Halloen og riktig god formiddag folkens.. det er en ny dag og det betyr nye muligheter. Jeg har litt planer for akkurat denna tirsdagen, men klok av “skade” og med vissheta om at veldig ofte ender det opp med at ting ikke går som planlagt, så forteller jeg heller om ting i etterkant.
Men det jeg vil fortelle nå, er at jeg hadde en absolutt nydelig gårdag. Det var skikkelig godt vær og jeg bestemte meg for å utnytte det maksimalt ved å ta meg en liten fjelltur. Siden jeg ikke hadde lyst til å bruke for mye tid til kjøring, bestemte jeg meg for å kurse meg opp på Toskevassfjellet. Det tar ca 5 minutter å kjøre fra meg til parkeringa, og er ei turrute jeg kjenner veldig godt. Faktisk var det en tur dit jeg skreiv om da jeg begynte å blogge igjen for vél 3 uker siden. Derfor tok jeg ikke noe særlig med bilder fra selve turen og området rundt, for det blir jo bare å gjenta seg selv. Gikk du glipp av det innlegget jeg snakker om og vil se litt flere bilder, kan du lese det HER.
Som sagt så tok jeg lite område-bilder, men likevel ble det da noen bilder.. som selfie foran varden som befinner seg ca 501 moh..
..og så måtte jeg selvfølgelig forevige turkompisen som hadde invitert seg sjøl med på turen.
Og så ble det et bilde som ja – viser litt av området, selv om det ikke var utsikten jeg ville forevige, men et jagerfly som susa forbi over hauet på meg. Ser du det? Sånn ca rett over det tv-tårnet på midten av bildet.
Hva ellers? Jo, sjekk denna finingen som sto helt stille og studerte meg da jeg var på tur oppover..og som faktisk sto på akkurat samme stedet da jeg kom ned igjen flere timer seinere, hehe.
Og så sanka jeg litt ved på turen oppover og laga meg et lite bål så jeg fikk stekt ei medbrakt pølse. Det var sykt mye vind på toppen, så jeg trakk meg litt lenger ned til et lite vann og kosa meg masse-masse for meg sjøl, med toppen og varden rett i siktet.
Til slutt, når mat og drikke var fortært tok jeg meg en runde rundt og plukka meg en liter tyttebær før jeg og kompisen traska oss ned – strålende fornøyd med den nydelige gårdagen.
I utgangspunktet er jeg ekstremt lite materialistisk, og nøyer meg som regel med svært få ting. Jeg tenker som så at jeg TRENGER ikke så mye – jeg klarer meg jo godt uten det aller meste.. som f.eks en potetskreller – hvorfor trenger jeg det når jeg har en ostehøvel som gjør samme nytta? Eller, hva skal jeg med haugevis av fat og boller når jeg på det meste bruker bare 3-4 om gangen?
Som sagt – i utgangspunktet er det min tankegang, men det betyr ikke at jeg ikke liker å shopper litt nå og da.. eller takker ja til ting som andre skal kaste.. som gardiner, duker, lys.. ja dere skjønner opplegget.
Når det kommer til å shoppe litt… jeg er veldig glad i brukte ting, og sjekk her hva jeg var så sykt heldig å komme over på en brukthandel for noen uker siden.
Et lite bord som er helt genialt og passer perfekt i den lille leiligheta mi – til den nette sum av 80,- kroner. Fantastisk! Det har ikke mindre enn to klaffer man kan slå opp ved å dra ut et halvt bordben på hver ende, så det er god plass til flere om man ønsker det. Men når jeg er aleine bruker jeg det som frokostbord med kun den ene klaffen oppe.
Yeppz..genialt – og et skikkelig røverkjøp spør dere meg.
Det er søndagskveld nå, og her sitter jeg og er utrulig fornøyd med utfallet av dagen. Det ble ikke noe tur ut i naturen i dag, men jeg fikk noe som var vél så bra – nemlig litt kvalitetstid med guttungen.
Noen av dere husker kanskje at vi har prøvd å møtes annenhver mandag for å spise middag sammen, men det har veldig ofte skjært seg fordi en eller begge har måttet prioritere andre ting. Nå er det knapt 2 uker siden vi spiste sammen sist, men da møttes vi hos brorsan fordi jeg og bålmannen min var der og styra & bala..og dermed ble det ikke helt det samme. Men i dag ble det middag på bare oss to – sjøl om det ikke er mandag. Og godt er det at det klaffa i dag, for i mårra har han uansett måttet avlyste fordi han har et møte i forbindelse med jobben.
