En ting er i alle fall sikkert..hauet mitt er ikke bestandig på “rett plass”. Jeg har jo heilt glømt av at jeg skulle være med på medblogger Utifriluft sin helgeutfordring..huff! Temaet hun ga oss denna gangen var HARDT OG BLØTT, og siden jeg holdt på å gå glipp av hele greia måtte jeg prøve å tenke smart. Derfor endte jeg opp med en kjele med vann og et egg.
Kjelen er hard..vannet bløtt.. eggeskallet hardt..plomme & hvite bløtt.
Sånn, da håper jeg at jeg rakk denna utfordringa også.
Riktig god lørdagskveld folkens. I dag har jeg og bålmannen vært på farta sia tidlig i formiddag, og har vært både på harryhandel på Riksgränsen og i Narvik for å spise middag. Så det har vært en lang men god dag..og den er ikke over enda. For vi holder oss “i området” og venter på at søstersen skal komme med kveldsflyet og så skal vi plukke ho opp på flyplassen før vi kjører tilbake til fjorden. Og mens man venter blir det jaggu tid til en softis. Salt lakris og sur kiwi på meg..og en skvett kaffe for å holde meg våken, hehe.
Ja det var vel alt jeg ville fortelle akkurat nå. Og dåkker…i tilfelle dåkker var i tvil – gjett om æ gleeeede mæ til ho kjæm.
En stjerneklar himmel ei iskald vinternatt
bærer bud om at alt ikkje er tapt.
En kaotisk verden har senka tempoet litt
og ei stille bønn fra et slitent univers
spør mæ: har du tru? – har du håp? – har du mot?
En tanke om ei tid som for lengst er forbi
kommer smygende rolig men med kraft, og æ veit:
Æ har trua.. verden er enda ikkje heilt fortapt..
Æ har håpet.. det finnes enda tid til å reparere..
Æ har motet.. og vil gjøre mitt for å vise at æ har forstått.
Det er enda tid..
Da er det fredag igjen, og atter ei helg står for døra. Og atter en gang har det gått flere dager siden forrige innlegg. Akkurat det er vel ikke noe stor greie tenker jeg, for det har jo kjennetegna meg i alle år at jeg i en periode kan være superaktiv – for så i neste øyeblikk bli borte i både uker og måneder. Nå har jeg ingen umiddelbare planer om å bli heilt borte igjen, men kjenner også at jeg er ikke inne i en sånn superaktiv fase heller. Derfor skal jeg teste ut den såkalte gylne middelvei.. og så får vi se hvordan det fyker av seg.
Så da er spørsmålet til meg selv akkurat nå: Hva skal jeg blogge om i dag, da?
Vel – den første tanken som poppa opp i hauet mitt når jeg åpna laptopen var de satans strømprisene som vi er plaga med i detta landet. Strømstøtte meg en viss plass!! Her er en oversikt jeg fant på nettet under såkalte “historisk strømpriser” fra 2021 og frem til dags dato. Bildet viser dagens dato MED strømstøtte.. for de som har spotpris.
Ellers sto det å lese:
Jeg skriver ikke detta innlegget for å starte noen form for diskusjon, for jeg veit jo at det finnes en haug med mennesker der ute som faktisk syns det er helt ok priser og at det “må til”.. men ingen makt i verden får meg til å være enig i at detta er greit, og det er noe som er riv, ruskende galt når folk som ellers har hatt strømregninger på mellom 2 og 3000 kroner, plutselig er oppe i 5 og 6000 – MED strømstøtte. Jeg skjønner jo at veldig mange ikke ser på detta som “noe særlig” og betaler uten at det egentlig ikke vises som et stort innhugg i økonomien.. bra for de! Men det er ikke fullt så bra for de som er lavtlønnet, minstepensjonister og trygdet, og som sliter som faen med å holde hodet over vannet fordi absolutt alt har økt noe så vanvittig i pris – ikke bare strømmen. Og vennligst spar meg for sånne kommentarer som: “Tenk på hvor dyrt det hadde vært om vi IKKE hadde strømstøtte”.. for det viser bare litt av poenget mitt om hvor dårlig den vanlige mannen i gata blir behandlet fordi det er kun profitt og det å vise et bra ansikt utad som står stempla i panna på de som står på de øverste trinnene i rangstigen. Jeg personlig har aldri skjønt poenget med å feite opp naboungene mens en lar sine egne unger sulte.. tolk det som dere vil.
