7 år til ende – er jeg klar for 7 nye?

Ikke få sjokk nå da – men yeppz – I´m back in business again. I allefall bittelitt til å begynne med. Nå er det straks 2 måneder siden jeg la bloggen totalt på is fordi jeg trengte en seriøs pause, og jeg har ikke vært innom her og sjekka ståa en eneste gang. Derfor har jeg heller ikke svart på kommentarer som kom til det siste innlegget mitt. Jeg har to favorittblogger – for favoritter har vi vel alle, som jeg har vært innom og titta litt hos et par, tre ganger – men ut over det har jeg hold meg helt unna blogg.no.
Så hvorfor velger jeg å komme tilbake akkurat i dag da?
Jo – fordi i dag har bloggen min BURSDAG – og er hele 7 år..WOHOOO! Og det må selvfølgelig markeres.. så HURRA for bloggen.

Kreativ utfoldelse med to av mine egne bilder.

 

7 år er jo ikke så aller verst det da, og det er mye som er blitt delt her inne opp gjennom årene, på godt og vondt. Og jeg kjenner at jeg er IKKE klar til å kutte ut blogginga for resten av livet.
Men kommer jeg til å bli fulltidsblogger igjen? Nja..det gjenstår å se..tenker jeg tar en dag om gangen.
Kommer jeg til å begynne å lese blogger igjen? Yeppz. Men kommer jeg til å bli superaktiv her inne og slenge rundt meg med kommentarer i hytt & gevær? Definitivt ikke!

Så hva har skjedd i livet mitt de siste to månedene da? Alt og ingenting. Jeg bor i den koselige leiligheta mi fremdeles, og sjøl om jeg er nesten like rådvill som jeg var på starten av året angående fremtida og hvordan jeg egentlig vil leve resten av livet mitt, er jeg fast bestemt på å fortsette å holde på denna leiligheta så lenge som overhodet mulig.
Den mentale biten har gått veldig opp og ned, men halleluja & amen så ser jeg faktisk lyset i enden av tunellen når det kommer til depresjoner. Mørke og negative tanker kommer jeg garantert til å slite med resten av livet, men så lenge jeg klarer å holde de nattsvarte depresjonene unna er jeg strålende fornøyd.

Det har vært mange opp og nedturer ellers også, men la oss sparke det negative straka vegen åt Helvete og holde fokus på det positive. Som gåturer i frisk luft, både aleine og sammen med andre, venninnebesøk, cafebesøk, kreativ utfoldelse både med strikkepinner, heklekrok og på lerret, samt noen kortere kjøreturer for å lufte hauet. Ja det har til og med blitt et par bålturer på meg.

Og – sist men ikke minst – i vinterferien i slutten av februar kom søstersen på besøk. Oh lykke! Jeg kan ikke huske sist det var kun oss to, uten hennes barn og barnebarn å ta hensyn til, og det gjorde så utrulig god for oss begge to. Det var ei fantastisk, lita uka der vi var nesten konstant på farta fordi vi skulle prøve å skvise inn ALT, hehe. Samvær & middagsdate med brorsan, og oss 3 søsken på dagstur til øya for å sjekke både kirkegårdene og huset etter mora vår. Søstersen har nemlig ikke vært der på nærmere 3 år (trur jeg det var). Trasking i byen for at hun skulle få se alle endringene som er gjort der de siste årene – noe som ble en stor a-ha opplevelse for Yours Truly også, siden jeg ikke kan huske sist jeg var å sjekka ut min egen by. Det ble cafe-besøk, shopping og samvær med felles venner..og til og med en liten tur nedover Lofoten. Vi snudde i Kabelvåg på grunn av tidspress, men den turen var gull verdt fordi det var søstersen sin aller første tur til Lofoten.

Jeg kan dessverre ikke duke opp med masse bilder fra de siste to månedene fordi jeg har liksom ikke hatt noen grunn til å knipse i tid & utide siden jeg ikke har hatt bloggen å tenke på. Men – en liten selfie har jeg fra vi var på øya og jeg måtte teste ut noe av det morsomme søstersen dro frem da hun leita gjennom noen av tingene sine som står der… kremt!

