HVEM, HVA, HVOR & HVORFOR DET??

På oppfordring fra Strikkekjerring (for en del dager siden) om å skrive litt om oss selv for at både lesere og medbloggere skal bli litt bedre kjent med oss, kommer nå et lite hvem, hva, hvor og hvorfor det om Yours Truly.. Jeg innser at jeg har hatt et enormt innholdsrikt og turbulent liv til nå – og hadde store problemer med å dra frem bare litt.. dessuten fant jeg så og si ingen bilder å bruke, da alt av gamle albumer ligger på øya, over 20 mil unna…

Men altså..
Jeg er født 16 juli 1968, og hadde periodevis oppvekst på hele Andørja, ei lita øy i havgapet utenfor Harstad.

Når jeg sier periodevis, er det fordi faren min dro familien min land og strand rundt. Før jeg fylte 7 år og kunne begynne på skolen, hadde jeg allerede vært med på 7 eller 8 “forflytninger”, og bodd fra nord til sør og nord igjen.. inkludert en kortere periode i et bebodd geitefjøs i Alta (ikkje mykkje barnevern da), til ei gammel trehytte uten strøm og vann på Bjørnfjell, som i dag er revet. Jeg fortsatte å bli flytta på etter det også, og det året jeg fylte 10 klarte morsan endelig å komme seg vekk fra fyren, og jeg og søstersen havna på barnehjem i Tromsø i 5 måneder.

På verandaen på barnehjemmet, 17 mai 1978
Oppstilling på barnehjemmet…æ så ikkje heilt fornøyd ut 🤔

Dessverre er det nå engang sånn at man nok adopterer diverse ting fra oppveksten, og jeg tenker at det er vel litt av grunnen for at jeg er så rastløs som jeg er. Jeg har jo fortsatt å flytte på meg i voksen alder også, og før jeg flytta i camper’n i juni i år, hadde jeg flytta i alt 48 eller 49 ganger.

Det er ingen hemmelighet at jeg temmelig tidlig begynte å skille meg ut fra “normalen”, og har gått gjennom utrulig mange faser utseendmessig – fra “sminkedukke” som MÅTTE ha litt make-up hver dag, og som ønska siste mote (noe som aldri lot seg gjøre på grunn av mamsen sin mangel på økonomi) til å være en pønker som ga blanke faen i hvordan hun så ut. Trur favorittperioden min på begynnelsen av 80-tallet var da jeg løp rundt med svartmalte øyer, håret i virvarr og tollekniv i beltet..noe som ved tilbakeblikk i dag, får meg til å innse at jeg så ut som en dårlig kombinasjon av Gry Jannicke Jarlum og Lars Monsen 🤣

Skolegang har det blitt lite med etter 9-årig som det var i den tida. Både fordi jeg hadde “skulka” og herja meg gjennom ungdomsskolen, men også fordi jeg fant det mye mer behagelig å bare bedøve meg vekk fra å tørre å leve. Så det ble et par avbrutte forsøk på videregående, og ellers hadde jeg en del strøjobber.. på fiskebruk og en periode som støttekontakt…samt reinhold, dagmamma og andre varianter av svartarbeid.

Mitt første seriøse forhold varte i ca 1,5 år..da var jeg 18 og han 41. Neste seriøse greia varte i 3 år..da var jeg 20 og han 18. Begge disse er gått bort i dag..noe jeg har skrevet om i et tidligere innlegg.

Det året jeg fylte 25 ble jeg sammen med han som er far til guttungen. Han var da 32 (ble 33) og vi holdt sammen i vél 20 år, og var gift i 13 av de årene. I den perioden var jeg temmelig “landfast” og vi flytta i alt 4 ganger på de 20 årene. Siste gang vi flytta, var til eget hus som vi kjøpte og totalrenoverte..eneste som var igjen av det gamle huset var røysverket..

Der bodde vi da i ca. 12 år, og i den perioden satte jeg meg på skolebenken igjen – først tok jeg allmennfagene på 1 år, deretter tok jeg en del kurs som ga meg litt papirer..som medisinsk sekretær (uten kurset for å kunne sette sprøyter) og interiørkonsulent.. (litt av en forskjell, hehe). I tillegg tok jeg en haug med minikurs, i alt mulig fra kalligrafikurs og plakatskrift til grafikk- og akvarellkurs.. Og på fritida elsket jeg å drive med håndarbeid og å styre ute i hagen min – vi hadde STOR hage – og jeg satt også som vara i Harstad Hagelag en periode. Yepp..har egentlig en interesse for det meste.. Men det ble aldri til at jeg jobba med noe som var relatert til disse interessene – og en eller annen gang i 40-årene ble jeg uføretrygda på grunn av flere diagnoser – fibromyalgi og spondylolistese – samt syklig overvekt.
Den siste der er jeg da heldigvis blitt kvitt, etter at jeg tok en gastric bypass for over 10 år siden, og har gått ned over 90 kilo siden da..

