Heisann-hoppsann og riktig god torsdag alle sammen. Her er tingene stort sett som vanlig, og dagene går i sitt rolige, harmoniske tempo. Det har jo vært en god del ruskevær i det siste, men i dag er det faktisk både sol og masse blå himmel på utsida. Jeg har som dere veit slitt med bloggen lenge nå, og skrivesperra blir bare større og større for hver dag som går. Og etter den siste omlegginga (eller hva jeg skal kalle det for) til blogg.no kjenner jeg at inspirasjonen til å uttrykke meg her blir bare mindre og mindre. Jeg har aldri vært ute etter å rage høyt oppe på “blåsbort-toppen” her inne, men når jeg ser at det til tider er færre mennesker enn det er plass til i en maxi-taxi som har vært innom og lest innleggene mine – ja da klarer jeg rett og slett ikke se poenget med hele blogginga lenger. Jeg har fra dag 1 ønska å blogge for å kunne inspirere andre og dele både tanker, ideer, bilder og historier på godt & vondt med folk rundt om kring i det ganske land, men nå føles det som om jeg blogger kun for meg sjøl – og daaaa tenker jeg at jeg kan like godt skrive dagbok.
I utgangspunktet vurderte jeg nå å bare rett og slett bli borte.. men etter rådføring med bålmannen min og av respekt for dere har jeg nå valgt å skrive et siste innlegg for å oppdatere litt. For det første så kommer jeg til å gå tilbake til å bruke Facebook i stedet og dele litt bilder & historier der sånn som jeg gjorde før.. så har du lyst til å følge meg der er det bare å trykke på fjæsbok-ikonet som ligger øverst her. Er du i tvil, ser det i alle fall sånn her ut – rett og slett en F.
For det andre tenker jeg at siden jeg i utgangspunktet hadde tenkt å blogge jevnlig om go´venninna mi og gubben hennes, han Ivar som har ALS, er det en sjanse for at akkurat de innleggene vil komme. Mye av det avhenger selvfølgelig av hvor mye de ønsker å stå frem når bloggen kommer til å omhandle kun innlegg om dem. Men akkurat det får jeg ta som det kommer.
Utover det må jeg bare si at jeg har tross alt kosa meg her de 7,5 årene jeg har drifta denna bloggen, og føler at jeg tidligere har klart å nå ut til mange med det jeg har prøvd å formidle her både på godt og vondt. Jeg setter også enormt pris på alt det flotte jeg har både sett og lest av alle de fantastiske folkene jeg har blitt kjent med via bloggene deres – og ikke minst de nydelige sjelen jeg har vært så heldig å få møte. Men nok er nok tenker jeg, og sier farvel med det første bildet som ble posta her inne når jeg starta å blogge (teltet) og det første bildet som var posta av meg..
..og med det lukker herved døra etter meg når jeg nå forlater bloggverden for godt.
Ha en riktig flottersfin dag da, alle sammen – og lykke til på reisen videre til alle dere bloggere der ute som fremdeles gidder å henger med ❤
Som jeg har nevnt tidligere – og seinest i det innlegget mitt i går om TIDLIGE HØSTTANKER er det late dager på gang her, og det er veldig godt å kjenne på at jeg TRENGER ikke stresse med noe om jeg ikke vil.. ikke engang sommerlista mi. Husker dere den? Jeg er jo nesten i mål da, for nå har jeg fått 9 av 10 punkter på plass, nemlig å lese ei bok. Jeg var å lånte boka dere ser her hos eine venninna mi for ei tid tilbake, og hadde den faktisk med meg på turen over Hinnøya. Fikk du ikke med deg den, kan du ta en titt på de to innleggene jeg la ut i etterkant, En drøm blir virkelighet, del1 og En drøm blir virkelighet, del2.
Vel, nok om det – jeg ble ikke helt ferdig med boka før jeg kom meg tilbake til sivilisasjonen, men NÅ er jeg kommet i mål og dermed ett skritt nærmere målet på sommerlista.
