ÅRBOSTADFJÆRA

Da det har regna stort sett sia vi kom til øya, har det ikke blitt mye friluftsliv, akkurat..men i går tok vi oss først en liten biltur så minien fikk sove litt – og etterpå kjørte vi til veis ende i den lille bygda vi kommer fra, og tusla litt rundt så minien fikk leke litt.

Var nok veldig spennende for kar’n, som tross alt ikke har vært ved havet sia i fjor sommer 😊

Det er jo ikke akkurat SÅ mye å skrible om fra denna turen, da…så jeg lar heller bildene ta seg av mesteparten av snakkinga 😉

Mini & mamma på skattejakt ❤️

Gammelt og forfallen – men absolutt sjarmerende 😍

 

EN DAG PÅ VEIEN – DEL 2

Yeppz, her kommer andre og siste del fra roadtrip’en min i går. Når jeg avslutta forrige innlegg, hadde jeg fått et illsint mattroll på nakken, og begynte leitinga etter en fin plass for å slå meg ned og få stagga sulten. Og jeg trengte ikke kjøre så veldig langt tilbake, før jeg fant et nydelig sted nede ved en innsjø som i følge Googlemaps heter Iptojávri.

Prøvde meg på å ta bilder sånn at dere får en slags tilnærma 360 graders tur..

Som dere ser, er det ikke lange biten ned – så jeg hanka sammen litt turting og tusla meg ned til vannkanten.

Akkurat der bestemte jeg meg for å slå meg ned..

Og så vrengte jeg av meg både på føtter og overkropp..(nope, ikkje topplaus 😉)

..og nøyt dagen til fulle, mens middagen sto å godgjorde seg på primusen.

Brukte skikkelig lang tid der nede ved vannet, og studerte et ganske yrende liv rundt meg..som disse to..

De kom valsende fra hver sin kant, og gjorde et skikkelig show av et rituale for å hilse på hverandre..før den ene valsa videre – og den andre fløy vekk. Yeppz, det var jaggu flygemaur. 😊

Til slutt fant jeg ut at det var på tide å surre videre, så jeg pakka sammen og rusla meg opp til bilen igjen..og begynte å tenke på returen.

Men da jeg kom ned til krysset ved Skjomenbrua, bestemte jeg meg for at jeg hadde nok drivstoff til å surre litt til – og da visste jeg nøyaktig hvor jeg skulle..

Å beskue den vakre Stetinden 😍

Det er det vakreste synet jeg veit..og jeg har såååå innmari lyst til å komme meg heilt opp dit en gang. Jeg veit at man kan komme seg nesten hele veien opp på kun føtter – men problemet er de siste høydemetrene som man må ha klatreutstyr. Og ja, jeg har faktisk vurdert kurs flere ganger – men er nå enda ikke kommet meg så langt..hmmm..

Knipsa også et par bilder andre veien, ut over fjorden..

..og så surra jeg videre. I utgangspunktet tenkte jeg å kjøre kun til fergeleiet i Kjøpsvik (der ferga går over til Drag) Men da jeg kom dit, fant jeg ut at jeg skulle kjøre en vei som gikk videre derfra – for den der bortigjønna hadde jeg slettes ikke vært. Så jeg kjørte..og kjørte..og til slutt begynte jeg å lure på om jeg var havna totalt ute i ødemarka..

Men neida, det var både hus og hytter der i massevis..og faktisk ganske vakkert..og (jada-jada..i følge Googlemaps) var jeg kommet til et sted som heter Kjelkvik.

Da jeg fikk snudd ved veis ende (noe som ikke var bare-bare må vite) satte jeg nesa straka vegen (nesten) hjemover. Fordi jeg bare måååtte bortom det andre fergeleiet (Skarberget, med ferge til Bognes) også for å snu..og passa på å stoppe litt underveis, for å strekke på føtter’n og knipse noen siste bilder før jeg dro hjem – etter en aldeles nydeligvakker dag langs landeveien 😊

 

EN DAG PÅ VEIEN – DEL 1

Yeppz..du leste rett..del 1.. For æ fikk den eminente bakdelen min ut på en liten roadtrip i går (og tru mæ – det trengtes, hehe) og jeg klarte selvfølgelig det kunststykket å ta så innmari mange bilda som jeg vil vise dere, at det ville blitt verdens lengste innlegg om jeg tok med alle her.

