UBØNNHØRLIG SLUTT

Yeppz, da var det jammen fredag og helg igjen..snakk om at denne uka har flydd avgårde – i alle fall for mitt vedkommende..
Og hva har så jeg surra med siden sist? Vel, i går kom jeg tilbake til Troms, og parkerte for natta på Jøkulfjordeidet i Kvænangen (fant jeg ut etter å ha googla litt). Det var utrulig stilt, rolig og vakkert der..

..og når jeg våkna i mårres, var det fremdeles like vakkert..men føttikatta så kaldt, hehe 😂

Jeg har vært over den fjellovergangen før – men visste ikke hva det het da heller – og tok turen bortom det som (jeg fant ut nå) heter Saltnes, et av de stedene man kan se rett over til Øksfjordjøkelen. Tok den turen nå også…men det svartens været var ikke noe bedre denne gangen, så bildene ble ikke særlig bra..

Deretter tok jeg turen helt til veis ende langs Jøkelfjorden – og der har jeg IKKE vært før – så det var gøy 😉😊

Et par bilder derifra må vel også få være med.

Men ellers var det bare å begynne å tusle seg hjemover. Jeg har innsett nå, at jeg MÅ!!! investere i litt nye klær…det ull-undertøyet jeg har, er så gammelt og velbrukt, at det gir absolutt ingen varme når gradestokken begynner å komme godt ned på minussida. Brrrrr!!!
Dessverre betyr det at jeg ikke kan bruke så veldig mye mer til langt-bortivekk-tur-drivstoff, og må pelle meg hjem og finne ut hva jeg har igjen av økonomi nå – og etter neste utbetaling når de faste utgiftene er betalt.
Men kooos underveis må til..og seeee den flotte rasteplassen jeg fant for å lage meg lunsj..like før Skardalstunnelen når man kommer fra Birtavarre mot Skibotn 🤩

Bålkaffe..

..og ostesmørbrød ❤️

Oh lykke, si bærre æ ❤️

Så juppziyeppz, nå er det nok ubønnhørlig slutt på roadtrip’en for denne gang – og neste innlegg kommer garantert hjemmefra.. So CU 😊

INNHENTET AV VINTER’N

Joda…nå innhenta jaggu vinteren meg også.. Da jeg våkna i mårres, var det et tykt lag med is på rutene – både utvendig OG innvendig..men gjennom iskrystallene bar verden løfter om en nydelig dag – bare æ gadd å åpne luka..

Og vakkert var det sannelig.

Etter en god frokost og småfrosne fingertupper etter å ha skrapa is av bilen..

..satte jeg kursen videre mot Alta – over Sennalandet. Og duuuuh så vakkert det var over der i dag. Måtte stoppe ca halvveis over, hyre på meg litt varme klær og trø meg en tur i godværet.

Fantastisk landskap 🤩

Jeg hadde egentlig håpa på å komme med opp på en liten topp som hildra i det fjerne, men dessverre var det alt for mye myr rundt om kring der, til at jeg gadd å labbe over sånn på lykke og fromme..

Jeg traska vel rundt i en liten time, og klarte jaggu å trø meg våt.. og det enda jeg unngikk de derre myrområdene, såeh..

Men pyttsan til den der toppen..jeg fant både en vakker, liten bekk..

..og et like vakkert, lite tjern 🤩

Var som sagt blitt blaut på beina – og en innpåsliten snømasse gjorde det ikke bedre, akkurat..

..så gjett om det var 10 stykk tær som ble glad da jeg kom meg tilbake til bilen og fikk skifta sokker, hehe 😂

Da jeg hadde fått igjen varmen i både over- og underkropp, surra jeg meg videre..og tok faktisk et lite stopp på den koselige rasteplassen som ligger like før Alta (når man kommer nordana fra..)

Måtte ta meg en liten luftetur til…ned mot havet..

Der var det også satt opp benk..

…og ei dessa…som æ IKKJE prøvde..den så litt vél svak ut for å kunne bære mæ 😉

Og avslutta med å surre litt i fjærsteinan..