Som dere ser har jeg ett punkt igjen, nemlig å gå minimum 5 Ti-på-topp-turer.. men veit dere hva? Jeg trur faktisk ikke jeg kommer til å stresse med å få fullført det punktet. Jeg har vel et par av de turene inne, men med tanke på hvor mange andre topper jeg har vært på ellers og ikke minst hvor mye ute i naturen jeg har vært i sommer, kjenner jeg at jeg på mange måter er i mål med lista uansett. Men – man skal aldri si aldri, og den som lever får se.. eller no´sånt.
Juppsiyeppzi pepsi, da får dere ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen ❤ Vi ses når vi ses.
Da nærmer vi oss sannelig slutten av august måned, men selv om vi har litt ruskevær akkurat nå er det helt greie temperaturer ute. Med fare for å høres lettere gal ut må jeg bare si at jeg er sååå glad for at vi snart skriver september. Joda, det betyr at høsten har gjort sitt inntog og det går rasende fort mot kaldere dager og ikke minst vinteren som jeg (som dere veit) ikke er så innmari glad i, men likevel er september min min absolutte favorittmåned, med sitt magiske lys og alle sine fantastiske farger.
Meeeen.. vi er ikke kommet dit riktig enda, så fremdeles tenker jeg seinsommer og koser meg med late dager og litt tidlige høsttanker. Da jeg tusla ut med dagens første kopp med kaffe i mårres, valgte jeg å sette meg inne i det koselige, lille drivhuset som bålmannen min satte opp her tidligere i sommer. Vi har hatt litt ting & tang der, blant anna en ganske svær tomatplante som nå har fått lov til å flytte inn i stua for at tomatene skal klare å bli røde, og et par poteter som jeg regner med har formert seg bra nå.
Dessverre var vi nok litt seine med såinga, men likevel har det vært skitgøy å ha muligheta til å pusle der inne – og selv om drivhussesongen nå definitivt er over her, gleder jeg meg skikkelig mye til å kunne teste ut og dyrke litt der inne neste vår og sommer.
Ellers gikk tankene mine til hvordan høsten skal bli i år. Jeg har hatt en fantastisk sommer som det nok kan være litt vanskelig å gi slipp på, men nettopp fordi jeg elsker høsten har jeg stor tro på at jeg vil få haugevis med gode dager fremover. Jeg har jo vært temmelig sløv med diverse ting som bl.a malinga mi, men den kommer jeg definitivt til å ta opp igjen nå utover når dagene blir mørkere og det blir mer innetid. I tillegg har vi en liten plan for høsten, men det får dere heller vite mer om når den planene blir satt ut i livet.
Juppsiyeppz, det var bare noen tidlige høsttanker fra meg. Ha en riktig flottersfin tirsdag da alle sammen ❤ så ses vi når vi ses.
Yeppz, da var man godt i gang med enda ei ny uke – så riktig god mandag alle sammen. I skrivende stund sitter jeg i leiligheta igjen, men er på tur tilbake til fjorden antagelig i løpet av kvelden igjen. Bålmannen har sine ting å styre med i dag på denna sia av Kvæfjord, og jeg har en middagsdate med guttungen når han er ferdig på jobb – så dermed tok vi oss en tur over fjorden i går kveld etter at vi hadde hatt en utrulig koselig søndag med mange flotte opplevelser.
Det har seg nemlig sånn at sjøl om jeg har farta att & frem og opp & ned i distriktet, og vært på Andøya “ørten” ganger, har jeg faktisk aldri vært fra Hognfjorden og innover Godfjorden. Det er en veibit av ymse standard på ca 2,5 mil en vei, der den første, gode mila frem til Myrland er helt fin, mens resten av strekninga inn mot Kinn bærer preg av at det er minimalt med biltrafikk innover der. Men vakkert? Oh ja, og jeg er så utrulig glad for at vi tok den turen. Bålmannen min er godt kjent i området, og det ga en helt anna opplevelse at han pekte og forklarte mens han kjørte innover. Hvis ikke hadde det blitt som vanlig for min del, å kjøre forbi alt av hus, biler og kaier fordi de ikke har hatt betydning, og så heller holdt meg til å glo på fjelltoppene. Akkurat det å glo på fjellene gjorde jeg nå i går også da, men jeg fikk med meg så utrulig mye mer og dermed ble turen så utrulig mer minnerik.