Jeg bestemte meg da for å bruke noen ører av krise-kassa mi, og ta meg en litt lengre kjøretur. Det var jo et nydelig vær – og jeg gjorde som jeg pleier – raska med meg litt av både vått og tørt, sala gampen og satt nesen ut av byen, uten å ane hvor jeg skulle..

Første utfordring var å se hvilken arm i rundkjøringa i Tjeldsundet som lokka mest – og det ble over brua og mot Bjerkvik i første omgang. Neste utfordring ble om jeg skulle kurse meg over Gratangsfjellet og videre nordover – eller mot Narvik.. men samegutten min hadde tydeligvis ikke lyst til å bevege seg opp mot hjemlige trakter denne gangen – så han insisterte på å holde kursen rett frem i den rundkjøringa (nei – vi kjørte ikkje over heile rundkjøringa) og så vi surra oss en bit forbi Bjerkvik, før vi tok oss et lite kose-stopp..

..jauda..er det lørdag, så er det lørdag 😁

Deretter bar det videre – og ene og alene på grunn av at jeg hadde fått innvilga kun én tanke drivstoff, ble det brua over til Narvik, i stedet for gammelveien. Jeg er jo ikke noe for å fly rundt på kjøpesenter og sånt i tid og u-tide, og definitivt ikke når jeg er på roadtrips – så derfor var det en smal sak å bare sige gjennom hele byen og videre mot Ballangen.

Men SÅ skjønner du..når jeg kom til Skjomenbrua, så jeg jo veien innover mot bl.a Skjomendalen..og DER har jeg IKKE vært før..så yeppz..ut på nye eventyr i ukjent terreng. DET lika ho Helene

Og du vide verden så flott det var der.. Jeg hadde små stopp både hist og her for å knipse litt..

Sjekk det fjellet 😍 Nån som veit ka det heter?

..det var nu ikkje så værst detta heller..

Men da jeg kom til til det som jeg fant ut på kartet heter Litlefallet, bare måtte jeg ta meg en lengre pause.

Det var rasteplassbord..

..og et tydelig skilt som til og med jeg forsto..vannsklie rett forut..eller kanskje ikkje, tji-hi…

Æ meine…seeeee..

Etter gudane veit hvor lang tid, fant jeg i alle fall ut at det var på tide å trille videre mot ukjente mål..og kom etter hvert til en vei som gikk temmelig i sikk-sakk oppover..og oppover. Jeg måtte sette meg et målmerke på Googlemaps, bare sånn at dere kan se hva jeg snakker om..

Og jeg skal innrømme at nå begynte jeg å bli skikkelig gira, for det minte meg såååå om tidligere roadtrips, som opp fra Øvre Årdal mot Tindevegen, og opp til Høvringen i Rondane.. oooh..jaah..for ikke å snakke om veien opp til Aurlandsfjellet når man kjører fra Aurlandsvangen..

..okey…nå snakka jeg meg bort – igjen.. Så altså..oppover og oppover bar det – og jeg fikk nesten hakeslepp når jeg kom oppå fjellet..for fy pokker for et nydelig område.

Jeg tenkte egentlig ikke over om det var noe spesielt navn på selve fjellet jeg kom opp på – men ved å halvveis hive meg over et par som hadde parkert og gjorde seg klar til å gå på fjelltur, fikk jeg tak i navn som Rundtinden og Durmålsfjellet..at det er et stort, flott vann “rett oppi bakkan”, og at jeg befant meg i over 500 meters høyde. Kult ❤️

Etter å ha takka pent for deling av informasjon, surra jeg meg videre. Det var en helt grei vei jeg var på..

..så jeg fulgte den videre..og videre..og plutselig var jeg ved veis ende..

…eller i alle fall enden på akkurat den veien, for det var så utrulig mange sideveier jeg kunne følge – men deeet får bli en annen gang.

Jeg parkerte kjerra og gikk på litt oppdagelsesferd – og oppdaget noe som kunne ligne på ei spennende grotte.

Vel – i mitt hode kunne det godt ha vært et gjemmested for Dracula når han er på nord Norge-besøk, for jeg hadde ingen problemer med å se for meg flaggermus komme myldrende ut av åpningen, mens en dyp MOAH-HA-HAAA latter runget inne fra mørket.. Men nei..ved nærmere ettersyn, innså jeg at den fantasien min kan bli vél livlig til tider – og det var kun ei kjedelig dør å skue i det fjerne. (Selvfølgelig – det er innaførr DER han er..)

