Litt påskejårr

Sett sånn, da er det jaggu blitt lørdag og påskeaften. Veit ikke med deg, men jeg har altså hittil hatt den sløveste påsken på det jeg kan minnes.

Etter at både påskeegget og påskebuketten var på plass, gikk det jo bare straka vegen nedover slow-motion-road med meg altså.

Men det er godt. Null stress.. bare kosa meg med masse båling, snop, lesing og anna koz.

Jeg hadde ikke råd til å kjøpe påskekrim-bok i år, men heldigvis hadde jeg liggende ei bok jeg hadde lånt for leeenge siden. Hvorfor jeg ikke hadde lest den enda er et godt spørsmål, men jeg som tror hardnakket på at alt skjer av en grunn, trur at det heile tida var meininga at detta skulle bli årets påskekrim for meg. Rett og slett ei dritbra bok etter min smak.

Men ellers da..? Som sagt bare sløving og kos. Har traska meg mange turer og sett hvordan våren virkelig har tatt mer og mer over for hver dag som går. Det er temmelig garantert at vi enda blir å få mer snø før sommeren kommer på banen, men det er bare sånn det er her i nord.

I dag akter jeg å fortsette i samme sløvemodus som tidligere. Spise snop, lese, gå tur…kanskje båle litt..og gjøre et tappert forsøk på å lage en fornuftig middag.

Ha en flottersfin dag da alle sammen ❤️ og riktig god påske 🐣

Fotofangst

Jeg går mye tur for tida – VELDIG mye tur..og jeg ender alltid opp med å knipse litt bilder. Så her kommer rett og slett litt fra trø-turen min i går.

Selv om jeg ikke liker at naturen brukes til å dumpe ting i, blir det likevel brukbare motiver av noe av det.

Ellers var det nok av vakker natur å skue.

Og til slutt legger jeg ved det som ble mitt favorittbilde fra gårdagens fotofangst (og som havna på Instagram-kontoen min.

Ha en riktig flottersfin skjærtorsdag folkens. Her blir det nok garantert en trø-tur i dag også.

Skogshøvdingen i Bergveggen 6

Når man liker å være ute og trø, og man også har øynene med seg er det utrulig mye rart man kan få se. Som denna kar’n her som plutselig viste seg oppe i ei skråning mellom veien jeg gikk på og veien jeg må kurse meg inn på for å komme hjem.

Jeg hadde jo lyst til å titte litt nærmere på hva detta var slags vesen, men det var temmelig bratt opp den skråninga altså, for jeg måtte forsere noen berg også.. så jeg valgte å traske meg videre en bit og fulgte så den øverveien tilbake og gikk nedover skråningen i stedet. Og sjekk her – det viste seg å være en skogshøvding jo.

Jeg skravla litt med kar’n og fikk høre både det ene og det andre om hva som egentlig foregår i nabolaget mitt..han hadde sett litt av hvert nemlig på alle de  årene han tross alt hadde bodd der. Og apropos å bo.. Før jeg kava meg opp skråninga igjen og tøfla meg hjem, spurte jeg om hvor i all verden han holder hus når han ikke står på utkikksposten sin og følger med på hva som skjer i verden. “Bergveggen 6” var svaret… Eeeh..javel… og AHAA!!! Det gikk plutselig et lys opp for meg. Litt lenger nede i bakken, før jeg fikk øye på skogshøvdingen så jeg faktisk detta..som helt klart og tydelig må være inngangspartiet til Bergveggen 6.

Hvor kult er ikke det?

Så ja, det lønner seg virkelig å ha øynene med seg når man er ute å trør.

Krigføringa i mitt eget hode

Riktig god onsdags mårra alle sammen. I natt har jeg dessverre sovet ekstremt dårlig – sånn rundt regna 2 timer, og det er alt for lite. Men noen netter er bare sånn, og siden jeg ikke klarer å sove på dagtid satser jeg heller på en veldig tidlig kveld. Hva som er grunnen til at søvnen uteblir er ikke godt å si, men ofte kommer det en tanke smygende innpå meg som forlanger å bli tenkt. Og når den først har bitt seg fast er det fort gjort at en ny tanke kommer snikende lydløst bort og forlanger at den også må bli tenkt. Det må jaggu ikke være noen forskjellsbehandling her nei!! Og før jeg rekker å helt skjønne hva som skjer er jeg midt i en krig mellom søttogførtitusen tanker i hodet mitt som alle krever å være den viktigste. Akk ja! Tenker det er mange som kjenner seg igjen i den situasjonen, ja.

I skrivende stund sitter jeg ute i kozekroken min og bælmer mårrakaffe og lytter til alt av lyder i nabolaget. Tankene småkrangler fremdeles, men ikke like plagsomt som i natt. Jeg har bedre kontroll på faenskapet på dagtid, og veit at etter noen få kopper kaffe til så er det atter en gang jeg som er sjefen. Etter at jeg leste boka “Lev mer – Tenk mindre” i fjor vår har jeg nemlig fått en utrulig god kontroll på tankene mine. Det er bare når de kommer snikende lydløst på nattestid at jeg noen ganger lar meg bli dratt inn i krigføringa i  mitt eget hode.