Vi hadde et lengre stopp inne på Kinn og på returen stoppa vi og laga oss litt varmt å spise før vi surra oss innom en bensinstasjon og fikk og en softis med det beste strøet jeg veit for min del, nemlig salt lakris & sitron.. og deretter bar det rett til ferga. Og til dere som kjenner meg og mitt forhold til nettopp detta med å ta ferge, så går det faktisk sykt bra med akkurat den ferga mellom Flesnes & Refsnes, både fordi det er ei åpen ferge så jeg kan sitte i bilen, men også fordi jeg har noen sammen med meg.
I alle fall.. det var kjapt om gårdagen, og her kommer et bittelite knippe av bilder som jeg knipsa til ære for dere..og starter med “gubben & gamla” på Myrland. Sååå kult.
Som dere ser er det ikke en tungt trafikkert vei innover mot Kinn akkurat. Og det ble et ganske kult motiv med den regnbuen syns nå jeg i alle fall.
Bittelitt utsikt.. Fjellet Elgen til venstre, Aunfjellet (Keipen nord & sør) i midten og Nupen/Nupfjellet første mot høyre.
Det gjorde seg med litt varmt i skrotten..
..og nydelig softis som dessert.
Ha en riktig flottersfin dag videre da, alle sammen ❤ Vi ses når vi ses.
Det er jo ikke akkurat noen hemmelighet at jeg har vært ekstremt lite aktiv her inne på bloggen i det siste, men prøver nå å henge litt med her og der. Skriver litt, leser litt og kommenterer nesten ikke i det hele tatt. Joda, det gikk jo bort ei heil uka i forbindelse med langturen jeg har hatt.. men seriøst så er jeg ikke så innmari gira på hele blogginga for tida. Men på min runde nå for å prøve å lese meg litt opp hos de bloggerne jeg følger så jeg at medblogger Utifriluft hadde enda ei ny, spennende helgeutfordring på gang – og den måtte jeg selvfølgelig hive meg på nå som jeg har litt fritid, hehe.
Riktig god søndag alle sammen. Her i huset har vi hatt en lang og god frokost som gradvis gikk over i lunsj, og nå sitter vi bare å sløver og koser oss. Hva dagen videre bringer gjenstår å se. I går var vi litt mer i farta, for da dro vi faktisk til Lødingen og fikk med oss litt av End of Summer, et Cars & Bikes (biler & sykler) arrangement i regi av Kingbolten Motorklubb.
Dessverre var det et seriøst drittvær i går, med regn og vind – og en storm på vei, men likevel var det en del sjeler som hadde drista seg ut – både for å se på det som skjedde og for å stille ut bilene sine. Og ikke minst “BØRNE”, noe jeg da virkelig liker å se på. Regnet ødela dessverre en god del, for det er jaggu ikke lett å burne og få svartrøyk på våt asfalt, men kult var det likevel. Jeg prøvde å knipse litt bilder, men igjen – regnet ødela for telefonen min liker ikke å bli våt, og i tillegg var det litt for mye folk i veien for å få klar sikt. Men jeg fikk i alle fall ETT bra bilde syns jeg sjøl, og det var av det jeg syns var den kuleste bilen på hele området, nemlig han Bill. Yeppz, fiska opp og oppkalt etter han Bill fra barnefilmene Cars/ Biler.
Tok noen få bilder ellers også, men det var ikke særlig inspirerende å risikere å få telefonen ødelagt i uværet, så her er alt jeg knipsa..med ho “Magica” eller “heksa” som vi kjørte midt i bildet rett under her.
Vi blei ikke så innmari lenge der før vi temmelig våte surra oss derifra igjen, men jeg kosa meg masse-masse.. og så var jeg jo så sabla heldig at jeg fikk meg smultringer fra Duttas hos kar´n, hehe.
