FULLMÅNETID

Etter å ha vært flink og holdt meg i ro hjemme hele dagen i går, fikk jeg plutselig et akutt behov for luft seint i går ettermiddag. Og med en aldeles nydelig fullmåne som lokket på utsida, var jeg ikke sein om å la meg overtale. Så jeg smurte meg et par skiver med meierismør og maaaasse hvitost, fylte en termos med varm te (ja du leste rett😉) og strøyk på dør. Tenkte å teste mobilen for å lære å ta gode bilder av månen, så jeg kjørte til Storjorda, som er et par gode mil utenfor byen og litt opp i høyden. Trengte et sted uten mye lysstøy, så jeg parkerte doningen rett ved Heimvatnet, og tusla meg de få metrene ned til vannkanten…som nå faktisk er is-kant, da hele vannet er frosset igjen.

Prøvde meg så på å “fange” månen..men DET var ikke bare-bare. Innstillingen på kamera fikk jeg til..men er det vanskelig å fange nordlyset uten kamerastativ, så var det jaggu ikke noe enklere prosjekt detta. Var jo klin umulig å holde mobilen stødig i de sekundene lukketiden varte..og resultatet ble mildt sagt til å grine av 😭😂😂

Men til slutt fikk jeg til ett bilde som var såpass at jeg slipper det gjennom det berømmelige nåløyet mitt..så TADAAA 😊😂

Joda..med stativ..og gjerne fjernutløser, kan det bli bra, det der 😉

Når jeg så var lei av å jakte, og fingrene var begynt å ligne ispinner, satte jeg meg godt til rette ved den før nevnte iskanten og henta frem kveldsmaten.

Og tross dårlig fangst og kalde fingre, hadde jeg ei fantastisk stund for meg selv der i kveldinga. Er så godt for både kropp og sjel å puste inn den klare, reine lufta og nyte synet av naturen som er badet i det magiske lyset fra månen… Sukk❤️

De som har meg på fjæsboka, har nok sett akkurat disse bildene før

Men det dere ikke har sett, er den kuuule koppen jeg drakk te av, da jeg stakk innom venninna mi og skravla mainnskit ei stund, før jeg dro hjem igjen etter månejakta. Fornuftige ord, spør du mæ 😉

 

MIMRE-TID

I dag har jeg faktisk hold den eminente bakdelen min i ro hjemme, og gjort litt mer – eller mindre – fornuftige ting..som å sortere i bilder og notere viktige ting & tang til et prosjekt jeg holder på meg. Og så har kjæresten vært innom og drukket litt te og skravla, mens han fikk seg en pause fra kjøringa ❤️

Men så over til miringa som jeg antydet i overskrifta. Jeg kom plutselig på at jeg har en annen blogg – som jeg begynte på i 2012, og “forlot” i 2016. Trolltufsa´s Eventyr.. Noen som husker den? Jeg måtte se om jeg fant den – og deeeet gjorde jeg.. Og ikke nok med at jeg fant den – men jeg var jaggu pålogga, så jeg kunne godt ha skrevet et innlegg der nå, hehe =) Men SÅ moro skal jeg ikke ha det..har nok med denna turbloggen. Men jeg kunne godt tenkt meg å funnet en måte å overført den bloggen hit – om det i det heletatt er mulig. Yeppz, må undersøke..

Jeg ble i alle fall sittende å lese gjennom de gamle innleggene mine – og mange trivelige minner dukket opp. Fant bl.a et innlegg fra september 2012, der jeg var på tur på Toskevassfjellet i Kvæfjord. I det innlegget hadde jeg tatt et bilde ned mot Ramnskardvatnet, og nevnte at jeg en eller annen gang hadde lyst til å overnatte i gammen som står der..altså Haillbua som jeg nettopp har sovet i. Morsomt å tenke på 😊
Og etter hvert som jeg har lest de gamle innleggene, innser jeg at – som jeg har sagt før, men ikke kan gjenta ofte nok – Æ e velsigna!! For fy pokker så mye flott jeg har – og har hatt – i livet mitt ❤️