..før jeg kjørte innom Alta for å fylle drivstoff..og klarte akkurat å drefse opp kamera og knipse – med sikkel i munnviken – da denna kar’n stoppa i 2 sekund rett bortenfor der jeg sto.. Seeee…snutelastebil 😍

Og hvor er jeg så nå???? Har ikkje peiling 🙈😂 Så da sees vi vel i mårra også 😉

 

GYLDEN MÅRRA & BLÅBÆRA PÅ PERLETUR

I natt som var, hadde jeg nok det værste været jeg har opplevd på lang tid, hylende rundt ørene. Jøss bevares, jeg ELSKER vind – men alt har sine grenser – og jeg ble vekket i alle fall 2 ganger av at bilen nærmest hoppet på stedet hvil, mens regnet pisket mot både tak og vegger. Wohoooo, gjett om det drønna rundt “hushjørnan”..
Men det var likevel superdeilig å ligge der å høre naturlydene så nært innpå ❤️
Og selv om vinden (og regnet) har gjort seg gjeldende i stort sett hele dag også, var det litt av et syn som møtte meg når jeg slo opp bakluka i mårres.. Æ meine – det var så gullgult at det nesten svei i auan 😍

Snakk om gyldne tider 😉
Jeg frokost-somla en masse, men etter hvert kom jeg meg da i siget ned fra Nordkapp..og etter en del mil, oppdaga jeg et skilt som lokket med en fin spasertur.

Det blåste fremdeles noe så grønnjævlig, og regnet yppa ustoppelig til bråk – men skitt au – bare å la det stå til..så jeg hyra bl.a på meg ei sånn derre blå regnkappe – og så nok ut som ei forvokst blåbær som fresa bortover lia, mens jeg sikksakka for å unngå de værste gjørmeområdene.

Ikke for det – jeg fulgte en brei, fin grus/jordvei hele veien innover- men til og med de kan bli for gjørmete og våt.

I alle fall, jeg traska og trødde i et forrykende vær, som ikke klarte å bestemme seg for om det skulle angripe sidelengs eller forfra..men etter en innbitt kamp mot værgudan, kom jeg endelig frem til målet for turen.

Seeee…blåbæra har vært på perletur 😁

Det var sååå fint der – og jeg slår ikke av på at jeg nok tok nærmere 200 bilder…men det oppdaga jeg fort nå da jeg skulle blogge, at det ble umulig å få sortert alle i full fart – så jeg legger ved noen av de jeg fant best nå, så får dere i alle fall en idé om hvor fint det var..

Det var til og med et lite steinbord med stoler..

HUH?? Julemarsipan???…eeeeeh…den lå der fra før….æ looooove 😁🙈

Når jeg hadde surra meg ferdig nede i fjærsteinan, og fjerna alle spor etter førjulskalas, tok jeg meg en liten tur opp på berget som ruvet over meg..og nå var det endelig litt opphold og blå himmel – så da var det å få litt luft i dårelokkan…ehem..næh, var for mykkje vind for å ta en brukbar selfie, hehe 😂

Det har tydeligvis vært forbudt/farlig å gå der tidligere..


..og jeg lurte selvfølgelig på hvorfor..for i mitt hodet så i alle fall ut til å være temmelig ufarlig å gå der..
Men etter hvert forsto jeg mer – for jøsses, det var jo en haug med gamle, ødelagte bunkere der..krigsminner, med andre ord..
Og selvfølgelig ble det litt bilder av de også 😉

Da jeg var ferdig med å snoke rundt blant fortidsminner, starta jeg så smått på returen. Det var begynt å regne igjen, og jeg kjente at den iskalde vinden hadde ikke tørka klærne mine akkurat, så jeg begynte å bli en smule kald..og før jeg kom meg frem til bilen og fikk skifta, var jeg jaggu blitt dobbelt så blaut 😂 Men som plaster på såret fikk jeg foreviga enda et vakkert skue før jeg og samegutten min forlot åstedet…

Og nå har vi passert Skaidi og står parkert for natta et eller annet sted på begynnelsen av Sennalandet..metta av inntrykk fra en nydeligvakker dag ❤️

MANN eller MUS?