I går fortalte jeg om første del av den 6 dagers lange fotturen jeg nettopp har hatt for å realisere en årelang drøm – og gikk du glipp av det kan du lese om det i innlegget EN DRØM BLIR VIRKELIGHET, del 1.
Dag 4-6:
Det passa så bra å avslutte gårdagens innlegg halvveis i turen, for da hadde jeg akkurat hatt meg en dag i ganske godt vær og hadde fått tørka opp både meg og ting & tang før det var på tide å traske videre.
Jeg hadde jo overnatta like ved Langvatnet, og når jeg så tok fatt på dag 4 gikk ferden videre mot Finnslettheia og ned mot Bjørnhaugen på Storjorda der jeg måtte krysse hovedveien. Det var faktisk opphold mesteparten av veien, og jeg ble temmelig varm i trøya. Så på tur nedover bakkene der kom jeg plutselig på at hmmm… brorsan bor jo tross alt ikke SÅÅÅ langt unna – kanskje jeg kunne lure han til å komme til parkeringa med et glass kald saft til søstera si? Noe han også gjorde.. og ikke bare ett glass, men faktisk to flasker med ferdigblanda solbærsaft uten sukker – wohooo. Gjett om det var godt, hehe. Den eine gikk ned på høykant, mens den andre ble stappa i sekken og ble med på ferden videre. Rett og slett gull verdt.
Da jeg etter litt skravvel forlot han, bar det da over veien og ned mot Storvatnet (Storvann Syd) der det var satt ut noen benker og – av alle rare ting faktisk står et veiskilt..eeeeh..okey?.. og så videre innover mot og gjennom Kongsvikdalen. Det vil si jeg avslutta dagens etappe sånn ca halvveis innover dalen fordi – atter en gang – hadde regn og vind innhenta meg, og jeg begynte å bli temmelig våt i tøyet – igjen! Men det var en grei etappe å gå, fordi DNT har lagt det veldig godt til rette over de fleste myrene på starten av dalen, ved å legge ut klopper – i dette tilfellet planker så man kan gå tørrskodd over de våte områdene. Men før jeg kom så langt at regnet virkelig gjorde sitt inntog fikk jeg sett den vakre dalen folde seg ut foran meg og jeg hadde faktisk opptil flere øyenstikkere som fulgte meg en god bit av veien. Til slutt, før jeg ble alt for blaut fant jeg en koselig plass å campe og var snar med å få skifta til tørre klær og få i meg litt varm mat. Jeg hadde dessverre litt problemer med å få sove den kvelden, men sovne gjorde jeg da til slutt til lyden av regnet som tromma mot taket og vinden som røska i teltet.
Dagen etter – altså dag fem starta på samme viset som jeg nå hadde begynt å bli vant til.. med regn og en del vind. Jeg fant ut at jeg skulle vente an så lenge som overhodet mulig, og til slutt letna det såpass at jeg både fikk traska litt rundt i nærområdet og strekka på beina uten sekken på ryggen OG pakka ned alt av utstyr og traska kanskje en liten kilometer før det begynte å regne igjen. Resten av dagen gikk litt sånn opp og ned værmessig, og det var til tider ekstremt tungt å ta seg frem. For det først var jo skoa mine fremdeles svært våte, og helt tørre sokker var det slutt på nå sjøl om jeg hadde tatt et par med meg i soveposen når jeg la meg i et forsøk på å tørke de litt. I tillegg var det slutt på kloppene så jeg måtte traske i søkkvåt myr, og også her hadde regnet forvandlet det meste av stier til små, gjørmete bekker. I alle fall, skoa kom på føttene og sekken på ryggen og ruta nå ble å gjøre seg ferdig med Kongsvikdalen for så å kurse meg opp i høyden igjen mot fjellet i Jonsheimen der Haakonsbu ligger. Jeg akta jo ikke å ligge på noen hytte da, men det var målet mitt for dagen å komme meg dit – noe jeg også gjorde. Det er null dekning for internett der oppe i fjellheimen, så det endte med at jeg gikk en god bit forbi “bua” før jeg campa, fordi jeg ville finne et område med såpass nett at jeg fikk sendt ut ei melding for å