Men nå må jeg inn og hente meg litt mer kaffe i den fine koppen min som jeg kjøpte til påsken i fjor.

Ha en riktig flottersfin dag da alle sammen ❤️ CU L8R

ENDELIG!!!!

Vel..altsåeeh..ja no skal dåkker høre. Jeg har jo sett den ene før og den andre etter her på bloggen som har sett det ultimate vårtegnet for lenge sida – nemlig hestehoven. Jeg har leita og leita, men nei..den har nekta plent å vise seg. Til i dag! Så seee her folkens – ENDELIG er det offisielt vår i nord også.

 

Påskekos må til

Okey, nå er det ikke påske riktig enda – men vi er i alle fall inni påskeuka. Og siden trygda kom i dag, vel da tenker jeg det er lov med litt ekstra påskekos. Så etter frokost i dag bar det straka vegen til byen, for litt påskehandel og påfølgende påskekos på Blomsø bakeri & konditori.

Starta med en nydelig lunsj som jeg ikke husker navnet på, men det var ikke alle fall surdeigsbrød fylt med bl.a røkt skinke.

Og så var det kaketid. De hadde utrulig mye godt der, men endte opp med ei fantastisk god (men veldig søt) sjokoladekake.

Det gjorde veldig godt å bare sitte der å slappe litt av og kose seg, og på toppen av det hele løp jeg rett på eine venninna mi på tur inn for å kjøpe lunsj, så jeg fikk bittelitt skravvel med henne før hun susa videre tilbake til jobb.

 

Siste del av 2024

Som dere kanskje husker så hadde fra august i fjor en 7 måneders pause fra bloggen. Jeg har delt litt bilder tidligere, og tenker at nå kommer det en bitteliten bildekavalkade fra siste delen av 2024.

Nydelige høstturer i skogen og på fjellet, melisdekte fjelltopper og brusende elver. Ja det dukka til og med opp et kult høsthjerte.

Et lite uhell før vinterdekken kom på. Det var blindholke og jeg gikk rett av veien, noe som resulterte i at eine dekket vrengte seg av og stigbrettet på eine sida blei slått inn. Men det gikk bare bra med meg da.

Så kom plutselig vinteren med sitt Winter Wonderland, som bragte mye kos, fra middagsdate med guttungen og bålkos til nordlys og jakt på det perfekte juletreet for å ha både ute og inne.

Og skulle dere sett sånn, da var det plutselig jul, med kvalitetstid med guttungen (som for ørtende gang fant mandelen i grøten), litt seriøst romjuls-sløving i ensom majestet og ei koselig avslutning av året sammen med bålmannen min og noen av hans familie.

Var kanskje ikke det heilt store da, men det dekker i alle fall de siste 3 månedene av 2024.

Så daaa er jeg klar til å konsentrere meg heilt om året i år.

For en fantastisk måte å starte uka på

I går når jeg la meg var det mildt og fint ute, og det var ikke et levende vesen å se utenfor huset. Og i dag når jeg sto opp var det skikkelig surt og kaldt og jeg har sittet i snykov å drukket mårrakaffe og sett på de flotte dyrene som har kommet på besøk hit i løpet av natta.

Og jammen ta fikk jeg ikke sett hekken på en lastebåt som tøffa seg avsted i snykovet. Man skulle ikke tro at jeg ville bli SÅ imponert over å se en båt da, men med tanke på at detta er en fjord som ender ikke så alt for langt innover her, syns jeg det er like imponerende hver gang. Akkurat denna har nok vært å levert sand, grus eller lignende til bygginga av Hålogalandsveien, det store veiprosjektet som de driver med for tida.

Etter hvert måtte jeg bare gi meg for overmakta (les: snykovet) og tusle meg inn til en god frokost istedet.

For en fantastisk måte å starte uka på.

Utfordring & energioppsamling

Heisann og hoppsann godtfolk  – da kommer det et bittelite innlegg fra meg i kveldinga. Jeg har holdt meg litt unna bloggen og hatt et par sløvedager, rett og slett for å samle opp energi til “å stå han av”.

I alle fall fant jeg ut at jeg måtte skynde meg å delta på medblogger Utifriluft sin helgeutfordring, som denna gangen hadde temaet PÅSKE.

Det var ikke så mye påskebilder å hente i arkivet, men fant i alle fall detta som var tatt i fjor da jeg poserte i den fine påskepysjen min..

Og så tok jeg detta akkurat nå.

Juppsiyeppz, det var alt for nå. Så ha en riktig flottersfin kveld videre da alle sammen, så ses vi når vi ses.

Ferdig påskestrikk

I det innlegg HER tidligere denna måneden sa jeg at jeg holdt på med et par enkle påskevotter på bestilling..

Jeg sa også at jeg skulle komme innom å vise dere det ferdige resultatet- og det ser dere her.

De er ikke pressa, men dere skjønner opplegget likevel vil jeg tro.

Juppsiyeppz – da er jeg klar for å starte på et nytt prosjekt..uten at jeg heilt veit hva akkurat nå.