GJØRMEBAD & ANNA MORRO..

Vel folkens.. beklager, men jeg har kommet i skade for å lyve grovt til dere.. Jeg har jo jobba med å legge innlegg fra gammelbloggen min over hit – og sist sa jeg at det var det siste innlegget som ble lagt ut. Meeen.. surrehuet mitt hadde glemt av en hel måned på den bloggen – og da fant jeg noen innlegg til..kremt!!

Dette her er fra juni 2014.. og det er vel ikke annet å si enn: Kos dåkker! 😉

GJØRMEBAD & ANNA MORRO

Jepp….SA jo jeg skulle begynne å blogge om småturene mine nå – so here I go again!!

Dvs. dagens tur ble nå ikke så LITEN da…skulle i utgangspunktet bare ta meg en runde i Folkeparken (for de som ikke kjenner til området her, er det da en genial område vi har, med masse løyper på kryss og tvers, som man kan gå i – både sommer og vinter)
Den løypa jeg vanligvis bruker, er på ca. 4 km… og er ei grei rute å starte dagen med =)

Vel – jeg heiv meg til – og rett etter at jeg begynte å gå, kom jeg til Harstadvannet..har faktisk aldri tatt bildet av det, så vidt jeg vet…så her er det et 😉

Fine Harstadvannet gir vann til byens befolkning.
Som sagt – jeg heiv meg til, med det for øyet å vandre meg en liten runde…men – som er typisk meg, da – så vet jeg aldri heeelt hva jeg selv vil eller holder på med – så da jeg hadde trasket meg ca. halvveis, og var kommet til krysset der jeg vanligvis svinger av for å komme tilbake igjen – så tenkte jeg hmmm: -fine, flotte, nyyyydelige dagen…nå er jeg jo halvveis til Musvannet…hvorfor ikke går helt opp?
Yess, yepp & jada, og jeg så gjorde.. hadde ikke tatt med meg vannflaska – den bruker å ligge i bilen når jeg er på sånne småturer – men det er nok av bekker å “læpje” av, så jeg fikk slukket tørsten oppover bakkene – for det var begynt å bli veeeldig varmt ute nå..
Utrolig nydelig tur – og flott vei – helt opp – noe som er genialt, for da kan både folk i rullestol og de med barnevogner komme seg opp dit.
Ligger enda en del is på vannet – men vakkert er det.
Tja – så var jeg fremme da… jaddaaaa…. men hadde enda en haug av energi til overs (halloooo..turbo-delen av meg in action), og dagen var som sagt utrolig nydelig – så jeg fant ut at jeg skulle traske meg litt videre innover, for jeg har faktisk aldri vært lengre enn til Musvannet… som tenkt så gjort – og jeg traska modig videre… så kom jeg til noen skilt – bl.a ned mot Dalsletta – og der har jeg i allfall ALDRI gått…wiiii… DIT skal jeg i dag…
Hahahaaa….min arme idiot!!! Det var et av de totalt feilberegna valgene jeg bruker å ta, som ender opp i vanvittige krumspring og halvveis katastofe – og som ble grunnen for dagens blogg-tittel..
Det starta så flott, så – og stien var så utrolig nydelig, at før jeg visste ordet av det, hadde jeg begynt å småjogge… VET jo at det er dumt av meg – men jeg KLAAARTE rett og slett ikke la være…jeg mener, se da – hvordan kan man unngå å begynne å småløpe her, hvis man liker sånt????
Åh du, som jeg kosa meg nedover bakkene.. og ante fred og ingen fare… men SÅ begynte jeg å komme til mer gjørmete partier… jaja, tenkte jeg – det går seg vel til etter hvert..haha, så lettlurt jeg er!
Jo lenger ned jeg kom – jo verre ble det – og jeg hadde bare joggesko (naturlig nok, siden jeg bare skulle gå en kjapp, liten mårratur)… så jeg måtte prøve å finne litt alternative veier… inn i buskas og gjennom spindel-tråder, i vill knyttnevekamp med diverse fluer som hadde lagt sin elsk på fjeset mitt – som nå var begynt å bli temmelig hett av sola – og min innbitte kamp mot naturen…men det gikk nå på et vis, da – og jeg unngikk å bli blaut på føttene…yeeeey!
Men SÅ – i følge loven om den maksimale jævelskap – kom jeg til et ganske stort, søkke vått, gjørmete og heslig område…men de var lagt ut lange planker nedover der, så jeg tenkte at det må jo være bare blåbær å komme seg over til andre siden..selv om de lå å duppet litt i gjørmevannet… det jeg IKKE tenkte på i min store iver – var:
1. jeg hadde bare joggesko – og de er glattere enn fjellskoene..
2. terrenget gikk i nedoverbakke….
Har dere lyst å gjette utfallet?????
….han steike ta og snytsailte gorrhællvette!!!!
Midtveis så ville ikke joggeskoene være med på moroa lenger – så de prøvde å stikke av – og dermed så lå jeg der da, på rævva og kava med armer og bein i gjørmepytten…
Ja-aaaa…. jeg er nordlænning – og tro meg – jeg tok nok i bruk hver et eneste bannskap-ord som er oppfunnet – pluss at jeg nok fant opp noen egne også…fy flate så blaut jeg var!!…og møkkete!!
Vel-vel..jeg fikk nå stabla meg på beina etter hvert – kjefta og smalt bare verre for meg selv – og kjente at jeg hadde god lyst til å bli skikkelig grinete fordi turen var ødelagt…

Men – så har jeg heldig vis en STOR porsjon med humor, da – og jeg er ganske så sta av meg – så når jeg hadde fått vridd ut av klærne den verste gjørma, gikk det opp for meg hvilket syn for guder jeg måtte ha vært der jeg rausa på rævva nedover gjørmete bordplanker – og så begynte jeg å le… holdt rett og slett på å le meg forderva der jeg sto…og dermed tenkte jeg som så – ikke pokker om litt vann og gjørme skal få ødelegge for DENNE tøtta – nehei… så jeg traska videre nedover, jeg – og nå var jeg likevel søkkblaut på føttene, så da trengte jeg jo ikke ta hensyn til det heller… Oh Happy Day, hahaha..

Der nede ligger Dalsletta – og så er det Gangsåstoppen mot høyre – hmm…så jo nesten hjem, jo..
Må jo bare si at jeg er glad for at jeg bestemte meg for å fullføre turen – dette utrolig vakre synet møtte meg ei stykke før jeg var helt nede….bildet kan ikke gjengi hvor fint det egentlig var..
Snakk om lønn for strevet, hehe
Ja – så var det bare å komme seg tilbake igjen, da… kjente at jeg begynte å bli litt “små-fysen”, men det fristet ikke akkurat med bark eller biller på menyen…men – snakk om flaks – kom jeg på at jeg hadde en neve nøtter i lomma. Skulle egentlig legge de i fra meg i bilen, sammen med vannflaska – men hadde glemt det…er det jeg sier – er ei mening med alt..
Så mens jeg knaska på nøttene, traska jeg ivrig i vei oppover igjen – men kursa meg i en STOOOOR bue utenfor djevel-sumpen… og ikke lenge etter var jeg oppe på tørr mark – og den flotte stien som jeg bare MÅTTE løpe litt til på…
Så jeg hadde en fantastisk flott dag i dag – men tro meg – det var sykt deilig å komme hjem å få av seg spesielt de blaute skoene og sokkene…og deretter nyyyyte en gedigen kopp kaffe ❤

SISTE om GAMMELT NYTT..

