Nå når det ser ut til at det meste fungerer her inne, er det noe jeg har gleda meg sååå mye til å fortelle dere..neimlig at for noen dager siden kom det pakke i posten til meg..
Detta var en pakke jeg visste hva inneholdt, og spent som bare det åpna jeg den – jaaaah..det var akkurat like vakkert som jeg hadde forestilt meg. Det var nemlig smykket jeg vant i medblogger Frodith (eller Solfrid som hun heter) sin giveaway for litt siden.
Jeg er sååå innmari fornøyd nå, for detta var full klaff for meg med tanke på alt fra farger og størrelse til materiale og form.
Riktig god mårra verden. I skrivende stund er ikke klokka blitt mer enn 7.30 på mårran, men jeg har allerede hatt tid til å kose meg masse-masse. Jeg var oppe litt over 5.30, og etter morgentoalettet fyra jeg i ovnen og ga kattene mat. Er veldig kjekt med vedfyring når det er 6 blå ute. Ingen tvil om at vinteren har gjort seg til kjenne.
Når det spraka og knitra godt i ovnen laga jeg meg første koppen med mårrakaffe, hyra godt på meg og tok med meg et pledd og tusla meg ut i mini-gapahuken.
Det var ei utrulig frisk og “crispy” luft som møtte meg på utsida, og en fantastisk stjernehimmelen over hodet mitt som jeg selvfølgelig måtte prøve å forevige.
Jeg blei sittende der i over en halvtime å studere stjernene mens jeg nippa til kaffen, og kjente på den gode roa som spredde seg i kroppen.
Etter hvert tusla jeg meg inn igjen, heiv meir ved i ovnen og tente levende lys rundt omkring. Deretter laga jeg meg en ny kopp kaffe som jeg tok med meg inn i stua sammen med en av havrekjeksene jeg baka på mandag. Og nå sitter jeg da her og bare koser meg og ser verden lysne av dag utenfor vinduet. Du herlige onsdag så langt si bærre æ.
Hm…hmm..og atter hmmm.. da prøver jeg meg på å stikke hue frem på nytt her – i håp om at det lar seg gjøre å få lasta opp bilder nå. Jeg fikk nemlig et lite tips fra medblogger Kjerringtanker om at kanskje-kanskje det kunne lønne seg å restarte enheten jeg jobber på, fordi hun har klart å laste opp bilder (på pc) siden i ettermiddag en gang. Så hmmm igjen – det måtte selvfølgelig testes ut. Nå jobber jeg både på telefon og laptop, og førstevalget på å teste ut restartinga var telefonen. Ikke så veldig imponert over tingenes tilstand der altså. Joda, fikk lasta opp ett bilde og da var det stopp. Og nå sitter jeg å jobber på laptopen min etter å ha restarta den. Så nå er jeg utrulig spent på om jeg får lasta opp de bildene jeg ønsker.. (krysser fingre & tær nå…)
Hurraaa!! -jeg fikk det til. Begge bildene jeg planla å poste gikk igjennom. De er fra i mårres da jeg tusla meg ut i nysnøen med kaffekoppen min for å studere en hvit og vakker verden våkne til liv.
Så nå krysser jeg fingre & tær på nytt i håp om at ting er blitt så i orden at jeg kan begynne å blogge litt mer seriøst igjen.
Bare innom for å ønske dere alle sammen en riktig fin tirsdags ettermiddag og kveld.
Her har det vært en veldig aktiv dag, med mye frisk luft – men null å vise frem siden bloggen sliter fremdeles. Men skitt au, jeg tenker at det får nå bare være som det er akkurat nå og ser frem til at alt er i orden igjen for da har jeg masse-masse å blogge om..wohooo!! Så atter en gang – for å ikke poste et nesten tomt innlegg legger jeg ved noen bilder fra tidligere friluftsliv-innlegg.
..ja bare sånn ut av rein nysgjerrighet så lurer jeg på hvor mange av mine medbloggere som faktisk FÅR TIL å laste opp bilder på blogg.no for tida?
Og ut over – bare av rein nysgjerrighet lurer jeg på:
• Hvor langt må du gå inn i skogen før du begynner å gå ut igjen? • Hvor mange sider har en sirkel? • Hvor mange hull er det i et sugerør? • Hvorfor heter det dagsrevyen når den går om kvelden?
