Vi har vel alle hørt – og kanskje selv brukt mange ord og uttrykk opp gjennom årene.. som bl.a alle gode ting er tre som er medblogger Utifriluft sin helgeutfordring denna gangen. Jeg meiner, til og med Donald Duck har jo også tatt i bruk akkurat den setninga en gang i verden.
Var litt i tenkeboksen på hva jeg skulle finne på ellers med tanke på 3 gode ting.. og endte opp med å vise dere hvor sabla heldig jeg var nå i kveld. Laga gryterett, og tenk – jeg fant jaggu 3 hjemmebakte rundstykker i fryser’n som jeg kunne servere til kveldsen vår.
Til slutt måtte jeg innom YouTube og finne en liten videosnutt til dere.
Yeppz..da var jeg sannelig i mål med helgeutfordringa denna gangen også.
Okey..meget mulig at dere begynner å bli drittlei av å høre om ho Aurora som danser over himmelen – men JEG blir faktisk ikke lei av å se ho..og gjerne fotografere ho..fordi jeg syns ho er magisk. Og da vil jeg jo så gjerne dele alt det magiske med dere også.
Så her kommer noen få bilder til, tatt i går kveld fra verandaen på huset etter mora mi. Det første syns jeg var ekstra morsomt å få med meg, fordi der starta ho dansen før den siste solgløden forsvant under horisonten.
Yeppz, det var alt fra dansegallaen for denna gangen.. men det kommer nok flere bilder etter hvert – nordlyssesongen har jo ikke starta for fullt enda.
Og så ender man opp med å aldri få gjort noe av det man tenkte på..
Selv om jeg har levd et temmelig fritt liv de siste årene, har jeg likevel gjemt meg bak de ordene. Og spesielt det siste året har tendensen til å forvanske ting blitt bare stadig verre, og jeg finner på den ene unnskyldnina før og den andre etter – noe som egentlig er veldig rart med tanke på at jeg har fått verdens beste kjæreste som støtter meg uansett faen hva jeg får for meg. Kanskje jeg har det FOR bra??
I alle fall, i mitt påtvungne – men likevel selvpålagte “fangenskap” har jeg – for å få tida til å gå – tatt en god del gratise webinarer om alt mulig rart, fra fotografering til både fysisk og psykisk helse. Og underveis har jeg kommet over noen fantastiske leveregler som jeg virkelig ønsker å leve resten av livet mitt etter:
Det er INGENTING i veien med deg – så slutt å fiks deg selv.
Kom deg av det skjulte hamsterhjulet, som forhindrer deg i å komme videre i livet.
Det er aldri noen bedre tid å begynne å leve livet UTEN FORBEHOLD, enn akkurat NÅ
Du kan klare ALT du bestemmer deg for… fordi FRYKT og tanker om at man ikke takler en oppgave, er noe man har blitt “opplært” til av både pårørende og samfunnet fra man var små: “Vær forsiktig..” – “Pass deg nå..” – “Er du sikker på at du klarer det?” – “Ikke gjør det, for du kommer garantert til å skade deg”
MOT er å trosse frykten og gjøre noe, selv om du kjenner redsel.
Selv om jeg føler at jeg faktisk er på god vei, har jeg enda en enorm jobb foran meg før jeg er i mål. For sannheta er at av og til må jeg “krangle” med meg sjøl bare for å få fart i rævva og holde på med hobbyene mine.. for ikke å snakke om å tørre å prøve å få solgt noen av arbeidene mine, uansett om det er malerier, strikkeprosjekter eller andre, kreative “oppfinnelser”. For jeg MÅ jo bli litt flinkere og bedre først.. eller jeg SKAL BARE gjøre ferdig nok mange arbeider først.. og så skal jeg gjøre det NÅR jeg…. ja dere skjønner sikkert opplegget. Så ja, jeg har enda en jobb å gjøre, og den viktigste jobben er faktisk å gå dypt i meg selv og finne ut av hvilke sider av meg selv og livet mitt jeg ikke kan være foruten – og hva jeg kan gi et solid, mentalt spark bak og kvitte meg med totalt. Ærlighet er vel den kvaliteten jeg verdsetter høyest av alt – og heldigvis har jeg et par-tre gode venninner i livet mitt, som jeg kan diskutere med – og som ikke er redd for å se meg i hvitøyet og kalle en spade for en spade.. Jeg setter utrulig stor pris på input fra dem, selv om enkelte forslag går så totalt på tvers av det jeg hadde satt meg fore i utgangspunktet. Rom var som kjent ikke bygd på én dag, og ofte må det noen runder til før jeg er lydhør.. og det skjer som regel på følgende måte:
Først: I HÆLLVETTE HELLER!!!!… (gjerne med påfølgende gestikulering med armer og bein..kom ikkje her å belær mæ..)