Har sittet og glodd igjennom den gamle bloggen min igjen.. og fant nå ETT innlegg til derfra, som jeg nå flytter over hit. Det er det siste innlegget som ble posta, før jeg ga opp den bloggen totalt i 2016..

…OG SÅ VAR ÅRET I GANG!

Vel – så var det et nytt år, da..og jeg kom meg faktisk ut døra allerede 1.nyttårsdag..jeg og kattene..vel – dvs. ho-katta nekta plent å bevege seg utfor eiendommen, så det ble jeg og monsen min som tøfla oss ned på bergan og tente oss et kjemekoselig bål, nesten i fjærsteinan.
Det var så innmari deilig å bare ligge der – flat ut og høre bølgene skvulpe om kapp med sprakinga fra bålet..og kjenne blandinga av havet og kaffelukta kile i nesa..fantastisk!
Twilight – monsen min – kosa seg skikkelig..jakta litt på bølgene, men ble skikkelig småsurkete da han holdt på å skli uti vannet – så da rasa han heller opp til meg, og “stjal” ostesmørbrød fra meg..hehe..søtingen ❤
Var vel å surra der nede på bergan i et par timer før vi tok fatt på heimveien..Twilight haika og satt i sekken min..noe som forvirra søstera Shadow, som hadde funnet ut at hun skulle komme ned og møte oss. Hun hørte og lukta broren – men så han jo ikke bak på ryggen min..så hun så mildt sagt ut som hun var falt rett ned fra månen, og da broren plutselig jumpa ut av sekken og landa på ryggen hennes, hoppa hun himmelhøyt og rasa i forveien oppover bakken, hehe

Neste tur ut ble bare noen få dager seinere..men da uten noen av kattene – for de streika..var sinnsykt kaldt ute, men jeg var så gira på ostesmørbrød grilla på bål til lunsj, at jeg trossa kulda og la i vei oppi granskauen. En FANTASTISK tur..kaldt & vakkert, og kun sprakinga fra bålet som brøt stillheta…for en lykke..sukk!

Men..at lykke er en flyktig tilstand, vet man jo..og i skrivende stund må jeg si at lykken er liiitt fraværende..har dessverre mistet begge kattene mine..dvs. det er jo enda håp om at de skal komme tilbake, men de har vært borte i snart to døgn..i et svartens vær, med grader ned mot minus 18..de er bare 6 mnd, og ikke vant med å jakte selv..bare å stole på “ho mor”..

Under her er siste tur-bildet tatt av dem sammen..fullt opptatt med å spise fiskepudding…yepp..de blir savnet..

Og her er et par bilder tatt i dag i spreng-kulda, mens jeg og bikkja jeg har på lån, var ute på enda en leteaksjon etter kattene…vakkert ❤
Jupp-jupp…det var alt for denne gang..en liiiten start, i allefall…sjøl om de av dere som har meg på vennelista på Facebook, nok har sett de fleste bildene der..

FIIIINE DAGEN

Etter det forrige innlegget mitt “Dæven han dryle, altså..!“, hvor jeg ausa frustrasjon ut over dere – tenkte jeg at det kunne være greit med noe litt mer positivt… Derfor kommer det nå et nytt innlegg fra den gamle bloggen min. Dette er er fra september 2012..mens mamsen fremdeles var fullt oppegående og rimelig sprek, tross alt.. ❤

FIIIIINE DAGEN

Hehe..må nu jaggu flire her jeg sitter..dagen i dag har absolutt vært bra. Sitter i skrivende stund hjemme hos mor mi på Årbostad/Andørja og koser meg i høstferien, sammen med guttungen og de to minste tante-ungene mine.
Var ganske tidlig oppe og drakk mårra-kaffen sammen med mamsen…og så fant jeg ut at jeg ville ta hele gjengen med og dra ut på tur i godværet..må jo nyte de fine høstdagene man har her i nord..

Vel – da var det bare å få ungene opp av senga, da – så jeg utstyrte meg med et stort grytelokk og ei sleiv, og rasa huiende bortover korridoren og røska opp soveromsdøra, mens jeg satte min ære i å prøve å rykke dem ut av søvnen og senga i ei faderlig fart… Om det lyktes??? Eeeeeh.. jeg lyktes i  hvertfall med å få dem til å glo på meg som om de lurte på hvilken planet jeg kom dalende fra… jadda!!
Men våkna- ja DET gjorde de, hehe.

Så pakka jeg sekken med masse godsaker og så dro vi på tur.. Siden mamsen ikke er så god til beins, valgte jeg å kjøre opp på Klåpheia (eller bare Heia), for der kunne vi “slå leir” nesten rett ved veien, og like vel være ute i flott natur..

Begynner å bli noen år siden sist at jeg var oppe der og surra, og det er bl.a satt opp ei skikkelig flott grillbu der, og det er lagt til rette med en bru-vei opp, så det er mulig for alle å komme seg opp dit…virkelig flott gjort..

Måtte jo innom og titte hvordan bua så ut innvendig og skrive navnene våre i boka som lå der..
Det var også lagt til rette for trygg og sikker bål-brenning.. og det er jo bra, for da fikk vi stekt pølsene jeg hadde tatt med..
…og har du sett…det var jo skikkelig flotte bord og benker der også – så der duket vi på med alt som vi hadde i sekken, og skikkelig “moillkosa” oss.
Tante-gutten prøvde seg på å steke eple på bålet..ble ikke heeeelt vellykket, da..men han spiste det opp..eller – i hvertfall nesten alt,da..resten fikk fuglene.
Og da vi var ferdig med å steke pølser og epler, var det på tide å lage fakkel – bare sånn i tilfellet mørket kom snikende innpå oss uten at vi merket det, hehe
Etter at maten var fortært ble det tid for å utforske terrenget litt… guttungen og tante-gutten slo seg i hop og trasket for seg selv nedover bergene…
…og mamsen og tante-pia trasket sammen på et annet hold…
…..og da gjenstod bare jeg og kameraet som et passende par for å utforske litt..
Og utforske fikk jeg sannelig gjort.. en utrolig flott natur oppå Heia..noe jeg EGENTLIG visste,da..
…så utroooolig flotte farger…rett og slett vakkert…sukk! ❤
Fine treet..skulle ønske jeg kunne ta det med meg og ha det i hagen..men det går jo IKKE.. og ikke kan jeg ta huset med meg og flytte det opp til treet…hmmm….EUREKA!! Æ fløtte hit i telt, hehe..
Hmm.. her var det jaggu en smal sti..men jeg trodde – fra tidligere blogginnlegg – at vi var blitt enige om at jeg ikke er flink til å holde meg til den smale sti når jeg er ute i skauen og trør…hahaha..her er tøtta si som ikke lar seg lure så lett…eeh..jah, så det, så….
FANTASTISK!
Skulle ikke tro at man bare er noen få meter fra bilveien..
Utsikt ned mot Engenes ..
Så alt i alt – turen var en suksess.. og som jeg skrev til å begynne med – dagen har vært BRA.. på kveldingen nå, var vi nede i fjæra og koste oss med å kaste flyndre og vente på at det skulle bli mørkt.. hadde tatt med noen hodelykter, og de måtte jo selvfølgelig testes ut…
og med det er det bare å si takk & god natt og…
BØØØØØØ!
Flere innlegg fra den gamle bloggen min finner du under kategorien GAMMELT NYTT