Etter vekttapet ble jeg vanvittig interessert i alt som hadde med trening å gjøre.. fra treningssenter, jogging og sykling til å fly på fjellet. Og i 2013 deltok jeg i Tour de Andørja, der jeg 3 dager på rad deltok i hhv. løping, sykling og tindebestigning. Det var nemlig første gangen jeg var på Årbostadtinden som rager 1178 moh.

Sååå happy, på tur opp i høyden.

Det året var også det året jeg flytta fra han jeg var gift med. Jeg tok med meg sønnen min, de personlige tingene våre, samt bilen min og lot eksen overta huset, fritt fram til å gjøre hva han ville med det. Jeg ville ikke ha ei krone av han – alt jeg ville var å få starte livet mitt på scratch. Jeg til og med fikk ei venninne til å klippe meg steike kort for å være sikker på at alt skulle “starte på nytt”

Etter det bodde jeg sammen med sønnen min mens han gikk siste året på ungdomsskolen, og brukte dagene til trening og jobbing..da som demo-konsulent for Retail 24. Men da han begynte på videregående, sa jeg opp leiligheta, solgte og ga bort 90% av alt jeg eide, pakka resten i og oppå bilen og kjørte ned til søstersen på østlandet.

Meninga var at jeg skulle bo på hybel hos henne og typen, men dessverre skjer livet – og etter et par måneder der var jeg ute på veien – og der og da begynte det livet jeg lever pr. i dag. År etter år med å bo noen måneder her, og noen måneder der. Litt i leiligheter, litt på rom hos venner, litt i huset etter mora mi, litt i bilen, litt i telt og litt i ei campingvogn jeg lånte hos brorsan. Da var jeg heldig og fikk hente strøm hos ei venninne som bodde i nabohuset, så den vinteren fraus jeg IKKE 😉

Akkurat i de månedene da jeg bodde i campingvogna fikk jeg “tvunget” NAV til å dekke noen kurs for meg, så jeg bodde ei uka i bilen min på en camping i Tromsø, mens jeg tok kursene: Sikkerhetskurs for sjøfolk og Krise og passasjerhåndtering.

Trur jeg har søkt på en zillion jobber på båt etter det – fra Hurtigruta til fiskebåter og fabrikktrålere, men absolutt ingen vil ha ei halvgammel kjærring med på lasset. Og nå er dessverre de kursene gått ut på dato for vél et år siden, så båtdrømmen har jeg gitt opp.

Ellers har jeg jo jobba en del på sykehjem i disse årene, og tok bl.a kurs for å ha lov å gi medisin. Men de som har fulgt meg her på bloggen veit jo hvordan det med jobbinga gikk til slutt..og det er på mange måten en faktor som spiller en ganske stor rolle for hvordan jeg havna her jeg er i dag.. med å bo fulltid i en hjemmebygd pickup-camper som jeg og broren min har bygd..

Yeppz, det var lynkjapt om meg.. som sagt utrulig vanskelig å vite hva man bør dra frem og ikke..

Ellers ligger det en ny TikTok ute, og den finner du HER

Ha en flottersfin onsdagskveld, alle sammen ❤️

QUIZ til mårrakaffen – del 19

God mårra og god lørdag alle sammen..
I dag er en ny sånn derre sløøøv mårra, der hjernen nekter å fungere helt med det samme – så jeg bestemte meg for at da får det bli en ny runde med noen kjappe spørsmål og svar.
Kanskje litt kjedelig? Men skitt au – da har jeg i allefall noe å bryne hauet med så jeg våkner, mens jeg forsøker å finne svarene, hihi.

Som så ofte før har jeg vært på raid hos Veralynn – og hennes svar kan du lese HER:

Spørsmål 1: Hvilken matrett kan du ikke leve uten?
Svar: Hmm.. helt seriøst veit jeg ikke hva det skal være.. Nå er jeg temmelig hekta på det derre knekkebrødet mitt med kaviar og egg som jeg spiser hver bidige dag – og DET kan bli litt rart å ikke få.
Ellers, noe jeg ikke kan leve uten? Nææh.. jeg blir som regel sjuk av det meste som har med varm mat ala middag å gjøre, så jeg kan faktisk se for meg å leve uten det. Men skal jeg trekke frem noe spesielt her, trur jeg det må bli…..eeeh..øøh.. lungemos. Resten av livet uten lungemos & potet – eller stekt på skiva med speilegg, det kan jeg vel ikke helt se for meg 🤔

Spørsmål 2: Hva er den dummeste måten du har skadet deg på?
Svar: Oh hjelpes, det veit jeg ikke. Er ekspert på å dunke & slå meg på de mest merksnodige måter, så hva som rangerer øverst på “dum”lista, veit jeg ikke.
Eksempler: Gikk rett i ei glassdør så den knustes og fikk kutt i panna.. gikk rett på en stokk/bjelke og fikk flis inn på øyet.. gikk ut av senga og klarte på ett eller annet vis å skvise leggen opp etter ei knekt antenne på en radio, så jeg fikk et kutt i leggen.. “sklei” ut av bakdøra på patrolen jeg hadde, og traff slepekroken så hele høyre fot fra kneet og ned var et eneste stor blåmerke.. gikk rett på eine jernstanga på camperbygget – 2 ganger på rad – og fikk dermed to lange kutt i tinningen..