For de som har fulgt meg lenge nok til å vite at jeg spiser sånn ca en million ganger per dag, vil kanskje lure på hvorfor det ikke har vært mer enn kun det sukker-kick-bildet her enda.. Vel..enkelt sagt – jeg storkosa meg så innmari, at jeg glemte helt å spise.. men plutselig fikk mattrollet kontakt med meg..hylende & skrikende, sånn ca. 6 timer etter frokost..og det trollet er ikke bare-bare å ignorere, så da var det bare å begynne å lete etter den perfekte plassen for å innta litt mer næringsrikt enn den sabla muffinsen..og vaffel´n..

Men deeet (samt resten av turen) kommer i neste innlegg..enten i kveld eller i mårra tidlig..for det var en så flott plass jeg fant, at jeg klikka bananas med fotograferinga 🙈😁

 

VAKKERPLASSEN

Jeg skal innrømme at da jeg våkna i går mårres (lørdag), var verken kropp eller sjel i den forfatning som jeg foretrekker. Men så..etter å ha fått rulla skrotten ut av senga og brøtte innpå et par tønner med kaffe – fant jeg ut at: “Hey – ingen ting blir bedre av at du sitt her og jårre mainnskit, så kom dæ ut og opplev verden”

Og som tenkt, så gjort..og siden jeg har alt jeg trenger i bo-i-bilen min, var det kun å raske med seg litt mat fra kjøleskapet og frese av sted.

Til å begynne med, satte jeg kursen ut av Harstad-byen og “under brua” (lokal info) mot Grov(fjord), et lite sted i Tjeldsund kommune. Det er ca en times kjøretur, og sjøl om det var grått og tåkete rundt meg, kosa jeg meg med kjøringa. Meeen, skjønner du – like før man er fremme, kommer man til en tunnel – og der hadde de fått det for seg at de skulle jobbe litt – og dermed var veien blokkert, og man måtte vente litt for å komme igjennom..
Vente?? Høres det ut som mæ?? PØH!!!!! Har ikkje tid til sånt, hehe.. Så jeg bokstavelig talt snudde i veigrøfta og dura lykkelig tilbake i den retninga jeg kom. Og nå hadde jeg virkelig fått det for meg at jeg skulle mot de traktene jeg først hadde tenkt – så jeg valgte “the long road home” – det vil da si at jeg kjørte E10 mot Bjerkvik/Narvik, og tok så av veien til venstre, midt oppå fjellovergangen. Jeg vil si Herjangsfjellet, men er faktisk ikke sikker på om den avkjøringa hører til der, eller om det fjellet kommer liiiitt senere.. I alle fall, alle veier fører til.. eeh..hvor enn jeg nå har tenkt meg, så jeg tok da av fra hovedveien, og kom meg til Grov(fjord) likevel (etter nesten 3 tima 🙈) med en utrulig fascinerende utsikt underveis..bærre seee..ei øy i himmel´n 😁

Men nei – det var jo tydeligvis ikke det endelige målet mitt, for jeg hadde absolutt null behov for å stoppe der..så jeg humpa meg videre.. mot Gratangen kommune.
Etter hvert begynte mat-trollet å hyle & skrike noe aldeles forferdelig – derfor fant jeg ut at det var på tide å leite etter en kul plass å brødfø masekråka. Det var selvfølgelig mange, flotte utkjøringer – men, kresen som man av og til kan være, var ingen plasser liksom gode nok.. Så..etter ei stund kom jeg til et skilt som lovet en rasteplass.. og fant ei avkjøring som kun var en middels stor parkeringsplass. Hmm..lite spennende det der, da..men sia sulten gnagde bare værre, bestemte jeg meg for å rett og slett bare stoppe der, og ta lunsjen bak i bilen som så ofte før.. Og det gjorde jeg rett i.. For tenk.. det var en mini-ås mellom rasteplassen og havet..

..og da jeg traska meg en runde på oppdagelsesferd, åpenbarte det seg et aldeles nydelig område som passer til alt fra å tenne bål, til fisketur..ja jeg vil til og med si det er plass til i alle fall ett telt for å campe der også…

Bare seeee ka æ fant 😍

Måtte litt klatring til, men på ene sida var det bl.a noen flotte berg som passa utmerket til å stå å fiske fra..