STORSKARET

..ok – ting gjør seg jo ikke sjøl, akkurat – så skal jeg få lagt over mesteparten av gammelbloggen min, må jeg vel bare jobbe på.. Og i dag hopper jeg faktisk litt tilbake i tid, i forhold til de seineste innleggene jeg har flytta over kategorien GAMMELT NYTT – for jeg fant plutselig et fra slutten av august 2012 som jeg hadde lyst å dele her også..nemlig min første (men absolutt ikke siste) tur til:

STORSKARET

Hallo der ute – mååå bare få sagt det, altså…for en utrolig nyyydelig dag vi har hatt i Harstad i dag.. da klokka så ubarmhjertig røsket meg ut av skjønnhetssøvnen kl.7 i mårrest – og jeg fikk gluggene nok opp til å fokusere blikket, så jeg jo at det var et helt utrolig vær på yttersiden.. så jeg spratt opp av senga (i svært sakte kino, vel og merke..) og fikk dratt guttungen ut av senga og sendt han på skolen..så heiv jeg meg rundt og kikka litt på kartet..

Har lenge hatt lyst til å gå opp i Storskaret, og har ei kjempegod venninne som har vært der flere ganger og som har skullet vist vei for meg før.. så DA var planen klar – Storskaret neste.. Jeg kikka på klokka og fant ut at jeg skulle driste meg til å ringe hun venninnen min og høre om hun hadde tid og lyst til å traske sammen med meg.. som sagt så gjort…men – hun svarte ikke!!! Oh gru… jaja.. da får jeg klare meg selv, tenkte jeg – og lempa kropp og sekk i bilen og durte i vei.. etter ei lita stund ringte mobilen (det var venninna mi, det – som nettopp var våkna – sovedyret, hihi 😉 – jeg krangla med mobilen ei stund for å prøve å få svart henne – det gikk ikke så bra – endte opp med å sette henne på “pause” (forbanna touch-tinge-tang-sak..blæh!), så jeg fant ut at det var tryggest å kjøre ut av veien og ringe henne opp igjen… og såååå fikk vi kontakt – og hun ville veldig gjerne være med..så da tok jeg turen dit og drakk litt mårrakaffe mens hun fikk spist og ordnet seg – og såååå dro vi..

Starta veldig sakte og greit, og klarte å kurse oss rett opp mot dit vi skulle.. flinke venninna mi som viste vei – og må bare få sagt at omgivelsene var helt utrolig oppover der..jeg var målløs.. eller eehhh..rettere sagt tvert motsatt..har visst ikke helt skjønt det der med å være målløs, jeg..for jeg bubbla & bæbbla og akka & oja meg bare værre over den utrolig naturen og utsikten som utfoldet seg..bråkebøtta meg!!…dessverre yter ikke bildet noen rettferdighet for hvordan det egentlig er oppover der.. men tro meg – vakkert og storslått er passende ord..

…oppover går det…både med meg…

…og venninna mi..med sin splitter nye touch-tinge-tang-sak (blæh! enda en gang, hehe..)
En nydelig utsikt utover mot Andørja og Rolla…
Et flott, lite vann – som jeg ikke har klart å finne navnet på på kartet….
..enda et flott vann – venninna mi lurte på om det kunne være Langvatnet, mens jeg stemte for Skarvatnet..
..og tenk – enda et vann…som venninna mi trodde kunne være Vinkelvatnet..
I etterkant – når jeg nå har sjekka kartet – viser det seg at Langvatnet hennes er Skarvatnet – og Vinkelvatnet er Langvatnet.. såååeeehhh…sånn kan det gå her i verden, hehe..
Jeg innbilte meg at vi var kommet så lang opp og bort at vi var på baksiden av Sørvikfjellet å rotet – og hadde egentlig tenkt å traske oss opp på en topp for å sjekke om jeg hadde rett eller ikke – men siden vi begge har familier som vi skjemmer bort med middag på bordet til bestemte klokkeslett, valgte vi å gjøre vendereis etter ei stund oppi bakkan.. men først tok vi oss tid til en liten knekkebrød, appelsin og vannpause mens vi nøt dagen til fulle..
Og bare for å ha det sagt – vi VAR ved Sørvikfjellet å rota – så det, så..
Turen nedover gikk utrolig raskt – ganske så bratt hist og her (vises ikke så godt på bildet), men som de spræke damene vi er, trippet og trappet vi så lett på tå nedover lia…holdt ikke på å tryne mer enn et par ganger, hahahaaa…..

Takk for følget så langt – ha en fantastisk dag videre.

2015 – ble bare tull!!! HURRA FOR 2016

Jada – regner med du skjønte at dette er enda et innlegg som er lagt over fra gammelbloggen, og er havna inn under kategorien GAMMELT NYTT her.. og er dette din første tur innom her, så..eeeh..er da dette et av flere innlegg fra den gamle bloggen min, som jeg holder på å flytte over til denne..

En god del bilder her, da.. bare sånn at dere veit det 😉

2015 – BLE BARE TULL!!! HURRA FOR 2016

..yepp..det er liv i Trolltufsa enda..har så mange ganger prøvd å klappe tak i nakken på leg sjøl for å begynne å blogge igjen – meeen nei..!!..har vært så utrulig mye som har skjedd i livet mitt dette året – så energien har rett og slett ikke strukket til…og det enda jeg har tittelen “turbotøtta” hengende over meg, hehe 😉

Vel..først ei kjapp oppsummering av året – holdt mæ i nord pga. familiesaker som måtte ordnes, og bodde i Harstad i campingvogna frem til i begynnelsen av mai, da jeg kjørte opp til Tromsø og bodde nesten 2 uker i bilen mens jeg gikk på kurs..så – i midten av mai kjørte jeg ned til Finnskogan og søstra mi – men ..knappe uka etter måtte vi begge sette nesa nordover grunnet flere familiesaker. Planen deretter var å rydde og selge huset etter moren vår, som var flyttet på sykehjem – men skjebnen går sine egene veier – og det endte opp med at jeg flytta inn i huset i stedet – med det for øyet å bli der 1 år til å begynne med..altså frem til sommeren 2016..så her sitter jeg da..med 2 kullsvarte pusekatter og en hund jeg av og til har på lån..
Er jo uføretrygdet i utgangspunktet, men nekter å la det dominere livet mitt – så jeg prøver å jobbe når jeg kan – og har fått mulighet til å jobbe som assistent/tilkallingsvikar på sykehjemmet her i kommunen..noe jeg trives godt med..men ellers prøver jeg å være mye ute..har laget meg et eget rituale om morgenen, der jeg først forer dyrene..og ordner til meg selv mens de spiser, og så marsjerer vi på rekke & rad ut på verandaen, der jeg spiser min frokost – uansett vær…veeeldig deilig..ok – av og til veeeeldig kaldt – men fortsatt veeeldig deilig..