Spørsmål 3: Hvilken farge har du på tannbørsten?
Svar: Hvit & grønn..

Spørsmål 4: Hva er det andre gjør så lett som bare det, men som er vanskelig for deg?
Svar: Av og til kjennes det ut som om alle klarer alt så lett som bare det, mens jeg blir stående å stange huet i veggen og ikke få noe til. Men det er de dårlige dagene som snakker. Eller – når det kommer til praktiske ting, veit jeg ikke helt hva jeg skal si.. fordi at for meg – det jeg sliter mest med her i livet, er å forholde meg til andre mennesker. Det virker kanskje ikke slik, siden jeg har en tendens til å rive kjæften over ørene til ei hver tid – men seriøst – å leve som normal blant folk er mitt verste mareritt!!! Jeg føler at jeg kan ikke “oppføre” meg, og føler støtt og stadig at alle andre fikser det der såååå mye bedre enn meg.

Spørsmål 5: Om du fikk et fallskjermhopp i bursdagsgave, hopper du da?
Svar: JA!! absolutt, da det å hoppe i fallskjerm er noe som står på “to do” ønskelista mi 🤩

Jepp.. det var litt mer om meg sånn på mårran.
Ha en flottersfin dag videre – her blir det å fortsette med camperprosjektet etter hvert.

DAG 1 SOM HJEMLØS

Gooood mårra, alle sammen.. da ikke er noen grunn for å surke over tingene tilstand, er nå en ny epoke i livet mitt startet og jeg kan herved offisielt erklære dagen i dag for: dag 1 som hjemløs!

For et ord.. hjemløs.. løst fra et hjem? Må jo være noe sånt det betyr da.. jeg googla “Hva betyr hjemløs?” og her er litt av det som dukka opp:

..adjektiv som er uten hjem, uten (fast) bopel, som ikke blir forstått som ikke føler seg hjemme, som føler seg fremmed, uten tilknytning på det sted, i den krets hvor de oppholde seg..
..person som ikke har et sted å bo; særlig brukt om hjemløse personer med tilholdssteder i bymiljøet.

..synonymer:

Sett sånn da, her kan jeg boltre meg i titler, hehe
Og jeg må bare si at den siste der, passa jo utmerket på meg.
VAGABOND: – i følge Wikipedia – fra fransk med basis i latin: vagari, som betyr å ‘streife omkring, er en evig omreisende/omstreifende person som ikke har noe hjem, men som reiser hvor enn vedkommende finner det for godt. Selv om en vagabond ikke har et fast hjem, regnes ikke vagabonder blant dem som tradisjonelt karakteriseres som hjemløs.

Yeppz.. æ er en vagabond 🤪

Ha en nydeligvakker onsdag alle sammen der ute.. Mer oppdatering kommer – men ting tar tid 😉

SISTE MÅRRAN..

..juppsiyeppz – daaa var det sannelig siste mårran i detta krypinnet. Å ha samme bostedsadresse i 1,5 år er jammen godt jobba til meg å være, når man tenker på hvordan livet mitt har vært de siste 9 årene. Trur rekorden i motsatt retning er et par mnd eller no´sånt fra jeg tok innflytting til jeg tok utflytting igjen.. da befant jeg meg faktisk i Nordland fylke. Akkurat DEN hendelsen TRUR jeg at jeg har blogga om før – da jeg skulle leie et rom hos ei venninne, men det viste seg at jeg begynte å utvikle allergi mot kattene hennes..
Uansett, da denne bloggen er bare 5 år gammel, er det jo MYE her dere ikke veit om.. men kanskje jeg en dag blir å blogge om de andre årene – så dere virkelig får lære meg å kjenne, hehe..

Men nok bortsnakking og vrøvvel her.. jeg skulle jo bare skrible litt om den siste mårrarutinen her i leiligheta – som egentlig ikke skiller seg ut fra alle de andre mårraene – unntatt med det faktum at den er den siste, da.

Mårrakaffen..

..og selvfølgelig mårra utsikten, hehe.

Ha en nydeligvakker tirsdag alle sammen.. CU L8R 🥰

QUIZ til mårrakaffen – del 18

Hey på dey.. og goood mårra.. Fant ut at NÅ er det lenge sida jeg har plaga dere med litt info om mitt ringe legeme – så i dag kommer en ny runde med spørsmål & svar – som jeg har “knabba” hos Veralynn.
Hennes svar leser du HER

 

Spørsmål 1: Hva lenger du etter akkurat nå?

Svar: At vi skal bli så ferdig med camper´n min at jeg kan flytte inn.. hehe.. DET kom vel ikke som noe sjokk regner jeg med..