Jada, da var det på’n igjen..
Etter en særdeles god mårra, etterfulgt av et stort innhugg i sjokoladeplata, (det innlegget kan du se HER) begynte endelig hjernen å fungere litt Helene-normalt igjen. (konklusjon: æ har ete aaaaalt for lite sjokolade i det siste 😉)
I alle fall – etter å ha gått meg selv etter i sømmene (??) innså jeg at jeg har jo spora totalt av et eller annet sted..
Et nytt panneklask ble tildelt, mens jeg kjefta på meg sjøl: “SKJERPINGS HELENE!!!! er du mann eller er du mus” ..eeh.. nei det ble feil..
“HAR du..eeh..mann ell” ..nei farsken, det blei i ALLE FALL ikkje rett.. Siste forsøk: “Helene – fy farao du er blitt bra bæsat!!!
For hva har egentlig skjedd det siste året? Jeg som har vært “kjent” for å spise utfordringer til frokost (godt kamuflert i form av knekkebrød med kaviar & egg), jeg gir meg jo ende over til høylytt surking så fort jeg møter litt motstand 🤔
Nei fysjamæda…no e det nok! For lite aktivitet? Hut dæ å gå 30 småtura, da – i stedet for én lang… Våte klea?…æ ska vel for svarte få dæm tørr, om æ så ska tenne mæ et solid bensinbål å tørke dæm over 🙈
For ja – DET er mere min måte å tenke på – se løsninger i stedet for problemer…og ikke minst – no regrets, and never surrender 😉 så nå er jeg altså i farta igjen – og da jeg ikke gadd å snu kjerra (latmakken lenge leve, faktisk) endte det opp med å havne på Nordkapp i et fascinerende tåkehav, men med mange utrulig nydelige øyeblikk under veis ❤️

Bare se 🤩

Hurtigruta ved kai i Honningsvåg..

På tur opp i tåkeheimen – eller Nordkapp om du vil..

Og på parkeringa ved inngangen til selve platået, var det jo heeeilt for jækli..

…og høljeregn..men du kan så vidt skimte bua for å betale deg inn..yeppz, i speilet, som betyr at jeg snudde bakenden til og forlot heile plassen 😉

Jeg har vært på Nordkapp flere ganger før – men aldri overnatta..så deeeet ble dagens mål.. Men først lot jeg samegutten min få kravle seg litt oppover lia – bærre fordi vi kan 😁

Nope – vi var ikkje der oppe – sjøl om vi sikkert hadde kommet oss dit 😉

Og sååå fant vi oss en flott plass å parkere for natta.

Pizza & melk til middag ❤️

Og da gjenstår det bare å nyyyte kvelden & natta.. Det er temmelig mye vind her akkurat nå, så dette lover godt 🤩 WOHOOOO

 

ROADTRIP

Yezzzz…da var jeg godt i gang med turen min – og gjett om det føles godt.

Innser nå at det er ca. 6 måneder siden sist. Greit nok at jeg tok meg et par dager i sommer, da jeg kjørte i møte med søstersen – men utover det…Ingenting!!..e det å vente æ holdt på å gå på veggan..

De som har lest tidligere innlegg, husker kanskje at denne turen ble resultatet av at jeg la litt “skumle planer”.. Vel – jeg har jo hatt såååå innmari lyst til å se Finnmark igjen (det er jo over ett år sida sist..), så den opprinnelige planen gikk ut på å bare sette meg i bilen og kjøre nordover til det var slutt på pengene – og så ligge der opp og rulle på vidda og jakte…eeeh…rein? (med kamera, selvfølgelig 😁) til jeg får trygda mi rundt den 20.
MEN!!! så var jeg så innmari heldig at jeg endelig fikk de få ørene med skattepenger som jeg har venta på nå i ei halv evighet – og yeeey…da kan jeg trygt kjøre nordover, vél vitende om at dersom det blir for jævlig vær, kommer jeg meg hjem igjen også – uten å måtte leke polfarer først.