si ifra til bålmannen min hvor jeg befant meg i verden. Akkurat der det var dekning var det ikke mulig å slå opp teltet, så jeg gikk da videre en bit – og akkurat i det jeg skulle slå opp teltet var det som om det ble slått på en bryte og det som før hadde vært småregn inni støytene gikk over til å bli reine flommen som kom styrtende fra oven. I tillegg begynte det å blåse noe så inni granskauen jævlig at jeg hadde litt problemer med å få satt opp teltet. Når det endelig var oppe var jeg så innmari søkke blaut at det rant av meg, og jeg hadde faktisk problemer med å dra av meg de våte klærne inni teltet fordi de satt klistra til kroppen. Men skifta fikk jeg gjort, og deretter var det å få laga meg noe varmt fordi jeg kjente at jeg hadde fått skikkelig kjyll i skrotten. Det var blitt temmelig seint før jeg fikk campa denna dagen, men da jeg endelig hadde fått skifta, laga mat og krøpet i posen ble jeg liggende ei god stund utover å bare lese og høre på uværet som raste på utsida. For ja, den natta var det skikkelig ille. Jeg fikk ikke sjekka været siden jeg ikke hadde internett, men jeg er brennsikker på at det var liten storm ute og at temperaturen var ned mot nullpunktet. Det hagla nemlig en periode, og på toppen av alt klarte vinden å røske opp den ene teltbardunen mens jeg sov, noe som aldri har skjedd før – og jeg har jaggu brukt det telt i seriøst uvær før. Og nettopp fordi den bardunen ble røska opp kom høljeregnet inn i forteltdelen og gjorde absolutt alt av klær, og ting – pluss sekken min søkke blaut. Akk ja! Men sov godt – ja det gjorde jeg.. noe som var veldig kjekt med tanke på at jeg hadde store planer om å komme meg ned til sivilisasjonen dagen etter.
Ser dere Haakonsbu midt i bildet?
Juppsiyeppz – da var det klart for dag 6.. og som jeg sa så var jeg veldig bevisst på at nå måtte jeg pelle meg ned i sivilisasjonen igjen. Ikke fordi jeg MÅTTE måtte, da jeg i utgangspunktet som sagt hadde beregna minst ei uke – men med tanke på vær og vind og hvor søkke blaut både jeg og alt av klær, anså jeg det som strengt tatt nødvendig. Jeg nevnte jo at regnet hadde kommet inn i løpet av natt og gjort alt bløtt – så mens jeg venta på at vinden skulle løye litt ut over formiddagen lot jeg primusen stå på og prøvde så godt jeg kunne å tørke i alle fall sokkene og sålene litt. Om det hjalp noe særlig? Næh, egentlig ikke. Så her var det bare å hyre på seg våte sokker og søkkblaute sko og la det stå til.
Heldigvis roa både vinden og regnet seg etter hvert, og jeg fikk en fantastisk dag i fjellheimen. Ruta nå gikk da først mot Toralfsbu og deretter videre over fjellet og ned i Kanstadbotn der bålmannen skulle komme og hente meg. Jeg hadde mange stopp underveis, både for å knipse bilder og prøve å få i meg næring. Og i tillegg ble jeg tatt igjen av fire flotte, friske fruer som var på tur fra Haakonsbu mot nettopp Toralfsbu. Jeg skravla litt med de, og fikk tillatelse til å ta bilde av de og legge ut her på bloggen, noe jeg syns er kjempetrivelig. Turen til Toralfsbu gikk veldig greit i nydelig terreng, men på slutten begynte jeg å merke at jeg sleit litt vel mye med eine hofta. Og når jeg hadde kommet meg forbi den “bua” og begynte på oppoverbakker igjen, begynte jeg dessverre å slite med å belaste høyrefoten. Men svarten heller, jeg er ikke ei som surker for mye, så jeg tenkte bare “haltepinken lenge leve” og så brukte jeg primært venstre fot oppover og dro den andre mer eller mindre etter meg. Litt av et syn vil jeg tru, hehe. Men opp kom jeg, og da jeg kom så langt at jeg skulle begynne på nedstigninga mot Kanstadbotn ble det en sist matpause før jeg kom meg ned til sivilisasjonen og bålmannen min.
