HAUGSMØLLA

Har jo lagt ut noen innlegg nå, med severdigheter jeg kom over på tur fra nord til sørøst..og nå kommer et om ei gammel mølle jeg “sprang på” her nede.

For ei god uke siden var jeg va ute og surra sammen med søstersen & minien. Siden det var hun som kjørte, brukte jeg tida til å sitte og glo ut gjennom bilvinduet.. for selv om jeg og bilene mine nærmest har gått i bane her nede også, er det utrulig mye spennende å se når man ikke kjører selv. Faktisk føltes det av og til som om huet mitt spant rundt i god, gammel Exorsisten-stil for å få med meg alt. Men noe gikk jeg tydeligvis glipp av uansett, for jeg fikk ikke med meg et eneste skilt som varsla om at vi nærma oss ei merka severdighet..og plutselig var vi ved parkeringa til noe som viste seg å være en flott opplevelse.

Det hang litt info på ei tavle der..kanskje litt vanskelig å lese, men i følge det som står der er den mølla slik den fremstår i dag, fra århundreskiftet (1900). Den var i drift frem til 1987og ble kåret av befolkningen til Åsnes kommunes kulturminne i 1997.

Jeg syns det sto bittelitt annerledes info på nettet, og legger ved link til en side hvis du vil lese selv:

http://www.opplevsolor.no/attraksjoner/haugsmolla/

Elva er demma opp, og bare det var et vakkert syn 😍

Dessverre var vannstanden så høy at vi kom oss ikke over og fikk inspisert..synd,for det virka veldig spennende..

..men på dager med lite vann, er det til og med et do turistene kan bruke.. (ser du skiltet?)

Det var utrulig fascinerende å se de enorme vannmassene som rasa forbi..

Nesten som et kunstverk, jo 😊

Et koselig minne fra ei tid som er over..

Jeg storkosa meg virkelig her, men fikk som sagt ikke sett noe av det som befant seg i og rundt mølla på andre sida. Så om det høver seg at jeg drar dit en annen gang når vårelva har rasa fra seg, blir jeg å legge ut et nytt innlegg så dere også får se.

MYRVOLD CAFÉ

Tidligere når jeg har vært på besøk hos søstersen, har vi hatt en tradisjon med å dra til Svullrya på caféen der hver søndag, og kosa oss med kaffe & vafler…og  juice til minien.

Men i disse koronatider, i kombinasjon med at bilen til søstersen må få nye hjullager før hun tør å kjøre såpass langt, blir det dårlig med søndagstradisjon nå… Derfor takka jeg nei til å være med ut når hun skulle surre litt i området her så minien fikk sove litt..og så skynda jeg meg å åpne “café” her til de kom tilbake.

Starta med å lage skilt, så de skulle finne frem..

Og så skynda jeg meg å slenge sammen noen vafler, henta frem kjeks og blanda saft..og satte alt på et bord jeg sneik meg til å hente.. Tja..blei jo ikkje akkurat den verste caféen æ har sett 😂

Og sett sånn..der kom jaggu de første, små gjestene snikende for litt vafler og saft..

..og gjett om både minien og søstersen ble kjempeoverraska da de kom hjem..

De bestillte både vafler og drikke, og så storkosa de seg lenge-lenge sammen med Bamse & Teddy..

..og jada, servitrisa slo seg ned sammen med gjestene og storkosa seg, ho også 😉

MYRMENN I SNÅSA

Myrmenn?

…gjett om det var et ord som fenga denna tøtta, da jeg så det i forbindelse med en gammel husmannsplass jeg kom over på turen min nedover til søsteren.. Skal ikke engang forsøke å forklare alle de forskjellige scenariene som foregikk oppi mitt ekstremt fantasirike hode til å begynne med..men alle innebar noe eller noen som var hjemsøkt av i alle fall ETT spøkelse eller skrømt.. Æ meine, i Snåsamannens rike – ka kan du forvente av mæ 😁😂

Så det ble jo en bitteliten nedtur da, når jeg skjønte hva det egentlig var snakk om, hehe.. Men en koselig og interessant rundtur blant gamle bygninger var det – selv om det var utenfor sesongen og de fleste dørene var lukket og låst.