Vanligvis bruker vi å møtes hos han, men denna gangen kom han til meg – og etter ønske fra kar’n ble det butterdeigshorn m/ost & skinke, løkringer og chips (og selvfølgelig bernaise til).
Det var sykt trivelig å ha besøk av guttungen – som ikke akkurat er noen unge lenge da, og vi skravla og kosa oss i flere timer. Det ble til og med tid til litt eplekake og biscotti til ettermiddagskaffen… eller kakaoen for hans del, før han – opptatt som han er, måtte suse videre.
Så ja, dagen min ble veldig bra den, for kvalitetstid med guttungen er gull verdt 💙
..eller egentlig var det låg først, deretter høg..før det ble låg igjen. Nå lurer du kanskje på hva i alle dager det er tøtta jårrer med nå da? Jo altså – jeg var på fjelltur i går, på ikke mindre enn to fjell. LÅGfjellet (560 moh) og HØGfjellet (615 moh) sammen med denna kar’n som hadde lurt seg oppi tursekken i et ubevokta øyeblikk.
I utgangspunktet skulle jeg kun opp på Lågfjellet, for der har jeg ikke vært før. Jeg har vært på samtlige fjell ellers rundt der, men altså ikke det. Så jeg pakka sekken (som logisk nok var ekstra tung siden NOEN hadde snika seg med), hyra på meg reine turklær – altså ikke den buksa jeg brukte på den turen jeg skreiv om i innlegget “Gjørme og dritt – men skikkelig fantastisk likevel“, for den lå i vaskemaskinen så møkkete og gjørmete som bare fy altså, og så satte jeg på dør. For å komme til Lågfjellet måtte jeg pent finne meg i å kjøre en liten halvtimes tid fra der jeg bor, og så kurse meg opp først en brei traktorvei innover Skjærstaddalen og deretter svinge inn på en godt opptråkka tursti. Det er til og med mulighet for å ta seg seg en pust i bakken når man kommer opp den værste kneika før man begynner å gå innover dalen.
Jeg pausa ikke der da, men traska meg godt innover dalen og nøt den vakre utsikta før jeg tok turens første stopp. Fjellet du ser under her er Nontinden (645 moh), et fantastisk fjell jeg har vært på et par ganger. Den siste gangen kan du lese om i innlegget “Endelig fikk æ sett toppen”
Som dere ser er det godt opptråkka stier som tar en til toppen.
En god bit oppover bakken etter at jeg hadde forlatt traktorveien fant jeg ut at det var på tide med litt mat. Jeg ante jo ikke hvor langt det var igjen før jeg var på toppen, og det var tross alt lenge siden jeg spiste frokost. Så jeg kravla meg opp på en stor stein for å få litt utsikt, og kosa meg masse-masse sammen med blindpassasjeren min.
Etter hvert fant jeg ut at det var på tide at vi traska oss videre, og opplada med fornyet energi etter matpausen var jeg skikkelig gira på en god og lang fottur.
..og fikk med et lite sjokk, for bare gode 5-minutter etter kom jeg til varden. Æ meine, ka farsken?? Greit det heter LÅGfjellet men altså.. At det var så kjapt å gå dit var jeg ikke forberedt på. Og ikke var det særlig utsikt derfra heller. Jeg kjente at jeg var IKKE klar for å være ferdig med dagens tur og gå tilbake igjen.
Derfor bestemte jeg meg for å traske videre uten mål og mening – og fant til slutt en annen varde som stemte mye mer med det jeg hadde sett for meg med tanke på høydemeter, sjøl om det var dårlig med spektakulær utsikt derfra også, hehe.
I alle fall – en bit videre oppover møtte jeg på en fotograf – eller det veit jeg jo faktisk ingenting om, men det var i alle fall en fyr med et svært kamera. Han stoppa og skravla litt, og lurte på om jeg var på tur til Høgfjellet? Eeeh.. som sant var måtte jeg bare si at det visste jeg ikke siden jeg tross alt nå gikk uten mål og meining.. men der og da ble gnisten tent, og jeg tenkte: Hvorfor ikke? Det var jo ikke SÅ langt unna.. en times gange kanskje. Måtte bare rett bortover der og så til venstre..