Nå er vi i altså kommet til veis ende i dette året – og jeg har hatt mange, flotte turer – selv om jeg ikke har blogget om dem..i det nyet året SKAL jeg bli flinkere til å være aktiv..om det blir noe fra alle turene, kan jeg ikke love, men mer enn det ble i 2015..

Så her følger en liten bilde-serie av turåret mitt..blir ikke å kommentere noen av dem, for jeg husker ikke hvor alle bildene er tatt – ellers får dere bare nyte synene – og så “sees” vi i 2016..

GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN!

(noen av bildene har dårligere kvalitet enn de andre, fordi de er tatt med et elendig mobil-kamera..og noen er lagra ekstremt små i forhold til de andre – ane ikkje koffer æ gjorde det, da..)

That´s all, folks 😊

LYKKEBOBLER

Siden jeg nå er “fengsla” i heimen på ubestemt tid, blir det selvfølgelig til at tankene surrer litt ekstra mye. Som i dag.. Ikke noe negativt – åh neeeei, laaaangt i fra.. Men jeg har sittet å mimra over mange av de fantastiske turene jeg har hatt.. og alle de jeg gleder meg til å få.
så begynte jeg å leite på den gamle bloggen etter et nytt innlegg å flytte over hit.. og kom over et som passa perfekt til dagens sinnsstemning..
Det var posta første gang i slutten av april 2015..og tenk – i motsetning til de to forrige innleggene som ble flytta over til GAMMELT NYTT, som hadde en zillion bilder, er det kun ETT nå – som på toppen av alt er rævva kvalitet.. men DET overlever dere nok..sant?

LYKKEBOBLER

Heisann folkens… bare noen få ord fra meg – ei heilt vanlig onsdag natt… Jeg tenker – mye – og noe jeg har tenkt på akkuret nu, er hva som virkelig betyr noe her i verden…ja for meg, altså..
Og det er jo ikke tvil om at de fleste gangene jeg kan si at jeg er i 100% lykke-modus, er når jeg opplever ting relatert til det å være ute og føle meg ett med naturen.

Selv om jeg ikke er så flink som jeg burde til å få turene mine ut på bloggen – betyr det ikke at jeg IKKE er på tur…tvert imot…det går vel ikke en eneste dag uten at jeg er ute å “lufter” meg…om så bare borte ved den vakre kirka vår – Trondenes Kirke – hvor jeg elsker å sitte oppå kirkegårdsmuren og dingle med beina, mens jeg drikker mårrakaffen.
Det er fantastisk hvor mye liv det er rundt meg på disse turene – av fugler, dyr og insekter…og jeg er både ydmyk og takknemlig for det de vil vise meg…

To eksempler fra nyere dato:
For et par-tre dager siden gikk jeg meg en tidlig mårratur på en lokal topp – Gangsåstoppen (Ramnfløya) – for å koke litt kaffe og lage frokost..nydelig tur – og på tur ned, mens jeg gikk der i min egen verden (som vanlig), hørte jeg plutselig energisk flaksing rett foran meg…jeg bråstoppa…og der…ca.8-10 meter unna – var ei nyyyydelig, hvit rype.
Den baksa seg noen få meter vekk, men da jeg hadde stoppa, stoppa den også..og strakte hals og kikka nysgjerrig på meg. Jeg lista meg videre – brennsikker på at NÅ flyr den…men neida…den holdt en avstand på 12-15 meter, og fulgte med meg nesten helt ned, mens den nå og da stoppa, strakte hals og lagde lyd…da det var kanskje 50 meter igjen til parkeringsplassen, “kakla” den ekstra mye og løp så vekk fra meg og inn i skogen….jeg var i ekstase, hehe

Så – i dag – var jeg nede i ei fjære og satt på noen berg, og bare nøt stillheta..plutselig hørte jeg svake plaskelyder – som skilte seg tydelig ut fra de vanlige bølge-lydene…og der…bare et lite steinkast unna – satt en oter-unge.. Hælledussan så fiiin den var 🙂 Og så nysgjerrig som bare det….fikk fiska opp mobilen og knipsa et bilde – ikke særlig bra – men man kan tydelig se den lille rakkeren – eller frøkena – ca.midt på bildet..

Vet ikke hvor lenge jeg “leka” med finingen…jeg laga “snatre” lyda til den – og den kvitterte med å “stå på tå” og snøse, og så driste seg enda litt nærmere…den var faktisk så nært som rundt 5 meter, før den fikk nok av “snattringa” mi og pilte inn mellom noen steiner..
Så – poenget mitt med dette “seint-på-natta” innlegget mitt er, at når jeg opplever sånne fantastiske episoder, står verden stille, og jeg befinner meg i ei boble av total lykke…og når hverdagen bøller for mye på meg, henter jeg frem disse lykke-boblene fra hukommelsen, og bruker dem til å minne meg på, hvor fantastisk verden tross alt er..

JU-HUUUUUUU 2015

Ny dag – og nytt innlegg fra den gamle bloggen..
Jeg kommer ikke til å legge ut absolutt alle de gamle innleggene – og heller ikke helt kronologisk.. men fikk du med deg innlegget i går (sjøl om det var jæklig mye bilder), vil du se at dette er henta fra de første månedene etter at jeg flytta inn i vogna.
Og joda, er en del bilder her også – men langt fra like mange som i går, hehe 😉

JU-HUUUUUUU 2015

….seriøst – nå er det så lenge sida jeg har blogga, at jeg nesten hadde gitt opp hele greia…en av grunnene – eller rett og slett GRUNNEN!!!! er at jeg fremdeles – etter 3/4 år – ikke har pc, og syns det er for knotete å sitte å blogge via telefonen…. (spesielt siden jeg før jul klarte å drukne god-telefonen min – og nå har en latterlig liten sak, som knapt nok duger til å ringe med…dritt-telefon!!)