Et flott hovedhus

Fant ikke noen spesiell informasjon om de forskjellige byggene, men detta må jo garantert være en form for fjøsbygg..

De fleste dørene var som sagt låst, men et par lot seg åpne så jeg fikk en sniktitt..

Lagringsplass…

..og utedo (veeeeldig kjekt 😉)

Så var det et par mindre koier..eller stabbur? Det ene sto inne på selve tunet..

..og det andre oppdaga jeg på andre sida av et lite jorde..men da hadde latmakken tatt meg, så dit gadd jeg IKKE gå 🙈

Så selv om det ikke ble den spøkelsesvandringa jeg hadde sett for meg, var det et flott – og ikke minst lærerikt – avbrekk i “hverdagen” 😊

 

SNÅSA KIRKE

I dag tenkte jeg ut at jeg ville dele ei ny severdighet med dere, som jeg kom over når jeg putra – lykkelig som bærre tjusan – langs kjente og ikke minst ukjente veier ned mot søstersen i forrige uke.

Som tenkt så gjort…eeeh..tenker jeg..så her er noen bilder av Snåsa kirke.

Det er ei utrulig vakker steinkirke med plass til ca. 500 stykker. Etter det jeg kunne finne ut, er den eldste delen av kirka bygd på 1200-tallet…og så ble den restaurert i 1869.

Nevnte jeg at den er vakker? 😍

Vakre vinduer også – selv om det ikke vises på bildene.. (note to self: gå nærmere og zoom inn når du ska ta nærbilde av kule vindua 🙈)

Majestetisk..nesten som en mini-katedral..

Æ va bra heldig me de fuglan som bestemte sæ å flakse en æresrunde over taket, i det æ knipsa.

Jeg er jo absolutt IKKE flink til å dra frem interessant fakta som kan fenge allmennheta, men klarte nå å rote meg inn på ei side som forteller litt mer om kirka. Så er du interessert i det, finner du linken HER

 

 

 

 

DE FALNE ved STORBJØRNVATNET

Som nevnt i tidligere innlegg, har jeg fått med meg en del severdigheter den siste uka..noen mer..øøøøh..mindre verdig å se? enn andre.. Og med det mener jeg IKKE at det er bare tull, skjønner du..men at det rett og slett er veldig lite å ta bilder av, så det blir veldig korte innlegg..
Som her..rett ved E6, på nordenden av Storbjørnvatnet, som ligger i Bjørnådalen i Vefsn kommune i Nordland.

Det er et minnesmerke over de to nordmennene som falt under de siste kampene som sto der, den 10.mai 1940, før Vefsndistriktet ble helt okkupert av tyskerne.

Stort mer enn dette er det ikke noe vits i å skrive.. (etter mitt hode, da) ..men nå vet dere i alle fall om det, dersom dere liker sånt, og ikke var klar over at det eksisterer 😉

HELGEKOZ PÅ HØGT NIVÅ

Utrulig hvor kjapt dagene flyr..nå er det jaggu mandag igjen – og den første helga her nede hos søstersen og minien over..og gjett om jeg har storkosa meg sammen med dem. Lørdagen dro vi ut på en stor og flott lekeplass som ligger bare noen minutters kjøring unna. Det var ingen andre der, så vi fikk virkelig boltre oss fritt både liten og stor.

Og tru mæ, vi boltra oss 😁 Her snakker vi alt fra fotballkamp til basketball, ake på magen i sklia og å svinge seg i dessa/huska. Kan ikkje huske sist æ har flirt så mykkje 😂
Etter at vi var ferdige med å rase rundt på lekeplassen, kjørte vi en liten tur så minien fikk sove, før vi dro hjem og bare kosa oss i godværet. Hadde fyr i bålpanna som vi utpå ettermiddagen stekte pølser og brødskiver på..

..og ellers tusla vi oss rusletur i nabolaget og jakta på vårbkomster.