Igjen, detta er ikke skrevet for å starte en diskusjon – det er kun ment for at jeg skal få ut litt frustrasjon, og litt sånn “svart på hvitt” vise min ekstreme forakt for hvordan de svakeste i samfunnet blir behandlet av detta landet vårt i dag.
Ellers da? Ikke så mye som foregår her akkurat nå, da. Det er blitt ganske kaldt igjen ute, nesten -10 da vi sto opp noe som selvfølgelig gjorde at det var litt småkjølig inne også. Men med fyr i ovnen og rykende varm kaffe og te har varmen kommet krypende inn i både hus og kropp igjen.
Har litt småplaner for mårradagen, men det får komme i et seinere innlegg.
Ha en riktig flottersfin dag da, alle sammen ❤️ vi ses når vi ses.
Tja, da satt jeg her ute igjen med en kopp rykende fersk mårrakaffe mellom småkalde fingra. Med snykorn i lufta og ikkje alt for mange blå, ser det ut til at natta har sluppet taket og det er så vakkert der borte i det fjerne. Ingen tvil om at en ny dag er på tur. Men blir det en god dag?
Joda, æ velger å tru det!
Riktig god mårra alle sammen. Da har mandagen innhenta meg, og jeg kjenner at det er egentlig godt. Helger er bra de, særlig om de er like flotte som den jeg har hatt i fjorden nå i helga.. men likevel må jeg slå et lite slag for ukedagene. Når man er uføretrygda sånn som jeg er og ikke har noe fast å gå til, kan dagene ofte flyte over i hverandre og jeg kan like godt ta “helgevasken” på en tirsdag og klesvasken på en søndag. Jeg har spist og drukket akkurat det jeg har hatt lyst på uten tanke på hvilken dag det var, inkludert snop og vin, så noe ganger har det føltes som om jeg har hatt helg heile uka.
Derfor har jeg i det siste blitt veldig opptatt av at jeg i detta året skal prøve meg på å skille litt på hverdag og helg. Til nå har det i hovedsak gått på at jeg har holdt meg unna nettopp snop og vin i ukedagene, og satt fokus på at det skal være helgekos. Da har jeg faktisk noe å se frem til, og det trur jeg er veldig viktig. Og nå jobber jeg litt med meg sjøl for å få til å legge noen “arbeidsøkter” inn i hverdagen. Med det meiner jeg at jeg skal prøve å sette mer fokus på hobbyene mine og sette av litt tid til de hver dag. Første delmålet mitt er å klare å vie 1 time hver dag, mandag til fredag til å være kreativ – og siden jeg har mange interesser, fra dikt og foto til maling og snekring tenker jeg at jeg har en god sjanse for å få til å “jobbe” litt hver dag heile uka – og så kan jeg ta meg fri i helgene og finne på litt andre, koselige ting da.
Yepp.. det var litt av mine tanker for tida.
Akkurat nå er jeg og bålmannen min en tur i vogna. Av grunner som er heilt uviktige å nevne her, valgte vi i går å dra bort til meg og være en dag eller to. Jeg var veldig spent på hvordan det sto til både innvendig og utvendig i “Lykkelia” som jeg har døpt den lille flekken jeg nå bor på, for det har snødd en del de siste dagene. I fjorden hadde vi i løpet av lørdag og søndag måka vekk til sammen 1/2 meter, men det viste seg at jeg hadde ingen ting å bekymre meg for. Det var varmt og godt inni vogna, og snøen som har kommet her er ikke noe voldelig å snakke om, ca 10-12 cm.