Spørsmål 2: Hvilken følelse har du i kroppen i dag?

Svar: En todelt følelse.. på ene sida kjenner jeg litt stress, fordi det enda er litt småtterier som må fordeles rundt til folk for lagring.. og onsdagen nærmer seg med stormskritt. Men likevel har jeg en god og rolig følelse.. for jeg er helt sikker på at livet mitt vil ordne seg til det beste.

Spørsmål 3: Hvilke planer har du til helgen?

Svar: Vel – det samme som de siste par helgene – jobbe med camper´n så mye som mulig

Spørsmål 4: Hvordan har dagen i dag vært?

Svar: Så langt – veeeldig god.. da jeg har disse spørsmålene til mårrakaffen og ikke har rukket å levd så mye av denne dagen enda 😉
Men kan jo slenge på gårsdagen i stedet. Den var også sabla god, og jeg og brorsan kom veldig langt i byggeprosjektet. Betennelsen i foten min murra litt, og jeg klarte å lage blåmerker på meg sjøl på de mest utrulige steder – men skitt au, det var verdt det..

Spørsmål 5: Tror du at det er en mening med alt som skjer?
Svar:
JA! Jeg tror fullt og fast på at det er ei meining med alt som skjer – sjøl om mye kan virke både grotesk og urettferdig, og at jeg ikke bestandig skjønner bæra av hvorfor.
For i mitt hode er det som følger: Selv om det skjer noe helt forferdelig som jeg ikke kan forstå grunnen til der og da, er jeg temmelig sikker på at
A: enten vil grunnen åpenbare seg – kanskje mange år etterpå.. eller
B: det er ikke meininga at jeg skal forstå meininga med det, fordi den hendelsen hadde ringvirkninger som har hatt betydning for et annet menneske..jeg var liksom bare en brikke i det hele.

Et lite eksempel på min tankegang..forhåpentligvis uten å trampe noen på tærne nå.(i så fall ber jeg om unnskyldning på forskudd)
Ta et fiktiv hendelse der jente møter gutt i et rusmiljø, klinsjer i hop og får en unge som blir tatt fra dem og plassert i fosterhjem. La oss si at ingen av foreldrene klarer å komme seg ut av rusmiljøet – og hvem vet, kanskje den ene – eller begge – dør som resultat av livsstilen, uten å ha hatt mulighet til å bli kjent med avkommet sitt. Hva pokker er meininga med noe så hjerteløst?
Vel – da velger jeg å tro at den hendelsen var ikke for å være “god” eller “rettferdig” mot de som foreldre – de var “en brikke” for at nettopp dette avkommet skulle komme til verden, fordi h*n vil ha betydning i den større sammenhengen.. Enten sjøl – eller som brikker for en annen, kommende generasjon – som aldri ville blitt til dersom de to rusmisbrukerne aldri hadde møtt hverandre..
Har veldig forståelse for at dette er enormt vanskelig for mange å relatere til.. men sånn tenker da jeg..

Yeppz.. det var bittelitt om meg – kanskje ikke den helt store, nye infoen – men, men..

Ha en nydeligvakker lørdag alle sammen 🥰

 

QUIZ til mårrakaffen – del 17

Mårn der.. natta i natt har vært teit!!!!!! Våkna klokka 2.45 og ikke søtten at jeg fikk sove igjen på lang, lang tid. Trur det nærma seg stå-opp-tid (les: 5 før jeg endelig blacka ut litt igjen – og da sov jeg til 6.45. Som sagt – teit!!

Men nå er nå mårrarutinene unnagjort og kaffen er i koppen, så nå tenker jeg at jeg rett og slett starter dagen med et nytt spørsmål & svar – innlegg, som jeg denne gangen har hente hos Heidisverden. Hennes svar ser du HER.

Spørsmål 1: Har du vært med om noe overnaturlig?

Svar: Ja, veldig mange ganger.. men det er historier som blir litt lange å skrible ned kjapt her.  Saken er at jeg har bestandig vært “åpen”, og følt/sensa ekstremt mye. Men for noen år siden fikk jeg noen ekstremt ubehagelige opplevelser som har gjort at jeg bevisst har stengt av, og etter det har det vært stilt rundt meg. Ett unntak er da jeg fikk kontakt med mora mi et lite halvår etter at hun gikk bort – hun ville bare vise meg at hun hadde det bra – hvor hen hun nå enn befant seg. Hun trodde jo på Gud, så da tenker jeg at hun er i den himmelen hun trodde så sterkt på.

Spørsmål 2: Kan du nevne noe du angrer på at du aldri gjorde?

Svar: Garantert masse.. men nå er jeg en sånn person som “lukker døra” når jeg går videre, så jeg kommer egentlig ikke på noe som helst spesielt.. hmmm..

Spørsmål 3: Hva ville du gjort om du fant en lommebok, som tilhørte en nabo du ikke likte?