Deretter: …hmmmm..tja..joda.. for så vidt… (nu ganske spak, men enda med en del pigger ute..Trur du æ e dum, eller??)
Til slutt: Yezzzzz…d va jo EGENTLIG en steike god idé.. (nu veeeeldig smilanes og blid – om enn ikkje så ydmyk som man burde.
Så summa sumarum – tusen takk til mine flotte venninner som har null problemer med å stille meg til veggs og fortelle meg nøyaktig hvor skapet bør stå. For selv om jeg langt ifra gjør som de foreslår bestandig, klarer de likevel å sette tanker i hodet mitt som jeg tar med meg videre på veien mot å løse de situasjonene jeg havner oppi. Når alt kommer til alt trenger jeg faktisk å SLUTTE med alle “om..hvis..når..dersom” og BEGYNNE å høre etter hva det er jeg EGENTLIG ønsker for meg selv – og så handle deretter.
Det går dessverre litt treigt med blogginga om dagen, men skal innrømme at det er ganske godt å ikke stresse med det da. Vi er jo på øya i huset etter mora mi nå, og det er bare så steike godt å bare VÆRE uten å måtte tenke på hverken det ene eller andre som befinner seg utenfor den bobla jeg er i akkurat nå.
Så hva har så jeg styra med siden sist da? Vel.. sløva og koza meg, hehe. På dagen i går tok vi jo bl.a opp poteter som jeg skreiv om i det forrige innlegget. Deretter styra vi litt på utsida her, og på ettermiddagskvelden ble det først en koselig tur ned på bergan, deretter blei det ny båling og kos på utsida. Og yeppz, ho Aurora dukka opp i går også.
De som er medlem i Asfaltcamping & friskluftsliv-gruppa mi på fjæsboka har nok sett de to første bildene før.
I dag har også vært en sånn kombinert sløve- og gjøre-nåkka-fornuftig-dag. For mitt vedkommende (foruten å lage middag – ei nydelig levergryte) er nok det mest fornuftige jeg har gjort å plukke mer tyttebær som skal i frysa, så man har til kommende besøk her. Vi tok nemlig med oss nistepakke og surra oss opp i bushen rett bortenfor her, og fikk med oss 2 spann med tyttebær før vi traska oss videre og kom ned igjen i nabobygda – og gikk langs bilveien tilbake igjen. En skikkelig koselig runftur i flott natur.
Og akkurat nå har vi fyrt opp i den flotte utepeisen min, som en kompis av faren til guttungen min laga til meg for maaange år siden. Det er overskya og regn, så noen opptreden av ho Aurora kan vi nok ikke håpe på i kveld. Men regn eller ikke, ute er vi – og sitter både tørt og godt fordi vi har laga oss en liten kosekrok under verandaen her.
Juppsiyeppz, det var litt om hva jeg har drevet på med siden sist. Aaaner ikke når jeg kommer innom neste gang, så TTFN og så ses vi når vi ses.
Heisann-hoppsann.. da er det vel på tide med ei lita oppdatering igjen. Som jeg nevnte i går så hadde jeg litt planer for akkurat den dagen, men ville vente med å fortelle om det til jeg så at de ble noe av. Og jammen ta ordna det seg, så nå er gårdagens planer i boks.
Den første planen var kinodate med bålmannen min. Han hadde veldig lyst til å se den nyeste Blücher-filmen, og i går gikk den på dagkino, noe som gjorde at vi rakk både å se filmen OG iverksette plan nummer to.