Så..lykkelig som ei nyførelska sjæl, og spent som en unge på julaften, har jeg allerede lagt noen mil bak meg. Første stopp der jeg passa på å ta et bilde, var for å fylle drivstoff i Nordkjosbotn

Deretter ble det et lite stopp for å strekke litt på beina i Manndalen

Og hvor er jeg nå? Aner ikkje 😂 Har parkert langs en skogsvei, en eller annen plass før man kommer til Kvænangsfjellet.

Har fått laga meg middag..

..og skal snart krype under dyna (yepp, æ prøve nåkka nytt) og momse sjokolade og lese Isfolket 😍 E det helg, så e det helg 😉

Og sånn til slutt..jeg blir å prøve på å få oppdatert bloggen min på kvelden, etter at jeg har slått meg til ro for natta…så da “sees” vi i mårra kveld ❤️

ETTERLENGTET KVALITETSTID

Med jevne mellomrom drar sønnen min til nabobyen Narvik etter jobb..og noen ganger passer jeg på å snik-haike med kar´n – sånn at jeg kan få litt kvalitetstid sammen med han – OG – en liten tur innom Rusta for å se om de har fått noe nytt og spennende som jeg absolutt IKKE trenger, hehe 😁

Og i går var en sånn dag. Da henta snille guttungen den rastløse mora si litt over 16 – og så suuuusa vi av sted. Jeg gjorde nå noen tapre forsøk på å knipse litt bilder – men innser at den type multitasking – å skravle, flire, peke og ta bilder i fart samtidig –  ikke helt ligger for meg. I tillegg øse-pøse-hølja det ned ute, nesten konstant, så ne-heeei..den helt store fotokolleksjonen ble det ikke ut av dette.

Hadde et lite “pit stop” i Bjerkvik, og da fikk jeg i alle fall foreviget litt av en mørk og vakker himmel som viste seg mellom elingene.

Vél fremme i Narvik måtte jeg vente ei stund før han var ferdig med det som var hans mål for turen (i bilen, nettopp på grunn av det vanvittige regnet), og etterpå tok vi oss da turen til målet for min tur..

For utenom at jeg var bittelitt småsjokka over at de allerede har begynt å tenne det jeg forbinder med julelys..

..var turen bare kos, herlighet og glede hele ettermiddagen og kvelden, og jeg fikk dermed ei sårt etterlengta kvalitetstid med guttungen. Jeg endte vel ikke opp med å kjøpe så veeeldig mye (u)fornuftig..

..men disse bare MÅTTE jeg teste ut 🙈

Og så kom denne snikende ned i handlekurven..

..noe den er tilgitt for, fordi den passer perfekt til å ta med på langtur ❤️ For yessssss…ho gamla har funnet den perfekte “skumle planen” som jeg skrev om for et par dager siden, og som du kan lese om HER – så roadtrip blir det – men jeg veit enda ikke om det blir i eller etter helga, så jeg venter med å skrive noe mer om det til jeg er i farta 😉

 

ÅRBOSTADFJÆRA

Da det har regna stort sett sia vi kom til øya, har det ikke blitt mye friluftsliv, akkurat..men i går tok vi oss først en liten biltur så minien fikk sove litt – og etterpå kjørte vi til veis ende i den lille bygda vi kommer fra, og tusla litt rundt så minien fikk leke litt.

Var nok veldig spennende for kar’n, som tross alt ikke har vært ved havet sia i fjor sommer 😊

Det er jo ikke akkurat SÅ mye å skrible om fra denna turen, da…så jeg lar heller bildene ta seg av mesteparten av snakkinga 😉

Mini & mamma på skattejakt ❤️

Gammelt og forfallen – men absolutt sjarmerende 😍

 

EN DAG PÅ VEIEN – DEL 2

Yeppz, her kommer andre og siste del fra roadtrip’en min i går. Når jeg avslutta forrige innlegg, hadde jeg fått et illsint mattroll på nakken, og begynte leitinga etter en fin plass for å slå meg ned og få stagga sulten. Og jeg trengte ikke kjøre så veldig langt tilbake, før jeg fant et nydelig sted nede ved en innsjø som i følge Googlemaps heter Iptojávri.

Prøvde meg på å ta bilder sånn at dere får en slags tilnærma 360 graders tur..