Svar: Vil så gjerne si med hånda på hjertet at jeg ville levert den tilbake.. men om jeg var totalt utsulta og blakk, og det var penger i den, så kan jeg i ærlighetas navn ikke si 100% sikkert at jeg ikke ville tatt de penga og handla mat…

Spørsmål 4: Vet du hvorfor dine foreldre valgte ditt navn?

Svar: Yepp.. jeg heter Anna Helene og er oppkalt etter farmora mi som het akkurat det samme. Men siden vi bodde i samme hus som de, og hun til daglig ble kalt Anna – ble jeg da Helene til hverdagsbruk.

Spørsmål 5: Har du noen gang bedt til Gud om bord i en fly, bare for å være på den sikre siden?

Svar: Nei, i allefall ikke bevisst. Jeg er ikke kristen, så for meg er dette med Gud og Satan kun som ord vi er opplært til å bruke.. som i “Åh herregud, da..” eller “Satan også..” og dermed kan jeg godt ha lira av meg remser om bord i både fly & båt og andre steder, uten at jeg har tenkt over hva jeg har sagt..

Yeppz..litt ærlighet fra mæ på mårran, hehe.

Håper dere får en riktig fin torsdag. Nå skal jeg konsentrere meg om enda mer mårrakaffe, og litt ut mot formiddagen blir det en ny runde med camperbygging.. Gledes! 😊

QUIZ til mårrakaffen – del 16

God søndag alle sammen.. jeg tviholder på trenden om rolige mårrastunder – så i dag blir det et nytt innlegg med spørsmål & svar.. og denne gangen har jeg vært å “stjælt” hos medblogger Happy.
Hennes svar kan du lese HER.

Hva frykter du mest?

Svar: Egentlig to ting som skremmer meg like mye..
1. at det skal skje noe med sønnen min..
2. at kroppen skal bli sjuk “før hauet”.. med det mener jeg at jeg skal få en sykdom eller et handicap som gjør at jeg blir tvunget til å være hjemme – være tvunget til å gi slipp på friheta til å farte rundt – mens hodet enda er friskt og klart.

Hvem er den enkleste personen å snakke med når det er tøft?

Svar: Søstera mi

Siste sang du hørte?

Svar: “Stirb nich vor mir” med Rammstein

Hva er hårfargen din?

Svar: Opprinnelig??…husker ikke helt..brun-mørkblond-gråish? Men akkurat nå en mørk, ubestemmelig bruntone som resultat av farging etter prinsippet “man tager hva man har råd til”, hehe

Favoritt bibelvers?

Svar: Har ingen favoritter der.. men veit at det er mange fine.

Hva er dine gode sider?

Svar: Ynder å tro at jeg er kreativ, optimistisk og flink på sjølinnsikt.

Hvem ga du klemmen sist?

Svar: Husker ikke, men det var enten søstersen eller niesa mi da jeg & venninna sa takk for oss og dro nordover.

Hva vet folk om deg?

Svar: Det aller meste, hehe.. nei jeg veit ikke helt hvordan jeg skal tolke det spørsmålet, men jeg har bestandig vært veldig åpen om hvem jeg er – så hva folk har fått med seg av det, aner jeg ikke..

Har du angret noe i livet?

Svar: Nei.. eller jo – en del av de tingene jeg IKKE gjorde når muligheta var der. Ellers angrer jeg ingen ting, da alt jeg har sagt, gjort og opplevd på godt og vondt har gjort meg til den jeg er i dag.

Er det noen av dine ekser som du liker fortsatt?

Svar: Av de som enda er i livet – jada.. har et veldig godt forhold til faren til sønnen min.

Hvem var ditt første kyss?

Svar: Næmmen jøsses..eeeh.. truuuuur det var en gutt som bodde på barnehjemmet i Tromsø da jeg & søstersen bodde der..da var jeg ca. 9.. 🤔🙈

Hva er det første ting du gjør når du våkner.

Svar: Starter moccamaster´n

Hvem er din bestevenn?

Svar: Utenom søstersen som er den som er definitivt nærmest meg, er det Åshild.. vi har kjent hverandre i ca. 45 år, og hun er i tillegg mor til ene niesa mi.

Hvem skrev du sist?

Svar: ..hmmm.. trur det var søstersen i går kveld..

Hvorfor er det fortsatt en grunn til å smile?

Svar: ..vel – hvorfor er det IKKE fortsatt en grunn til å smile? Uansett hvor håpløst og nattsvart ting kan virke, er det BESTANDIG et lyspunkt bare man tar seg tid til å åpne øynene og se..og det gir i alle fall meg grunn til å smile 😊

Lengste forhold?

Svar: Faren til guttungen. Vi var sammen i ca.20 år, og gift i 13 av de.

Når har du bursdag?

Svar: 16.juli

Hva er mellomnavnet ditt?

Svar: Helene..hihi 😉

Topp ønske?

Svar: At sønnen min skal få et langt, godt liv 💙

Tror du på Gud?