Toralfsbu
Gjett om den kar´n var et kjærkomment syn ❤
Så yeppz, det var min 6 dagers lange tur på Hinnøya i grove trekk. Nå har jeg fått hvilt ut og hofta er nesten gulle god igjen, og jeg er så sinnsykt glad for at jeg klarte å fullføre turen – en årelang drøm er blitt virkelighet. Ikke ofte jeg skryter av meg sjøl, men akkurat detta er jeg faktisk faen så stolt over å ha klart.
Ha en riktig flottersfin lørdag da alle sammmen ❤ Vi ses når vi ses.
Heisann og riktig god fredag alle sammen. Det var helt stilt på meg her i går, men det er rett og slett fordi jeg valgte å ha en dag fri fra SoMe – bare sånn atte dæfførr. Men nå kommer endelig innlegget fra langturen jeg hadde – og jeg veit at noen av dere faktisk har sittet å gledet seg til at det skal komme litt mer bilder.
Til dere som roter dere innom her uten å vite hva det dreier seg om, så kan jeg fortelle at jeg i mange, mange år har hatt en drøm om å gå på tur over Hinnøya, nærmere bestemt ruta fra Folkeparken i Harstad til Kanstadbotn. Grunnen for at akkurat den ruta har festa seg i hodet mitt er at jeg har sett på den som den ultimate testen for meg sjøl med tanke på hvordan livet mitt har vært. Fra å ha vært ei smellfeit dundre på 165 kilo som sleit tungt bare jeg skulle gå 20 meter til postkassa, har jeg hatt et behov for å bevise for meg sjøl at jeg har klart å jobbe meg frem til å være i såpass god form at jeg ville klare å realisere drømmen min. Jeg veit seriøst ikke hvor mange år jeg har fantasert om nettopp denna turen, men det har liksom bestandig kommet noe i veien.. da spesielt økonomisk med tanke på å kunne skaffe seg skikkelige klær og fottøy – og andre ting som jeg har sett på som nødvendig for å kunne ta turen. Men i begynnelsen av året i år bestemte jeg meg for at i år SKAL det skje!! Det eneste som var viktig for meg var å ta meg råd til å kjøpe meg nye tursko fordi de jeg hadde var noen gamle sko jeg hadde arva her for et par-tre år sida. Det og litt småtteri som bl.a en vannpose/sekk for å slippe å dra med meg tomflasker å fylle på og et nytt kompass. Sjøl om jeg visste at ruta jeg skulle gå er merka av DNT, og kartet var lasta ned på telefonen, følte jeg på at det ei viss trygghet i å ha det kompasset. Og så måtte jeg ha meg minimum to powerbanks så jeg kunne få lada telefonen jeg skulle bruke som kamera. Det er selvfølgelig mye mer jeg kunne dratt frem her om forberedelsene, men tenker at det er neppe av særlig interesse.
Det ble en lang tur på hele 6 dager, men målet har hele tiden vært å ta meg god tid å FULLFØRE.. noe jeg da har klart. En drøm er gått i oppfyllelse. Og her kommer historia – veldig forkortet, og med en haug med bilder. Derfor blir det 2 deler for at det ikke skal bli alt for mye av det gode når det gjelder nettopp bilder.
DAG 1 – 3:
Jeg starta da turen i Folkeparken i Harstad grytidlig på mårran, etter at go´venninna mi hadde satt meg og sekken av der før hun dro på jobb. Det var opphold akkurat med det samme, men det tok ikke mange minuttene før det første regnet kom.. og dessverre bare fortsatte og fortsatte det å regne. Ruta den første dagen var i grove trekk opp fra Folkeparken via Musvatnet hvor jeg hadde min første pause i håp om at regnet skulle gi seg. Når jeg innså at det våte ikke kom til å stoppe, fortsatte jeg opp og over bl.a Grønnkolltuva og ned til Korsdalsvatnet hvor jeg tok dagens første, seriøse mat og kaffepause. Så bar det inn mot og under Blåfjellet før jeg campa for natta. Jeg stoppa så tidlig som rundt 12.30, men da hadde jeg tross alt vært ute i regnvær i nærmere 7 timer og var bokstavelig talt søkke blaut. Jeg fikk satt opp teltet og korra meg inn i soveposen ei stund for å slappe av – og sovna jaggu av ei stund. Og når jeg våkna var det dritvarmt inni teltet – for halleluja og alle smånissene i mente – det hadde klarna opp litt, og da rakk jeg akkurat å få et par timer med sol så jeg fikk tørka de våte klærne litt og kunne spise middag ute i det fri før det hølja ned igjen og jeg tok kvelden.