Som dere ser, er det ikke lange biten ned – så jeg hanka sammen litt turting og tusla meg ned til vannkanten.

Akkurat der bestemte jeg meg for å slå meg ned..

Og så vrengte jeg av meg både på føtter og overkropp..(nope, ikkje topplaus 😉)

..og nøyt dagen til fulle, mens middagen sto å godgjorde seg på primusen.

Brukte skikkelig lang tid der nede ved vannet, og studerte et ganske yrende liv rundt meg..som disse to..

De kom valsende fra hver sin kant, og gjorde et skikkelig show av et rituale for å hilse på hverandre..før den ene valsa videre – og den andre fløy vekk. Yeppz, det var jaggu flygemaur. 😊

Til slutt fant jeg ut at det var på tide å surre videre, så jeg pakka sammen og rusla meg opp til bilen igjen..og begynte å tenke på returen.

Men da jeg kom ned til krysset ved Skjomenbrua, bestemte jeg meg for at jeg hadde nok drivstoff til å surre litt til – og da visste jeg nøyaktig hvor jeg skulle..

Å beskue den vakre Stetinden 😍

Det er det vakreste synet jeg veit..og jeg har såååå innmari lyst til å komme meg heilt opp dit en gang. Jeg veit at man kan komme seg nesten hele veien opp på kun føtter – men problemet er de siste høydemetrene som man må ha klatreutstyr. Og ja, jeg har faktisk vurdert kurs flere ganger – men er nå enda ikke kommet meg så langt..hmmm..

Knipsa også et par bilder andre veien, ut over fjorden..

..og så surra jeg videre. I utgangspunktet tenkte jeg å kjøre kun til fergeleiet i Kjøpsvik (der ferga går over til Drag) Men da jeg kom dit, fant jeg ut at jeg skulle kjøre en vei som gikk videre derfra – for den der bortigjønna hadde jeg slettes ikke vært. Så jeg kjørte..og kjørte..og til slutt begynte jeg å lure på om jeg var havna totalt ute i ødemarka..

Men neida, det var både hus og hytter der i massevis..og faktisk ganske vakkert..og (jada-jada..i følge Googlemaps) var jeg kommet til et sted som heter Kjelkvik.

Da jeg fikk snudd ved veis ende (noe som ikke var bare-bare må vite) satte jeg nesa straka vegen (nesten) hjemover. Fordi jeg bare måååtte bortom det andre fergeleiet (Skarberget, med ferge til Bognes) også for å snu..og passa på å stoppe litt underveis, for å strekke på føtter’n og knipse noen siste bilder før jeg dro hjem – etter en aldeles nydeligvakker dag langs landeveien 😊

 

EN DAG PÅ VEIEN – DEL 1

Yeppz..du leste rett..del 1.. For æ fikk den eminente bakdelen min ut på en liten roadtrip i går (og tru mæ – det trengtes, hehe) og jeg klarte selvfølgelig det kunststykket å ta så innmari mange bilda som jeg vil vise dere, at det ville blitt verdens lengste innlegg om jeg tok med alle her.

Jeg bestemte meg da for å bruke noen ører av krise-kassa mi, og ta meg en litt lengre kjøretur. Det var jo et nydelig vær – og jeg gjorde som jeg pleier – raska med meg litt av både vått og tørt, sala gampen og satt nesen ut av byen, uten å ane hvor jeg skulle..

Første utfordring var å se hvilken arm i rundkjøringa i Tjeldsundet som lokka mest – og det ble over brua og mot Bjerkvik i første omgang. Neste utfordring ble om jeg skulle kurse meg over Gratangsfjellet og videre nordover – eller mot Narvik.. men samegutten min hadde tydeligvis ikke lyst til å bevege seg opp mot hjemlige trakter denne gangen – så han insisterte på å holde kursen rett frem i den rundkjøringa (nei – vi kjørte ikkje over heile rundkjøringa) og så vi surra oss en bit forbi Bjerkvik, før vi tok oss et lite kose-stopp..