Svar: Nei.. jeg tror på NOE.. men klarer ikke forholde meg til konseptet Gud & Satan med engler & smådjevla, og at de skal være de eneste som eksisterer der ute..

Jepp-jepp, da lærte dere kanskje noe nytt om meg i dag også? 🤔😊

Ha en flottersfin søndag, alle sammen.

QUIZ til mårrakaffen – del 15

God tirsdag, folkens..våkna i otta som vanlig, jeg (les: 4.50), men klarte nå å la være å sprette ut av senga før nærmere 5.30. Så har jeg sittet i godt over en times tid med mårrakaffen allerede, og bare glodd rett ut i snøkovet. Prøver fortvilt å krampholde på tanken om at dette er bare de siste krampetrekningene før våren tar totalt overhånd, men det er jammen ikke mye inspirerende til noe som helst her på mårran.

Derfor fant jeg ut at jeg skulle ta for meg en ny runde med spørsmål & svar i dag.. og som så mange ganger før, har jeg vært på lån hos medblogger Veralynn og hennes svar finner du HER.

Spørsmål 1: Nevn noe som du ofte utsetter hver gang det skal gjøres.

Svar: Skifte på senga.. hehe.. Jeg bare rett & slett hater å skifte sengklær 🙈

Spørsmål 2: Har du noen gang stukket av fra å betale regningen, f.eks på en restaurant?

Svar: Neeeei.. det trur jeg ikke… men helt seriøst kan jeg ikke garantere det, for det er en del sorte hull i forbindelse med hva jeg faktisk gjorde – og ikke gjorde da jeg var i den mest villeste ungdomstida mi, med alkohol og rus…

Spørsmål 3: Nevn en ting du er veldig dårlig på.

Svar: Synkronsvømming?? hehe… Nei seriøst, jeg er dårlig på mange ting, men skal jeg dra fram noe spesifikt, må det bli å holde det ryddig og oversiktlig inne i bilen.. det er jeg skikkelig dårlig på.. For ikke å snakke om å vaske den utvendig – det skjer ikke, da det faktisk regner med jevne mellomrom, hehe..
Og så eier jeg ikke tålmodighet når det kommer til å vente på ting… som å stå i fergekø og fergeturer over 5 minutter.. ÅÅÅÅAAAAHHHH!!! Jeg fordrar ikke det derre der.. så jeg velger som regel å kjøre der jeg kan..

Spørsmål 4: Er du av typen som skriker og banner når du forsøker å sette sammen et IKEA møbel?

Svar: Nei tvert imot – jeg ELSKER å montere ting & tang 😊

Spørsmål 5: Har du blitt stoppet av politiet noen gang? Yepp..hovedsakelig i forbindelse med promillekontroller, men ellers også.
En gang kom de etter meg da jeg kjørte gjennom Mosjøen midt på natta..med en bilfront som var teipa sammen med gaffa, og kun et lys, etter at jeg hadde kjørt i rævva på en elg i Østerdalen (gikk helt bra med han, men bilen måtte jeg da lappe sammen). Da lurte de bra, da..men de var greie nok, og jeg fikk kjøre videre til den bensinstasjonen jeg var på tur til for å få kjøpt ny lyspære.
Og en gang kom de etter meg (også nå midt på natta) da jeg var nesten på Måløy på Vestlandet for å besøke en kompis..og da stoppa de meg fordi jeg var “etterlyst” for å ikke ha betalt årsavgifta. Det skjønte jeg jo ikke bære ut av –  og jeg fikk faktisk kjøre helt til Måløy og parkere, så jeg kunne ringe dagen etterpå og forhøre meg om hva som var skjedd – og da var det ikke verre enn at jeg hadde vært for sein med betalinga, så det sto et ubetalt purregebyr på meg – som jeg da betalte pronto el gringo så ikke han onkel skulle komme snikende tilbake og ta skiltene, hehe..

SISTE GANG JEG..

..ok – og god mårra folkens. Dagen her starta ikke heilt som jeg hadde tenkt, men nå når de første koppene med mårrakaffe har begynt å komme i sirkulasjonssystemet (eller no´sånt), har jeg i alle fall gidda å åpne laptop´en, hehe.

Så for å starte bloggdagen temmelig mykt.. eller rettere sagt for å ha noe å bryne hauet litt på – med full tillatelse – stjålet en idé fra medblogger Leneelisabeth, som jeg syns er genial.

Nemlig:

SISTE GANG JEG..

..…Spiste   

Det var et par riskaker med servelat før jeg la meg i går kveld.

…Snakka i telefonen   

Eeeeh..det må være da jeg prata litt med guttungen for 3 dager siden..

…Sendte sms   

Fredag – altså for ei uke sia, da jeg svarte på ei melding fra søstersen. 

…Irriterte meg over noe   

Oj..egentlig må det ha vært i går, for jeg var søkke frustrert og irritert over meg sjøl – for at jeg ikke klarer å få verken kropp eller hau til å fungere “normalt”.