Har dere lyst til å ta en titt på den gamle bloggen, finner dere den her: http://trolltufsa.blogspot.com

TURVIDEO – oooh du verden

..og “oooh du verden” er vel den største underdrivelsen av et uttrykk jeg kan komme med her. For hildrande duuuh som æ plages denna gangen. Videoen jeg lovde dere i forrige innlegg – fra turen min til Haillbua – er ferdig, og ligger på YouTube-kanalen min. Og linken ligger nederst i blogginnlegget her. Men som sagt, det var ei svartens utfordring, og jeg var et mikroskopisk nanosekund i fra å slette hele greia..men kom frem til den konklusjonen at jeg skal ta dette til meg som en lærdom. Og definitivt leite etter et annet program.

Det viser seg at det programmet jeg har for å redigere videoer, er helt forferdelig å bruke. I alle fall gratisversjonen av det (og jeg betaler IKKE for en fullversjon, før jeg får kanalen min opp å gå).. Jeg fikk blant annet ikke til å fjerne deler av lyden på det jeg hadde filmet..det måtte bli enten kun meg som pratet – eller kun musikk. Og da valgte jeg musikken, og har heller lagt til litt tekst med små forklaringer.

Dessuten forringet det kvaliteten på videoen når jeg lagret den – så mesteparten av det jeg filmet av nordlyset, måtte jeg klippe bort – så jo svarten ta mæ ikkje klokt ut!! 😂

Okey..sånn er det..men kos dere med det ferdige produktet…og ta gjerne å abonner/subscribe.. Det er gratis, men du må nok ha konto/være registrert så de har en mailadresse å sende varsko til, når noe nytt blir lagt ut 😉

 

ET DØGN I HAILLBUA

Det er ikke ofte at jeg kan si at absolutt alt klaffer 100% når jeg drar på tur..og i alle fall ikke, når det er snakk om mer enn bare en dagstur. Men døgnet mitt på tur til den nydelige gammen “Haillbua”, ved Ramnskardvatnan i Kvæfjord kommune, var bare rett og slett perfekt.

Jeg pakka sekken med både vått & tørt..

..og etter å ha forsikra meg om at jeg hadde huska ikke bare det som trengs til innvortes bruk, for at skrotten ikke skulle lide sultedøden – men også faktisk det som trengs utvortes, for at ikke samme skrotten skulle transformers til en merksnodig is skulptur i løpet av natta, satte jeg kursen ut av bykjerna mandag formiddag. Og etter en..tja..20 minutters kjøretur, parkerte jeg kjærra..sånn ca her..

..og traska ivei, mot gammen som er ca her.

Føste del av turen, går langs en god og brei traktorvei.

Men etter hvert tar man av inn i skauen, og beveger seg gradvis litt opp i høyden.

Jeg har gått denna turen en god del ganger, siden ei venninne forbarma seg over meg, og viste vei for en del år tilbake..og det er egentlig en ganske grei tur å gå, uten de alt for store stigningen. Hist og her er det faktisk ganske så flatt..som her.. Ikke bare sporene etter meg, da..men derifra kom jeg..

..og videre opp der går ferden. Begynner faktisk å nærme meg nå 😉

Yeppz, her er det første (og minste) av de to vatnene..

Og her er jeg ved det andre 😊

Jeg gikk på isen for å korte ned ruta litt..men i ærlighetas navn – jeg glemte heilt å ta bilder av det, da jeg var for opptatt med å filme til videoen som skal på YouTube-kanalen min etter hvert (huff🙈)

Men i alle fall..etter ikke fullt halvannen times rolig gange, var jeg endelig fremme ved Haillbua 😊

En del av skrifta har blitt borte med årene, men det er nå bare sjarmerende, spør du meg 😊

Utrulig flott laga..

Seee..det er til og med en utedo der..snakk om luksus, midt i ødemarka 😂

Og et medlem av Utedassens Venner 😁

Så var det inne i gammen, da..det er nok av soveplass her..og jeg valgte meg den siden som har vindu rett over sitte/soveplassen (og har alt slengt fra mæ pikkpakket, som dåkker ser..fordi det absolutt første æ gjør når æ er fremme ved turmålet, er å få tørre klær på kroppen)

Og sånn er den andre sida..som har vindu litt lenger unna.

