Jada, da er det kveld igjen – den nest siste her i vogna for denna gangen. Har ikke sett bålmannen min på snart to uker, så jeg skal ta meg en tur til fjorden på ubestemt tid på fredag. Trenger jeg å si at jeg gleder meg?
Men det er da altså ikke før på fredag. I mårra skal jeg ut og farte litt med Anti. Bare sånn liten kosetur som inkluderer en tur på butikken, for jeg får middagsbesøk av guttungen etter jobb og tenker at daaa bør det handles inn litt. Nå er planen å gå for den vanlige retten vår – wraps med kebabkjøtt, men det er ting jeg ikke har her i minihjemmet mitt. Så altså, i mårra blir det litt shopping.
Eller må jeg bare si at jeg er ekstremt fornøyd med dagen min. Som jeg skreiv i det forrige innlegget mitt, starta jeg prosessen med å rydde litt opp i de mentale boksene mine – og det har gått over all forventning. Sånn helt seriøst fikk jeg meg flere AHA!-opplevelser når jeg satte meg ned og bevisst tok tak i ting jeg innerst inne visste jeg hadde feilplassert følelsesmessig. Oppryddinga er langt fra ferdig, men jeg er som sagt strålende fornøyd så langt.
Tja.. det var noen kveldstanker fra meg. Sitter å koser meg i pysjmodus i sofa, og tenker at nå skal jeg hive meg på kveldens Quiztopia, deretter skal jeg faktisk finne meg noe lett å tygge på – deretter blir det å krype opp i senga og titte litt på Bones. Har sett den før, men syns det er en bra serie og har derfor ingen problemer med å se den på nytt.
Juppsiyeppz, that´s all for now folks. Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ vi ses når vi ses.
Mentale “bokser” er veldig kjekt å ha. For meg føles det som om det er én stor boks – tenkeboksen, med mange små følelsesbokser innvendig. En for gode minner, en for dårlige..en for sorg, en for glede, en for egenverdi, en for selvutsletting, en for stolthet, en for hovmod, en for skam, en for kunnskap, en for.. ja jeg trur dere skjønner hva jeg mener. I tillegg har jeg en egen traumeboks,
Greia, i alle fall for meg er at disse mindre boksene står hulter til bulter inni den store tenkeboksen, og noen ganger kan jeg faktisk ha det for travelt med å få en følelse på plass, noe som resulterer i at den havner i feil boks. Jeg meiner, det har skjedd mer enn én gang i livet at det har oppstått situasjoner og ord har blitt sagt som jeg har tolka feil i øyeblikket og latt det bli en negativ tanke.. ja noen ganger har det rett og slett blitt en “surke-tanke” også, som naturlig nok har havna i surkeboksen. Mens den egentlig – med litt ettertanke skulle havnet i en av de positive boksene. Har jeg da i etterkant gått tilbake og putta den surkete tanken i den boksen den faktisk hørte hjemme? Vel, noen ganger – men absolutt ikke alltid. Og omvendt. Jeg har mange ganger mistolket situasjoner og ord som er blitt sagt, og trodd at det var noe positivt som skjedde, og har lagra det som noe bra.. mens det i etterkant har vist seg at det var absolutt ikke en positiv ting for meg, og jeg har da brukt opp mot år på å gå rundt og tenke positive tanker om mennesker som ikke har fortjent min lojalitet. Ja til og med traumeboksen har jeg nok brukt feil til tider, for jeg har jobba med mine egne traumer i så mange år at de aller, aller fleste er blitt redusert til aksept – og for meg er det å oppnå aksept for noe en veldig positiv ting. Men har jeg flytta de følelsene over i rette bokser? Igjen – nei ikke alle. Jeg kjenner også på for min egen del at flere av disse minste boksene hører hjemme oppi hverandre. Som boksene for alt det positive, altså glede, egenverdi, den gode stoltheta, aksepten.. alle disse kunne fått plass i boksen for gode minner.. resten i den for dårlige. Tenk så oversiktlig tankene mine kunne blitt da.. eller?
