Ikke veit jeg, men jeg begynner å tro at det er ikke meininga at jeg skal ha mer enn max et par-tre gode dager om gangen, før universet drefser noe nytt etter meg.
1. Det viser seg at å fyre med gass blir en økonomisk ruin for meg, da jeg bruker ca en vanlig stor gassbeholder for dag, inkludert matlaging og varme..og med en snittpris på 100 kr boksen, blir det jækla dyrt i løpet av en måned.(nei, jeg har hverken plass eller råd til noe større)
2. Jeg har dessverre måttet innse at jeg må få meg en legesjekk… og har bestilt meg time.. 28 november… Jada, tilbake til nord
3. I dag klarte jeg å drite totalt på draget. Jeg er normalt sett en oppmerksom sjåfør og blitt litt av ei sinke i trafikken etter at jeg fikk camper’n..og klarer like forbanna å bli knipsa av en fotoboks.. som etter mine beregninger ser ut til å bli ei bot på 6000 kroner.
Jeg har sagt det før, men sier det igjen – jeg er ikke stor fan av å kalle folk for stygge ting. Men noen ganger er jeg villig til å jenke meg på prinsippene. For i mitt hode finnes det en hel egen kategori av mennesker der ute – som rett og slett er søppelsvin.
Som dere veit har jeg sikksakka både Norge og Sverige i årevis..og så smått begynt å ta for meg Finland også. Og sjøl om disse landene hver for seg har utrulig mye vakkert og unikt å by på, har de dessverre en ting til felles.. nemlig søppelsvina. Og det er faktisk ikke begrensninger for hva folk får seg til å kaste i naturen…og den oppfinnsomheta og energien de legger i det. For i tillegg til det vanlige griseriet de driver med i og rundt områder der folk ofte ferdes – som brukt dopapir, melkekartonger, flasker, bokser og diverse emballasje, ser jeg stadig oljekanner og gamle dekk. Og ikke nok med det..jeg har kommet over alt fra en bilmotor og ei heilt opprusta bilramme til stoler, sykler, klær, gardiner, klesstativ, dildoer (ja i flertall), kaffekanner og diverse kjøkkenutstyr – midt inni skauen.. Æ meine..ka faen!?
I gårsdagens siste innlegg sa jeg at jeg hadde vært ute og gått av en grunn. Og den grunnen var at jeg har gjort det til en vane å plukke småsøppel på de stedene jeg parkerer. Jeg har ikke mulighet til å frakte med meg store ting som det oljefatet øverst i innlegget her, men jeg tar meg runder for å se om jeg finner andre ting jeg kan ta med – og putter det i eller ved søppeldunker på rasteplasser. Ikke det optimale, men bedre med usortert søppel i dunkene enn at det skal flyte fritt i naturen spør du meg.
Og her er det jeg sanka inn i går…folk altså, si bærre æ.
Og yeppz… tomflasker og bokser havner i pante-posen min.
Ha en nydeligvakker og søppelfri mandag folkens ❤️
I dag har det vært en lang men god dag. Siden været har vært veldig bra, har jeg oppholdt meg i frisk luft store deler av tida. Satt til og med ute og laga mat, som dere kanskje så i det forrige innlegget mitt.
Ellers har jeg faktisk vært ute og gått veldig mye i nærområdet her jeg står parkert nå. En del av gåinga har en grunn, men den får dere ikke vite om før i mårra 😉
Men utenom det har jeg gått tur for å strekke på beina og så bare måtte jeg ta noen få bilder til dere. Kan jo ikke gå tur uten å ta dere med, hehe.
Jeg starta med å tusle meg over ei gammel bru som er like ved her.
Og så bare måtte jeg forevige denna skjeggete saken før jeg surra meg videre.
Neste som fanga interessa mi var elva. Ikke fordi den var så spesiell i seg sjøl, men fordi det var et eldorado av farger blant det sammensurium av vann og trær og knekte greiner der.
Etter hvert kom jeg meg over elva igjen og tusla meg mer mot høyden. Oppdaga jammen et hus oppi lia..ser dere det?