Personlig syns jeg filmen var veldig bra – men tenker at det kaaanskje burde hett noe mer enn bare Blücher, med tanke på handlinga..
Obligatorisk kino-godteri for meg.. svarte lakrissnører som jeg legger dobbel og knyter mange knuter på – og så spiser jeg en og en knute etterpå, hehe.
Så var det plan nummer to, da.. nemlig å dra til øya og huset etter mora mi for å sjekke over ting og tang før vinteren kommer.
Vi var fremme der litt utmot tidlig kveld, og etter å ha installert oss i huset og mørket senka seg, ble det koselig bål i hagen med rømmegrøt og spekemat attåt.
Må bare få sagt at den rømmegrøten var den beste ferdig-grøten jeg har smakt.. den smakte faktisk rømme.
Deretter ble det en lang og nydelig kveld under himmelhvelmingen, og til og med ho Aurora dukka opp og dansa så vakkert for oss. Det er fascinerende å se hvilke formasjoner hun klarer å lage.. som den under. Kan sverge på at det er et ansikt inni der.
Yeppz, det var litt om gårdagens planer. I dag har vi surra og styra litt her borte, og bl.a fått tatt opp poteter. Ikke den største avlinga da, men med tanke på at vi satte bare de gamle potetene vi hadde tilovers etter at vi var ferdig i fjorden, må jeg bare si at jeg er strålende fornøyd.
Halloen og riktig god formiddag folkens.. det er en ny dag og det betyr nye muligheter. Jeg har litt planer for akkurat denna tirsdagen, men klok av “skade” og med vissheta om at veldig ofte ender det opp med at ting ikke går som planlagt, så forteller jeg heller om ting i etterkant.
Men det jeg vil fortelle nå, er at jeg hadde en absolutt nydelig gårdag. Det var skikkelig godt vær og jeg bestemte meg for å utnytte det maksimalt ved å ta meg en liten fjelltur. Siden jeg ikke hadde lyst til å bruke for mye tid til kjøring, bestemte jeg meg for å kurse meg opp på Toskevassfjellet. Det tar ca 5 minutter å kjøre fra meg til parkeringa, og er ei turrute jeg kjenner veldig godt. Faktisk var det en tur dit jeg skreiv om da jeg begynte å blogge igjen for vél 3 uker siden. Derfor tok jeg ikke noe særlig med bilder fra selve turen og området rundt, for det blir jo bare å gjenta seg selv. Gikk du glipp av det innlegget jeg snakker om og vil se litt flere bilder, kan du lese det HER.
Som sagt så tok jeg lite område-bilder, men likevel ble det da noen bilder.. som selfie foran varden som befinner seg ca 501 moh..
..og så måtte jeg selvfølgelig forevige turkompisen som hadde invitert seg sjøl med på turen.
Og så ble det et bilde som ja – viser litt av området, selv om det ikke var utsikten jeg ville forevige, men et jagerfly som susa forbi over hauet på meg. Ser du det? Sånn ca rett over det tv-tårnet på midten av bildet.
Hva ellers? Jo, sjekk denna finingen som sto helt stille og studerte meg da jeg var på tur oppover..og som faktisk sto på akkurat samme stedet da jeg kom ned igjen flere timer seinere, hehe.
Og så sanka jeg litt ved på turen oppover og laga meg et lite bål så jeg fikk stekt ei medbrakt pølse. Det var sykt mye vind på toppen, så jeg trakk meg litt lenger ned til et lite vann og kosa meg masse-masse for meg sjøl, med toppen og varden rett i siktet.
Til slutt, når mat og drikke var fortært tok jeg meg en runde rundt og plukka meg en liter tyttebær før jeg og kompisen traska oss ned – strålende fornøyd med den nydelige gårdagen.
I utgangspunktet er jeg ekstremt lite materialistisk, og nøyer meg som regel med svært få ting. Jeg tenker som så at jeg TRENGER ikke så mye – jeg klarer meg jo godt uten det aller meste.. som f.eks en potetskreller – hvorfor trenger jeg det når jeg har en ostehøvel som gjør samme nytta? Eller, hva skal jeg med haugevis av fat og boller når jeg på det meste bruker bare 3-4 om gangen?