Men – her er nå ei lita oppdatering på de siste månedene.. jeg “stranda” jo oppe i Harstad igjen i november, og flytta inn i ei lånt campingvogn….og STORTRIVES med tilværelsen… “problemer” som klesvask og dusj, løses på enkel måte – jeg dusjer primært på treningssenteret (hvor jeg er å trener minimum 5 ganger i uka) og låner vaskemaskin hos slekt/venner..ergo – ingen problemer..
Vanntanken er ikke i drift, så jeg må hente vann i ei svær plastkanne – men so what? …god styrketrening, hehe..
Ellers har jeg alt jeg trenger der i vogna – og jeg kommer og går akkurat som jeg lyster…flakser rundt i distriktet her oppe, både tidlig og seint. Elsker å røske med meg maten min og spise spesielt frokosten ute i det fri – vanligvis i ei eller anna fjære, siden jeg ikke er på talefot med skiene mine – og dermed ikke kommer meg særlig opp i høyden.

Har hatt utrulig mange, koselige små-turer for meg selv i vinter..i all slags vær…har tatt en del bilder – med den før nevnte dritt-telefonen – så kvaliteten er nå så-som-så… men legger ut noen av dem under her… har jo et flotters speilreflekskamera med masse objektiv og annet utstyr – men gidder ikke bruke det nå – nettopp fordi jeg ikke har noen pc å legge bildene inn på, for å jobbe med dem.. (jadajadajadaaa..SKAL kjøpe meg ny laptop – etter hvert )
Siden jeg ikke har prioritert bloggen, men liker å dele litt av det jeg gjør, har jeg laget meg en Facebook-side – “My Magic Moments” (NB!! Den sida har endra navn til “ZoeticWorld by Helene” nå), der jeg legger ut en del av bildene fra turene mine…hvis noen er interessert)

Ellers er ståa sånn, at jeg blir nå boende i vogna frem til i midten/slutten av mai – da leverer jeg den tilbake, og så er det tilbake til bil-tilværelsen igjen… i kombinasjon med litt telting, samt gammer og soving under åpen himmel…ooooh kor æ glede mæææ..
Blir nok også å være en del hjemme på øya i huset der mamsen bor pr.i dag – for hun skal flytte på sykehjem om ikke så alt for lenge, og da tenkte jeg å bruke litt tid på å rydde opp i huset der…men utover det – naturen kaller – og da må jeg bare være lydig og høre etter, da.

Yuppzi-yeppz…det var ei liiiita oppdatering fra meg – ikke det helt store – men nå vet dere i hvertfall hva som skjer i Trolltufsa sitt liv (….med tanke på at jeg ellers går under benevnelsen Turbotøtta, har jeg vurdert å bytte “navn” – Turbotrollet… DET blir vel bra, det…hehehe 😉

 

Her er som sagt litt av de siste månedene mine i bilder….dessverre med elendig kvalitet – men bedre enn ingenting..
Utsikt mot den majestetiske Årbostad-tinden…den som mamsen min bor rett under – for de som har lest og husker tidligere blogg-innlegg..
Dette og bildet under er tatt på en av mine mange fantastiske turer i fjæra på Årbostad (Andørja)
Litt kvalitetstid for meg selv, etter at alt var gjort klappet og klart for julefeiringe hos mamsen..
Liker å leke mæ – heeeeilt aleina..
Årets første bål…på Aunfjellet utenfor Harstad
En nydelig og stjerneklar kveld på Gangsåstoppen i Harstad
Vakker mårra med utsikt mot Harstad og Grytøya
Ake-tiiiid (som sagt – æ lika å leke mæ)
Fra en av frokost-turan mine…i Trondenes-fjæra i Harstad
…okey…dette er jo ikke akkurat et turbilde – men jeg ble så fascinert over hva kong Vinter klarer å få til 🙂
…eehemm…trur ikke denna karen er like imponert, hehe…men stilig er han, der han står vakt, på veien over Bjørnfjell mot Sverige…
Utsikt fra campingvogna…bare rett & slett elsker det gamle, falleferdige huset som er min nærmeste nabo 🙂
Fra en anna frokost-tur…i Lødingen
Nyter godværet i Tjeldsundet, utenfor Harstad
Gammel stein-molo fra et annet sted i Tjeldsundet…simpelthen elsker å sitte utpå der og dingle med beina, gjerne i kombinasjon med frokost-spising..
Vakkert ❤
Tatt i fjæra på fantastiske Kveøya utenfor Harstad…. DER skal æ telte til sommer’n..
Maaaaasse kos❤
Rombaksbrua utenfor Narvik
Ville ha med meg de første solstrålene på vårjevndøgn, så jeg var nede i fjæra kl.06.15 og kosa meg, jeg 🙂
Som den paganisten jeg er, feirer/ markerer jeg 8 “vendepunkter” i naturen i løpet av året…og vårjevndøgn/Ostara er en av dem..
I år var jeg så heldig og fikk selskap – og vi storkoste oss i ei fantastisk flott grillbu, på (Klåp)Heia på Andørja
Yeppz…det var alt for denne gang…
Ha en super vår, folkens – jeg lover å gi lyd i fra meg igjen – om ikke så ALT for lenge

1 MÅNED I BILDA.. & NOEN ORD

Yezz..da var det klart for enda et nytt innlegg fra den gamle bloggen. Alle de andre ligger under kategorien GAMMELT NYTT..
Dette er posta i november 2014 – og det tok veldig lang tid å få lagt over, da det er masse – MASSEEEE!!! bilder fra nord til sør – hovedsakelig i fra Norge, men også litt fra Sverige..
Og en annen ting – for de som egentlig ikke veit så veldig mye om meg og min rastløse sjel, og som kanskje ikke forstår hvorfor jeg hele tiden “maser” om å være på farta – så forteller dette innlegget – om èn enkelt måned av livet mitt, det meste om hvordan jeg er som person.. innerst inne

Sånn.. da er dere advart 😉

1 MÅNED I BILDA..& NOEN ORD

Hei-hei folkens – da var det jaggu et nytt innlegg på gang her…dette blir i hovedsak en bilde-blogg…for jeg har farta rundt mer eller mindre i en måned nå, og tatt en haaaaug med bilder…og sjøl om det er mange bilder som får æren av å havne her – har jeg sikkert 4 ganger så mange som ikke slapp gjennom nåløyet..

OG…ingen av bildene denne gangen er redigerte eller har vannmerke/copyright-merket mitt – det ble rett og slett for mye å gape over når jeg kun har mobilen å jobbe med..(æ vil ha nyyyy laptop!!!!)

I alle fall..etter at jeg kom meg til nord-Norge sist, har jeg i grove trekk gjort følger:

Vært på Andørja hos mor mi og hjulpet henne i huset – vært på venninnefest(er) – vært oppe mot Lyngsalpene (sjøl om jeg ikke fikk sett så mye der, for kvelden og mørket kom som julekvelden på kjærringa for meg) – har vært i distriktene rundt Ibestad og Harstad å surra – på fantastiske Andøya – gjennom Sverige fra nord til sør – og så på vakre vestlandet før jeg havna oppe i Harstad igjen..

Så her kommer bildene – og litt forklaring hist og her..kos dåkker ❤
Nesten fullmåne over Harstad tidlig i oktober..