Det var da litt kjapt om de siste månedene. Og i dag har jeg da drifta denna bloggen i 7 år til ende..og nå er spørsmålet: Er jeg klar for 7 nye?
Only time will tell..

Ha en nydeligvakker dag da, alle sammen..og del gjerne om du liker skribleriene mine.

DET ER NOK OVER NÅ

God formiddag og god tirsdag alle sammen. Som dere veit har jeg slitt lenge-lenge med bloggen, og nå har jeg atter en gang gått over et døgn uten et eneste innlegg. Jeg åpner laptop´en, men så blir jeg bare sittende å glo på det tomme feltet uten og klare å få ned et eneste, fornuftig ord.

Så jeg trur faktisk jeg sier at det er over nå. I allefall for denne gang. Jeg har jo trukket meg vekk fra blogginga i kortere og lengre perioder tidligere, så om dette blir enda en pause eller om jeg slutter totalt veit jeg ikke svaret på sjøl engang. Jeg har virkelig prøvd å holde liv i bloggen fordi jeg veit at det er noen stykker her inne som ikke er på andre SoMe, men dessverre – jeg er for tom i tenkeboksen til å klare å engasjere meg sjøl til å legge ut noe. Det vil si jeg har mye å SI, men jeg klarer ikke å få det ned i form av det skrevne ord. Og å sitte å gjenta meg sjøl hver dag – eller annen hver dag med innlegg basert på mat eller hobby, nei det er definitiv ikke meg. Jeg har kjent på det at jeg blir faktisk lettere deprimert av tanken på å skulle tvinge frem ord her inne, om temaer som jeg sjøl ikke har noen dyptgående interesse av. Joda, jeg liker i utgangspunktet å kokkelere & bake, men pr i dag lager jeg mat og spiser kun fordi jeg MÅ.. og jeg gjør håndarbeid fordi det er en koselig hobby når jeg ikke har noe annet å foreta meg, men jeg orker ikke lage den hobbyen om til en blogg..om dere skjønner hvor jeg vil hen.

I ærlighetas navn så er jeg stadig mindre og mindre på alle SoMe. Fjæsboka bruker jeg kun til å poste blogginnlegg og dele videre et og annet innlegg med temaer jeg syns er viktige. Instagram går i rykk og napp, og er mest brukt når jeg er ute i frisk luft. Snap er blitt veldig underprioritert og jeg trur faktisk jeg kommer til å legge den også totalt på is etter hvert. Så da gjenstår bare TikTok hvor jeg er innom hver mårra, og en sjelden gang ellers dersom jeg har noe jeg ønsker å formidle. Jeg er nemlig drittlei alt som heter SoMe akkurat nå. For meg er alle disse kanalene bare blitt en kilde til hauverk – bokstavelig talt, fordi jeg føler jeg blir “bombardert” med så utrulig mye negativ bullshit at jeg blir fysisk dårlig av det.

Jeg er fremdeles i ei “boble” der jeg har bortimot null interesse av å omgås mennesker. Og jeg er fremdeles i tenkeboksen angående framtida mi. Hvordan ting vil bli med tanke på blogging den dagen jeg klarer å lande på en avgjørelse – ja det gjenstår å se. Hvem vet, kanskje jeg ender på et nytt liv som gjør meg inspirert til å få skrivegleden tilbake? Det samme gjelder det når det kommer til turene mine. Kanskje jeg får lysta tilbake til å blogge når det blir vår i bakkene og jeg forhåpentligvis kommer meg ut på veien igjen. Jeg vil liksom mye heller ha en tur/reiseblogg enn en mat og/eller hobbyblogg. Ingenting vondt om dere som har det, altså – men det er da ikke noe for meg.

Under følger noen få bilder jeg har plukka ut fra mange år tilbake og frem til september i fjor, da jeg var på min siste loffe-rundt-i-landet tur..
SAVN!