…Så på film/serie/dokumentar/youtube  

Dobbelt oj.. hmm.. kan faktisk ikke huske sist jeg hadde på tv (eller laptop’en) for å se en serie, da nettet her er helt, totalt rævva. Men YouTube hadde jeg oppe her for et par kvelder siden da jeg leita frem noen videoer som jeg delte på bloggen min.

…Tok et bilde 

I går når jeg spiste frokost..ble totalt opphengt i ei flue som for å traska rundt på vinduet mitt, hehe.

…Brukte penger  

Utenom regninger og drivstoff?.. forleden dag (onsdag) etter at jeg og go´venninna hadde kjørt tur. Var  innom butikken og kjøpte melk, riskaker og dopapir..

…Bekymret meg  

Vei egentlig ikke når jeg var skikkelig bekymra sist..trur det må ha vært i tida før jeg sa opp leiligheta. Men kjenner jo at det “hugger til” nå og da, i bekymring over hvor lenge jeg kanskje kommer til å være helt hjemløs før i allefall selve camperen kommer på plass, og om jeg blir å få råd til å ferdigstille den innvendig før det blir høst igjen.  

…Leste et blogginnlegg  

I går kveld..tok en titt på Utifriluft sine flotte bilder, før jeg krøyp til køys.

…Jeg var redd  

1968??? Haha.. nei seriøst, jeg er ikke av det slaget som blir særlig redd..men sist jeg kan huske at det skjedde – sånn skikkelig redd, må ha vært da guttungen var liten og ble så febersjuk at han “forsvant” i armene mine mens vi venta på ambulansen.

…Jeg googlet  

I går når jeg satt å fantaserte om alle fjellturene jeg har håp om komme meg på i år, og googla Kråkmotinden på Hamarøya. Den er SÅÅÅ vakker 😍

… Jeg gråt 

Gråt skikkelig? Leeeeenge sida.. Lot tårene trille litt? For noen dager siden da jeg skreiv det innlegge her

… Jeg syns noe var ekkelt 

Det veit jeg faktisk ikke…

…Var takknemlig 

Akkurat nå.. veldig takknemlig for at jeg har et så godt liv som jeg har, og med tak over hodet, varm kaffe i koppen og mat i kjøleskapet.. yeppz.. da er det frokosttid her 😉🥰

Tuddeluuu & TTFN

ALLE DE SOM DØDE

For meg betyr det å blogge, å dele av meg sjøl på godt og vondt – sjøl om jeg noen ganger må tenke meg veeeldig godt om hvordan jeg skal fremlegge det jeg tenker..og noen ganger – som i dag – kommer ordene bare ryende ut fordi tankene og følelsene holder på å renne over..
Kanskje noen – særlig de som kjenner meg fra gammelt av – meiner at enkelte ting bør være usagt – men da tenker jeg at akkurat DU slutte å lese bloggen min, dersom du syns jeg blir for drøy..

Som sagt, jeg syns det er greit at dere lærer meg å kjenne ikke bare på “solsida”, men også den litt mer mørke sida av meg. Og av og til er det innlegg fra andre som inspirerer meg til å skrive egne. Denne gangen var det Bunny som trigga noe, med innlegget 3650 dager rusfri, feires. Anbefaler dere på det sterkeste å lese innlegget hans, for han har faen mæ hatt nån kampa ❤

I alle fall..mange veit om at jeg har hatt en “karriere” i rusmiljøet, sjøl om jeg aldri var i nærheta av å være så tungt belasta som Bunny.. som faktisk er en gammel venn av meg, da vi har opphav fra både samme øy og samme by..
Nå skal ikke dette innlegget handle om meg og mitt forhenværende rusmisbruk.. det får bli til et eventuelt annet innlegg. Men det jeg vil fortelle om her – det som ble trigga av innlegget til Bunny, er nettopp alle de som døde.

Av de han nevner, var det nok ikke alle jeg kjent like godt. Og det er mange – mange utenom de som jeg “kjente igjen”  i hans innlegg, som jeg har kjent på kompis og venninne-nivå opp gjennom livet, der rusen i en eller annen form har vært medvirkende til at de har gått bort..og det vil bli et alt for omfattende innlegg dersom jeg skulle ta for meg hver og én av  de.

Men de jeg vil trekke frem her, er de som jeg har hatt et veldig nært forhold til, menn jeg har vært ekstra glad i og vært sammen med. De kommer ikke helt kronologisk, for jeg “rangerer” de ut i fra hvor mye hver enkelt faktisk betydde for meg, og håper dere skjønner hva jeg mener når dere leser videre.

Here I go:

Den første var en alkoholiker jeg møtte før jeg var fylt 18. Han var en del år eldre enn meg, så utrulig snill som det var mulig å bli, og jeg ble svært glad i han. Det var aldri snakk om noe sex i det forholdet – han var bare tvers igjennom god mot meg på alle områder, og han tok vare på meg – “litjepia”. Han døde av et såkalt fylleslag under et år etter at jeg møtte han.