Et av yndlings-stedene mine for å campe – Altevågen (Trondenes/Harstad)

Ettermiddags-strekk i Tjelsdsundet (Harstad)
På tur hjem til vakre Andørja for å besøke mamsen.
Fjæra på Årbostad – like bortfor huset til mamsen min..
Har bodd litt hjemme hos mamsen i støytan sia jeg kom til nord, for å hjelpe henne med diverse ting & tang i huset – og en dag tok vi oss shoppingtur til Sjøvegan med café-besøk og hele pakka ❤
DRONNINGA
~Andørja~
Utsikt mot Andørja fra Rolla
De som har fulgt meg gjennom de siste månedene, vet jo at bilen min – Henry – er blitt omdøpt til gaffaprinsen, fordi jeg har teipa han sammen over det hele etter hvert som han er blitt utsatt for mye rart – og mens jeg var på en kjøretur en av gangene jeg var hjemme på øya nå – møtte jeg en bil hvor sjåføren trodde han eide veien alene – og dermed tok jeg speilet på passasjersida.. yepp…frem med gaffaen igjen

Huset til mamsen…med et ubebodd “spøkelseshus” oppi bakkan – kun brukt en liten måned i året….
…og gammelgarasjen nedenfor huset til mamsen
Fremdeles på fine Andørja – Pollen i Straumbotn
Når jeg hadde vært noen dager å surret sammen med mamsen og styra litt, kjente jeg at rastløsheta tok meg igjen – og fant ut at jeg skulle ta meg en tur til Harstad og besøke venninnen mine…joda – var å surra sammen med dem et par dager – men så fant jeg ut at jeg skulle kjøre opp mot Lyngsalpene…ooooki…som tenkt så gjort – og fant bl.a dette utrulig kule, gamle huset oppi landet – ser nok litt små-skummelt ut, kanskje – men var  ganske så spøkelsesfritt etter det jeg kunne være..

Målet den dagen var altså Lyngsalpene – meeeen..jeg tenkte jo ikke på at det blir rimelig raskt mørkt i nord nå – så derfor rakk mørket å komme før jeg kom meg frem – og dermed fikk jeg sett minimalt og tatt enda mindre bilder – så derfor returnerte jeg bare tilbake til byen og mere helgekos sammmen med tuppelurene mine i Harstad..

Etter noen dager kjørte jeg tilbake til Andørja og fortsatte min misjon med å hjelpe mora mi med forskjellige ting… meeeeeen…atter en gang tok rastløsheta meg – og nå pakka jeg i bilen for å være borte i allefall en måned – og satte kursen av øya… det eneste jeg visste, var at jeg skulle innom byen (Harstad) for å være litt sammen med sønnen min før jeg kjørte vekk…
Den natta var det et nyyyydelig vær ute – med en fantastisk stjerneklar himmel og masse nordlys…så jeg campa på Gratangsfjellet, kledde meg godt og tok med meg litt “numsenams” og klatra opp på taket på bilen og satte meg for å studere himmelfenomenene…kooooooz ❤
 Småkaldt men vakkert når jeg våkna om morgenen.
Etter frokost, tøfla jeg meg ned fra Gratangsfjellet – og siden jeg hadde veldig god tid på meg før jeg skulle treffe guttungen, valgte jeg å sette kursen mot Narvik først – og stoppa bl.a her – like utenfor Bjerkvik – for å strekke litt på beina og ta meg en kopp kaffe..
Tilbake i Harstad-byen, tok jeg og guttungen oss en lengre kjøretur…han kjørte (øvelsekjøring), så jeg fikk tatt et lite bilde av fine Grytøya, på tur ned fra Aunfjellet mot Aun og Elgsnes
Mæ & gullet ❤
Etter å ha surra litt med guttungen, satte jeg nesen ut av byen og mot Andøya…den natta overnatta jeg i Vestbygd – et sted jeg ikke har vært på…eeeeeh…maaaaange år – men av en eller annen grunn ble de bildene jeg tok der, ødelagte..snodig…så det eneste jeg satt igjen med, var dette – som er tatt om morgenen – et godt stykke utfor Vestbygd…
…ja og så ble det en selfie av ei forblåst Turbotøtte-Trolltufsa
Etter et særdeles forblåst forsøk på å innta frokost, satte jeg nesen mot Andøya….ooooooh..har vært helt på tuppa etter å dra tilbake dit, etter at jeg var der for første gang i november i fjor… det rare da, var at jeg – som ble sendt dit i forbindelse med jobb – kjørte feil og havna da på den siden av øya jeg egentlig ikke skulle sett..øya gjorde sitt ytterste for å skremme vannet av meg – med solid, jævlig vinterstorm som prøvde å sope meg av veien, og så tett snødriv at jeg måtte prøve som best mulig å peile meg inn fra brøytestikke til brøytestikke for å holde meg på veien…MEN – av og til ble det litt opphold inni alt vær-kaoset…og det jeg så da, holdt på å ta pusten fra meg, og fikk meg nesten til å kjøre av veien…derfor gledet jeg meg som en unge til å se øya i høst-prakt (mi favoritt-årstid)…og en ting er sikkert – en gang skal æ bo der…bærre seeee så fantastisk..
Detta lille fyrtårnet og omgivelsene rundt, fascinerte meg over måte – så det endte opp med at jeg campa der den natta…skulle egentlig ligge i sovepose nede ved tårnet – men der blåste det så innmari, at da har vel både jeg og soveposen blåst vår vei som en anna, lilla ballong…
Måtte opp en liten tur i toppen av tårnet – bærre sånn derfor….er nå heldigvis ikke det høyeste fyrtårnet i verden, da….hehe
Siden det ikke ble noe av å ligge nede på bergene, rigga jeg meg til nede i et lite dalsøkk – og selv om det var mye vind der også – var det fantastisk å ligge der å gløtte rett opp i stjernehimmelen om natta..
Spooky Straw!
Fantastiske mårrafarga – selv om mobilen ikke klarte å fange det sånn jeg så det..
GOOOOOD MÅRRA 😁
Etter frokost, tok jeg meg en solid “spanings-runde” i området…og fant bl.a ei kul, lita grotte…DER kan æ campe neste gang, hehe..
Så – etter å ha surra i allefall 18 timer nede i fjærsteinene – kjørte jeg videre – og rundt hele øya, før jeg kursa meg vekk derifra…og her er litt av resten av den turen..
(jada-jada…æ og gamle hus……)
Dverberg kirke…mest sjarmerende kirka æ har sett – ever!
Når jeg var ferdig med å surre på Andøya – hadde IKKE lyst å dra der i fra i det hele tatt – dro jeg en kjapp tur tilbake mot Harstad – nærmere bestemt til broren min i Kvæfjord, og var der over natta…
Etter en særdeles morsom kveld/natt sammen med han, ene nevøen min og en kompis av familien, dro jeg med friskt mot videre…..kremt…litt av en frokost, da…
Hadde bestemt meg for å sette nesen sørover igjen, til søstera mi – for å feire Halloween..hadde med meg 3 fulle esker med Halloween-pynt som har stått på lager hos broren min, etter at jeg begynte å flytte på meg i høst – så detta så jeg frem til… og siden jeg nå har kjørt Norge opp & ned og att & frem noen ganger nå, bestemte jeg meg for å ta Sverige nedover…her har jeg meg et lite stopp for å strekke en kranglevoren rygg…flott utsikt over den enorme Torneträsk
…var jaggu masse sny i nord-Sverige…
..og jaggu mye rart å finne i de svenske skoger, gitt…hehe
..kom ikkje så mykkje som et 17.mai-tog….
Sløving med mårra-kaffe i sola…nå nede i sør og heilt snørfritt..
Tatt der jeg campa siste natta før jeg kom helt ned der jeg skulle krysse grensa i sør-Sverige…fant aldri ut hva det het der – men vakkert var det..
Ikke det beste bildet fargemessig..men utrulig fint var det som sagt der..
Gjett om æ kosa mæ på dissa turan ❤
Så var jeg jaggu kommet meg over på norsk side igjen – og begynte å nærme meg gammel-hybelen og søstera mi…
Jupp-jupp…så var jeg tilbake i Finnskogan, da… og fikk tusla meg hjem til Frysjøberget…men der viste det seg at – for det første var søstera mi og gubben på tur bort for dagen – og i tillegg var det mulig de ville finne på noe spooky for seg selv på Halloween…så jeg tenkte hmmm…og atter hmmm…visste jo at venninne mine oppe i Harstad skulle feire – og hadde veeeeeldig lyst til å ha meg med…så hva tror dere da at turboen til Trolltufsa fant ut??? Jeppz..jeg fikk lempa av eskene med pynt – slengt i meg litt mat – og satte kursen nordover igjen…halleluja og litt i mente…
Men først var planen å ta meg en tur innom vestlandet – har en superkompis + et par bekjente som jobber på båt “på den sida av landet” – og siden jeg ikke har vært så innmari mye å farta på de kanter før, var planen å suse innom kompisen før jeg kursa meg helt nord.. yupp…dundra avgårde, og fant meg en flott plass å campe om natta…og våkna til et utrulig flott skue..
Aner ikke hvor dette er – annet enn at det er på Vågsøy – men fy pokker så fint, da..
Så surra jeg litt rundt der på vestlandet, da..og tok en kaffe med kompisen min og hilste på de to andre bekjente…ombord i en båt…eeeeh…hehehe…meg og min båtfobi, da…som heller kjører via Sverige og inn i Norge igjen, for å slippe ferga Lødingen/Bognes – som er på under en time…men utrulig nok – før jeg kom derifra, var jeg så kurert som det går an å bli – så ikke bli forfær om dere en vakker dag leser en blogg om Trolltufsa på husbåt, hehehe..
Vel – så var det veien videre da…skulle som sagt egentlig bare en snartur innom kompisen min – men så fikk jeg spørsmål om å være litt sjåfør under veis – noe som da var helt ok…meeeeen…for å gjøre ei lang historie kort – under en kjøretur – der det heldigvis IKKE var meg bak rattet – gikk hjullageret til svartens – og vi klarte så vidt å få lirka bilen tilbake til kaia der båten lå fortøyd…og med tanke på hvor mye som måtte gjøres med “gaffamobilen” som den nå var blitt omdøpt til – bestemte jeg meg for å skrote hele greia..så da var utfordringa å komme meg til nord-Norge med alt pikk-pakket mitt, da…hehe…det viste seg at beste løsninga ble at jeg leide bil fra sør-Norge…fikk søstera mi og gubben til å kjøre den oppover og plukke meg opp – og så kjøre meg til Harstad – for så å returnere sørover…djiiiizess…for et styr…men opp kom jeg til syvende og sist…