Men dit kursa ikke jeg meg, for å si det sånn. Jeg fant meg en annen, flott oppoverbakke i stedet.
Og ble belønna med en nydelig utsikt på toppen.
Og med det sier jeg takk for i dag, og ønsker akkurat DEG en flottersfin kveld videre ❤️ og ei riktig god natt etter hvert.
Jada, i dag ble det virkelig søndagsmiddag med meining for Yours Truly..og den var nesten gratis.
Medisterkaker, potet, tyttebærsyltetøy og kreativ-saus med smak av ketchup, hamburgerdressing og brunost.
Jeg fant nemlig en del produkter i billigdisken i går..
..og siden det har vært et sabla fint vær i dag også, ble det å steike medisterkakene ute i det fri.
Brukte bare halve pakken til detta – den andre halvparten ble stekt opp som kjøttdeig-erstatning. Det vil si i alle fall 5 middager til meg, for knappe 20 kroner.
Som dere kanskje la merke til på det ene bildet, lå det en liten pakke med pepper der. Yeppz, jeg har snille venner som av og til tar med seg ting og tang til meg når de er ute og spiser. Steike kjekt med alt gratis. Som potetene. Jeg var nemlig å plukka til meg det som hadde ramla av en sånn derre potet-plukke-maskin da jeg var hos søstersen. Nok til to gratis-omganger, wohoo. Og tyttebærsyltetøyet er noe jeg har fått, det også.
Og ikke nok med det. På fredag var det en snill sjel som vipsa meg litt “god helg” penger – og noe av det ble brukt til søndagskos..
..som jeg nå akter å sette til livs mens jeg ser de to siste episodene av siste sesong i serien jeg glaner på.
For et par uker siden posta jeg innlegget “En emosjonell mårra” og i dag tenkte jeg å gi dere ei oppdatering. Beklageligvis ble ikke tingene som jeg hadde håpa på, både fra mi side og fra motpartens side – men tenker at da var det ikke meininga.
Saken er at jeg fikk et tilbud som i utgangspunktet virka fantastisk. Om å kunne bo gratis i egen, møblert leilighet på en gård i Valdres, inkludert strøm og ved mot at jeg hjalp til med ting og tang på en café som husvertene driver. Bytting av tjenester, rett og slett.
Som sagt, ideen virka fantastisk – der og da. Men så begynte jeg å tenke på hva det EGENTLIG innebar..å være såpass introvert som jeg faktisk er, er ikke enkelt. Og å da måtte være sosial på bestemte dager sjøl om jeg kanskje egentlig ville sitte for meg sjøl og “sture”, virka sabla skummelt. Men jeg var skikkelig innstillt på å prøve.
Men…et annet stort MEN her, er mitt forhold til mennesker basert på tidligere hendelser opp gjennom årene. Jeg har gjentatte ganger – faktisk så mange ganger at jeg kom ut av tellinga allerede i ungdomstida – blitt “lovd og lygd” til. For å prøve å gjøre dette innlegget kortest mulig, så har jeg hele livet blitt lovd ting, jeg har skrudd opp forventningene og blitt like skuffa hver gang fordi folk har brutt løfter og lovnader – og som oftest gidder de ikke gi beskjed hverken når eller hvorfor de trekker seg ut. Og dette har ikke bare med fysiske ting å gjøre, sjøl om jeg den dag i dag føler “savn” over den sykkelen og de platåskoene farsan lovde gang på gang at jeg skulle få på 70-tallet. Nei dette har nok mest med litt andre ting å gjøre. Jeg vil ikke gå i dybden nå, fordi da må jeg dra frem andre personer – men livet mitt har vært en stor følelse av å bli avglemt. Det har virka som om jeg ikke har vært verdig nok til å bli brukt mer tid på enn at lovnader er blitt gitt, og så er jeg glemt i samme farta.
Pr i dag er jeg heldigvis kommet så langt at når folk lover meg noe, gidder jeg ikke tru på det før jeg ser det. De skal ikke få mulighet til å såre meg mer. Og det er dette som er MIN årsak til at den avtalen jeg ble tilbudt ikke kommer til å bli noe av.