Jeg hadde egentlig tenkt meg innom en liten tur for å vise dere litt bilder fra i går, en koselig lørdagskveld med både bål og god mat & drikke. Meeen..bloggen sliter fremdeles, så jeg får ikke lasta opp nye bilder. Så da får jeg nøye meg med å fortelle at vi tidlig på kvelden spiste bakt potet fylt med bacon, kryddersmør, mais, rømme og raspa ost innomhus, deretter blei det ost & kjekskveld med nogo godt i glasset ute i bua foran bålet.
Så ja, en veldig koselig kveld. Men siden jeg som sagt ikke får vist dere de bildene, slenger jeg med et gammelt bålbilde. Faktisk så gammelt at min elskede kongekrabbe, King Blaze enda var på veien. Noen som husker han? Og sjøl om settinga da var helt annerledes enn i går, var det også en veldig koselig kveld med god mat i de svenske skoger – til tross for en zillion mygg og knott.
Stillhet! Et fantastisk ord spør dere meg, og denna gangen er temaet til medblogger Utifriluft sin helgeutfordring nettopp det. Stillhet.
Jeg måtte gå litt i meg sjøl for å finne ut av nøyaktig hvilket motiv jeg skulle velge for å vise med ett bilde hvordan jeg tolker stillhet. Og innså raskt at her måtte det TO bilder til. Den ultimate STILLE stillheta for meg er å være på en fjelltopp. Ingen tvil om det. Der jeg har fritt utsyn rundt meg til alle kanter, med kun vinden til selskap.
MEN..jeg har ei anna stillhet som også er ekstremt viktig for meg. Nemlig ei som består av mye støy.. For når jeg har hatt en lang periode der hodet ikke vil gi meg fred, men kværner og kværner om all slags elendighet og følger med på lasset når jeg rømmer til fjells – da trenger jeg noe så enkelt som å være sosialt usosial.
Det høres kanskje rart ut, men den beste måten for et overstressa hau som nekter å roe seg er for meg å eksponere det for enda mere stress i form av støyet fra andre mennesker. Da får det en form for sjokkbehandling, og jeg er tilbake til normalen der fjellet gir meg den største stillheta.
Jeg er blant de som har omfavna konseptet NOVENT som ble en greie for noen år siden. Det er ei blanding av november og advent, og lar julefriker som meg få begynne allerede nå med de første forberedelsene til først advent og deretter juuuul. Så i dag har jeg pynta litt med hvitt, grått og sølv, og er veldig fornøyd med å ha starta favorittsesongen min.
Og i tillegg heiv vi oss rundt i går og pynta årets første juletre som har plassen sin i fjøset. Det er nemlig blitt en tradisjon, så vi traska oss opp i skauen med søstersen på slep og fant et perfekt, lite tre som vi pynta litt. Og så kosa vi oss med rømmegrøt, spekemat og julemusikk utover kvelden.
Og tenker du nå at detta er aaaalt for tidlig, så er det helt greit det da. Man er forskjellige, og når man likevel blir tyta øyne og ører fulle av julestæsj fra så tidlig som august og september tenker jeg at det jeg ikke kan jobbe mot er det like greit å omfavne. Jeg elsker jo jula, og blir faktisk ikke lei uansett hvor tidlig jeg starter.
Ok..nå har jeg fått til å laste opp bilder, så daaa prøver jeg meg på å poste det innlegget jeg hadde tenkt å poste i går mårres, før bloggen streika… så altså:
Etter at mårrakaffen var inntatt ute i mini-gapahuken vår, hyra jeg på meg uteklær og tok meg en rusletur før frokost. Det var så herlig å kjenne vinden i håret og regnet i ansiktet at jeg bare gikk i daffetempo langs veien. Og da ble jeg obs på alt det vannet som var rundt meg – ikke bare regnet, men elver, bekker, pytter og selvfølgelig havet.
Vann, vann og atter vann. Yepp, vann kan virkelig være fascinerende altså.
..hmmm..da er det enda en dag på bloggen der jeg sliter med å få lasta opp nye bilder. Det var no som svarte da!! Jeg som hadde ei koselig mårrastund i vind og regn, der jeg tok masse-masse bilder jeg hadde lyst å dele.
Jaja..itt’no å gjørra me det. De bildene får komme i et anna innlegg når bloggen oppfører seg, og i mellomtida er det bare å poste et gammelt bilde, senke skuldrene og nyte dagen videre.