..mens på andre sida kom man ned til mer sånn der stupbratte, rett ned i havet berg.. Men flott? Oh jah 😊

Brukte goood tid på vakkerplassen, og bare måtte forevige en “bukett” med bekkeblom til de flotte leserne mine 😉❤️

Og øøøøh…jaaaah…veit dåkker ka anna æ fant??? Æ meine, detta MÅ jo være plassen der han Davy Jones har fortøyd the Flying Dutchman 😁🏴‍☠️

..hæ?..sett for mykkje Pirates of the Caribbean?? Skjønne IKKJE ka dåkker snakker om 🙈😁

 

RØNNALIHØLE´

Som jeg har nevnt tidligere, så syns jeg ikke det er så viktig om severdighetene jeg kommer over på min ferd, blir presentert i kronologisk rekkefølge. Derfor vil jeg i dag dele med dere en utruuuuulig kul opplevelse jeg hadde på turen nordover her i slutten av forrige måned. Æ FANT EI GROTTA!!!!
Jeg hadde rota meg over vakre Beiarfjellet og kosa meg bare værre, da plutselig så et skilt som lovet nettopp det..ei grotta – og som fikk meg til å bruke høyrefoten på bremsa i stedet for gassen..og kurse meg vekk fra hovedveien og i retning..eeeh mot høyre, hehe..

Etter noen kilometer…elle mil, gudane veit…kom jeg til et nytt, lite skilt som tydelig viste at bare jeg traska meg litt opp i skauen, så ville jeg finne det jeg søkte.

Så – oppglødd som en unge på julaften, traska æ i vei med freidig mot – og seeee ka æ fant 😍

Det var satt opp litt informasjon om området, som faktisk har mange grotter..

..meeen, etter det jeg fant ut, var det bare mulig å komme til den ene her..som til gjengjeld var skikkelig godt tilrettelagt for at de aller fleste skal kunne komme seg dit..på eget ansvar, vel og merke..

Og sia jeg absolutt ikke er lettskremt, fortsatte jeg traskinga mi – oppover en godt merka sti..og fant plutselig denne….som dessverre var heilt tom, så inga autograf-signering for meg..

..så da kursa jeg meg liksågodt videre inn i det ukjente 😉

..snaaart inni den hemmelige hula, bare jeg får kryssa elva..
(jada..æ veit, ikkje mykkje hemmelig her..men la mæ nu leve i fantasien, hehe )

..og DERRR var jeg over..fikk ikke tatt bildet før jeg vakla meg utpå, fordi jeg faktisk var opptatt med å filme for å legge ut på YouTube-kanalen min..

Utrulig fascinerende å vite at jeg nå befant meg inni et hull i et svært fjell..wohooooo

Ganske kjekt med de kjettingene som er satt opp over det hele, så man kan holde seg fast – og ikke plumpe på hauet og rævva ut i myr…eeeeh..elva.

Ooooh LOOK..a cave troll

Selv om jeg var mest opptatt med filminga, huska jeg på å få tatt et par bilder utenfor grotta også..

En utrulig flott og spennende opplevelse som jeg absolutt vil anbefale..og som jeg faktisk kunne tenkt meg å dra tilbake til og oppleve på nytt..og DET er ikke ofte…som regel er min mentalitet: “Been there – done that – moving on”

Som vanlig har jeg funnet frem en link til de som har lyst til å lese litt mer om tema..den finner du HER

..og så legger jeg ved linken til det jeg filma da jeg var der.

Ps..ta gjerne en titt på kanalen min og trykk Subscribe-knappen hvis du liker noe av det du finner der. På den måten har jeg mulighet til å få bygd den opp – og gjøre den bedre..
Er du ikke “medlem” av YouTube? Vel – alt du da trenger å gjøre, er å registrere deg med en mailadresse..

GODE DAGA I KJELLAR´n

..hmm..beklageligvis ble det jammen et hopp i blogginga nå igjen. Heldigvis ikke et så veldig stort fallskjermhopp, der det virker som om jeg aldri lander med et nytt innlegg..men heller et lite trampolinehopp, der jeg bare spretter litt opp og ned før jeg lander med beina igjen.