Saken er den at det tok ei halv evighet fra jeg sendte svar uten at jeg fikk noen respons tilbake. Dag etter dag gikk, og jeg fikk ikke så mye som en tommel opp om at vedkommende hadde fått svaret mitt. Ja, jeg veit det kan ha mange årsaker for at responsen uteble – men det hjelper ikke meg med en veldig inngrodd skepsis til alt som blir lovd meg. Dessverre tillot jeg meg å få forventninger denna gangen.. men jeg kjenner meg sjøl så godt at skal jeg klare å fungere sammen med folk, MÅ jeg få tilbakemeldinger om at vi er på samme bølgelengde når det kommer til å gi gjensvar og bekreftelser. Derfor sendte jeg en ny mail der jeg forklarte ting, og sa at kanskje dette ikke var en så god ide likevel…og har fremdeles ikke hørt ett ord.
Så nei, et bondegård- og caféliv var ikke min vei å gå..æ blir ikkje ei Valdres-tøs, så veit dåkker det 😉
Har selvfølgelig skravla litt om detta også på TikTok… det ser du HER.
Gudd maurnings folkens ❤️ Da er det jammen søndag igjen. Jeg har heldigvis begynt å sove til rundt 6 nå, og det er fantastisk deilig. Men selvfølgelig måtte jeg opp ikke så alt for lenge etter, for da var det do-tid. I mørket..
Og apropos det..da jeg spurte i går om det var noen som gjetta hva mer enn turgåing i mørket jeg ikke syns noe om på denna tida av året, troooor jeg at det ble en liten misforståelse. Flere svarte nemlig hva som kunne oppfattes som noe å grue seg til i mørket. Men sjøl om det å labbe rundt i mørket med lommelykta for å finne igjen doen man leita seg ut mens det var lyst er lite koselig til tider, var det snø og kulde jeg sikta til. Det hører ubønnhørlig med til denna tida av året, sjøl om snøen heldigvis enda lar vente på seg.
Så var det multitaskinga da..sjøl om jeg er ganske enig i at det er et ord som er misvisende, er det et ord jeg likevel bruker. Nå er ikke dagens multitasking relatert til do-besøket, sjøl om det faktisk er reine yogaøvelsen man bedriver mens man gjør sitt fornødne, hehe.
Nei i dag gikk multitaskinga ut på å koke egg og poteter sammen.
Jeg eter jo sykt mye egg, og syns det er veldig greit å koke opp et lite lager så jeg slipper å gjøre det hver dag. Det samme gjelder når jeg har poteter. Jeg syns det er kjekt å koke mange av de også, så jeg har over flere dager..og da er multitasking genialt, for jeg sparer både vann og gass – og får varma opp hjemmet mitt i tillegg.
Nå er det straks frokosttid her – så ha en flottersfin dag alle sammen ❤️ og så ligger det en ny mårra-tok HER
Jada, ble en liten tur innom i kveld også. Har egentlig ikke fått gjort noe særlig fornuftig sia forrige innlegg…bare kosa meg i eget selskap og tenkt rare tanker. Og en av de tingene jeg har tenkt på, er noe jeg lærte av eldste tantepia mi her tidligere i uka – nemlig at det finnes en musikalsk vei i Ungarn.
Ved nærmere undersøkelse finnes det vistnok musikalske veier i Danmark, Japan, Sør-Korea, USA, Kina, Iran, Taiwan og Indonesia også..og har tidligere vært å finne i Frankrike og Nederland også.
Ser du nå like mye ut som et spørsmålstegn som jeg gjorde da jeg fikk høre om det, kan jeg informere deg om at det er da en vei, eller en del av en vei, som når den kjøres over forårsaker en vibrasjon og “rumling” som høres både i bilen og i området rundt, i form av en musikalsk melodi.
Veldig enkelt forklart er det rett og slett riller som er laget i eller på veien..enten over hele eller deler av den..
..og de forskjellige tonene blir laget ved å variere avstanden mellom rillene i eller på veien.
Kult, eller?