Nevnte æ at det var mange soveplassa? ..her er til og med hems 😊

Og masse utstyr til allmenn bruk.. Det ligger til og med en robåt også her, som man kan bruke på sommerstid..(imponerende, ikkje sant?)

Og så er det faktisk en kjøkkenkrok, med egen ovn..men den brukte ikke jeg.

Jeg brukte kun den i stue-/sovedelen..

..og etter at det var blitt god varme i den, var det bare å hive seg i matlaginga..

..for så å nyte både et varmt og godt måltid..

..og utsikten gjennom vinduet.

Etter at maten – og et par kopper kaffe var fortært – hyra jeg på meg og gikk ut for å lufte hauet. Det var kaldt og stjernekart, med et fantastisk måneskinn som lyste opp landskapet. Og enda klokka var forlengst passert det tidspunktet på ettermiddagen da det er mørkt her nå, var det nesten like lyst som dagen..rett og slett magisk 😍

Nordlyset begynte så smått å melde sin ankomst..heldigvis, for med det kalde været tatt i betraktning, hadde jeg virkelig håpa på at jeg skulle få jobbe litt med å lære meg å ta gode nordlysbilder. Men sjøl om jeg venta ei god stund, ble det ikke særlig futt og fart over hauet på meg..jeg fikk knipsa litt, mens ho Aurora lekte gjømt og leik med meg.

..og nå må jeg bare beklage..for sjøl om jeg er blitt myyye bedre på å “fange” nordlyset, (altså finne rette innstillingene) så er likevel bildekvaliteten totalt BLARGH!..fordi jeg bruker mobilen – uten stativ – og det er tykjevanskelig å holde kamera stødig i opptil både 5 og 10 sekunder om gangen. Og når jeg på toppen av alt må minske størrelsen på bildene for å kunne bruke dem i bloggen..ja da blir dessverre resultatet deretter..selvfølgelig ser bildene bedre ut på eksempelvis en mobil kontra en pc-skjerm (Oh gru..tør ikkje tenke på en tv-skjerm) men dere får nå i alle fall en idé om hvordan det var..

Men til slutt ble jeg litt lei av å jakte – og bestemte meg for å ignorere den ufine oppførselen hennes..så jeg gikk inn igjen..og koooosa meg litt ekstra, mens jeg venta på bedre tider 😉 Og i tilfelle nån lurer – så er æ ei whiskey/cognac-jenta når æ er på tur. En klunk eller to med nåkka brunt oppi en glovarm, sterk solbærtoddy…YUMMY 😁

Når jeg så hadde fått varmen tilbake i kroppen – og det værste snop-suget var blitt stilla, var det tid for å hyre på seg igjen og sjekke om ho Aurora hadde kommet seg på plass..(og ikkje minst begynt å oppføre sæ😉) …og DET hadde ho 😍

Meeen..etter at jeg hadde holdt på å gå av hengslene av fascinasjon over det fantastiske skuespillet som utspant seg på himmelhvelvingen, måtte jeg til slutt gi tapt for kulda. Kroppen tålte det, men fingrene mine – spesielt de to jeg har forfrosset tidligere, var så kalde, at jeg trudde de skulle ramle av. Tror jeg brukte nesten et kvarter før jeg klarte å bevege de normalt igjen, så jeg fikk kokt litt vann til kakaoen mi.. 😂 Og med nytinte fingre og litt glovarm drikke innabords, var det bare å krype ned i fjellduken og si godnatt til verden.

Dagen etter våkna jeg i et strålende humør. Månen hadde takket for seg, og det var enda litt dunkelt og skjømt ute. Men vakkert. Så jeg tusla meg ut og supa litt luft, og fikk tatt mårrastellet. Hadde jo ikke akkurat mye vann å bruke, men denna tøtta er meir enn bærre dronninga av Gaffa..og våtserviettan lenge leve, si bærre æ 😉 Deretter var det frokost og kokvarm kaffe, før jeg tusla meg ut igjen.