Neste mann..da hopper jeg over én, til en som var både alkoholiker og som dytta innpå det han kunne finne av dop. Nøyaktig hvor jeg møtte han først gang, husker jeg ikke..men meiner det var “på kaia”..det vil si bokstavelig talt nede på et kaiområde, der spesielt byens alkoholikere har vandra i alle år – og hvor jeg i lange perioder om gangen var fast “inventar”. Jeg var i alle fall i begynnelsen av 20-årene når jeg møtte han, og vi var sammen i tja – et par måneder. Han døde et lite år etter at det var slutt mellom oss – også han av et fylleslag – men sjøl om vi ikke var sammen lenger, hadde han betydd enormt mye for meg den tida vi var sammen.

Og nå tilbake til han som jeg hoppa over. Så fremst jeg ikke har gått glipp av et dødsfall her i byen, er denna fyren den samme som Bunny nevner i sitt innlegg – han som ble tatt av dage på grunn av penger, og dumpa i et rør der det rant ei lita elv. Han – i lag med meg – dreiv med dop da vi møttes.. Vi bodde (faktisk temmelig rusfrie) sammen i 1,5 år – men han tykje skal vite at det var ikke bare en dans på roser, akkurat. Men sjøl om jeg var kommet følelsesmessig over han, og han ble drept mange år etter bruddet mellom oss, så tok jeg det ganske tungt.

Så til han siste.. Det er den vanskeligst historia jeg drar med meg, fordi jeg fikk aldri mulighet til å få han ut av systemet. Han er den første mannen jeg med hånda på hjerte kan si at jeg har elsket.. og beklager, men ho som aldri gråter, kjenner at tårene faktisk triller nå når jeg forteller om han.
Han var noen få år eldre enn meg, og jeg var ikke så jæklig gammel når vi møttes, knapt nok fylt 18 – selvfølgelig under en heidundrende dop- og fyllefest. Jeg forelska meg tvert.. og vi hang sammen til og fra i mange, mange år. Aldri som offentlige “kjærester”, men når tid og stunder passa for oss begge – faktisk i alle periodene mellom mine andre forhold, tilbrakte vi mye tid sammen. De første årene var han nok langt fra der som jeg var følelsesmessig – tvert imot, vil jeg tro. Men et eller annet sted under veis, hadde nok jeg gått litt i blodet hans også, og ordene hans den siste gangen vi hadde vært sammen hjemme hos han, er for evig brent inn i hukommelsen min. Jeg lå på armen hans og jeg husker vi lå å glodde opp i taket og filosoferte om livet, da han bare ut av det blå utbrøt “Faen Helene, at æ ikkje skulle ha sett..virkelig SETT dæ før..allerede første gang vi møttes.. Æ er faen mæ sykt glad i dæ, men æ kan ikkje gjøre detta..æ er for ødelagt til å klare å takle et forhold”

Og ja, det var han.. et langt liv med rus kan virkelig ødelegge et menneske på så mange måta. Og han hadde aldri nåkka ønske om å engang prøve å komme helt ut av det. Ikke egentlig..
Så jeg tok et jævlig tungt valg, nemlig å vende ryggen til han og forsøke å gå videre i livet mitt. Det var ikke det enkleste å gjøre, og jeg ble absolutt ikke rusfri sjøl heller med det første. Men tida gikk, og etter hvert ble jeg sammen med faren til guttungen. Men sjøl hvor utrulig glad jeg ble i han som jeg faktisk gifta meg med etter hvert, levde minnet om han andre i hjertet mitt. Og når jeg da mange år etterpå fikk høre at han var drept – faktisk natta til 29-årsdagen min – skamslått, sparka i halsen og til slutt kvelt og dumpa bak ei kirka her i byen.. vel – da brast nån bånd hos denna tøtta. Jeg stengte helt av..
Jeg gråt ikke – faktisk tok det mange, MANGE år før jeg klarte å kjenne på sorgen og savnet etter han, og da kom også tårene. Jeg savner han som sagt den dag i dag.. fordi jeg fikk aldri muligheta til å gjøre meg ferdig med han mens han var i livet. Men jeg har nå akseptert at han kommer til å bo i hjertet mitt for bestandig, og at jeg kommer til å fortsette å felle en tåre eller tre, hver gang jeg henter frem minnet om han ❤

Så ja – det har dødd nån menn i livet mitt. Og dette er da kun de som har betydd noe for meg følelsesmessig ut over det å være bare venner.
Jeg har ikke vært i en eneste begravelse for noen av de – og heller ikke felt en eneste tåre for noen andre enn han siste her.

Om det er lurt? Han tykje veit.. men sånn er det nå bare, og jeg sitter aldri å tenker tilbake på noen av dem og føler meg deprimert. Nope! sånn fungerer ikke jeg.. fortid er fortid når det kommer til det aller, aller meste i livet mitt.

NUH!!! treng æ en kopp kaffe, hehe 😜