Skulle legge inn en YouTube-video her på sida, men noe gikk galt…så jeg håper linkene under virker..
Da er jeg godt parkert for kvelden, i et veldig koselig skogholt et eller annet sted..eeeh..gudane veit hvor.
Jeg veit jeg tok av fra E134 et eller annet sted, men tenker at jeg gidder ikke sjekke Google maps før i mårra..eller mandag, alt ettersom når jeg farter videre. Det har jo absolutt null betydning – eller?
Tida fra jeg parkerte og til nå har gått med til å gjøre seg litt kjent i området..
Laga en ny TikTok om det jeg så her da jeg parkerte, og fått med meg at sola gikk ned.
Og har til og med spist middag (rester fra i går, derfor gadd jeg ikke lage et innlegg om det) og glodd litt på The Good Doctor på Netflix. Har sansen for han derre Shaun, og er godt i gang med siste sesong.
Men nå satt man da altså her, da..og lurer på hva resten av ettermiddagen skal brukes til. Det er jo nesten bekmørkt ute nå, og sjøl om jeg har lykt gidder jeg ikke være ute å valse i svarte skauen. Det er et av to store minus for meg på denna tida av året. Noen som kan gjette hva det andre er? 😉
Så jeg får se om jeg finner på noe lurt inne.. men kjenner jeg meg sjøl rett, blir det vel mer Netflix og resten av PomSticks’n fra i går, hehe.
Ha en flottersfin kveld folkens ❤️ og om du ikke fikk med deg linken til den siste TikTok’n min lenger opp i innlegget, finner du den HER også.
..hm..her må det en tenkepause til. Akkurat nå står jeg på ei parkering langs E134 utenfor Kongsberg og lurer på hva jeg skal ta meg til.
Har sikksakka mange flotte steder nå, som jeg aldri har vært på før – og mest sannsynlig aldri kommer til å se igjen. Spør du meg hvor, aner jeg ikke. En utrulig flott skogsvei..
..et sted mellom Leirsjøen rasteplass og Rema Grua.
Deretter via en haug med andre små og store steder, før jeg da havna her jeg er nå.
Men så var det å finne ut hva jeg skal gjøre når pausen er over. Fornuften sier å holde seg i lavlandet og varmen – ufornuften sier kom deg i høyden, du kommer IKKE til å fryse ihjel..
What to do, what to do???😳
Er forresten en ny TikTok ute, som ble laga i mårres – rett etter at jeg la ut det forrige innlegget. Den ser du HER.
God lørdag alle dåkker flotte folkan her inne. I dag da jeg våkna (litt før 6 om det er av interesse) hadde jeg en snodig følelse i kroppen. En følelse av at i dag starter livet..
Det var så himla godt å våkne opp hjemme hos meg sjøl, og jeg hadde en vanvittig følelse av ro og aksept innvendig. Glemt var all motgang og strabaser det siste halve året fra jeg og brorsan starta med bygginga av camper’n. Glemt var alle dager med en evig kamp mot fukt, gjenstridige lekkasjer og sopp. Og glemt var den evige diskusjonen med kontoen om jeg har råd til å leve, ikke bare eksistere. Jeg ble liggende lenge å kjenne på den følelsen før jeg måtte opp og ut på det store badet..og veit dere hva? Jeg velger å fortsette å la glemselens slør dekke til alt det som har vært. For min filosofi er ganske enkel: Det som har vært kan man ikke endre, og det man ikke kan endre eller gjøre noe med må man gi slipp på.
Så lystig til sinns – faktisk mer enn vanlig, har jeg snart fått i meg dagens første kaffekopp og skal nå snart gjyve laus på frokosten. Regner med at ingen blir sjokka over at det er knekkebrød, kaviar og egg, hehe.
Ellers har jeg planer om å surre meg videre snart. Det blir så tidlig mørkt at jeg vil ha mest mulig av dagen med meg.
Ha en nydeligvakker lørdag ❤️ og ta vare på deg sjøl nå da.
Og så slenger jeg med et lite stemningsbilde fra tidligere i mårres.