Nå skal det sies at etter den fantastiske opplevelsen med nordlyset kvelden før, så var det liksom ikke det HEEEILT store som fanga fotografen i meg..men så dukka sannelig sola opp, og da ble det jaggu et par bilder likevel 😊

Og sakte men sikkert nærma det seg tida for å forlate det koselige krypinnet mitt. Så jeg pakka sekken, rydda opp og sjaina litt etter meg..og sa takk for denne gang.

Som nevnt her i innlegget og på fjæsboka (for de som har meg på vennelista der), så blir det jeg har filmet fra turen å komme på YouTube-kanalen min etter hvert. Men det tar litt tid å redigere..men blir å poste linken når den tid kommer 😉😁

SØNDAGS-KOZ

Bare et bittelite glimt fra hvordan min søndag har vært..bare rett og slett fantastisk ❤️

Ut og farta litt først, og tok litt bilder..

Deretter satte jeg kursen ned mot havet, og det faste “kjøkkenet” mitt på nordsida av byen..og ikke lenge etterpå var det tilbereding av middag, mens kaffen sto på kok..

..og kaffekosen lagt til opptining 😁

Så var det bare å nyte søndagen og livet ❤️

 

SMÅ GLEDER I HVERDAGEN

Som dere kanskje har fått med dere, er det fremdeles ikke hver dag jeg føler behovet for å blogge – selv om jeg prøver å være litt ute hver dag..for det er rein terapi for meg, det 😊 Noen dager har det vært bare..tja..5 – 10 minutters surring for å lufte hauet litt..og andre dager har jeg supa luft til den store gullmedalje – og samtidig “husket” å ta litt bilder. For jo – bilder tar jeg vel egentlig hver dag – men det er laaaangt fra alle som er interessante eller gode nok til at jeg vil legge de ut.

Men noen har sluppet gjennom nåløyet – og selv om det er ganske rævva kvalitet på noen av dem – her er et lite knippe med mine små gleder i hverdagen.❤️

 

SOLTUR TIL STORHORNET

Da jeg våkna i mårres, kjentes kroppen ut som om den endelig hadde bestemt seg for å slutte å krangle – og jeg bare VISSTE at jeg måtte komme meg ut døra og opp i fjellet. Så etter frokost, hadde jeg litt kaffe på en termos, og stappa den i en allerede ferdig pakka sekk (alltid beredt 😉) og fløy på dør. Har hatt så sykt lyst på en tur til på Storhornet (510 moh) her i Harstad (har blogga om akkurat det fjellet, sikkert 2-3 ganger før) Det er et ganske lettgått fjell – men jeg har aldri vært der på vinteren før..så i dag aktet jeg å gjøre noe med det 😁

Jeg tok litt bilder på tur opp..og tro meg, jeg var nærmest i ekstase, da jeg innså at jeg skulle få se sola etter hvert ❤️

I tillegg bestemte jeg meg for å prøve noe nytt i dag.. Da jeg hadde bare noen få minutter igjen til toppen, filma jeg resten av turen. Har lastet den opp på YouTube-kanalen min – og håper at jeg fikk til å legge den til, nede i innlegget her.. Tar gjerne imot ros og ris, her..tenker da spesielt på konseptet, for jeg VEIT filminga er elendig. Men til mitt forsvar, så holdt jeg på å fryse fingrene av meg 😂

Kos dere med solturen min 😊

..og så – de siste minuttene opp mot toppen (håpe æ!!) 😁

KRANGLEVORN KROPP

Jeg er jo – som de fleste som kjenner meg veit – en som liker å være i fysisk aktivitet, og som har en tendens til å fyke høyt og lavt og rundt omkring. Men de fleste – ikke minst jeg selv, har en tendens til å glemme at det er faktisk en grunn for at jeg er uføretrygda..og i dag har det vært en sånn dag der jeg har blitt påminnet det – til gangs.

