slutt, og mesteparten ble donert bort til bl.a et koselig, eldre par som ikke kommer seg så lett ut på havet for å fiske sjøl.

Yepp, sommersløving er absolutt herlig.

Ha en riktig flottersfin lørdag alle sammen ❤ så ses vi når vi ses.

SOMMERLISTA

Som noen av dere garantert har fått med seg nå, så har jeg ei såkalt sommerliste med ting & tang jeg har planlagt å gjøre før vinteren atter en gang gjør sitt inntog.. og et av punktene var å komme meg på en fjelltopp jeg aldri hadde vært på før. Og tenke seg til, forleden dag pakka jeg og bålmannen min hver vår sekk og strauk til fjells. Det var SÅ innmari trivelig, for ikke nok med at jeg slapp å gå aleine som jeg bruker – men i tillegg fikk jeg se og oppleve naturen på en helt annen måte siden han tross alt er lokalkjent her og hadde mye å både vise meg og fortelle.

Vi traska oss en god time oppover mot et nydelig, lite vann hvor vi tok oss en liten matpause før vi lot sekkene stå og traska de siste minuttene opp på toppen av Tverrbakktinden som er 406 moh på det høyeste (nei ikke det “monsteret” av en topp som er i Lyngsalpene).

Etter at vi hadde vært på toppen gikk vi ned igjen og henta sekkene, og satte oss på en nydelig plass ved vannkanten. Der ble det bålkos og fisking, og i tillegg til at jeg selvfølgelig måtte ha bålkaffe, kosa vi oss med bl.a både stekt pølse og stekt fisk.

Det var en aldeles nydelig dag, og vi satt å bare nøt livet og samholdet i mange, mange timer før vi utpå seinkvelden (okey, natta ..) starta på returen med et nydelig skue foran oss.

Det er en lang åsrygg der som kalles “Tua”.. og utpå den vokser det ei tue.. Ser dere “tua på tua”?

Etter å ha studert “tua på tua” på nært hold, bar det straka vegen ned og hjem til bålmannen igjen.

Så yezzz.. der var enda et punkt på lista mi kryssa av. Og ikke nok med det.. I går avslutta vi en trivelig dag med å ta en kozekveld med ost, kjeks & vin, så da er ikke mindre enn to punkter kryssa av i et jafs.

Ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen ❤️ og god helg.

 

en PERFEKT bursdag

I dag kjenner jeg på at det er veldig godt å sitte og tenke tilbake på dagen i går, og tenker at det er vel den mest perfekte bursdagen jeg har hatt – i alle fall som jeg kan erindre. Som jeg skreiv i det innlegget HER så starta jeg jo dagen sammen med bålmannen min, og kosa meg både inne og ute til langt utpå dagen.
Det VAR jo tross alt bursdag, så dermed ble det på med finstasen til å begynne med..

..men endte opp med at jeg bytt om til arbeidsklær og kosa meg med hagearbeid til jeg om ettermiddagen kursa meg over fjorden (JA – æ tok ferga..) og tente et bål der alle som ville kunne komme bortover og feire sammen med meg.

Og gjett om det kom folk, altså.. hele 16 stykker på det meste (trur æ har fått med alle på bilda her – inkludert mæ sjøl takket være et par andre fotografa som har delt av sine bilda) Alle hadde med seg det de ønska å spise og drikke, og sjøl hadde jeg hamstra litt søtt å bite i, som smultringer, sjokoladekake og litt kjeks. I tillegg spente jeg opp tarpen min fordi jeg visste at go´venninna mi og gubben hennes – han Ivar som jeg har skrevet om i forbindelse med at han har ALS skulle komme, og tanken var at skulle kunne sitte litt mer i le for den lille vinden som var der.

Det som var skikkelig kjekt var at eine tantepia mi har bursdag på samme dag som meg, og det var utrulig koselig at hun også var der sånn at vi kunne feire dagen sammen. DET er mange år siden vi gjorde, det.

Tenker at det er vel egentlig ikke så innmari mye å si, for som dere ser av bildene så kosa vi oss maks alle sammen..og YoursTruly var faktisk å klatra i trær sammen med minien.

Og yeppz, gaver ble det også.. alt mulig fra gavekort og sokker, til blomst, sjokolade og rosévin..

..og ikke minst saftkoker hos guttungen, wohooo… nå blir det saft-suse her snart, hehe.

Utpå kvelden når folket begynte å dra hjem, pakka jeg sammen ting & tang – og kjørte straka vegen tilbake til bålmannen min.

Yeppz.. så absolutt en PERFEKT bursdag.

Ha en riktig flottersfin dag videre da alle sammen ❤️ vi ses når vi ses.