Vel, jeg har i alle fall veldig lyst til å teste det ut, så i dag skal jeg starte ei mental opprydding. Yepp, jeg skal ta ei skikkelig vårrengjøring i tankeboksen min og sortere følelsesboksene, inkludert traumeboksen så godt jeg kan.. og håpe på at når jeg er ferdig med jobben vil jeg være flinkere til å putte tankene og følelsene mine på rett sted.. og at det ikke ender opp med tankeboksen som med klesskapet.. uansett hvor mye jeg rydder der, blir det et salig kaos igjen like fort, hehe.
Noen av dere husker kanskje at jeg og bålmannen bokstavelig talt fant en liten kanin for noen få uker siden? En herlig og myk liten dvergvedder som vi valgte å kalle Shadow både fordi vi ikke visste om det var jente eller gutt, og fordi han var mest som en skygge sammen med oss de første timene.. Vel, veit du ikke hva jeg snakker om kan du lese innlegget En liten rømling? Eller menneskelig grusomhet?. Men til dere andre – her er ei kjapp, lita oppdatering om Shadow.. “skyggen” vår.
Finingen hadde time for en helsesjekk onsdag i forrige uke, og siden jeg var opptatt med ting her hos meg sjøl blei det til at bålmannen min dro til dyrlegen med han aleine. Og her er “dommen”.
Usedvanlig rolig og tillitsfull hann, mellom 3 og 5 år, litt tynn men ellers i godt hold. Ikke kastrert eller chippa – og det siste betyr da at vi har absolutt null mulighet til å få vite hvem som egentlig eier han.. om det var et uhell eller med overlegg at denna vakre skapningen kunne endt sine dager på en iskald rasteplass.
Bålmannen fikk de til å klippe klørne hans mens de likevel var der, og hvordan det nå enn er eller ikke er – Shadow er kommet inn i livene våre nå, og her skal han få lov å være og ha det trygt og godt resten av sitt liv.
I dag starter jeg dagen innomhus, med haugevis av tente, levende lys.
Det er kaldt igjen.. både ute og inne. Faktisk våkna jeg av at det var kaldt, og når jeg så på gradestokken tenkte jeg at det var jaggu ikke rart at jeg fraus litt. Det var -12,9 ute og bare 16,7 varme inne. Og det er litt for lite, sjøl for meg. Jeg har vært bortskjemt med ca 22 grader inne den siste uka, såååeh.. her var det som sagt bare å tenne lys og hyre på seg ullester, pulsvanter og den store, deilige kosegenseren min med hette.
Som dere veit må jeg opp til brorsan for å gå på do, og jeg må bare si at så lenge det ikke er snøstorm gjør det meg absolutt ikke noe om det er kaldt. Det var så utrulig vakkert ute i mårres, med rimdekte trær som glitra som små stjerner rundt meg. Jeg ble så fascinert at jeg bare MÅTTE prøve å ta et bilde. Dessverre vises ikke sølvglitteret på trærne sånn som jeg så det, men likevel.. vakkert var det.
I skrivende stund er temperaturen stigende både på utsida og innsida, men jeg trur nok at jeg skal holde meg innomhus i alle fall ei god stund utover dagen sånn at jeg kan la lysene brenne og avgi varme.
Og i tilfelle du skulle lure – nei, jeg angrer ikke på at jeg flytta inn i vogna. Kulde er null problem. Jeg er vant til å fryse til tider, og så lenge jeg har det varmt på hodet, hender og føtter – og gjerne en kopp kaffe mellom hendene storkoser jeg meg.
Ha en riktig flottersfin tirsdag da, alle sammen ❤️ vi ses når vi ses.