Seee ka han lillemann plukka til ho gammeltante ❤️

Søndag mårra våkna minien og kom ut av sitt rom før fuglan hadde tenkt å lee på aulokkan (les:04.59) Det var liiiitt i tidligste laget for både den eine og den andre her..men etter at han hadde ligget å knødd først på søstersen og deretter meg, endte det med at jeg tok han med meg ned fra loftet..og så hadde vi ei trivelig frokoststund bare jeg og han.

Det var fremdeles et nydelig vær her, og selv om vi hadde en “gå-sakte-aksjon” i form av null stress etter at alle var stått opp, bare måtte vi ut i frisk luft igjen. Først var vi innom lekeplassen en liten tur, før minien “svimte av” i baksetet. Når han hadde fått seg en liten høne.. hane-blund, dro vi for å studere vannmassene ved Haugsmølla, ei gammel mølle som ligger i nabokommunen Åsnes.

Tok en del bilder – men tenker det blir et eget innlegg om den senere, under “severdigheter”.

Vel hjemme igjen, fortsatte vi “gå-sakte-aksjonen” i det nydelige været. Men litt fornuftig prøvde vi oss på..som å sette opp trampolina.

Minien måtte teste litt underveis..

..men den store utfoldelsen i hoppe & sprett så høgt du kan, må han nok vente med til han kommer hjem fra barnehagen i dag..da det må skaffes noen nye skruer for å få satt sikkerhetsnettet helt fast.

Og her sitter da jeg og koser meg med mårrakaffen ute i sola..og gleder meg til enda en fantastisk dag.

Bærre å nyte mens man kan 😍

 

DA VAR Æ I MÅL..

Jadda..da var jeg trygt parkert hos søstersen – og den værste gjensyns-skravlinga er unnagjort. Steike ta, d va godt å se førkja igjen ❤️
Og som jeg lovde, skal jeg gi ei lita oppdatering om siste dagen min på veien (for denna gangen)
Hadde jo funnet en plass i går ettermiddag, som så veldig grei ut med tanke på den utedoen. Meeen..ombestemte meg rimelig kjapt da det kom noen skigåre som “bølla” på meg. Hehe, neida..de hverken snakka til meg eller (knapt nok) så på meg. Men seriøst..jeg hadde stilt meg helt bakerst, inni et hjørne som var lengst unna der skiløypa starta..og den parkeringa tok sikkert 30 biler..men yeppz…hvor tror du de folkan parkerte? Mhmm…rett ved siden av meg, hehe

Og det gadd jeg da ikke, for gudane veit hva jeg kunne risikere å våkne opp til.. så jeg kjørte videre..heldigvis..for da kom jeg etter hvert rett på dette nydelige stedet, rett i nærheten av Hodalen (fant æ ut etter intens gransking på Google Maps)

.. og der jeg fikk være heilt aleina..og hadde en ENORM utedass heilt for mæ sjøl, tji-hi😉

Etter frokost som jeg tok ute på en bar flekk i det flotte terrenget (bare måtte legge ved et bilde)

.. tok jeg fatt på de siste time med kjøring som gjensto før jeg var fremme hos søstersen.

Ikke tvil om at jeg begynner å nærme meg..ikke antydning til de høye, ruvende fjella jeg har rundt meg oppe i nord.

Gleda meg SÅ til å komme frem, men tok meg tid til et par stopp underveis..

Dette er visstnok Galthåen i Engerdal.

Og et lite glimt av innsjøen Engeren – også i Engerdal.

Og detta er en del av Trysilelva.

Var en bitteliten tur innom et senter på Elverum for å kjøpe en “tante har savna dæ” gave til minien..og så bar det straka vegen videre..og sjekk det været som venta i det fjerne 😍

Ogsåååå var jeg fremme hos søstersen ❤️

Tru mæ når æ si at gjensynsgleden var stor fra begge sider 😉 og vi benkra oss ute i den nydelige vårdagen, og lot skravla gå til det var på tide å hente minien i barnehagen. Og han hadde tydeligvis også gleda seg til jeg skulle komme, for han halveis rasa ut av porten og bort for å gi meg en klem…nwaaah ❤️ Og han ble kjempefornøyd med gaven han fikk.