..jauda..er det lørdag, så er det lørdag 😁

Deretter bar det videre – og ene og alene på grunn av at jeg hadde fått innvilga kun én tanke drivstoff, ble det brua over til Narvik, i stedet for gammelveien. Jeg er jo ikke noe for å fly rundt på kjøpesenter og sånt i tid og u-tide, og definitivt ikke når jeg er på roadtrips – så derfor var det en smal sak å bare sige gjennom hele byen og videre mot Ballangen.

Men SÅ skjønner du..når jeg kom til Skjomenbrua, så jeg jo veien innover mot bl.a Skjomendalen..og DER har jeg IKKE vært før..så yeppz..ut på nye eventyr i ukjent terreng. DET lika ho Helene

Og du vide verden så flott det var der.. Jeg hadde små stopp både hist og her for å knipse litt..

Sjekk det fjellet 😍 Nån som veit ka det heter?

..det var nu ikkje så værst detta heller..

Men da jeg kom til til det som jeg fant ut på kartet heter Litlefallet, bare måtte jeg ta meg en lengre pause.

Det var rasteplassbord..

..og et tydelig skilt som til og med jeg forsto..vannsklie rett forut..eller kanskje ikkje, tji-hi…

Æ meine…seeeee..

Etter gudane veit hvor lang tid, fant jeg i alle fall ut at det var på tide å trille videre mot ukjente mål..og kom etter hvert til en vei som gikk temmelig i sikk-sakk oppover..og oppover. Jeg måtte sette meg et målmerke på Googlemaps, bare sånn at dere kan se hva jeg snakker om..

Og jeg skal innrømme at nå begynte jeg å bli skikkelig gira, for det minte meg såååå om tidligere roadtrips, som opp fra Øvre Årdal mot Tindevegen, og opp til Høvringen i Rondane.. oooh..jaah..for ikke å snakke om veien opp til Aurlandsfjellet når man kjører fra Aurlandsvangen..

..okey…nå snakka jeg meg bort – igjen.. Så altså..oppover og oppover bar det – og jeg fikk nesten hakeslepp når jeg kom oppå fjellet..for fy pokker for et nydelig område.

Jeg tenkte egentlig ikke over om det var noe spesielt navn på selve fjellet jeg kom opp på – men ved å halvveis hive meg over et par som hadde parkert og gjorde seg klar til å gå på fjelltur, fikk jeg tak i navn som Rundtinden og Durmålsfjellet..at det er et stort, flott vann “rett oppi bakkan”, og at jeg befant meg i over 500 meters høyde. Kult ❤️

Etter å ha takka pent for deling av informasjon, surra jeg meg videre. Det var en helt grei vei jeg var på..

..så jeg fulgte den videre..og videre..og plutselig var jeg ved veis ende..

…eller i alle fall enden på akkurat den veien, for det var så utrulig mange sideveier jeg kunne følge – men deeet får bli en annen gang.

Jeg parkerte kjerra og gikk på litt oppdagelsesferd – og oppdaget noe som kunne ligne på ei spennende grotte.

Vel – i mitt hode kunne det godt ha vært et gjemmested for Dracula når han er på nord Norge-besøk, for jeg hadde ingen problemer med å se for meg flaggermus komme myldrende ut av åpningen, mens en dyp MOAH-HA-HAAA latter runget inne fra mørket.. Men nei..ved nærmere ettersyn, innså jeg at den fantasien min kan bli vél livlig til tider – og det var kun ei kjedelig dør å skue i det fjerne. (Selvfølgelig – det er innaførr DER han er..)

For de som har fulgt meg lenge nok til å vite at jeg spiser sånn ca en million ganger per dag, vil kanskje lure på hvorfor det ikke har vært mer enn kun det sukker-kick-bildet her enda.. Vel..enkelt sagt – jeg storkosa meg så innmari, at jeg glemte helt å spise.. men plutselig fikk mattrollet kontakt med meg..hylende & skrikende, sånn ca. 6 timer etter frokost..og det trollet er ikke bare-bare å ignorere, så da var det bare å begynne å lete etter den perfekte plassen for å innta litt mer næringsrikt enn den sabla muffinsen..og vaffel´n..