I slutten av april 2024 postet jeg mitt første innlegg for å fortelle historien om bestevenninna mi Åshild og hennes samboer, forlovede og etter hvert ektemann Ivar som fikk diagnosen ALS i februar samme år. Jeg har fulgt dem på godt og vondt, og med jevne mellomrom skrevet om livene deres og kampene di har kjempa her på bloggen – og i dag kommer det aller siste innlegget om dem. For den 24 januar i år – kun 2 år etter at diagnosen ble stilt var kampene over, og Ivar sovnet stille inn med sine aller nærmeste rundt seg.
Torsdag 5. februar kl.12.30 ble Ivar stedt til hvile, og det var en utrulig vakker seremoni i Trondenes kirke. Som forventa var det mange som kom for å vise sin siste respekt overfor mannen med det store hjertet, som bestandig var villig og klar til å hjelpe til der det trengtes. Det ble holdt taler – ispedd en stor dose humor, noe jeg trur Ivar ville satt veldig pris på da han var en humørspreder og spilloppmaker til de grader. Til og med på bildet her ser det ut som om han pønsker på “faenskap”.
Ei munter historie som ble delt var en gang Ivar hadde vært ute på en jobb med mye overtid og skipperen der ba han om å skrive en ekstra time for godt utført arbeid. Ivar sa at det var ikke nødvendig da han alt hadde ført opp lunsjpausen og dermed var kommet på 24 timer på jobb. Gjør ikke noe, sa fyren – før opp en time til du.. og dermed er vel Ivar den eineste personen jeg veit som har klart å få døgnet til å bli 25 timer.
Etter en som sagt vakker seremoni fulgte vi alle sammen Ivar til sin siste hvile.
Jeg er så utrulig imponert over Åshild som har stått rakrygget ved Ivars side gjennom sykdommen. Hun er nok den sterkeste personen jeg kjenner, og jeg er utrulig stolt over at jeg har hatt tilliten fra de begge til å dele livene deres her.
I stedet for blomster ønsket familien at folk skulle donere noen kroner til Norsk Folkehjelp som var en stor del av Ivars liv gjennom mange, mange år. Og om noen ønsker å være med på å støtte opp om en fantastisk organisasjon, kan dere vipse eller sette det inn på en konto: VIPPS: 101590 KONTO: 4730.15.24516
Har du ikke fått med deg historien om livene deres, finner du alle innleggene under her:
Ønsker du å hjelpe til for å raskest mulig finne en kur for denna møkkasykdommen, kan du støtte opp om forskningen ved å vipse noen kroner til ALS Norge på vipsnummer 10282
Jepp, da blei det jammen et lite innlegg til fra meg i dag. Det er jo helg, jo..noe som betyr ei ny helgeutfordring fra medblogger Utifriluft, og temaet denna gangen er UKLART.
Det er jo mye som kan være uklart, da.. fra tale og kroppsspråk til vannkvalitet og utsikt gjennom et vindu. Og selvfølgelig fotografier da. Jeg skal innrømme at når jeg er ute på fotojakt sletter jeg som regel bilder som er blitt uklare for å frigjøre lagringsplass. Derfor var det null uklart å finne i mappene mine, så da var det bare å traske seg en liten ettermiddagstur og knipse noe uklart.
Ja og så sneik det seg med et gammelt bilde der ikke alt er uklart – kun bakgrunnen.
God langt-på-dag folkens..da er det plutselig blitt lørdag, og det er vel på tide å komme innom med et lite innlegg igjen. Det har vært gode dager denna uka, og jeg tenker at det er bare å nyte livet mens man kan. Jeg trur hardnakka på at det er mulig å dra noe positivt frem av de aller fleste situasjoner, og om man klarer å se de gode øyeblikkene og kan kunsten å nyte de, skaper man mange, gode minner man kan se tilbake på når verden ypper i trynet på en.