Dag to starta med regn, men det ble opphold akkurat lenge nok til at jeg fikk pakka ned campen uten å bli blaut. Som jeg nevnte fikk jeg tørka litt av klærne fra gårdagen, og uthvilt som jeg var etter ei god natts søvn fikk jeg i meg en god frokost før jeg hyra på meg tørre sokker og fuktige sko, fikk på meg regnponchoen, heiv sekken på ryggen og labba i vei med godt mot. Og så kom høljeregnet. Åh fy fasan i hælvette som det bøtta ned. Etappen på dag to ble ikke så lang som på dag en, men jeg surra meg nå forbi Tennevatnet og opp over Nattmålsfjellet, før jeg kursa meg videre over fjellheimen bak Sørvikfjellet. Der måtte jeg ta meg en seriøs pause, fordi jeg ble regelrett værfast. Det styrtregna og blåste så jævlig at jeg ved et par anledninger følte meg direkte utrygg ved å klatre over gjørmete og sleipe stokker og steiner i høyden. Men etter hvert roa det seg såpass at jeg kunne fortsetter, og etter å ha traska og trødd ei stund på stier som helt seriøst var gjort om til små, gjørmete bekker, endte jeg opp med å sette neste camp på ei lita høyde med utsikt ned mot vakre Langvatnet. Da var både jeg og sekken søkke blaut, og jeg helte sikkert 1/2 dl. væske ut av hver sko.
Det klarna litt opp på kvelden, men ut over natt var det tilbake til akkurat samme været. Da bestemte jeg meg for at jeg var pent nødt til å ta meg en dags pause for å prøve å få tørka både meg og tingene litt – og heldige meg, etter en litt fuktig mårra på dag 3, ble det faktisk godt vær nesten hele den dagen. Dermed fikk jeg faktisk tørka absolutt alt – unntatt skoene, hehe. Ellers gikk den dagen med til å tusle litt rundt i nærområdet, plukke (og spise) blåbær, lese og bare kose meg.
Juppsiyeppz, det var grovt fortalt fra første del av turen. Neste og siste del kommer etter hvert, bare jeg får surra meg til å få ordene ut gjennom fingertuppene.
Ha en riktig flottersfin dag videre da, alle sammen ❤ CU ætter kvært.
Juppsiyeppz folkens – da er jeg kommet meg ned til sivilisasjonen igjen etter 6 dager på tur over Hinnøya. Og gjett om jeg er strålende fornøyd.
Detta blir bare et lite innlegg for å fortelle at jeg har det utrulig bra akkurat nå. Bålmannen min var å henta meg i går da jeg kom ned til sivilisasjonen, og jeg har nå hatt ei god natts søvn i ei god og varm (og tørr) seng. Jeg skal selvfølgelig fortelle mer utfyllende om turen enn de få øyeblikksbildene dere har fått denna uka, men jeg må ha en dag eller to til å gå igjennom både turen og bildene før jeg legger ut noe.
Ellers vil jeg si tusen hjertelig takk for alle koselige kommentarer jeg har fått under veis. Som jeg nevnte allerede i starten på turen så måtte jeg av hensyn til strøm på telefonen jenke meg totalt ned på sosiale medier, og at jeg av den grunn ikke har svart på kommentarer eller lest innlegg.
Da vil jeg bare ønske alle sammen en riktig flottersfin dag videre ❤️ og så kommer jeg nå innom etter hvert.