Og her er siste bildet som er tatt av gaffamobilen Henry “gaffaprinsen” Ford ❤

RIP!
Så nå sitter jeg her da – i skrivende stund har jeg kræsja hos bror min – men har fått låne “hybel” hos han som jeg flytter inn i etter helga, og er meninga jeg skal bo i nå i vinter…og ny bil får jeg oxo straks – så nå er alt bærre lækkert.
Vinterhybel´n 😊
CU L8R
Ps..all ære til deg om du hang med helt hit..det er jaggu imponerende ❤

BLAUTE – MEN LYKKELIG LELL

..okidoki, folkens – klar for litt mer gammelt nytt?
Her er da enda et innlegg fra den gamle bloggen min flytta over hit..og akkurat dette så dagens lys første gang den 23.juni 2014.
Håper du setter pris på det 😊

..BLAUTE – MEN LYKKELIGE LELL..

Jepp…da får jeg prøve å skrible noen ord om helgas begivenheter, da… venninna mi med den fiiiiine turkompisen min, Slash, skulle ha en gjensynsfest for sin gamle klasse på lørdag – og jeg hadde lovet henne å ta Slash med meg ut i marka og overnatte i lavvo, så han skulle slippe å måtte være hjemme sammen med en gjeng på 18 “forvokste fjortiser”, hehe

Nå har det regnet – og regnet – og atter regnet her oppe i evigheter, så det er temmelig bløtt i marka.. var først en liten “spane-runde” innover mot dalen på fredag formiddag for å sjekke forholdene – og hjelpes, det var bløtt, det kan jeg love dere… og det fortsatte å regne hele fredag også… blah!
Så hadde det seg sånn at jeg fikk hente lavvoen jeg skulle låne alt på fredags kveld – så da “overtalte” jeg guttungen til å bli med meg innover mens jeg satte den opp… kremt…..han var IKKE så veeeeldig glad for at jeg overtalte han (æ har mine metoda ) – det pessregna og var så innmari bløtt på myrene at det suklet i skoene før vi i det hele tatt var kommet frem – men han ble nå med…. og jeg fikk klaska opp lavvoen i rekordfart (i allfall rekordfart for meg – brukte 20 minutt…og det sier guttungen er godt jobba…og han er som nevnt tidligere speider, og har liksom greie på sånt..)