Hva dagen bringer gjenstår selvfølgelig å se. Vi har noen overordnede planer, men tar ting som de måtte komme. Og så skal jeg prøve å få knota litt med å komme i gang med nettopp detta med å bringe litt hobby-jobby (nytt ord, hehe) inn i hverdagen min.
Da vil jeg bare få ønske dere alle ei riktig fin, god ny uka – og så legger jeg ved et bilde av de siste dagenes eggproduksjon fra mine søte små. Lys rosa fra Katla, og faktisk lyse grønne fra Ro-koko. Er de ikke fine, da?
God morgen og riktig goood lørdag. I tillegg til mårrakaffe ute på trappa, starter jeg likegodt dagen med å hive ut et lite innlegg. Det er jo helg, noe som betyr ei ny helgeutfordring fra medblogger Utifriluft.
Denna gangen er temaet Vinterlige detaljer, og trur dere jaggu ikke jeg klarte å knipse et par bilder mens jeg satt ute og nøt den friske lufta.
Noen istapper som kommer krypende ned fra taket er jo en fin detalj syns nå jeg da.
Og ei grangrein tung av snø er rett og slett en vakker detalj i mine øyne.
Juppsiyeppz, det var mine bidrag til helgeutfordringa. Nå er det fritt for kaffe i koppen, så da skal jeg tusle meg inn og få påfyll – og kanskje litt frokost.
Da er det endelig fredag og jeg må bare si at det er vel lenge siden jeg har gleda meg så mye til fredag og helg som jeg har gjort denna uka altså.
Og yepp, bålmannen har en stor del av “skylda” for det. Men i tillegg til han, gleder jeg meg sykt til å treffe alle dyrene også. Ikke mindre enn 6 i tallet… 2 høner, 1 hane, 2 katter og 1 kanin. Tenk så heldig jeg er som har alle disse både tobeinte og firebeinte i livet mitt da. Jeg tenker at det kommer virkelig til å bli et gledelig gjensyn.
Ro-kokoo – fordi hun er heilt kokoo til tider. Om ei høne kan ha ADHD er det ho, altså. Yngste høna av de to og den som har lagt nydelige, lyseblå egg til oss i vinter.
Katla, ei meget spesiell dame med temperament som vulkanen med samme navn. Hun har hatt en pause fra egglegginga, men er nå starta på´n igjen og gir oss vakre, rosa egg.
Så er det hanen Gåvekkogvær som fikk navnet fordi det er en naturlig reaksjon å rope til han når han galer som værst, hehe. En staut kar som tar veldig godt vare på tuppene sine.
Av de firbeinte er det Solan, gammelgubben sjøl. Så utrulig kosete, god og snill.. og ikke så reint lite klumsete, hihi.
Så er det “sjefsbitcha” og “snerpa” vår, Selfine.. eller Selfie som hun kalles til daglig. Ei herlig kruttønne av ei katt med verdens største hjerte, som veit nøyaktig hvordan ting rundt henne skal være, og som ser ut til å ha som livsoppgave å passe på at alle er snille og greie mot matfar.
Og til slutt flotte Shadow, nykommeren i vår lille familie. Så tillitsfull og god at det er ei rein lyst. Er det feil av meg om jeg sier at foruten bålmannen min er vel han den jeg gleder meg mest til å se igjen? Næh, trur ikke det gjør meg til en dårlig person.
Så ja, jeg er veldig glad for at det endelig er fredag og helg, og til å få se igjen alle mine-sine.
Men før jeg setter meg i doningen og freser av sted, skal jeg ta et lite skippertak her i mini-hjemmet mitt sånn at det ser bra ut når jeg kommer tilbake neste gang. Er ikke SÅ mye å ta tak i da, men det sier seg sjøl at når man bor på under 15 m² vil det automatisk hope seg opp litt her og der. I tillegg er det jo ting & tang jeg skal huske på å ta med meg bortover til fjorden (som skittentøy), så joda – har litt å gjøre før jeg tar helg.