Så folkens, med fare for å gjenta meg sjøl – det er nok over for bloggen min nå.. så får heller tida vise hva som skjer videre. Og til dere som syns det er trist at jeg blir borte, så har jeg posta nesten 3000 innlegg her inne de siste (straks) 7 årene som det er fullt mulig å lese og kose seg med om dere ønsker det.

Her er det aller første innlegget jeg posta da jeg starta denna bloggen 19. mars 2017.
Meg + King Blaze = ZoeticWorld
“Kongekrabba” mi er jo borte nå da..dessverre, men jeg elsker han Anti, den bilen jeg har i dag – og livsstilen og den personen jeg var da..ja det har egentlig ikke endra seg så innmari mye. Jeg trur bare jeg har glemt litt av hvem jeg egentlig er. For som jeg avslutta mitt aller første innlegg med å si: “Målet med zoeticworld – som betyr noe slikt som den levende, vitale verden – er å dele med dere så mye jeg kan fra disse periodene mine. Både når jeg stryker “gatelangs” gjennom landet – men også fra alle turene mine i skog og mark..og håper den kan bli til glede og inspirasjon”

Ha en riktig flottersfin dag alle sammen og ta vare på dere sjøl nå da ❤️

 

JANUARUTFORDRING – 21.. SNØENGEL

Heisann i kveldinga folkens. Bare innom for å prøve å holde meg ajour i FRODITHS LILLE JANUARMORO.

Dagens ord er SNØENGEL..og hmmm.. det var lettere sagt enn gjort. Hadde jeg nå enda huska på det tidligere i dag da jeg likevel var ute i snøen og jårra, så kunne jeg jo laga en engel da. Men det gjorde jeg jo ikke. Og nå i kveldinga gidder jeg ikke, hehe. Så da løser jeg oppgaven på følgende måte.

En skikkelig kul SNØENGEL som jeg fant på nettet.

Og så laga jeg min egen variant..et bilde jeg hadde med mye SNØ…og en ENGEL som jeg redigerte inn, henta fra et annet bilde.

Tenker at jeg bør nå ha for forsøket i alle fall, hehe.

VENNER FOR LIVET

I dag har jeg tilbrakt mange timer sammen med go´venninna mi.. og med tanke på at vi har vært venner siden vi var hhv. 10 & 11 år – og vi nå er passert midten av 50-årene, tenker jeg at jo – vi er venner for livet.
Og i dag ble det en utrulig koselig venninnedag på oss. Først på ski i samme løypa som jeg gikk i går.

Var ikke riktig like kaldt i dag da, heldigvis..men til gjengjeld klarte jeg å ramle på rævva sånn ca 10 meter før vi var nede på parkeringa igjen, hehe. Ikke at det gjør noe at jeg datt, men siden jeg plages med at det ene kneet låser seg når jeg får det i feil vinkel, hadde jeg ikke nubbesjanse til å komme meg opp i stående stilling igjen – så det endte opp med at venninna måtte komme meg til unnsetning og hjelpe meg å løse ut skiene fra skoene. Låsen var nemlig så sabla treg at jeg ikke til å gjøre det sjøl i liggende stilling selv om jeg hadde stavene til hjelp. Men skitt au, vi fikk meg “frakobla” de derre bordplankene, og så surra vi oss tilbake til henne sånn at hun kunne parker sin bil og lage seg matpakke før vi dro ut igjen i min bil og fant oss ei fjæra der vi tente bål og kosa oss.

Når jeg tenker meg om er det jo egentlig ganske kjekt med vinter og sny, for da slipper jeg å tenke på vann til kaffen.

Stekte brødskiver med brunost…nammm.

Nå ble det ikke mer enn en times tid på oss der ved bålet, for selv om det i grader ikke var mer enn et par, tre minus, var det en svinkald vind som gjorde at vi valgte å dra igjen ikke så veldig lenge etter at vi hadde fått i oss mat og drikke. Men superkoselig, ja det var det absolutt.