Og hva i hekken er det denne gangen da, som gjør at jeg har lekt sprettball og innleggene har uteblitt? Tja, si det. For jeg har hatt sabla gode dager, og har vært ute nesten konstant siden jeg kom hjem..men..samtidig skal jeg innrømme at jeg har befunnet meg i den berømte “kjelleren” ei tid nå. Heldigvis fikk jeg et lite “heads-up” allerede på turen nordover, da jeg skravla litt med bestevenninna mi på telefonen – og hun sier: “Har du det bra, Helene? – du høres så lei dæ ut”

Jeg ble litt satt ut, for jo – som jeg sa til henne, så HAR jeg det bra..faktisk veldig bra..så det hørtes rart ut at jeg skulle være deppa samtidig.
Men hun er utrulig flink til å lese meg – og som (nesten) alltid traff tøtta hodet på spiker´n.
For joda..selv om jeg ikke har noe å klage over, og har utrulig gode daga med godt vær, kjøring og turer, så kjenner jeg på det at jeg er mentalt sliten, lei og sår… Kanskje en rar kombinasjon, men jeg kjenner utrulig mye på det å være aleina, og det å være ensom.. For etter å ha levd det livet jeg har gjort i så mange år nå, og sett og opplevd alt det fantastiske jeg har gjort, kjenner jeg at jeg på en måte begynner å bli metta av inntrykk.. Det høres kanskje teit ut, for jeg er jo stadig på jakt etter nye, vakre minner…men det jeg mener et at når den eneste jeg har å sette meg ned å mimre over gode minner med, er meg selv, så blir liksom inntrykkene “kapslet inne” i stedet for å bli levendegjort igjen – fordi uansett hvor mye jeg forteller om alle disse magiske øyeblikkene..som da jeg lå under åpen himmel bak i kassa på bilen min, og så nordlyset ta over hele himmelhvelvingen..som da jeg var vitne til den store, frostdekte myra som i ene øyeblikket glitret med farger av perlemor, for så i neste øyeblikk ble omgjort til flammende gull i det ei knallrød kveldssol kom over åskammen og sendte strålene sine ut over den..eller om fotturen tilbake fra Alta Canyon i duskeregn, da jeg hadde lyn og torden som drønnet og flasha på ene siden av meg, og en regnbue nesten rett over hodet mitt, som endte i sol og blå himmel på andre siden av meg..eller om hvor gøy jeg hadde det, da jeg sprang barbeint rundt i regnet på Hardangervidda og jublet av glede for meg selv over uværet, som i løpet av natta prøvde å “filleriste” bilen jeg sov i…og så videre, og så videre…men uansett hvor god jeg måtte være til å fortelle, kan ingen se det samme som jeg så – og det ikke sammenlignes med å dele minner med noen som faktisk var der og opplevde de magiske øyeblikkene sammen med meg.
Så ja – jeg er “oppfylt” av minner som aldri kan bli brakt til live igjen, og er faktisk seriøst drittlei av å være aleina og føle meg ensom..men – i ærlighetas navn, så innser jeg at jeg nok må leite lenge før jeg finner et menneske (jada, les gjerne mann) som er i nærheta av å være som meg. For jeg veit at jeg er temmelig ekstrem med å bare la meg rive med av en tanke & en fiks idé..for jeg eier ikke frykt for det ukjente, og er over hodet ikke bundet opp mot det å eie ting. Selvfølgelig er det kjekt å ha annet tak over hodet enn bilen (en ekte bobil hadde vært tingen, hehe) og litt inventar der jeg bor er ikke å forakte..men det er jo bare daue ting – og de spiller ingen rolle fra eller til i spørsmålet om hvor vidt jeg har det bra eller ikke…

..huff…Surk, surketi-surk..og atter surk..men sånn er det nå bare..og dette er vel grovt sett grunnen for at det noen ganger går lang tid mellom innleggene mine. For selv om jeg da har det utrulig bra, og koser meg både ute og inne – er det ekstremt vanskelig å klare å skrive noe som helst når en stor del av hjernen har krølla seg sammen i sjølmedlidenhet nede i en mørk og fuktig kjeller..

