LUKE 24

LUKE 24

Daaaa var det endelig dagen i i alle fall jeg har venta på 😍

Bak den siste luka i årets adventskalender finner du et bilde..

..og et par linker..

JULEEVANGELIET

❤️🤶☃️❄️🎅🍭🎄🎁🎉❤️

JULEMUSIKK

 

Med ønske om ei riktig fredfull og

GOD JUL

fra meg til deg

LUKE 23

Tenk..da er det sannelig lille julaften, da gitt 😊 Mange av dere er vel så godt som ferdige til jul nå…men kanskje dere kan gjøre dere bruk av dagens luke i løpet av høytiden?

LUKE 23

HJERTE-SERVIETT

Start med å folde ut en vanlig serviett, og legg den med baksiden mot deg.. Brett den så først inn mot midten på to sider..

..og deretter bretter du den langs midten, så det ble et langt rektangel med den ene siden heilt hel..

Brett den deretter på midten slik som dette..husk å brette sånn at spissen kommer på den sida som er hel.

Snu så hele greia med baksiden frem, og brett toppene inn som to trekanter. Er servietten tykk, må du nok ha brettekantene litt i press..

Deretter er det bare å snu den igjen…og så er den klar til bruk 😊

LUKE 22

LUKE 22

Nøtter kan brukes til mer enn bare å spises (når man har noe å knekke dem med 🙈) ..og her ser du hvordan du kan lage en telysholder for å henge opp…av hasselnøtter 😉

Jeg starta med å legge nøtter i en ring som var stor nok til at jeg fikk plass til et telys (det er nok lurest med batteridrevne til sånt hjemmelaga stæsj som dette..)

..deretter limte jeg nøttene fast til hverandre – og så limte jeg flere nøtter rundt i stadig mindre sirkler oppover – til resultatet ble kjegleformet.

Deretter snudde jeg kjegla opp ned og knytte fast et bånd på to steder rett overfor hverandre, sånn at den skulle henge beint..

Og til slutt hadde jeg oppi litt sølvpapir for at lyset skulle stå stødig.

 

Og vips…klar til bruk 😊

LUKE 21

Klarte ikke å bestemme meg for hva jeg skulle velge til luka i dag…så da ble det ei lett blanding..

LUKE 21

Et stort HURRA for vintersolverv..eller Yule, som er det gammelengelske ordet for jul, det vil si markeringa av vintersolverv, høytida da folk feiret at sola og lyset ble gjenfød.

Så da blir det et lite bilde til ære for sola som “snur” i dag ❤️

Vintersolverv veit nok de fleste av…men kjenner du til det andre navnet… YULE? Vel, kort fortalt er det det gammelengelske ordet for jul, det vil si markeringa av vintersolverv, høytida da folk feiret at sola og lyset ble gjenfødt..og kunne vare i opp til flere uker. Det hører selvfølgelig med litt tradisjoner…som å brenne en Yule-log (julekubbe). Det er trolig den eldste juletradisjonen, og startet allerede før den første julen. Å feire Yule betyr at man ikke skal jobbe så lenge kubben brenner. Det krever dog at man samler familie, venner og naboer til fest og moro, sang og historier. Så har du behov for litt ekstra fritid – begynn å feire Yule 😉

Til å begynne med var en brennende Yule log en feiring av vintersolverv (21 desember). I Skandinavia, varte Yule fra flere uker før vintersolverv til et par uker etter. Dette var den mørkeste tiden av året, og folket feiret fordi dagene ville bli lengre og lysere etter vintersolverv. Det var ganske mange ritualer og seremonier knyttet til Yule-log’en, for den markerte solens gjenfødelse. Yule-log’en fått navnet sitt fra den skandinaviske tradisjonen, men den rituelle brenningen av en spesiell kubbe under vintersolverv fant sted så langt vest som Irland, så langt sør som Hellas, og så langt nord som Sibir.

Og jeg veit ikke, men…siden brenning av Yule-log-tradisjonen “krever” historier og morro, legger jeg ved ei historie til den som gidder å lese 😊

DEN LILLE BYGDA SOM GLØMTE AT DET VAR JUL  (av Alf Prøysen)

Høgt oppi åsen lå det ei lita bygd for seg sjøl. Folk som bodde der var akkurat slik som andre folk i andre bygder. Noen var store, og noen var små..noen var flinke, og noen var late..og noen likte fiskeboller bedre en kjøttkaker, og noen likte kjøttkaker bedre enn fiskeboller. Så de var nokså forskjellige, men når det gjaldt en ting, var de helt like alle sammen.

De var så fæle til å glømme. Og da glømte de de merkeligste ting, alle på en gang! En gang glømte de å ta på seg sko. Det hadde vært veldig varmt hele sommer’n,så alle hadde gått barbeint. Og da det ble høst, glømte de å ta på seg sko.
-Du verdens rike så kaldt det er nå da! sa de til hverandre. -Ja,jeg skjønner ikke åssen det skal gå hvis det blir kaldere enn det er nå,sa de. -Det blir verst når snøen kommer,sa de.
Og da snøen kom,gikk de barbeint ut og sa: -Å, nå må det være mange kuldegrader! Og slik gikk de og fraus.