Nå blir det sløving på sofa resten av dagen, for jeg kjenner at det kneet mitt bør få litt hvile.

Ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen ❤️ CU L8R

SÅNN PÅ TAMPEN AV DAGEN

Da lakker det sakte men sikkert mot sengetid i det Helen’ske hjem, og fikk bare lyst til å dele en liten lullaby med dere før den store trøtta overmanner meg. Den heter “The Spirit Song – A Nordic Lullaby”, er sunget på svensk men teksta på engelsk, og ligger da som YouTube-video nederst i innlegget.

Legger også ved et lite kveldsbilde tatt på en av mine utallige overnattingsturer nedover mot Lofoten.

Ha en magisk kveld videre alle sammen og ei riktig god natt etter hvert ❤️

JANUARUTFORDRING – 20.. STERK

Heisann igjen alle sammen, og riktig god ettermiddag. Her har det vært sløving på høgt nivå etter den fantastiske turen jeg hadde i mårres, som du kan lese om HER. Jeg har bare kosa meg med strikking og serie, og for en gangs skyld gadd jeg å lage meg litt skikkelig middag, stekte poteter, hummus og kyllingfilet stekt i ovnen med masse krydder, inkludert hvitløk og chili. Tro meg, den var STERK på smak.
Og med det går jeg rett over til utfordringa og mitt nyeste bidrag i FRODITHS LILLE JANUARMORO.

For dagens ord er nettopp STERK.

Sterk kan jo være flere ting det da. Som smaken på kyllingfileten jeg nettopp har nevnt.
Eller som sena til fiskestanga som jeg håper er så STERK at den lar meg hale i land mange, store fisker.

Så er det selvfølgelig den fysiske styrken vi alle har, selv om noen jo er mer STERK enn andre. Velger å tro at jeg er litt STERK jeg også i så måte..akkurat detta bildet er fra noen år tilbake da jeg første gangen klarte å løfte 70 kilo i markløft.

Men ellers vil jeg påstå at vi mennesker kan være veldig STERK på mange andre måter også. Personlig syns jeg at jeg var veldig STERK i dag, da jeg frivillig utfordra den sosiale angsten min og bega meg ut blant folk for å teste skikunnskapene mine (eller mangel på de, hehe) Tro meg jeg svelga mange kameler og beit i mange sure epler før jeg hadde psyka meg nok opp til å tørre å fullføre. Det gikk jo over all forventning, da..og som regel gjør det jo det.. men den skumle, ekle og til tider kvalmende følelsen de aller fleste av oss må føle på i en eller flere forbindelser i livet, er utrulig tøff. Men når vi først har fått mota oss opp til å stirre “horror’en” i hvitøyet og gjøre det vi frykter – vel DA er vi STERKE, da.

Takk for at du titta innom og ha en riktig flottersfin ettermiddag og kveld videre ❤️

MORGENSTUND MED MEINING

Heisann-hoppsann folkens, og god lørdag. Jada, det er langt på dag allerede – faktisk er det nærmere ettermiddag enn morgen, men tenker at jeg tar utfordringa til medblogger Utifriluft som i dette innlegget HER oppfordra oss til å poste innlegg med morgenstunder.
Og i dag hadde jeg ei fantastisk morgenstund.

Jeg bestemte meg nemlig for at NÅ!!!! var tida inne for å ta opp kampen med skiene som har ligget og hånflirt til meg i flere år. Så etter frokost hyra jeg på meg, dura ut døra og satte kursen mot Kvæfjordeidet og det store, flotte området med skiløyper som man har tilgang til der.