Meeeeen..er man på bunnen, finnes det bare en vei – og det er oppover (så fremst man ikkje har med dynamitt og spiss-spade og kan sprenge sæ et stort hull der man kan grave sæ enda lenger ned i gørra..)
Jeg er sta som et uvær – og nekter totalt å la den del av hjernen ta alt for mye kontroll over meg. Så akkurat nå er jeg temmelig langt oppe i stigen, på vei opp igjen – og tenker at det er en grunn for alt, og hver sånn her runde gjør meg sterkere…for å gi opp??…nope – æ ane ikkje korsn man gjør det….

Vel – over til noe annet – for at det ikke skal bli bare et sånt negativt, depressivt tullinnlegg, så tenkte jeg å dele noen få bilder fra turer jeg har hatt siden jeg kom nordover for ei ukes tid sida. Jeg har vært “on the road” nesten hver dag, og har spist stort sett alle måltidene min ute i frisk luft – hjemme i mitt fantastiske nord-Norge.

De siste dagan i mai..

..og de to første dagan av juni…med et fantastisk vær 😍

Håper bildan er et lite “plaster på såret” for surkeinnlegget mitt – men jeg veit jo at en del av dere faktisk setter pris på at jeg deler litt av den sida mi også, fordi det dessverre er så alt for mange som sliter så utrulig mye mer enn meg – men som ikke verken tør eller vil dele av seg selv..og kan finne litt trøst i å se at de ikke er alene om depresjoner..for yeppz – sjøl kor perfekt ting kan virke på utsida, er det langt i fra bestandig det stemmer med virkeligheta.

I KAMP FOR FÆDRELANDET..

…la oss få det avklart, først som sist..det er IKKE jeg som har vært i kamp..hverken for fedrelandet eller andre ting..(i alle fall ikkje denna gangen 😉😂)

Nei saken er at jeg plutselig kom på at jeg ikke har fortalt om en av de få gangene jeg surra meg ut en tur..heeeilt aleina..mens jeg enda var nede hos søstersen. (ho valgte å bli hjemme og vaske huset..æ meine, ka e DEEEET fornåkka? hehe 🙈)

Altså..jeg starta ferden mot Flisa, og da jeg nærma meg, fant jeg ut at jeg skulle kurse meg mot ei severdighet borti der, som jeg har vært litt nysgjerrig på..Trangen..yeppz, det var alt jeg fikk av info. Det var ei god mil å kjøre fra der jeg tok av fra hovedveien til jeg var fremme, og da dukka det opp et tilleggsskilt.. Dreyerstøtten..

Nå ble jeg ekstra nysgjerrig…og jeg har jo svæært lite peiling, men det viste seg at det er minnesmerker over slaget ved Trangen i 1808.

Det er da grovt fortalt et forsøk av Norge – som da var en del av Danmark – på å forsvare grensen mot Sverige, langs leden over 12-milsskogen..
Jeg er fremdeles IKKE noe for å skrive en masse fakta i bloggen min, så legger liksågodt med en link med mere info til de som vil ha det.

SLAGET VED TRANGEN

Men å knipse bilder og drikke kaffe (og spise) i naturskjønne omgivelser, ja DET liker jeg..så her er en liten bildekavalkade.

Jeg parkerte kjærra ved det info-skiltet du så over her..

..og så traska jeg en liten bit bort til et svært brøtt av en bauta/søyle som var satt opp der.

Deretter valsa jeg litt rundt og fikk bl.a øye på en gapahuk i det fjerne.

Så oppdaga jeg en tursti..wohoooo..den måtte utforskes..

..meeeeeen..latmakken tok mæ da æ kom til detta skiltet..

..og valgte heller å rusle bort til gapahuken og inspisere den litt mer.

Det var utrulig flott der, da…selv om det var skog over det hele. Og etter å ha virra rundt som ei verpesjuk høns ei god stund for å få med meg mest mulig, traska jeg meg tilbake til start. Og like ved den store bautaen sto det et sånt rasteplass-bord med to benker, hvor jeg parkerte bakenden min etter å ha henta litt ting & tang i bilen først.

Da kaffen var kokt, var idéen å steke skiva mi på stekepanne over svaaak varme, mens kaffen ble trekt.. Men nysgjerrig – og utålmodig som jeg kan være av og til, fant jeg ut at jeg skulle rase bort å sjekke en mystefistisk stein jeg plutselig hadde fått øye på mens jeg venta..

Og deeeet var denne..