Liten pause for en søkkblaut gutt før vi traska heimover…lavvoen står så fint i bakgrunnen…
 Vel hjemme igjen, måtte jeg sjokktørke sko og klær, og tok en solid runde med impregnering for å kune ha et liiite håp om å ikke være alt for blaut når vi kom frem neste dag… og med den nord-norske sommeren, er det bare å hyre seg godt, med ullklær, lue, votter og gamsjer, hehe
I alle fall…lørdagen kom, og jeg dro og henta Slash, og så bar det av gårde innover.. han var kjempestolt over å gå med kløv – og selv om det FREMDELES regnet, så hadde vi en ganske trivelig tur innover..med han som skulle sjongleres mellom stokker & stein, og jeg med i underkant av 14 kilo på ryggen, brukte vi ca.1 time og 45 minutt innover…ikke så alt for ille det, med tanke på at jeg er uvant med å gå med hund på sånne turer som dette..
Det er ganske greit å komme over de fleste elvene som møter en på turen, og Slash syns det var helt greit her…
…men her var han ikke heeeeelt på godfot med alternativet..han hadde mye heller lyst å løpe ut i elva, men vi kom trygt over i fellesskap.
Er ubeskrivelig glad for at jeg satte opp lavvoen kvelden i forveien – så da vi kom frem, var det bare å hive seg rundt å få fyrt i gang et bål og laget litt mat….Slash fikk servert hundepølse & tørrfor…
..og Trolltufsa fikk seg quorn-fileter (vegetar-mat), grønnsaker og potetmos..
Og selvføøølgelig bålkaffe!
Og seeeeee hva som lå å ventet på meg i kløven…jeg må vel være verdens heldigste – så på denne turen kunne jeg kose meg skikkelig, med ett “mannfolk” i hver armkrok…ikke ofte DET skjer, tji-hi 😉
 Vedsanking må jo til når man skal brenne bål, og Slash er veeeldig glad i pinner…og han var utrolig flink til å hjelpe til……..kremt…
…problemet var bare at når jeg bærte veden INN….kunne ikke han skjønne hva i all videste verden det var det gale kvinnemennesket holdt på med – så han bærte veden UT igjen…jaddaaaa!
Det var mye spennende for en nysgjerrig hund å finne på…her er han på fisketur..sto stiv i evigheter og plutselig jumpa han uti så vannspruten sto…og noen ganger rasa han nedover langs elva, så jeg så vidt kunne skimte halen hans som logret over gress-stråene…og så hadde han det veeeldig morsomt med å sysselsette meg – rundt og rundt alt han fant av trær, så han satt bom fast…og så måtte jeg bort å surre han løs igjen, hehe..
…og når det regnet for mye til at vi ikke orket å være utfor lavvoen – hadde vi det veeeldig morsomt inni…hæla i taket hele tida..
Kveldskooooooos for Trolltufsa.. “lærte” å ha konjakk i kakao på en tur jeg hadde med ei venninne for noen år siden…men det funker også utmerket med whiskey 😁
Men etter hvert ble det nok for både den ene og den andre..og når jeg korra meg ned i soveposen for å lese litt før jeg begynte å jakte på søvnen, var det en meget lykkelig og sliten Slash som sovna på føttene mine.
Og så ble det endelig sengetid, da…og da var det jo en selvfølge at vi skulle dele sovepose..gjett om det var noen som kosa seg bra, her….meeen…uten bunn i lavvoen, var det jo ganske blødt på marka – og i løpet av natta skviiiiisa Slash meg mer og mer ut fra liggeundelaget – så jeg våkna i en temmelig våt pose,ja… og det hjalp jo ikke på at det om morgenen begynte å hølje ned igjen – og selvfølgelig gikk det ut over meg, som var blitt skvisa inn mot midten av lavvoen….hmmmmm…
Frokost må man ha..
Når vi var vel oppstått og frokosten fortært, lekte vi litt pinne-lek….og Slash klikka totalt i vinkel og rasa rundt som om han hadde fått biestikk en viss plass…prøvde å få et skikkelig bilde av han – men bedre enn dette ble det altså ikke….
Siden det fortsatte å regne utover dagen, var det egentlig veldig lite vi kunne finne på…ikke noe morro å gå på oppdagelsesferd når alt er så blødt at man synker til anklene når man beveger seg… så vi pakka sammen og starta på hjemturen. Slash var IKKE  så veldig hyppen på å få kløven på – tror han skjønte at det kom til å gå sakte – og han hadde lyst til å ha full fart og stormende jubel – men jeg fikk den nå på, og vi kom oss av gårde.. grått og regntungt, med Storvann i det fjerne.
Så alt i alt må jeg bare si at jeg hadde en super tur…synd med været, men sånt kan man jo ikke råde over… og det kommer en ny sjanse – alt neste helg….wiiiiiih ❤

MIKRO-MINI-TUR (til ære for mamsen)

Yeppzz..når jeg først er så godt i gang med å flytte over og dele litt av den gamle bloggen min her, kommer det et innlegg i dag også..
Akkurat dette innlegget her valgte jeg fordi det er et av de få turminnene jeg har sammen med mora mi, før hun “forsvant” i sin egen verden og havna på sykehjem.. I tilfelle noen lurer, så gikk hun bort for ca.4 1/2  år siden..

MIKRO-MINI-TUR

….har hatt meg en liiiiten tur hjem til Andørja for å se til mamsen min litt – og sjekke om det var noe hun trengte hjelp til – som bl.a å få avlyst en del avtaler som utrulig sleipe selgere har klart å lure på henne – om å støtte både det ene og det andre…gamle dama klarer jo ikke si nei – og dermed har hun gang etter gang blitt sittende med store regninger som hun egentlig ikke vet hva er for noe…hrmf! og fnys!! …blir frustrert på eldre mennesker sine vegne, jeg…

Men i alle fall – man kan jo ikke være der hjemme uten å driste seg ut en aldri så liten tur. Problemet er at moren min begynner å bli ganske gammel – og er ganske dårlig på både balansen og – ikke minst – kondisjonen nå…derfor måtte det planlegges litt smart for at hun skulle kunne være med.
Så – etter litt nøye overveiing, fant jeg ut at jeg skulle ta henne med opp på Klåpheia – der kunne jeg parkere bilen rett ved, og hun slapp å gå mer enn noen få meter…pluss at på det stedet jeg tenkte på, er det både bord og benk hun kunne sitte ved…og ferdig ildsted med rist og hele greia….
Dermed pakka jeg ned litt utstyr og mat, og lempa både det og kjærringa i bilen, og satte av sted.

Heldigvis har jeg både votter, lue, sitteunderlag og kniv liggende i bilen til enhver tid – PLUSS at jeg i vinterhalvåret nesten bestandig kjører rundt med en sekk ved også baki (..hysj – ikkje et ord…kjekt å ha, hehe ) …og det passet godt nå, for da hadde vi skikkelig ved å fyre med..
Vi kommer ganske høyt opp – tross alt – og det er en aldeles nyyydelig utsikt utover..
Mamsen som sitter og venter på at kaffen og maten skal bli ferdig… men den stakkars dama fryser jo så inni granskauen lett, at hun var nesten blåfrossen etter ei lita stund…så da var det bra jeg hadde bilen rett ved, da..så jeg kunne hente litt ekstra hun kunne ha på seg….
…nu vart ho bra fin, ja ❤
Dagens middag – pølse og makaroni – utrulig hvor mye bedre maten smaker ute…!!
….og der var jaggu Trolltufsa også, hehe…
Vi kosa oss kjempemye der oppe – og som dere ser av bildet, er vi jo rett ved veien – men en utrulig genial plass å stoppe med tanke på at mora mi ikke klarer å gå særlig langt…så på denne måten fikk jeg “lufta” ho litt – noe det dessverre ikke blir for mye av for hennes del – og så fikk jo jeg lov å være litt ute og båle – elske-elske-ELSKEr akkurat det..