Starta dagen med å bruke ei halv evighet bare for å komme meg ut av senga og få rettet ut ryggen såpass at jeg klarte å komme meg på badet. Og etter å ha subba rundt ei stund i slow motion, med ei kroppsholdning som kunne gitt meg tittelen “Formann av Rullatorens Venner”, ble kroppen heldigvis litt mykere og jeg fikk starta kaffetrakteren og laga meg mitt daglige knekkebrød med kaviar & egg. Så, etter å ha fortært siste rest av mårrakaffe, mens jeg skravla med søstersen på telefonen, bestemte jeg meg for å dra en liten tur ut for å lufte hauet. Var egentlig ganske optimistisk, og tenkte at jeg skulle trø meg en tur på et lettgått fjell – men den forgrømmade skrotten begynte å krangle igjen, allerede før jeg kom meg ned til bilen..og etter å ha vært en snartur innom en butikk, innså jeg at jeg skulle bare glemme å leke fjellgeit i dag..

Derfor (for æ nekta å sitte heime å surke og synes synd på mæ sjøl) bestemte jeg meg for å kjøre en liten tur i nærområdet, og prøve å ta litt bilder istedet..og her er litt av “fangsten” 😉😊

Og nå blir det sofatjeneste resten av dagen – mens jeg krysser fingre og tær for at mårradagen blir bedre 😉

FREDAGSLUNSJ

De to siste dagene har jeg hatt jobb, og da har det ikke blitt noen frilufts-turer på meg. Ikke fordi jeg ikke har kunnet dra på tur før eller etter jobb, men fordi jeg må ta hensyn til økonomien oppi alt..jeg har for tiden rett og slett ikke råd til å kjøre milevis rundt omkring hver dag – så da velger jeg å bruke “drivstoffkvota” mi på dager da jeg ellers ikke har noe fornuftig å foreta meg..

Som i dag..starta dagen med å vaske klær og ta litt helgevask..men da badet var tatt, ble jeg skittlei av å leke husmor, og bestemte meg for å ta en sein lunsj ute i det fri.

Så jeg endte opp i det som er favoritt-fjæra mi for tiden – og fikk meg nesten 1,5 time med bare kos, før regnet meldte sin ankomst 😊

Det er kommet bittelitt snø det siste døgnet, men det ser ut til at mildværet fjerner den like raskt igjen..

Lunsj-bål må til..

..og dagens kulinariske opplevelse, ble gulrotsuppe og brød med smør ❤️ (og selvfølgelig bålkaffe etterpå 😉)

Nydelige livet..æ må bærre rett og slett si at æ føle mæ velsigna ❤️❤️❤️

TEST-TUR 😁

Fyttikatta på en måte, lissom..i dag åpna det seg en heilt ny verden for denna tøtta. Lønna kom i dag – og da det nærma seg åpningstid for kjøpesentrene, var det nummeret før jeg brøt lydmuren da jeg fresa ut døra for å prøve å finne meg solide brodder til turskoene.

Og brodda fant æ 😁😍

Tja…regner med at dere skjønner at har man først gått til anskaffelse av noe, MÅ man jo finne ut om det fungerer og svarer til forventningene..så på med turklær og ut på test-tur 😁

For å si det sånn – de besto testen med glans 😉 Overlykkelig og super-happy traska jeg trygt opp på Stakketinden, et ganske lettgått fjell på 514 m.o.h, med startpunkt på Storjorda, ca 3 mil sør for Harstad.

Jeg tok ikke noen bilder på tur opp, da jeg var alt for opptatt med å nyte det faktum at jeg faktisk var på tur opp i høyden, etter å ha “logge brakk i fjærsteinan” nesten hele tida etter at jeg kom hjem til nord. Men etter en liten times gåtur, var jeg oppe på toppen..og sånn er utsikten derifra 😊

I turkassa på toppen, var ei bok med en koselig hilsen i, hvor man kan skrive navnet sitt. Har vært oppe her før, men det er noen år siden – så jeg ga fra meg signaturen, før jeg gikk ned igjen.

Tok en liten omvei på returen, så jeg endte opp med å følge det ene vannet som ligger rett nedenfor – Gunnarvatnet – og husket jaggu på å ta noen bilder underveis 😉

Ikke stort annet å si, enn fantastiske dagen 😍