Men så var det en dag det sto to kjerringer på et vegkryss og prata med hverandre og fraus på beina. Da fikk de se en guttunge som spurte smeden om hvorfor han skodde hesten, og da skjønte kjerringene at de hadde glømt å ta på seg sko.
Så sprang kjerringene hjem og tok på seg sko, og etterpå gikk den ene kjerringa i øst og den andre kjerringa i vest og fortalte folk hvorfor de fraus på beina. Og så tok de på seg sko allesammen.

En annen gang hadde de glømt å spise. De gikk flere dager uten mat, og tilslutt ble de sjuke alle sammen og måtte gå og legge seg og ringe etter doktor’n. Men han kunne ikke komme, for han hadde også glømt å spise, så han var like sjuk som de andre.
Men en dag doktor’n var på beina, kom det fram en musunge med en ostebit i munnen, og da skjønte doktor’n hva det var de hadde glømt.
Og så sto han opp og spiste, og etterpå reiste han rundt på sjukebesøk i hele bygda og sa at de bare hadde glømt å spise. Og så sto alle sammen opp og spiste, og så ble de friske igjen.

Men verst var det den gangen de glømte at det var jul.
Da det ble lille julaften,var det ingen som hadde gjort rent i huset og hengt opp reine gardiner, og ingen hadde funnet juletre,og i butikkvinduene var det ikke så mye som ei julenissemaske engang. Skoleungene sto på skolen å sang <Kom mai,du skjønne milde>, og det fantes ikke så mye som en eneste smultring i en eneste kakeboks i hele bygda.

I ei lita stue aller øverst ibygda, like ved skaubrynet, gikk ei lita jente og tenkte og tenkte. Hu var bare fem år, og ellers så brukte hu å hoppe og danse og leke og ha det moro, men nå gikk hu bare og tenkte. Hu gikk inn i skauen og sto og så på de små granbuskene.
-Det er noe vi har glømt nå igjen, sa den vesle jenta til seg sjøl, -det er noe med ei lita gran, men jeg husker ikke hva det er.

Så gikk jenta inn i stua og fant ei saks og litt Gråpapir. -Det er noe med ei saks også,tenkte jenta, -men jeg kan ikke huske hva det er.
Så gikk jenta på låven, og der fikk hun se et kornband som far hennes hadde hengt høgt under en takbjelke så musa ikke skulle få tak i det.
-Det er noe med dette kornbandet også, tenkte jenta, og så sto hu der og så seg omkring, og så fikk hu se den lange stanga som de brukte å ha juleneket på.
Og da husket den vesle jenta at det snart var jul!

-Å, det er jo lille julaften, det er jo lille julaften, ropte jenta og sprang inn for å fortelle det til mor og far, men de var ikke inne. -Å,åssen skal jeg få sagt fra til alle i hele bygda at det snart er jula? Åssen skal jeg få sagt fra til alle i hele bygda at det er lille julaften? sa jenta.
Hu prøvde ta den høge stanga og sette juleneket i toppen på den, men det greide hu ikke. Men så skjønte hu hva hu skulle gjøre!
Flaggstang! Hu skulle heise opp juleneket i flaggstanga!

Og det greide Hu, og å fort veslejenta hadde gjort det,fløy en liten meis fra den øverste greina på den høgste grana så snøen raste nedover stammen.
-Hvor skal du, hvor skal du? kvitret de andre meisene som satt og halvsov innimellom greinene.
-Det er jul, det er jul, veslejenta har satt opp julenek!
-Vi blir med, vi blir med, sang de andre meisene og fløy avsted.
-Hvor skal dere hen, hvor skal dere hen? ropte spurvene som satt på telefontrådene.
-Det er jul, det er jul, veslejenta har satt opp julenek! sang meisene.
-Vi blir med,vi blir med, sang spurvene og startet på likt ifra telefontrådene så alle telefondamene fikk dotter i ørene.
Og akkurat da lettet alle dompapene fra nypebuskene i hagen.

Damene på telefonsentralen sprang bort til vinduet for å se hvor fuglene skulle, og da så de juleneket i flaggstanga.
Og damene til å ringe rundt i hele bygda og fortelle at de hadde glømt at det snart var jul.
Og folk til å bake og koke og steike, noen gjorde reint i huset, og noen hengte opp reine gardiner…og noen gikk ut i skauen og fant juletre…og noen pakket inn julegavene som de hadde gjømt unna før de begynte å glømme, og noen hengte opp julestjerner i vinduene…

Tilslutt klatret alle sammen i hele bygda opp i ei kjempediger balje som snekker’n hadde lagd mens de andre pyntet og gjorde i stand til jul, og så badet de alle på en gang…
Og akkurat da de var ferdige og hadde fått på seg reine klær, og mora til veslejenta i stua øverst i bygda sto og knyttet ei rød sløyfe i håret på henne…

AKKURAT DA RINGTE KIRKEKLOKKENE, OG SÅ VAR DET JUL.