I januar 2023, altså for litt over 3 år siden begynte jeg å føre en månedsjournal, der jeg noterer ned høydepunktene av hva jeg har foretatt meg i løpet av en måned, så jeg kan gå tilbake og sjekke for et bra liv jeg faktisk har hatt. I tillegg til det skrevne ord rommer den boka små, fysiske minner – fra fjær & klistremerker til pakkelapper og brev. Her er et par, små eksempler.. litt fra februar for da 3 år siden, årsskiftet 24/25 og litt fra mai & juni for 2 år siden.
Nytt av året er at jeg har begynt å føre dagbok for å notere ned litt mer dagligdagse ting, som små opp & nedturer, vær & vind… Detta for å få litt “kjøtt på beina” når jeg går tilbake i tid for å minne meg sjøl på at et døgn på 24 timer er ALDRI bare ille.. og at mine egne valg i løpet av dagen har så utrulig mye å si for min egen både fysiske og mentale helse.
Så tilbake til uka som har gått. Det har vært ei skikkelig god uke med litt tøffe innslag. Jeg var i begravelse på torsdag, og den var tøff. Men likevel så utrulig vakker. Akkurat den dagen skal jeg ikke skrive om akkurat nå, den fortjener å komme i et eget innlegg i løpet av neste uke. Men altså, uka har vært veldig fin. Det har vært forholdsvis mildt og fint her, med litt nysnø – men ingenting som har hatt ei negativ innvirkning på humøret mitt. Så jeg har vært veldig mye ute og konsentrert meg om å nyte øyeblikkene. Gått turer og båla stort sett hver dag.
Det var litt fra uka mi så langt. Hva dagen i dag bringer gjenstår jo å se. Det er blitt kaldere ute, -11,1 når jeg sto opp og -10,7 i skrivene stund. Det vil si at det er veldig klart og flott ute, så sjøl om det kanskje ikke blir de enorme, fysiske utskeielsene blir jeg nok i allefall å tusle meg litt utenfor døra. Dessverre er ikke sola kommet hit enda – men det nærmer seg, bare seee.. kun snakk om noen få meter før den kommer på vogna. Gjett om jeg gleder meg.
Ha en riktig flottersfin lørdag nå da ❤️ vi ses når vi ses.
Da er det plutselig langt på ettermiddagen alt, men fyttiskjiten for en dag jeg har hatt. Jeg starta med å ta mårrakaffe og frokost ute i frisk luft sånn i 9-tia..og etter det hadde jeg store problemer med å gå inn igjen, hehe. Så i 11-tida tente jeg opp i bålpanna, og har hatt konstant fyr i den helt til jeg gikk inn litt før 17.00 i ettermiddag.
Jeg har brukt mesteparten av dagen til å surre på utsida. Saga opp et par paller til ved, og kløyvde noen av trekubbene jeg har liggende her etter at vi saga ned/beskjærte noen trær før vogna kom på plass i høst. Det tar på å sage for hånd da, så etter at første pallen var delt i x antall kokstykker, tok jeg meg litt lunsj og en kopp kaffe foran bålet. Deretter var det bare å gjyve laus på palle nummer to.
Da det begynte å nærme seg middagstid tok jeg meg først en liten luftetur bortover til Gammelsætran som ligger ca 20 minutters gange fra her jeg bor.
Deretter var det å tusle seg tilbake, og så laga jeg meg middag på bålet. Fiskekaker og potet, pluss masse rart oppå etterpå.
Og nå har jeg da endelig tusla meg inn igjen. Kjenner jo at jeg har vært i frisk luft hele dagen da, så jeg tenker at ettermiddagen og kvelden kommer til å gå med til sofasløving med et glass sukkerfri brus eller to, og en eller annen hjernedød serie å glo på. Men jeg må bare gjenta meg sjøl her på slutten – for en dag, altså.
