At man av og til – eller egentlig ganske titt og ofte støter på folk som har noe å klage på, er dessverre et faktum. Og jada, jeg gjør min del av klaginga jeg også..likevel ynder jeg å tru at jeg jevnt over har ei positiv innstilling til livet. Jeg tenker at jeg orker bare rett og slett ikke sette meg ned å klage for mye over ting jeg ikke kan gjøre noe med. Som vær & vind, mat & strømpriser, “umulige” naboer eller familiemedlemmer.. osv. osv. I mitt hode er det kun meg sjøl og min måte å respondere på ting jeg kan gjøre noe med, og jeg ønsker virkelig ikke å være en person som “surker” meg gjennom livet og gjør meg sjøl frustrert og deprimert av ting som er utenfor min kontroll. Å være glad og positiv når livet gang på gang gir en et slag i trynet er kanskje en kunst, men jeg velger å gjøre mitt ytterste for å være positiv til det aller meste, og velger mine såkalte kamper med omhu.
Jeg velger å være “irriterende ” GLAD 🤗 Hva med deg?
I går ettermiddag kjørte jeg og bålmannen min en liten søndagstur med det for øye å se på hurtigruta når den gikk gjennom Raftsundet. Det er en liten times kjøring unna her, og vi har vært der ved flere anledninger tidligere. Da har vi tent bål i fjæra og laga oss middag samtidig, men det ble det ikke noe av i går da det både var bekmørkt og iskaldt.
Siden det var kuldegrader og opphold, måtte jeg jo prøve å ta noen bilder mens vi venta.
Jada, elendig kvalitet på akkurat det bildet, men jeg må bare si at sjøl om det som sagt var mørkt og svart er synet av hurtigruta når den kommer glidende gjennom Raftsundet alltid imponerende.
Da den hadde passert kjørte vi en bit ved siden av den, og da fikk jeg knipsa detta bildet gjennom bilvinduet.
Når vi så stoppa og lot den seile sin egen sjø – bokstavelig talt, ble det et par bilder til før vi kursa oss vekk igjen.
På returen tok vi oss en liten svipptur innom Svolvær der vi kjøpte oss litt å spise før vi surra oss hjem igjen.
Og i tilfelle noen lurer.. jeg hadde kjole på meg heile tida. Yeppz, det var jo søndag og kjoledag sjøl om jeg reint glømte å forevige det med kamera.
Yeppz.. da er det mandag og den første, heile uka etter nyttår har starta – noe som for meg og garantert veldig mange av dere betyr at hverdagen er i gang igjen etter høytida. Og heilt ærlig så tenker jeg at sjøl om det har vært både ei superflott jul- og nyttårshelg med late dager og mye god mat & drikke, er jeg veldig glad for at jeg har ei god “unnskyldning” nå for å ta fatt på litt mer hverdagslige sysler.
Okey, skal innrømme at høytids-sløvheta sitter litt i enda og jeg sov faktisk til klokka 9, men da var jeg rimelig klar til å ta fatt på uka. Jeg starta dagen med å tusle meg bort til hønsene med kaffekoppen på slep, og hadde ei koselig “skravlestund” med de mens jeg nøt mårrakaffen og så på at de spiste frokosten sin. De bruker nemlig å få litt ekstra kosemat på mårran/formiddagen, og i dag blei det rester av et rundstykke og noen reker.
Deretter ble det en lang frokost på meg og bålmannen, samt litt sudoku og et par av de siste julekakene til enda en kopp med kaffe.
Den sudokuboka er ei jule-sudokubok som jeg er veldig glad i. Jeg fikk den i julegave hos brorsan i 2020 og tar den kun frem og bruker den rundt juletider. Den er rett og slett blitt en del av mine juletradisjoner.
Men altså..hverdagen har innhenta meg, og i dag er hovedplanen å få rydda vekk siste rest av jul her i fjorden. Det meste forsvant i helga, men juletreet, duker og gardiner har “overlevd” til i dag. Siden jeg ikke veit hvor lang tid jeg kommer til å bruke på det, har jeg ikke lagt noen videre planer for dagen. Tenker at jeg tar det som det kommer.
