Heisann alle sammen.. detta innlegget kommer nok like overraskende på meg sjøl som på dere – for altsååeeeeh.. jeg HADDE jo faktisk bestemt meg for helt og definitivt å kutte ut bloggen for godt. Sånn der lukke og spikre igjen dører og vinduer, grave vollgrav rundt heile blogg-eiendommen og fylle den med pirajaer og sprenge brua når jeg kom meg på andre sia. Rett og slett snu ryggen til og aldri se meg tilbake. Yeppz, det var planen fordi ei total skrivesperre i god kombinasjon med en irritasjon over blogg.no hadde tatt fra meg absolutt all lyst til å være her inne. Så tro meg – jeg meinte det virkelig når jeg sa det at jeg skulle slutte å blogge for godt.
Men så er det nå så rart med det at det er veldig vanskelig å IKKE se seg tilbake. Og gjør man først det, så har det en tendens til at det fører til savn. Og jeg kjenner at jeg savner å kunne skrible ned og dele fornuftige og ufornuftige tanker og bilder med andre. Savn etter å kunne skrive meg ut av frustrasjon og savn etter å dele de gode øyeblikkene. Og ikke minst savn etter alle mine flotte medbloggere.
Heldigvis er det faktisk LOV å OMBESTEMME seg.. så hva gjør man da, når blogghjemmet er spikra igjen, brua sprengt og vollgrava rundt er fylt med glupske vesen som bare venter på å få et glefs av en? Vel – hehe.. i dagens moderne samfunn er det jo ingen heksekunst å komme seg over ei vollgrav om man ønsker det. Så da (beklager det makabre) var det bare å forgifte pirajaene, få “doserne” til å bygge ei ny bru, bryte opp dører og vinduer igjen, tørke støv av skriveredskaper og bildemapper og hive seg til.
Hva dette betyr i praksis veit jeg ikke sjøl enda, for jeg har ingen tanker om hvor aktiv jeg kommer til å være fremover. Akkurat nå nøyer jeg meg med å kjenner på den gode følelsen av (atter en gang) å ha brakt bloggen til livet igjen – og tenker at jeg tar det som det kommer, ikke bare med tanke på hva jeg skriver men også leser og kommenterer.
Det er jo ganske mye som har skjedd i livet mitt på de snart 7 månedene jeg har vært borte, men selv hvor fristende det kan være blir det IKKE oppdateringer om absolutt alt. Men for å starte et sted tenkte jeg å vise dere noen få bilder fra en fantastisk 3 ukers lang tur jeg og bålmannen min hadde til bl.a Finnmark i september i fjor.
Akkurat Finnmark er jo favorittområdet mitt pr dags dato, så på noen av de stedene vi besøkte hadde jeg vært både en og flere ganger før. Men det plaga definitivt ikke meg!! Jeg storkosa meg fra begynnelse til slutt, og har fått laga meg en mengde nye, gode minner ❤️
Først ut som jeg vil vise dere er fantastiske Alta Canyon. Det var min tredje tur dit – men jeg går gladelig dit tre ganger til.
Deretter blir det Orvvosfossen – et nydelig fossefall med startsted ikke så alt for langt unna der man går til den før nevnte canyonen. Her hadde jeg ikke vært før..og ikke nok med at jeg fikk se et nytt sted, jeg var også så heldig å få hilse på og bli guidet av ei supertrivelig tøtta som er i slekt med bålmannen min.
Deretter vil jeg nevne Trollene i Trollholmsund. Der har jeg vært et par ganger før, men denna gangen var uten tvil den beste.
Så hva mer? Vel, en definitivt høydare var en fantastisk tur til utkikkspunktet ned mot Finnkirka som ligger en god trasketur utenfor Kjøllefjord. Jeg har tidligere vært i selve Kjøllefjord, men da var det et sabla drittvær og jeg valgte å returnere temmelig kjapt. Så den turen her tok jeg også for første gang, og tro meg den kan jeg leve lenge på.
Det ble også en splitter ny tur på meg i Båtsfjord der vi gikk ruta “Flyplassen rundt” – en flott tur som faktisk er mye lenger enn det kan høres ut som. Det ble en liten lunsjpause midtveis mens vi venta på at det skulle komme inn et fly, og det var utrulig kult å se ikke bare hvor kort rullebanen ver, men også hvor kjapt det var på bakken før det var klart til å lette igjen.
Og så bare MÅTTE jeg få med meg favorittstedet mitt, Berlevåg og det flotte fyret like utenfor der – Kjølnes fyr.
Tja..hva mer da? Jeg skal prøve å beherske meg med bildene her, for vi var over store deler av Finnmark, inkludert de mer kjente plassene Kirkenes, Vadsø og Vardø – men jeg vil i allefall nevne at jeg endelig fikk sett innsida av ett av Finnmarks best bevarte handelssted – nemlig Kongsfjord Landhandel. Det var skikkelig kult da – men dessverre har min evige fobi for mennesker forhindra meg fra å gå inn dit når jeg har vært på tur aleine.
Og så kom jeg meg jaggu til Treriksrøysa igjen. Noen husker kanskje at jeg var der en lynkjapp tur i 2023? Akkurat det kan du lese om nederst i det innlegget HER om du vil. I alle fall, det finnes to treriksrøyser i Norge – altså der grensene til 3 land møtes – og akkurat denna er da Norge, Finland og Russland. Den andre er Norge, Finland og Sverige.
Og yeppz, det ble en tur til Grense Jakobselv også. Jada-jada-ja.. har vært der før et par ganger, men igjen – dette var en helt ny opplevelse likevel, å få lage seg minner sammen med noen andre.
I tillegg fikk jeg oppleve å våkne opp til årets første frost – sykt kaldt men veldig vakker, og å sitte under nordlyset ved flotte Tana bru.
På returen var vi innom både Finland og Sverige, og helt til slutt vil jeg nevne to turer som også kommer til å leve i sinnet mitt til evig tid. Den ene var en utrulig flott tur til Norddalsbrua. Det er ei gammel bru langs malmbanen som går over Bjørnfjell, og den var i bruk helt frem til i 1988.
For ikke å glemme den utrulig kule opplevelsen av å være med på en guidet tur ned til LKAB´s Visitor Centre i verdens største jernmalmgruve i Kiruna, hele 540 meter under bakkenivå.
Yeppz.. det var et bittelite tilbakeblikk på en fantastisk tur til Finnmark høsten 2024. Jeg hadde jo slutta å blogge akkurat da, men de av dere som er venn med meg på fjæsboka fikk kanskje med dere de innleggene jeg posta der underveis?
Da tenker jeg at jeg gir meg for nå. Atter en gang må jeg bare få sagt at det er faktisk godt å sitte foran tastaturet igjen – sjøl om jeg meinte det når jeg sa det at jeg skulle slutte for godt. Så joda, dette blir jeg nok å fortsette med fremover (i alle fall til æ blir drittlei neste gang, haha)
CU ❤️ L8R