Riktig god mårra og god mandag alle sammen. Som dere veit har jeg jo flytta ut av leiligheta og inn i campingvogna mi. Hovedgrunnen for det er fordi absolutt alt er blitt så jævlig dyrt og de aller, alle fleste utleiere har husleiepriser som er i beste fall en halv gang så høy uten strøm og internett som det jeg har hatt de siste årene – inkludert strøm og internett. Så når jeg likevel hadde ei ganske stor campingvogn tilgjengelig – why not? Dere som kjenner meg veit jo at jeg går absolutt ikke av veien for å bo alternativt, og har jo bodd i alt fra campingvogn og hytte uten innlagt vann til blokk-leilighet og ett enkelt rom i hus hos venner og familie. For ikke å snakk om den hjemmesnekra camper´n da. Og til og med kun bak i bilen min i kortere perioder mellom de forskjellige krypinnene. Så for meg å flytte i ei gammel campingvogn uten gass, vann og do (akkurat det siste satser vi på å få fiksa da) er null problem. Jeg står tross alt på landstrøm og i tillegg har jeg 12V tilgjengelig, og muligheta til å hente vann og bruke en do er et par solide steinkast unna, så jeg har så jeg klarer meg tenker jeg.
Nå har det vært litt att og frem den første tida etter at jeg leverte nøklene da jeg flytta ut av leiligheta. Jeg har vært litt i fjorden og jeg & bålmannen har vært her kun ei natt tidligere da vi kom bortover for å få rydde meg inn – altså få satt ting & tang fra det lille flyttelasset mitt på plass. nå Men nå på fredag i forrige uke dro jeg da aleine bort hit med det for øyet å virkelig flytt inn. Jeg skal innrømme at det var en bikkjekald start altså, for jeg trudde ovnen jeg hadde var ødelagt og dermed sleit jeg som faen med å få opp varmen her. Det var sånn ca -12 ute.. og på det meste +10,5 inne, og det som sto nede på gulvnivå fraus faktisk til is.
Men seriøst, jeg storkosa meg. Jeg lukka døra inn til sovealkoven for å få et mindre areal å varme opp, og sov på sofaen den første natta med både lue og votter på – og for å få litt ekstra varme putta jeg to sånne håndvarmere ned i lestene.
Og så lenge jeg er varm på de tre punktene som slipper ut mest varme, altså hodet, håndflatene og under føttene, er jeg good to go altså. Så selv om nesetippen var som en isklump om mårran, var jeg varm og god og sov som en stein fra litt over 12 om natta til klokka var bikka 6.30 lørdags mårra. Heilt fantastisk.
Det var da altså første natta. Men ting går seg til skjønner dere, for bålmannen min kom bortover fra lørdag til søndag, og han gjorde meg oppmerksom på at ovnen var IKKE ødelagt – bare vanskeligstilt, haha. Så nå er det jammen ta så god temperatur her at jeg har måttet dempe ovnen et par ganger. Okey, det er blitt mye mildere ute, kun -1,7.. men til gjengjeld var det over 23 grader inne i mårres og det holder i massevis for meg, og vél så det.
Oki, det var ei lita oppdatering fra meg i mitt nye hjem.
Meininga er at jeg skal holde meg her ei stund nå, men nøyaktig hvor lenge har jeg ingen formeining om. Jeg skulle egentlig vært i fjorden onsdag for da skal Shadow til dyrlegen for en helsjekk, men så har det seg sånn at jeg skal i en begravelse på torsdag, og av både stressmessige og økonomiske årsaker ble jeg og bålmannen enige om at han drar med kaninen aleine.
Juppsiyeppz, det var alt for denna gangen. Ha en riktig flottersfin dag nå da ❤️vi ses når vi ses.
Jøss, der var det jaggu langt utpå søndagen alt – og jeg holdt på å glemme medblogger Utifriluft sin helgeutfordring som denna gangen er Liten detalj!
Men.. jeg huska på det, og her er et par vinklinger på temaet fra meg. Det første er en liten detalj som er gjort bevisst av meg og bålmannen da vi var på Gran Canaria i fjor vår. Vi kjøpte en bitteliten hengelås som vi graverte forbokstavene våre på og hengte på gjerde på ei lita bru i Puerto de Mogán sammen med mange andre hengelåser.