..da fant jeg den også..og jeg som trodde Dreyerstøtten var den store kolossen som sto oppe ved matbordet mitt…uuups..apropos matbordet, ja..hehe..hadde totalt glemt av hele brødskiva mi, jeg..og kom på den da det begynte å bre seg ei sånn merksnodig svilukt i skauen 🙈 Gjett om det var ei som var kjapp om å komme seg opp igjen 😂

Og skiva..joda, svartsvidd som bærre det, gikk den ned på høykant… Perfekt 😉❤️

Forresten…har du fått med deg giveawayen min? Hvis ikke, kan du se hva det dreier seg om HER 😊

 

 

NESTEN PERFEKT PERLE

..egentlig skulle dette innlegget komme ut i går..meeeeeen, da jeg dro fra det stedet jeg hadde overnatta på (litt mer om det lenger ned), forsvant dagen fortere enn svisj.. Det var et nydelig vær, så jeg bare kjørte og kosa meg. Endte opp med å ta en omvei via et sted jeg bestandig har hatt lyst til å se – Beiarn kommune, og ikke minst Beiarfjellet..(dit skal æ definitivt tilbake) før jeg til slutt bestemte meg for å faktisk kjøre helt hjem…noe jeg faktisk klarte å fullføre uten å havne på vidvanke igjen. Vél over dammen var jeg først en snartur innom brorsan og avleverte en forsinka bursdagspakketingetang..og ble sendt hjem med litt plukkfisk, som skal bli dagens middag – da jeg faktisk var for sliten til å spise den i går kveld, hehe 😂

Men grovt om de par siste dagene. Sist dere hørte fra meg, var jeg vel akkurat starta på Villmarksveien. (det innlegget ser du HER) Jeg skal innrømme at jeg har kjørt den så mange ganger nå, at det går nesten på autopilot. Men jeg liker å kjøre der, både fordi det er ei vakker strekning, men også fordi jeg slipper unna motorveien og masse biler som, som gjør at jeg ikke får nyte turen.
Så jeg tøfla avsted i mitt eget tempo, og kom meg faktisk ikke bare opp på Saltfjellet, men fikk passert polarsirkelen..og kommet meg ned fjellet på andre sida…en tur som normalt sett tar ca 3,5 time – brukte jeg absolutt hele dagen på, hehe 😁
Men under veis fikk jeg i alle fall med meg verdens søøøøteste lille mølle-hus..bare se 😍

Som sagt kom jeg meg godt og vél ned av Saltfjellet…å når jeg så begynte å leite etter et sted og parkere for natta, fant jeg jaggu det nesten perfekte stedet i verden..og det var altså der jeg sov over natt til i går. Det som var et stort minus, var at det ligger så nært E6 at jeg hørte duringa fra trafikken som for forbi, men ellers har den alt!! Et nydelig, lite vann

..ei flott bålgrue ved vannkanten..

..og skulle du sett på makan, et rasteplass-bord…

Og ikke minst flotte trær som passa perfekt for å ta årets første hengekøye-overnatting i 😍

Og med været som skikkelig spilte på lag…treng æ si meir enn at detta var den beste velkomsten til nord-Norge æ kunne fått ❤️

Det var ca 100-150 meter å gå fra der jeg parkerte bilen, og etter noen runder att og frem for å hente utstyr og sette opp campen, fyrte jeg i gang bålet og rigga meg til for å innta litt varm kveldsmat.

Jeg hadde heilt “glemt” at jeg var kommet meg hjem til nord..noe jeg ble ganske så klar over da det ikke ble mørkt, hehe 😂 Men gjett om jeg storkosa meg med å henge der å dingle mellom trærne, og nyte den ubeskrivelige og magiske natta som smøyg seg rundt meg.

Dagen etter – altså i går – våkna jeg til litt mer overskya himmel…og vind! Oh du hellige bilhjul, for en lykke å ligge god og varm inni soveposen, mens jeg ble vugga att og frem av en tildels hyperaktiv østavind. Seriøst, æ hadde IKKJE lyst til å stå opp…meeen, til slutt ble trangen til mårrakaffen for stor (og så hørte æ den store udedassen kalle), så da var det bare å starte dagen.

Det var som sagt ganske vindfullt der, så noe bål ble ikke aktuelt…men jeg surra meg godt inn i fjellduken min, og lagde meg en god frokost før jeg pakka sammen og forlot den nesten perfekte perla mi..