Som sagt – i utgangspunktet er det min tankegang, men det betyr ikke at jeg ikke liker å shopper litt nå og da.. eller takker ja til ting som andre skal kaste.. som gardiner, duker, lys.. ja dere skjønner opplegget.
Når det kommer til å shoppe litt… jeg er veldig glad i brukte ting, og sjekk her hva jeg var så sykt heldig å komme over på en brukthandel for noen uker siden.
Et lite bord som er helt genialt og passer perfekt i den lille leiligheta mi – til den nette sum av 80,- kroner. Fantastisk! Det har ikke mindre enn to klaffer man kan slå opp ved å dra ut et halvt bordben på hver ende, så det er god plass til flere om man ønsker det. Men når jeg er aleine bruker jeg det som frokostbord med kun den ene klaffen oppe.
Yeppz..genialt – og et skikkelig røverkjøp spør dere meg.
Det er søndagskveld nå, og her sitter jeg og er utrulig fornøyd med utfallet av dagen. Det ble ikke noe tur ut i naturen i dag, men jeg fikk noe som var vél så bra – nemlig litt kvalitetstid med guttungen.
Noen av dere husker kanskje at vi har prøvd å møtes annenhver mandag for å spise middag sammen, men det har veldig ofte skjært seg fordi en eller begge har måttet prioritere andre ting. Nå er det knapt 2 uker siden vi spiste sammen sist, men da møttes vi hos brorsan fordi jeg og bålmannen min var der og styra & bala..og dermed ble det ikke helt det samme. Men i dag ble det middag på bare oss to – sjøl om det ikke er mandag. Og godt er det at det klaffa i dag, for i mårra har han uansett måttet avlyste fordi han har et møte i forbindelse med jobben.
Vanligvis bruker vi å møtes hos han, men denna gangen kom han til meg – og etter ønske fra kar’n ble det butterdeigshorn m/ost & skinke, løkringer og chips (og selvfølgelig bernaise til).
Det var sykt trivelig å ha besøk av guttungen – som ikke akkurat er noen unge lenge da, og vi skravla og kosa oss i flere timer. Det ble til og med tid til litt eplekake og biscotti til ettermiddagskaffen… eller kakaoen for hans del, før han – opptatt som han er, måtte suse videre.
Så ja, dagen min ble veldig bra den, for kvalitetstid med guttungen er gull verdt 💙
..eller egentlig var det låg først, deretter høg..før det ble låg igjen. Nå lurer du kanskje på hva i alle dager det er tøtta jårrer med nå da? Jo altså – jeg var på fjelltur i går, på ikke mindre enn to fjell. LÅGfjellet (560 moh) og HØGfjellet (615 moh) sammen med denna kar’n som hadde lurt seg oppi tursekken i et ubevokta øyeblikk.
I utgangspunktet skulle jeg kun opp på Lågfjellet, for der har jeg ikke vært før. Jeg har vært på samtlige fjell ellers rundt der, men altså ikke det. Så jeg pakka sekken (som logisk nok var ekstra tung siden NOEN hadde snika seg med), hyra på meg reine turklær – altså ikke den buksa jeg brukte på den turen jeg skreiv om i innlegget “Gjørme og dritt – men skikkelig fantastisk likevel“, for den lå i vaskemaskinen så møkkete og gjørmete som bare fy altså, og så satte jeg på dør. For å komme til Lågfjellet måtte jeg pent finne meg i å kjøre en liten halvtimes tid fra der jeg bor, og så kurse meg opp først en brei traktorvei innover Skjærstaddalen og deretter svinge inn på en godt opptråkka tursti. Det er til og med mulighet for å ta seg seg en pust i bakken når man kommer opp den værste kneika før man begynner å gå innover dalen.
Jeg pausa ikke der da, men traska meg godt innover dalen og nøt den vakre utsikta før jeg tok turens første stopp. Fjellet du ser under her er Nontinden (645 moh), et fantastisk fjell jeg har vært på et par ganger. Den siste gangen kan du lese om i innlegget “Endelig fikk æ sett toppen”
Som dere ser er det godt opptråkka stier som tar en til toppen.