Og nå er det bare herlighet og glede og masse kos som står på programmet fremover 😊 Oh lykke! ❤️

 

OPP & NED OG ATT & FREM

Ja sånn kjennes det ut til å ha vært i dag 😊

De som fikk med seg innlegget i går, husker kanskje at jeg sto på en bensinstasjon i Namsskogan og vurdere å ta kvelden..noe jeg faktisk gjorde, temmelig kjapt. For sjøl om jeg gleeeder meg til å komme ned til søstersen & minien igjen – har jeg jo absolutt ikke noe tidspress. Og da gjelder det å nyte mens man kan. Så jeg endte opp på en ubrøyta sidevei mellom Trofors og Steinkjer.

Det var ubrøyta og totalt fritt for hjulspor i snøen til jeg kom..men da jeg først hadde kjørt heilt inn og så at det ikke var særlig bra å få snudd, rygga jeg meg tilbake til start..fikk snudd der og rygga meg så innover igjen til der jeg skulle campe. Jeg liker å ha fronten i kjøreretning når jeg stopper, i TILFELLE jeg skulle få startproblemer. Har nemlig en gang måtta blitt tauet baklengs av veihjelp i ca 4-5 km..og det var IKKE gøy 😂

Vél parkert hadde jeg noen fantastiske timer i stillheta. Hadde tatt meg råd til å kjøpe meg potetgull og ei flaske brus, og etter kveldsmaten ble det kosefaktor på høgt plan.

Det var ikke SÅ himla seint når jeg slo meg til ro – og har null peiling på når jeg egentlig sovna. Men jeg har sove som en stein til klokka var nærmere 7 i mårres. Fant meg ei lita forhøyning et stykke unna bilen, og moillkosa meg med frokosten ute i naturen.

Og etter skjønnhetssøven & en passelig overdose av koffein, var jeg såååå uthvilt og oppgira at jeg var klar til å løpe maraton..og da var det bare å komme seg ut på veien igjen, hehe 😁
Og fra da til nå, har det nå stort sett bare vært surr på meg…men ikke sånn “oh, ka er det æ hold på me” surr. Nei sånn koselig surr, som å finne alternative veistrekninger og se hva som befinner seg langs de. Har bl.a fått med meg en del såkalte severdigheter underveis – men de blir jeg å skrive om i et eget innlegg seinere. Regner med at jeg må ha noe ekstra å skrible om når jeg har vært hos søstersen ei stund 😉

Det første jeg gjorde, var å kurse meg av hovedåra mot Steinkjer, og kjørte via Snåsa.

Gråvær over Snåsavatnet

Mens jeg putra langs veien der, så jeg plutselig et skilt det sto Imsdalen på..og dit ville jeg..men du vide verden for en vei det var enkelte steder..huhei kor d går 😂

Meeen, veit ikke om jeg begynner å bli seriøst blind på mine gamle dager, for jeg kunne ikke se noe nytt skilt som markerte at jeg var kommet til den derre dalen… Traff på noen rein, men DE ante IKKE..

..så da surra jeg meg bare videre mot Steinkjer. Og kom over denne husmannsplassen.

Men det er ei sånn severdighet jeg skal fortelle mer om en annen gang 😉

Så, etter gudane veit hvor lang tid, klarte jeg endelig å komme meg til Steinkjer og fikk fylt opp tanken..og så kursa jeg meg innom en flott rasteplass bare noen kilometer unna, for å få fylt opp min egen tanke..eeeeeh..jah..dåkker skjønner ka æ meine 😁

Seeee det fine treet som sto der 😍

Og så…yeppz…I’m moving on 🚙

Og sett sånn, nå er dagen allerede gått. Selv om jeg stoppa ørten steder til, ble det ikke til at jeg tok noe særlig med bilder..det var så sabla grått, sur vind og smårått nedover helt til lenge etter at jeg hadde tatt av mot Østerdalen. Når det så viste seg at det er sabla mye veijobbing rundt Alvdal, valgte jeg å ta ei alternativ rute. Svingte av ved Tynset, med retning Røros..og står nå på ei gedigen parkering et eller annet sted mellom Tolga og Hodalen..

