God mandag folkens. Jeg var litt i bedaring om jeg skulle legge ut et dikt i dag, fordi jeg har ikke fått produsert noe nytt på ei god stund – og de gamle diktene mine som jeg enda ikke har lagt ut her er ikke noe jeg sjøl syns er særlig bra. Men så fant jeg ett som jeg TROR at jeg ikke har posta før. Det står i allefall ikke avmerka på oversikten min over det jeg har lagt ut.. så jeg tar sjansen på at det ikke blir noe dobbelposting her i dag.
En mørk bølge av savn skyller over meg som opprørt hav over land. Farlig og forlokkende gir den løfter om forløsning og fred. Standhaftig står jeg imot når det drønner rundt meg og fortiden vil rive meg med. Torden skraller i det fjerne og gir et hult ekko i mitt eget dyp. Jeg står imot og bølgen trekker seg snurt tilbake. Samler styrke og venter sikker i sin tro på at jeg ikke alltid vil stå like støtt.
God mårra alle sammen..jada, ble et mandagsdikt denna uka også 😊
Er det gull det som glimrer så langt vekk i det fjerne? Er det svar og belønning på det vi ønsker så gjerne? Er det målet vi øyner, et territorium å verne? Eller.. Er det kun fantasier som jager oss frem som gærne?
God mårra alle sammen. Joda, ble en form for mandagsdikt i dag også. Sliter litt med å slippe diktene mine gjennom “nåløyet” for tida, fordi alt virker bare teit i mitt hode, hehe. Men skitt au, jeg lar det stå til 🤗
ÅRSTIDSMAGI
Når høst møter vinter da oppstår magi for se hva som skjer der det lever og gror når årstider kommer og går.
Naturen blir malt i nyanser av gull når høst si farvel med et fyrverkeri i flammende rødt og oransje.
Så endres scenen mens fargan forsvinn når vinter tar over med frost og med rim i gnistrende hvitt og sølv.
God mårra og god, ny uka alle sammen. Da kommer det jaggu et nytt mandagsdikt fra Yours Truly. Kan ikke love at det vil komme et nytt dikt hver mandag fremover, men noen er jo bedre enn ingen tenker jeg.
Forvirrende tanka i ei ramsvart natt. Sniker sæ innpå uten lov og lager furore i et overtrøtt sinn. Særing! Teiting! Idiot! Taper! I lyset veit æ jo ordan lyg men de virker så sanne der og da.. ..de forvirrende tankan i ei ramsvart natt.
God mandag alle sammen. Forrige uke ble det dessverre ikke noen poetisk utskeielse fra meg, men i dag er det klart for et nytt mandagsdikt.
Æ fargelegg mitt ord og gir tankan mine lyd. Æ hold stand der æ bor og jobbe med min fryd. .. men Æ hører jevnlig et kor og smilet er en dyd. Æ har hjertet i nord og lengta stadig til syd.
Heisann – hoppsann og god, ny mandag alle sammen 😊 Da er det jammen klart for et nytt dikt igjen.
Veien vi går gjennom livet er kronglete, smal og unik. Intet er skrevet i stein sjanse på sjanse blir gitt. Mangt og mange vil vi møte og fler vil vi miste igjen. Men lykter er tent langs veien og leder deg rett om du vil. Velger du derimot stier som går mot et mørkere sinn Da må du kjempe aleina for husk..i den svarteste natta går sjøl din egen skygge tapt.
God mårra, god mandag og ikke minst god, ny måned. Tenk, da skriver vi endelig 1.mai – hurra! Og med tanke på hvordan mai-måned starter her, MÅTTE det bare bli et blodferskt tulledikt til dere nå, hehe.
Kom mai du skjønne milde jo jammen sa æ smør.. Her er rått og kaldt og det ligg sny uttaførr. Men med motet i brøstet og vettet – tjaa.. i panna Veit æ våren kjæm til St Hans om ikkje anna.