En god bit oppover bakken etter at jeg hadde forlatt traktorveien fant jeg ut at det var på tide med litt mat. Jeg ante jo ikke hvor langt det var igjen før jeg var på toppen, og det var tross alt lenge siden jeg spiste frokost. Så jeg kravla meg opp på en stor stein for å få litt utsikt, og kosa meg masse-masse sammen med blindpassasjeren min.
Etter hvert fant jeg ut at det var på tide at vi traska oss videre, og opplada med fornyet energi etter matpausen var jeg skikkelig gira på en god og lang fottur.
..og fikk med et lite sjokk, for bare gode 5-minutter etter kom jeg til varden. Æ meine, ka farsken?? Greit det heter LÅGfjellet men altså.. At det var så kjapt å gå dit var jeg ikke forberedt på. Og ikke var det særlig utsikt derfra heller. Jeg kjente at jeg var IKKE klar for å være ferdig med dagens tur og gå tilbake igjen.
Derfor bestemte jeg meg for å traske videre uten mål og mening – og fant til slutt en annen varde som stemte mye mer med det jeg hadde sett for meg med tanke på høydemeter, sjøl om det var dårlig med spektakulær utsikt derfra også, hehe.
I alle fall – en bit videre oppover møtte jeg på en fotograf – eller det veit jeg jo faktisk ingenting om, men det var i alle fall en fyr med et svært kamera. Han stoppa og skravla litt, og lurte på om jeg var på tur til Høgfjellet? Eeeh.. som sant var måtte jeg bare si at det visste jeg ikke siden jeg tross alt nå gikk uten mål og meining.. men der og da ble gnisten tent, og jeg tenkte: Hvorfor ikke? Det var jo ikke SÅ langt unna.. en times gange kanskje. Måtte bare rett bortover der og så til venstre..
..og så ned i dalsøkket der før det bare var å kurse seg mot toppen.
Så fornøyd som bare det med valget mitt traska jeg i vei, og litt over en time seinere hadde jeg varden på toppen i sikte.
Snakk om utsikt altså.. og det var en viss kar som bare MÅTTE posere litt, stolt som bare det, hehe.
Jeg har som nevnt tidligere vært på Høgfjellet før, en tur som fulgte ei litt annerledes rute enn denne. Det kan du lese mer om i innlegget “Høgfjellet (615 moh)”
Jeg var der oppå toppen og surra i en liten time, men til slutt innså jeg at det var på tide å tenke på returen. Dagen var fremdeles vakker, men jeg visste at det var ikke så mange timene til før sola forsvant og det ville begynne og skjømtes. Så jeg traska med freidig mot tilbake og ned til bilen igjen – men måtte bare ta noen siste oversiktsbilder underveis – Lågfjellet til venstre, Høgfjellet til høyre.
Yeppz, tilbake på Lågfjellet med det flotte Høgfjellet i bakgrunnen.
Og til slutt – ikke så langt unna parkeringsplassen fikk jeg begge toppene i sikte. Lågfjellet nærmest og Høgfjellet med sol på toppen.
Snakk om herlig tur da – fra låg til høg og tilbake til låg igjen.
I tillegg til mange bilder blei det jo en del linker gjennom detta innlegget – så jeg har samla de under her om du har lyst til å lese litt mer.
I dag har jeg vært ute av huset store deler av dagen, og tenker at hvor jeg har vært og hva jeg har gjort skal dere få vite mer om i mårra.. i kveld skal jeg heller prøve å komme i mål med helgeutfordringa til medblogger Utifriluft, som er “TO-FIRE-SEKS“. Eeeh.. 2-4-6? Kult tenkte jeg mens hauet gikk på høygir for å prøve å se for med hvordan jeg skulle løse det lissom? Hmmm.. blei no i alle fall et sykt teit dikt av det:
Altså 6-2-4… jeg måtte flire fordi 4-6-2… jeg måtte på do etter 2-4-6… jeg spiste en kjeks