Vurderer å bare holde meg her til i mårra, da det til og med er utedo her..

I mårra er det meininga at jeg skal tilbakelegge de siste milene til søstersen. Men jeg looover at det kommer et innlegg i løpet av dagen, så dere får med dere den siste distansen også 😉

Tuddeluuu for now 😊

 

GRENSA ER NÅDD..

..ja i alle fall grensa til Trøndelag 😉

Og har du sett sånn, da var det gått enda et døgn..og gjett om jeg har storkosa meg 😊 Når jeg forlot dere i går for å bli losa gjennom tunnelen, kjente jeg at EGENTLIG var jeg en smule småsliten. Så jeg kjørte bare et par – tre mil før jeg fant meg en fin plass å parkere for natta. For meg er det ikke så viktig om veien går like ved, men jeg liker å være aleina der jeg skal stå. Så i stedet for ei vanlig utkjøring, fant jeg en grei plass der jeg rygga rævva på samegutten over veigrøfta og opp på ei bittelita forhøyning. Hadde det SÅ koselig for meg selv i åpninga på bilen. Tente lys og så at kvelden sakte ble mørk og vakker.

Fikk til og med sett en episode av en Netflix-serie jeg hadde lasta nede før jeg dro heimana. Men etter kveldsmat og litt ekstra nyting av den stille kvelden, krøyp jeg til køys. Dessverre ble det en smule kjøligere enn nødvendig, da jeg (som det sverr hauet æ er) hadde glemt å ta den stilongsen som hører hjemme ute i bilen, med meg etter at jeg hadde hatt den hjemme og vaska den. Akk ja!! Men sovna gjorde jeg, og har til og med vært så svett i natt, at da jeg våkna i mårres, var håret så sammenfiltra at det kunne liksågodt vært speilbildet til Ronja Røverdatter sitt. Og selv om jeg har en kam som absolutt burde klare jobben..

..hadde jeg en innbitt kamp med å få den til å jobbe sammen med meg, da jeg skulle prøve å få orden på høysåta.
Men det meste ordner seg til slutt. Og da mårrastellet var unnagjort og frokost og kaffe fortært, kosta jeg av bilen den snøen som hadde kommet i natt..

..og så kursa vi oss den siste, lille biten til Fauske og fikk tanka mer drivstoff..og boller, hehe 😂
Deretter bar det over Saltfjellet. Var veldig spent på forholdene over der, men det lyste nå åpnet og dermed “good to go” på skiltet, så da var det bare å dure i vei.


Det var et helt fantastisk, magisk lys når jeg kom oppå fjellet – og selvfølgelig måtte jeg ha meg et lengre kosestopp der. Prøvde å ta litt bilder, men en sinnsvak vind gjorde det nesten umulig å holde kamera i ro, så resultatet ble deretter. Fikk ett som jeg ble ganske fornøyd med. Måtte justere litt i redigeringsprogrammet for å prøve å få tilnærma likt de fargene fra lyset som det faktisk var..snøen så bl.a nesten ut som ei sandstrand…heilt vanvittig rått 😍

Så var det “on the road again”, og da kjørte jeg til jeg begynte å kjenne at lunsjtrollet ville ha oppmerksomhet. Eller..nesten..for jeg bare MÅTTE stoppe og ta et par bilder på en plass jeg slettes ikke vet hvor er..

Etter det var det å jakte på et sted for å spise , fant jeg meg en ganske flott plass langs veien, som jeg faktisk aldri har lagt merke til før.

Litt overgrodd med tanke på utsikten når jeg satt å gomla brødskiver og bælma kakao..

..men duuuuuh så flott det var bak de trærne.