Men deeet (samt resten av turen) kommer i neste innlegg..enten i kveld eller i mårra tidlig..for det var en så flott plass jeg fant, at jeg klikka bananas med fotograferinga 🙈😁

 

VAKKERPLASSEN

Jeg skal innrømme at da jeg våkna i går mårres (lørdag), var verken kropp eller sjel i den forfatning som jeg foretrekker. Men så..etter å ha fått rulla skrotten ut av senga og brøtte innpå et par tønner med kaffe – fant jeg ut at: “Hey – ingen ting blir bedre av at du sitt her og jårre mainnskit, så kom dæ ut og opplev verden”

Og som tenkt, så gjort..og siden jeg har alt jeg trenger i bo-i-bilen min, var det kun å raske med seg litt mat fra kjøleskapet og frese av sted.

Til å begynne med, satte jeg kursen ut av Harstad-byen og “under brua” (lokal info) mot Grov(fjord), et lite sted i Tjeldsund kommune. Det er ca en times kjøretur, og sjøl om det var grått og tåkete rundt meg, kosa jeg meg med kjøringa. Meeen, skjønner du – like før man er fremme, kommer man til en tunnel – og der hadde de fått det for seg at de skulle jobbe litt – og dermed var veien blokkert, og man måtte vente litt for å komme igjennom..
Vente?? Høres det ut som mæ?? PØH!!!!! Har ikkje tid til sånt, hehe.. Så jeg bokstavelig talt snudde i veigrøfta og dura lykkelig tilbake i den retninga jeg kom. Og nå hadde jeg virkelig fått det for meg at jeg skulle mot de traktene jeg først hadde tenkt – så jeg valgte “the long road home” – det vil da si at jeg kjørte E10 mot Bjerkvik/Narvik, og tok så av veien til venstre, midt oppå fjellovergangen. Jeg vil si Herjangsfjellet, men er faktisk ikke sikker på om den avkjøringa hører til der, eller om det fjellet kommer liiiitt senere.. I alle fall, alle veier fører til.. eeh..hvor enn jeg nå har tenkt meg, så jeg tok da av fra hovedveien, og kom meg til Grov(fjord) likevel (etter nesten 3 tima 🙈) med en utrulig fascinerende utsikt underveis..bærre seee..ei øy i himmel´n 😁

Men nei – det var jo tydeligvis ikke det endelige målet mitt, for jeg hadde absolutt null behov for å stoppe der..så jeg humpa meg videre.. mot Gratangen kommune.
Etter hvert begynte mat-trollet å hyle & skrike noe aldeles forferdelig – derfor fant jeg ut at det var på tide å leite etter en kul plass å brødfø masekråka. Det var selvfølgelig mange, flotte utkjøringer – men, kresen som man av og til kan være, var ingen plasser liksom gode nok.. Så..etter ei stund kom jeg til et skilt som lovet en rasteplass.. og fant ei avkjøring som kun var en middels stor parkeringsplass. Hmm..lite spennende det der, da..men sia sulten gnagde bare værre, bestemte jeg meg for å rett og slett bare stoppe der, og ta lunsjen bak i bilen som så ofte før.. Og det gjorde jeg rett i.. For tenk.. det var en mini-ås mellom rasteplassen og havet..

..og da jeg traska meg en runde på oppdagelsesferd, åpenbarte det seg et aldeles nydelig område som passer til alt fra å tenne bål, til fisketur..ja jeg vil til og med si det er plass til i alle fall ett telt for å campe der også…

Bare seeee ka æ fant 😍

Måtte litt klatring til, men på ene sida var det bl.a noen flotte berg som passa utmerket til å stå å fiske fra..

..mens på andre sida kom man ned til mer sånn der stupbratte, rett ned i havet berg.. Men flott? Oh jah 😊

Brukte goood tid på vakkerplassen, og bare måtte forevige en “bukett” med bekkeblom til de flotte leserne mine 😉❤️

Og øøøøh…jaaaah…veit dåkker ka anna æ fant??? Æ meine, detta MÅ jo være plassen der han Davy Jones har fortøyd the Flying Dutchman 😁🏴‍☠️

..hæ?..sett for mykkje Pirates of the Caribbean?? Skjønne IKKJE ka dåkker snakker om 🙈😁