..og så ned i dalsøkket der før det bare var å kurse seg mot toppen.
Så fornøyd som bare det med valget mitt traska jeg i vei, og litt over en time seinere hadde jeg varden på toppen i sikte.
Snakk om utsikt altså.. og det var en viss kar som bare MÅTTE posere litt, stolt som bare det, hehe.
Jeg har som nevnt tidligere vært på Høgfjellet før, en tur som fulgte ei litt annerledes rute enn denne. Det kan du lese mer om i innlegget “Høgfjellet (615 moh)”
Jeg var der oppå toppen og surra i en liten time, men til slutt innså jeg at det var på tide å tenke på returen. Dagen var fremdeles vakker, men jeg visste at det var ikke så mange timene til før sola forsvant og det ville begynne og skjømtes. Så jeg traska med freidig mot tilbake og ned til bilen igjen – men måtte bare ta noen siste oversiktsbilder underveis – Lågfjellet til venstre, Høgfjellet til høyre.
Yeppz, tilbake på Lågfjellet med det flotte Høgfjellet i bakgrunnen.
Og til slutt – ikke så langt unna parkeringsplassen fikk jeg begge toppene i sikte. Lågfjellet nærmest og Høgfjellet med sol på toppen.
Snakk om herlig tur da – fra låg til høg og tilbake til låg igjen.
I tillegg til mange bilder blei det jo en del linker gjennom detta innlegget – så jeg har samla de under her om du har lyst til å lese litt mer.
I dag har jeg vært ute av huset store deler av dagen, og tenker at hvor jeg har vært og hva jeg har gjort skal dere få vite mer om i mårra.. i kveld skal jeg heller prøve å komme i mål med helgeutfordringa til medblogger Utifriluft, som er “TO-FIRE-SEKS“. Eeeh.. 2-4-6? Kult tenkte jeg mens hauet gikk på høygir for å prøve å se for med hvordan jeg skulle løse det lissom? Hmmm.. blei no i alle fall et sykt teit dikt av det:
Altså 6-2-4… jeg måtte flire fordi 4-6-2… jeg måtte på do etter 2-4-6… jeg spiste en kjeks
Jada, jada..jeg SA det var sykt teit, hehe.
Og så klarte jeg å rote frem noen bilder fra arkivet.
2 katter (di siste jeg eide sjøl)
4 gjerdebord (på en bit av et gjerde bilen til guttungen rulla elegant gjennom for mange år siden…yeppz..håndbrekkproblemer.
6 føtter/sko (mine, eldste nevøen min sine & brorsan sine – tatt på en koselig tur vi hadde for en del år tilbake.
Juppsiyeppz, that’s alle for now folks. Vi ses når vi ses.
Det har vært et skikkelig ruskevær her i flere dager nå, noe som ikke har frista til å ta seg lengre turer i skauen akkurat. Men i går lysna det opp litt ut mot ettermiddagen, og siden YR da plutselig lovde bare herlighet og glede et par dager fremover bestemte jeg meg for å pakke litt niste i sekken, hyre på meg turklær og trø meg en liten ettermiddagstur i nærområdet. Nå er jeg (som dere kanskje husker fra tidligere av) ekstremt skeptisk til hele YR som lover & lyger som bare det – men hey – alle fortjener en ny sjanse til å bevise at de kan, hehe.
Så altså – jeg tok laus kjærra og kjørte et lite 10-minutt fra meg, nærmere bestemt innerst i Straumsbotn der jeg parkerte og traska meg i vei oppover en grusvei som ender opp i flere turmål, alt ettersom om man tar av fra den veien eller ikke. Nå møtte jeg ikke mindre enn 6 motoriserte kjøretøy på begynnelsen av turen – 3 biler og 3 ATV´er – som garantert var jegere med tanke på at elgjakta nettopp har starta. I alle fall, en liten halvtime oppover den veien (les:bakken) delte veien seg – og jegerne kom nok fra den veien som dere ser går inn mot venstre her. Jeg kom opp den veien rett frem.. og fortsatte videre en liten bit til jeg tok av i skauen og kom inn på noe som en gang i verden var en skikkelig fin turvei.
Og når jeg sier at det engang var en fin turvei, er det fordi jeg har vært oppover her mange ganger og har sett hvordan veien gradvis har endra seg fra en tørr og fin vei til det den er blitt nå.. rett og slett en eneste stor gjørmepøl og til dels elv nesten hele veien opp til der man etter hvert kommer til et myrområde.