Ha en riktig flottersfin mandag alle sammen ❤️ Vi ses når vi ses.
Riktig god langt-på-dag og riktig god søndag alle sammen. Her kommer siste bidraget mitt til medblogger Frodith si utfordring. som hun ga oss i romjula. Har du fremdeles ikke fått med deg hva greia er, er det bare å trykke på den blå linken over her. Temaene vi har fått å jobbe med er:
Som dere ser er det siste ordet ISDANS, og gjett om jeg har grubla på hvordan jeg skulle løse den oppgaven. Men til slutt fikk jeg en genial idé (syns æ no i allefall sjøl, hehe) Jeg tegna rett og slett ei frøken som dansa – i isen på innsida av et vindu i fjøset.
Juppsiyeppz, da sier jeg meg ferdig med Frodith si kule romjulsutfordring.
Jeg har jo ikke skrevet så mye om gavene jeg fikk til jul, annet enn at foruten litt snop fikk jeg bare flotte, brukbare ting. Som den varmekjeldressen jeg veit jeg har fortalt om. Nå feira jo jeg julaften aleina hjemme hos meg sjøl med mange pakker under treet, og tenke seg til – når jeg kom fjorden lå det jaggu nån pakker å venta der med ting til meg og bålmannen i lag. Og et par av de tingene satte jeg virkelig pris på altså, nemlig disse her.
En smørkniv og et magnetbokmerke, begge med navnet mitt på. Var ikke det kult da? Snakk om små gleder altså. Bokmerket har jeg allerede tatt i bruk på en bok jeg også fikk i julegave. Den er litt spesiell, så den tenker jeg at jeg forteller om i et annet innlegg.
Nå har det jo blitt posta en del innlegg fra meg som er løsninger på små utfordringer her på bloggen. Og detta innlegget blir ikke noe annerledes, anna enn at denna gangen er det medblogger Utifriluft sin helgeutfordring jeg har gitt meg i kast med.
Hun finner på mange spennende utfordringer denna tøtta, og årets første tema fra henne er I KRYSS. Kult, ikke sant?
Det finnes jo en haug med ting som kan gå i kryss da…ikke bare øyne, hehe.
Som dere kanskje husker så kom medblogger Frodith med ei ny utfordring. i romjula, og sjøl om vi nå er ferdig med både romjul og det gamle året, tenker jeg at jeg vil nå prøve å fullføre mest mulig av utfordringa likevel. Har du enda ikke fått med deg hva den går ut på er det bare å trykke på den blå linken over her. Temaene vi har fått å jobbe med er:
Heisan-hoppsann og gooood fredag alle sammen. Da skriver vi 2.januar og jeg har allerede rukket å oppleve mange såkalte “årets første”. Starter med i dag, som da er årets første fredag.. deretter kan jeg jo nevne at jeg har posta årets første tema på Asfaltcamping & friskluftsliv-gruppa, lagt sammen årets første klesvask, hatt årets første skravvel med søstersen på telefonen og fått årets første snøkorn dalende ned i ansiktet.
Og i går? Vel, i tillegg til årets første kopp med kaffe, frokost, lunsj, middag og kvelds og årets første blogginnlegg ble det også årets første spasertur sammen med bålmannen min. Gnistrende kaldt men oh så fantastisk og vakkert.
I tillegg ble det selvfølgelig årets første bålkos, hehe.
Ja og så må jeg jo ikke glemme at jeg i går også hadde årets første samtale med mine nydelige tobeinte når jeg var innom der med både årets første frokost og nytt vann.
Yeppz, det var noen av mine “årets første”. Har du hatt mange “årets første” da?
Uansett, ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen ❤️ vi ses når vi ses.