Djiiiiiiiiisezz!!! sei bærre æ, haha. Det er flere år siden sist jeg hadde ski på beina, og jeg har aldri vært noen stor skiløper i utgangspunktet. Faktisk trur jeg at jeg har vært på bare 10-15 turer til sammen i hele mitt voksne liv, så jeg er sabla glad for at jeg starta dagen og turen såpass tidlig at jeg fikk kjempa min innbitte kamp med ski og staver uten en haug med tilskuere. Seriøst, her snakker vi om at jeg har store problemer med å gå på flat mark med æra i behold, for ikke å snakke om oppover- og nedoverbakker. Men jeg baksa og kava i vei både bortover og oppover som reine helten, hehe.. og klarte til og med å komme meg i god fart nedover bakkene også UTEN knall og fall. Det ble ikke lange turen sånn i den store sammenhengen – 5 km t/r, men jeg er strålende fornøyd med meg sjøl akkurat nå. Kæm skulle trudd det, med tanke på mit hatforhold til vinteren? Vel, ikkje æ, hehe.

Tok litt bilder også underveis, av et fantastisk morgenlys på denna for meg revolusjonerende morgenstunda ute i frisk luft.

Og til dere som ikke har daua av sjokket over at Yours Truly frivillig har gått over til å bedrive fysisk aktivitet i kulde og snø, ha en riktig flottersfin lørdag videre ❤️

ÉN DAG OM GANGEN

God mårra folkens.. da er jeg oppe og – vel – kanskje ikke spretter akkurat, men i allefall i full vigør. Hadde som vanlig tenkt å kose meg ute med mårrakaffen og dagens mårrabubbel på TikTok, men det var rett og slett for kaldt for fingrene mine. Har forfrosset de noen ganger opp gjennom årene, så det gjør skikkelig vondt i dem etter bare ei lita stund ute i kulda. Selvfølgelig hjelper det på med votter, men jeg valgte uansett å trekke inni igjen etter ei lita stund. Så resten av dagens første kaffekopp ble fortært innomhus, og så har jeg jaggu fått i meg frokost også. Jeg baka brød i går, så i dag ble det ferskt grovbrød med Jædersylte på og et stort glass iskald melk. DET var godt, det.

Det er jo fredag og jeg har bestemt meg for å komme meg ut og være litt sosial. Som jeg nevne i et innlegg i går er den store planen å møte fredagsdate-venninna mi for den vanlige runden med litt “vindusshopping” (og kanskje litt anna shopping) før vi tar oss et obligatorisk cafébesøk. Så derfor har jeg hyra på meg noe annet enn den vanlige pysjen jeg surrer rundt i, og tok meg en svingom foran kamera til ære for dere. Både buksa og genseren er fra den pakken med klær som jeg nevnte at jeg arva, og jeg føler meg faktisk ganske fin i de – både foran og bak, hehe.

Men ellers? Nei ellers gidder jeg ikke planlegge noe, for da er det nesten like sikkert som amen i kirka at noe skjærer seg. Så jeg tar heller tingene som de kommer og tar én dag om gangen.

Ha en riktig flottersfin fredag alle sammen  Vi sees når vi sees.

JANUARUTFORDRING – 18..ENSOM

Heisann igjen alle sammen.. siden jeg har klart å fått knødd meg til ett innlegg tidligere i dag, tenker jeg at jeg flesker til mens energien er til stede, og slenge inn et nytt bidrag i FRODITHS LILLE JANUARMORO.

Egentlig er det jo ett nytt ord hver dag denna måneden, og i utgangspunktet hadde jeg tenkt å delta hver dag. Men siden ting har blitt litt annerledes enn planlagt, får det bare stå sin prøve at jeg har hoppa over noen ord. Kan absolutt ikke love at jeg kommer til å delta på alle de gjenværende heller, men i dag er jeg med – og dagens ord er ENSOM.

Ofte blir det første man tenker på da at noen er ensom..og jada, det er jeg til gangs til tider.

Men jeg tenker at det kan jo også være et hus med sjel, som står ensom og alene for seg selv midt inni skauen.

Eller en ensom dråpe på et blad etter nattas regn..et spinkelt tre som krever sin rett til liv ensom blant busker og kratt, eller den siste blomsten som står standhaftig og ensom igjen etter høstens ubarmhjertige inntog.

Yeppz, jeg tenker at ordet ensom kan brukes til så mangt.