Joda, en smule bratt, men..kjekt om æ plutselig fikk løst å hoppe på toget hvis det kom susanes 🙈😉😂

God & mett og proppfull av ny energi, starta jeg på en ny bit av veien mot søstersen..med null peiling på hvor og når neste stopp ble. Og det var kanskje like greit, for jeg oppdaga ei avkjøring jeg hadde lyst til å utforske – sånn rett etter et sted som heter Bjerka.. Og skulle du sett på makan, da..jeg havna innpå Fv 321 som tok meg en annen vei enn den vanlige til Korgen.


Sikkert veldig fint her på sommeren..
Da jeg var kommet meg ut på hovedveien igjen, kjente jeg at alle inntrykkene begynte å tære på mattrollet (igjen, ja.. 😂) Og da jeg så på klokka, var det faktisk gått flere timer siden lunsj. Sånn går det når man surrer langs veien i 30 km/t.. så jeg dura i vei, med det som mål at jeg skulle finne en grei plass å lage middag. Fant ei høvelig utkjøring ved  Storbjørnvatnet, ca 1,5 mil forbi Mosjøen Hadde et kjapp-kjapp stopp der (i Mosjøen, altså) for litt ekstra drivstofftanking etter alle stoppene & startene mine i tid og utide, og så tok jeg meg en temmelig lang ettermiddagspause på den utkjøringa.

Skal innrømme at det var veldig godt med den pausen, men etter hvert surra jeg meg da videre. Ble et bittelite stopp til, ei stund før Majavatn.

Og nå har jeg da altså passert grensa..eller portalen til Trøndelag, og står parkert på CK Namsskogan..

Det begynner å lakke & li mot kvelden og jeg skal snart begynne å leite etter et sted å parkere for natta. Jeg aaaner ikke hvor lenge til jeg gidder å kjøre..hauet begynner å bli overfylt av inntrykk og fungerer vel bortimot på nivået: “fire bad – tree pretty”..og innser at det er vel en mikroskopisk sjanse i havet for at så veldig mange skal skjønne ka æ snakke om.. 😁 Så yeppz..æ gir mæ med blogginga for i dag 😉

SKRIBLERIER MENS Æ VENTER…

YEEEEEY 😊 I dag sala jeg gampen og satte kursen bort fra nord-Norge for ei stund. Skal ned og besøke søstersen, og jeg gleder meg så sinnsykt til å treffe henne igjen. Det er jo langt og lenger enn langt nedover, men det tar jeg jo selvfølgelig som en bonus-kosetur.
Brukte mårran til å surre meg småpjusk som å vaske opp etter frokost og skifte sengklær, så det skal være ryddig og fint når jeg engang kommer hjem igjen. Deretter pakka jeg i bilen og satte av sted mot Lødingen og ferga som skulle få meg over fjorden.
I og med at jeg hadde surra så mye før jeg dro, og hadde skippa lunsjen, endte det opp med at jeg stoppa og laga meg middag på et aldeles nyyyydelig sted, noen få mil før Innhavet. Og selvfølgelig ble det litt ettermiddagskaffe på ho gamla 😊

Måtte jo selvfølgelig ta noen bilder også, da..

Veit jeg har skrevet et innlegg om akkurat denne plassen for tjaa..et par år siden, og vurderte først å bare holde meg der over natta, siden det er så fint der. Men det var for tidlig for å krype inn i campingdelen og være der resten av dagen – og det var for kaldt til å sitte ute i timesvis, for det blåste skikkelig kaldt og surt ute ved elva. Dessuten var det meldt snø utmot kveldinga. Så derfor, etter ei halv evighet med sløving, bestemte jeg meg for å kjøre videre en bit. Meeeeeen..vél 4 mil før Fauske ble jeg stoppa av en mann som peiva med et rødt lys, og som kunne fortelle meg at jeg måtte bli stående i nesten 1 time for å vente på ledebilen.

Og her står æ da nu..og gomla kjeks og venta på den derre leder’n som ska komme..

..og så, rett før jeg og resten av køa blir losa trygt gjennom tunnelen, tenker jeg at fortsettelse følger i mårra 😉