I går skreiv jeg i innlegget Kveldstanker litt om planene mine for i dag. Jeg skulle bl.a ut for å handle inn litt matvarer fordi guttungen skulle komme på middagsbesøk etter jobben i dag. Så derfor tenkte jeg at siden jeg skulle få selskap utover ettermiddagskveldinga, var den store masterplanen min å holde meg under dyna lenge-lenge i mårres så jeg skulle være skikkelig uthvilt når besøket kom.
Jau dæven!! si bærre æ. Våkna klokka 4 og var lys våken. Prøvde å korre meg under dyna, men niks – hauet ville absolutt ikke la seg sløve ned igjen. Jaja, da var det bare å komme seg ut av sengklærne og inn i koseklærne, og sette på kaffevann. Mens jeg satt der og nøt den første koppen med rykende varm mårrakaffe, titta jeg ut gjennom vinduet – og så DEN fantastiske stjernehimmelen. Selv om gradestokken bikka 17 minus da jeg sto opp, klarte jeg bare rett og slett ikke å la være å prøve meg på litt fotografering i de tidlige morgentimer. Blei ikke så himla bra da, men jeg storkosa meg uansett der under stjernene.
Skal ikke skryte av at det var særlig varmt inne heller akkurat da jeg kom inn igjen, litt over 16 grader bare, men som dere veit bryr jeg meg ikke så veldig. Jeg tente masse lys, og etter hvert steig temperaturen inne i takt med at den sank ute, og rundt klokka 8 var det -19,5 ute og 18,9 inne.
Men nok om de dærre svartens temperaturene, de styrer man ikke over uansett. Så tilbake til dagen i dag som ikke ble som forventet. Etter at jeg da våkna og sto opp mange timer før jeg egentlig hadde tenkt, og de første koppene med mårrakaffe var tatt, ble det tid for frokost.
Og etter hvert surra jeg meg opp til brorsan og lånte dusjen før jeg gikk laus på å varme opp bilen og skrape den fri for is. Det vil si, før jeg kom meg så langt kom sola på besøk for første gang i år. Det kan du lese om i det forrige innlegget mitt, Åh så glad æ blei.
Etter dusjing og bilrute-skraping kjørte jeg meg en trivelig tur heilt bortover til Evenskjer og tok mesteparten av handlinga der. På returen stakk jeg innom den lokale butikken på Borkenes også, fordi jeg ikke hadde funnet alt jeg skulle ha på de andre butikkene. Deretter var det bare å surre seg hjem igjen. Så langt, alt vél. Men trur dere jaggu ikke dagsplanene sklei mer ut en at jeg ikke fikk sove lenge? Joda, planen om at guttungen skulle komme til middag gikk til svartens. Mens jeg var ute å kjørte, kontakta han meg for å melde avbud. De hadde nemlig fått inn et oppdrag på en stor jobb som gjorde at han dessverre må jobbe overtid i dag. Akk ja! Sånn går no dagan.
Men selv om dagen ikke ble sånn som jeg hadde forventa, sitter jeg nå her i ensom majestet og storkoser meg. Vogna som var blitt temmelig nedkjølt mens jeg var ute på shopping har nå fått en god innetemperatur, nesten 21 grader, og jeg bytta ut wraps-middagen med kyllingvinger og surdeisbrød m/rørossmør. Nydelig godt.
Selvfølgelig kjipt at kar´n ikke kunne komme likevel, men sånn er livet. Jeg er bare så utrulig glad for at han har en god jobb der han trives.
I dag så jeg sola for første gang der jeg bor nå. Den kom krypende inn gjennom det både skitne og oppskrapa soveromsvinduet mitt litt over 9 i mårres, og var et fantastisk skue. Jeg har jo sett sola i massevis alt i år, men ikke her – så det var virkelig noe eget.
Åh så glad æ blei da æ så den ❤️ Måtte selvfølgelig rase ut for å knipse et par bilder til.
Fantastisk, ikke sant?