Nå var det heldigvis ett og annet sted der det ikke var riktig så ille, men alt i alt vil jeg anslå at nok 80% av den veien var som bildene over. I tillegg var det ekstremt vått over myra – men det er noe jeg faktisk forventer av ei myr.
Det tok meg en times tid fra jeg starta å gå til jeg fant meg en fin plass å spise nistepakken min.. så våt og møkkete som bare fy.. men til tross for gjørme og dritt hadde jeg en fantastisk tur, og jeg fikk virkelig senka skuldrene litt.
Som jeg nevnte lenger opp har jeg vært her flere ganger før. Første gangen var for sikkert 13 – 14 år siden sammen med ei gammel venninne som skulle vise meg området på seinvåren mens det enda lå mye snø der, og da stoppa vi i nærheta av der jeg var i går. Andre gangen var jeg sammen med samme tøtta pluss ei venninne av henne igjen, og vi gikk til en gammel gamme som står ved et av Melåvatnene. Akkurat den turen skreiv jeg om på gammelbloggen min, Trolltufsas Eventyr og det aktuelle innlegget kan du lese om HER. Den gammen er det ikke mye igjen av i dag – eller, det VAR ikke mye igjen av den sist jeg var der som er kanskje 3 år siden. Om noen har bygd den opp igjen siden da veit jeg ikke, men det er vel heller tvilsomt. Og den turen, samt de andre turene utenom de to første har jeg traska aleine i det fantastisk flotte området.
Men i går ble det ikke til at jeg traska meg videre. Det var alt for seint på dagen og det var faktisk begynt å bli temmelig skjømt før jeg kom meg ned til bilen igjen. Jeg surra litt rundt omkring og knipsa litt bilder, men ga meg for overmakta og tusla meg ned igjen siden jeg ikke hadde med meg hodelykta.
I sommer, ikke så alt for lenge etter bursdagen min var jeg så heldig og kom meg på en skikkelig koselig telttur sammen med søstersen.
Hun var oppe i nord på ferie, og da jeg ringte for å spørre om vi skulle ta oss en søstertur var hun ikke sein med å si ja. Hun befant seg på øya i huset etter mora vår og jeg var i Gullesfjorden – så da ble vi enige om å møtes i Bjerkvik som er sånn ca midt i mellom. Etter å ha avtalt med folkene på den ene bensinstasjonen om å kunne stå der et døgn eller så, parkerte ho kjerra og så kjørte vi videre med min bil.
Ferden gikk mot Skjomen og opp i fjellheimen der. Jeg har vært innover og oppover der en gang før, og syns det var skikkelig gøy å kunne vise søstersen det flotte landskapet, både i lavlandet og på fjellet.
Det er kjørbar vei langt opp i høyden, trur det høyeste punktet hvor man kan kjøre er på over 900 høydemeter, og veien deler seg flere steder så det er veier som går laaangt innover fjellet. Vi surra oss til veis ende langs en av de, og fant oss en gedigen snøflekk som vi rasa rundt på.
Siden det var gått bort en del tid til kjøring og vi surra og jårra og hadde det skjitgøy var det godt ut mot ettermiddagskvelden før vi fant vi oss en flott plass med nydelig utsikt alle veier der vi både kunne slå opp teltene og ha mulighet til å tenne et bittelite bål.
Jeg kan bare si at vi storkosa oss skikkelig. Det var bortimot null internettdekning, så vi fikk virkelig tid til å bare nyte tilværelsen uten input fra verden utenfor.
Dagen etter våkna vi til et nydelig vær, og det var skikkelig deilig å bare ligge der inni teltet mitt å sløve ei stund før jeg rulla meg ut i dagen og fiksa mårrakaffe.
Deretter blei det sein frokost og så pakka vi sammen før vi surra oss en ny runde for å sjekke ut området. Jaggu endte vi ikke opp i en ny snyhaug.. og denna gangen aka vi, hehe.
Men etter mye latter og moro var det dessverre ikke noen vei tilbake enn å sette nesa hjemover igjen. På returen var vi kjørende en liten sightseeingtur innom Narvik og så hadde et lite matstopp underveis.