I skrivende stund sitter jeg hjemme i leiligheta mi, og koser meg med (selvfølgelig) mårrakaffen min. Det har vært en ubeskrivelig og nydelig tur meg sinnsykt mye inntrykk..og det blir å komme flere innlegg fremover som viser dere mer av det jeg har sett og opplevd..for jeg tenker at såkalte severdigheter forsvinner jo ikke, så de gjør det ikke noe om jeg forteller om sånn innimellom alt mulig annet rart 😁

 

MÅRRASKRAVVEL

Når man (nesten) bestandig våkner så tidlig at man får som oppgave å vekke fuglan, kan man liksågodt bruke litt av tida til noe fornuftig..som å dele et annet, lite glad-øyeblikk fra i går.
Jeg starta da altså dagen i nærheten av Røros, og fikk staka ut den alternative ruta mi hjem. Glad og lykkelig putra jeg meg avgårde i sneglefart (deilig når man er aleina på veien) mens jeg tralla og sang…okeeeeey…gaula & vrælte bærre værre for mæ sjøl, allerede totalt opogira på koffein klokka 7 om mårran.. 🙈
Men så begynte tydeligvis den uforskammet mengden med koffein å gjøre sitt for at hjernen begynte å fungere litt…og plutselig slo det meg: Hey, æ e jo nært Røros…der bor jo mammaen til Glomma.Og æ dit! Det vil si, først måtte jeg google litt for å finne navnet på madammen (som jeg aldri husker)…og det viste seg at den innsjøen – Aursunden lå langs ruta jeg allerede hadde staka ut, så det ble liksom bare et lite “knipse-bilder-og-supe-ekstra-med-frisk-luft” stopp.

Men vakkert?? Oooooh jah 😍

Aursunden sett fra ei side..

..litt av området rundt..

..og Aursunden sett fra en annen kant 😊

Og sånn på tampen legger jeg med et noen få bilder fra her jeg er akkurat nå i skrivende stund..hjemme i nord-Norge, et eller annet sted langs Villmarksveien ❤️

I går kveld..bålkos..

..med utsikt mot en nydelig (neeesten) fullmåne som gjorde seg til over Børgefjell 😍

Og i dag, et fantastisk vær med sol og knallblå himmel allerede før kl 6..så da ble det å tørke klær.. 😁

..og så rigga jeg meg til med godstolen utenfor hybelen…for å innta litt kaffe, frokost og litt mer kaffe..og bare moillkose mæ med den nyyyydelige dagen.

Snakk om å være velsigna!! ❤️

Da håper æ dåkkers dag blir fantastisk og god…det er æ nemlig overbevist om at min vil bli…juppziyeppz & wohoooo 😊

 

IKKE MYE, MEN..

At det går ekstremt opp og ned med denna bloggen min, trur jeg de fleste har fått med seg nå..og jeg ville ljuge fælt om jeg påsto at det ville endre seg.. Så jeg trur vi får bli enige om at blogginga er som været i nord-Norge…stabilt ustabilt 😉

Men nå er jeg da inne i en god stim..og hiver ut et lite innlegg med noen få glimt i fra gårsdagen, som ble tilbrakt sammen med søstersen og minien et sted ved elva Flisa i eine nabokommunen her. Og med lite mener jeg bittelite..for gluphauet meg, fikk det for meg at jeg skulle slette en maaasse bilder på telefonen, for å frigjøre litt plass…og yeppz..man trenger ikke være geni for å skjønne at selvfølgelig ble jeg litt for ivrig i tjenesten, og endte opp med å slette en masse bilder som jeg EGENTLIG skulle ta vare på. Og når jeg først skal gjøre noe, så skal det jo gjøres så hellsprettens skikkelig også, da…så jeg sletta liksågodt inne på “skyen” (lagringsplassen) på nettet også..og dermed får jeg de absolutt IKKE tilbake 🙈Jaddah! 😂

Så her er det som sneik seg unna utraderinga mi 😉

En nydelig gapahuk som vi søkte tilflukt i, fordi det regna litt..

Og sjøl om alt var søkke vått, klarte jeg jaggu å få igang et bål så vi fikk oss litt å spise & drikke.. (i alle fall nesten, for jeg måtte krype til korset og ta siste rest av oppkok av kaffen på primusen😁)

Og så fikk jeg berga unna noen få bilder av elva og det nydelige fossefallet som var der 😊

 

Yeppz, that’s all folks 😊