I dag skriver vi 1.januar 2026, og et helt nytt år står og venter på å bli tatt i bruk, og noe av det jeg ønsker å gjøre for meg selv detta året er å fortsette som jeg har gjort i ganske mange år nå, nemlig å være hundre prosent ærlig om meg selv overfor både familie og venner. Så altså: Kjære “svigerfamilie” og alle andre det måtte angå – når dere opplever at jeg trekker meg unna og det nok føles at jeg ikke ønsker å være sammen med dere, så vit at det er absolutt ingenting feil med dere. Min til tider sære oppførsel der jeg trekker meg unna både fysisk og psykisk og nekter å være sosial er helt og holdent mitt problem. Jeg sliter nemlig med sosial angst.. eller – det rette ordet er kanskje heller frykt. Menneske-frykt. Jeg skal ikke gå alt for mye i dybden om hvorfor – ikke fordi jeg har noe å skjule – tvert imot er mitt liv ei åpen bok for absolutt alle som måtte ønske å lese den. Jeg har ei klokkeklar tru på at ærlighet og åpenhet er det aller viktigste for at vi mennesker skal forstå hverandre og unngå misforståelser som kan ende opp med å såre både oss sjøl og andre, så jeg oppfordrer alle som er nysgjerrig på noe om å spørre. Nei grunnen for at jeg ikke skal gå i dybden om hvorfor jeg har menneske-frykt er rett og slett fordi da ville detta innlegget blitt vanvittig langt. Dere som har fulgt meg på bloggen lenge veit jo utrulig mye om livet mitt opp gjennom årene, og de av dere som har hørt podcasten veit det meste. Men kjapt forklart så har livet mitt vært et eneste sammensurium av å bli ignorert, brutte løfter, mobbing og psykisk vold. Jeg lærte i veldig ung alder at mennesker kan være ekstremt stygge med hverandre og jeg fikk tidlig forståelsen av at jeg var et null som aldri var god nok. Selvfølgelig har det ikke vært bare elendighet i livet mitt, tvert imot har jeg enormt mange gode stunder å se tilbake på. Det jeg mener er bare at når man gang på gang opplever at nye mennesker som kommer inn i livet ens behandler en på akkurat samme måte – ja da blir jo bare trua på at man er et usynlig null forsterka. Dessverre endte det i mitt tilfelle opp med at jeg fikk et enormt tillits-problem og mista all trua på meg sjøl og min egenverdi – og sånt tar tid å reparere.
Så igjen, når du eller dere opplever at jeg trekker meg unna er det ikke fordi jeg ikke VIL være sammen med deg – jeg har bare rett og slett fått en ny nedtur der traumer fra tidligere år innhenter meg og jeg klarer ikke helt å skjønne at akkurat du eller dere faktisk vil være sammen med MEG. Sannheta er at jeg er så innmari glad i dere alle sammen – både min egen familie, “svigerfamilien” og mine få men fantastiske venner har en enorm plass i hjertet mitt og jeg jobber virkelig beinhardt med meg sjøl for å komme meg videre i mi personlige utvikling med å få trua på meg sjøl tilbake og at jeg er god nok til å fortjene å ha en plass i akkurat DITT liv – og for å komme videre er nettopp dette med åpenhet veldig viktig for meg. Mitt motto er: I ærlighetas navn – og det mottoet har ikke bare hjulpet andre til å forstå meg og min oppførsel, men det har også fått meg til å forstå meg sjøl bedre.
Yeppz, det var det jeg hadde på hjertet akkurat nå. Ha en riktig flottersfin dag da alle sammen – og riktig GODT NYTT ÅR.
Heisann i kveldinga alle sammen. Akkurat nå sitter jeg å koser meg og slapper litt av etter en bedre nyttårsmiddag bestående av marinert kalkunlår/filet og hasselbackpotet med godt tilbehør, og fant ut at mens jeg venter på at klokka skal tikke seg mot midnatt og et nytt år skal jeg dele enda et bidrag til medblogger Frodith sin nye utfordring. mens det enda er noe igjen av romjula, hehe. Har du ikke fått med deg hva den går ut på er det bare å trykke på den blå linken over her. Temaene vi har fått å jobbe med er:
I dag har jeg valgt temaet VINTERLANDSKAP, og det første du ser under her er et arkivbilde jeg syns passa veldig godt. Det er nemlig fra nyttårsaften det året jeg bodde i camper’n og viser en fantastisk utsikt fra Sohlbergplassen mot Rondane.
Og så vil jeg dele et liiitt nyere bilde av et vakkert vinterlandskap som jeg knipsa her i fjorden i går.