Men til slutt var vi tilbake i Bjerkvik der bilen til søstersen sto, og vi dro hver til vårt – skikkelig fornøyde med å ha hatt en fantastisk flott søstertur ❤️
Vel – ok – SÅ mye maler jeg vel egentlig ikke. Ikke akkurat nå i alle fall. Men etter at jeg viste frem det røde, runde maleriet mitt i innlegget EI KREATIV HELG, har jeg faktisk malt enda et bilde. På denna tida av året går jeg ofte med nesa i sky og glaner opp på himmelen, og jeg bare elsker å prøve meg på motiver av det som befinner seg der. Så her er enda et bilde som jeg har fått ferdigstilt. Det var det siste lerretet jeg hadde hjemme – men var å investerte i et nytt tidligere i denna uka, så nå kan jeg male litt igjen, hehe.
I dag bestemte jeg meg for å ta en bakedag for å få fylt opp litt i fryseren. Før jeg kunne gjøre noe som helst måtte jeg ut på butikken og handle litt råvarer, men så heiv jeg meg rundt og fikk gjort noe fornuftig i påvente av helga.
Det ble 4 store brød, ei ny eplekake (ikke så stor som den jeg skreiv om i det forrige innlegget da) og en velfylt boks med biscotti med tranebær.
Ellers er det ikke så innmari mye som har skjedd i dag da, men jeg fikk nå knødd meg til å tørke litt støv og støvsuge leiligheta også. Det er jo tross alt helg snart, og jeg tenker at det er jo absolutt ingen tvingende nødvendighet å måtte vente til fredag med å ta helgevasken. Tvert imot syns jeg det er veldig kjekt å tenke på at jeg er ferdig med hele greia, så nå kan helga bare komme med innekoz i høstmørtna.
Som dere kanskje husker så fortalte jeg i det innlegget HER at jeg hadde vært superheldig å fått masse epler og plommer hos ei venninne.. og nå har jeg brukt opp nesten alt. Det aller første jeg laga var ei flaske med plommesaft som dere ser i bakgrunnen på bildet under.
Deretter ble det ei svær eplekake laga på glutenfritt mel.
Det siste jeg kokte ihop var en eple- & plommechutney som jeg personlig syns ble sykt god. Brukte den som tilbehør til middagen i dag som var vegetarsnitzel og poteter, men den er også veldig god til forskjellige oster.
Legger ved oppskrifter om noen er interessert.
PLOMMESAFT
1 kg plommer (uten stener) 2½ dl vann ½ kanelstang 2½ dl sukker
Kutt plommene i store biter og kok dem i vannet sammen med kanelstangen i ca 20-30 minutter.
Legg et reint kjøkkenhandkle e.l i et dørslag/sil og hell plommene oppi og la det renne ned i en bolle til det slutter å dryppe. Tar i alle fall en times tid. For å få helt klar saft er det viktig å ikke presse plommene gjennom handkleet, men la dei renne fritt.
Deretter tilsetter du sukkeret og koker opp safta. Start med halvparten og smak til om du vil ha meir.
EPLEKAKE (ganges opp 3 ganger til ei stor langpanne)
125 g mykt smør 125 g sukker 2 egg 115 g glutenfritt mel eller 125 g vanlig hvetemel. 1 ts bakepulver 3-4 epler i tynne skiver
Rør smør og sukker hvitt og rør inn resten av ingrediensene. Ha røra i ei bakepapirkledd ildfast form på ca 20×30 cm og dytt eplebitene tett i tett i røra og strø over sukker og kanel.
Stekes på midterste rille v/180°c i 30-40 minutter.
PLOMME- & EPLECHUTNEY 350 g plommer (vekt uten stener) 100 g eple (skrelt og delt i biter) ½ liten rødløk ½ ts chilipulver 35 g rosiner 135 g brunt sukker 1 kanelstang 8 nellikspiker 1 ts finrevet, fersk ingefær 1 laurbærblad ½ ts salt 0,7 dl hvitvinseddik
Del plommer og eplene i biter og ha bitene i en stor kjele. Hakk rødløk og tilsett. Tilsett rosiner og krydder. Ha så brunt sukker i kjelen. Hell over eddiken og bland godt.
Kok opp under omrøring. Senk varmen på platen og la blandingen deretter småkoke uten lokk i ca. 1 time, så den tykner. Rør av og til, og pass nøye på at blandingen ikke svir seg i kjelen.
Ta kjelen av platen og fjern kanelstanga, nellikspiker og laurbærbladet.