De 2 siste bildene er hentet fra nettet – men fant ikke ut hvem som har opphavsretten.. 

FØRJULSKOZ

I går var skrotten temmelig bestemt på at jeg burde komme meg til søttens ut og lufte både den & sjela litt (eeeh jah!..), så jeg hørte med ei venninne om ho hadde lyst til å ta en bål-i-fjæra-førjulskosetur sammen med meg…noe ho takka ja til.

Så jeg heiv meg rundt og fikk trødd litt av hvert i sekken, hyra på meg uteklærne og dura småtrallende avsted for å plukke ho opp. Og så satte vi kursen mot en av favorittplassene mine i Toppsundet – godt under en halvtimes kjøring heimana.

Denna gangen oppførte bakluka på bilen seg, så jeg fikk tak i sekken med tørr ved..og da gikk det som et svusj å få fyrt i gang bålet og lempa på kaffevann. Nå skal det sies at det var temmelig mye vind der i støytene, som røska godt i både flammene og “juletreet” vi hadde laga..

..for yeppz, æ hadde med noen juletrekuler også, så venninna henta einerkvister som vi pynta..

..mens jeg kjevla ut litt medbrakt pepperkakedeig..

..så vi fikk nystekte pepperkaker til kaffen.

Og så hadde jeg selvfølgelig tatt med julebrødet mitt, som vi satte til livs med meierismør & brunost 🤩 (det vil si venninna liker verken smøret eller osten jeg bruker, så ho hadde med eget🤣)

Oh jah…så bare MÅTTE jeg teste ut å grille skumniser på bålet…yeppz, det var veeeeldig godt, hehe

Men etter hvert måtte vi dessverre sette nesa hjemover igjen…og da avslutta vi den fantastiske turen med å hive litt einer på bålet – fordi det gir ei sånn nydelig lukt.

Yeppz…definitivt førjulskos æ bli å huske lenge ❤️

LUKE 20

Å ha norske flagg på juletreet en gammel tradisjon..og har man litt ekstra tid å avse før jul, er det faktisk ikke så veldig vanskelig å lage sine egne flagg til treet…eller hvor man nå har lyst til å pynte litt 😊

LUKE 20

NORSKE FLAGG

Man kan jo lage flaggene så små eller store man ønsker –  men akkurat disse er ca. 3,5 x 4,5 cm..

Jeg brukte et vanlig hvitt ark og starta med å klippe to rektangler på 9 x 21 cm

Så bretta jeg de først på langs etter midten..

..deretter bretta jeg de i 6 like store deler (litt under 3,5 cm på hver)

Så klipte jeg spisser på den ene remsa. Pass på at det ikke klippes på den siden der det er brettet sammen..

Deretter bretta jeg ut remsene igjen, og tegnet flagg innenfor hver av de små rektanglene..

Og så var det på tide å fargelegge.. (jada…skjeivt & skakt…men skitt au..heimelaga er heimlaga 🙈😂)

Når alt var ferdig farga, bretta jeg remsene på midten igjen..og klipte ut alle dobbel-flaggene..

..for så å brette de over en sytråd og lime dem sammen med jevne mellomrom.

Og vips…ny flaggpynt på jul(i) treet mitt 😊 (Det store treet er ikkje kommet opp enda 😉)

 

LUKE 17

Dompaper er visst skikkelig “in” for tida..og slik som dette kan du lage enkle, men søte små dompapvenner selv 😊

LUKE 17

DOMPAPER

Du trenger litt rødt, sort og lysegått/hvitt garn (jeg brukte ullgarn med tykkelse til pinne 3,5), litt stiv papp og noe å lage øyne og nebb av (ferdigkjøpt, filt, tøy, papp…)

Jeg starta med å klippe ut en litt bred kartongbit på ca 12 cm i lengden. Deretter surra jeg tråd rund…ca.45 runder hver av det sorte og det røde, og 25 runder av det grå..

Så klipte jeg opp på ene kortsiden av alle 3, og knytte det røde og sorte sammen på midten.

Deretter samlet jeg alt det svarte og halvparten av det røde og knytte det sammen..litt lengre mot enden enn midten..

Så la jeg det grå under resten av det røde..pass på at den sorte sida vender opp..

..og så dro jeg resten av det røde over det grå og bakover – og knytte det fast på samme sted som der jeg hadde knytt alt sammen tidligere.

Til slutt dro jeg det grå bakover på hver sin side og knytte også dette godt fast på samme sted som resten.

Og til slutt øyne og nebb…og litt “frisering” av stjerten med saksa dersom det er veldig ulik lengde på trådene. Her har begge nebb av kartong – mens den ene har “kjøpøyne” og den andre hjemmelagede av papir 😊

 

LUKE 16

I dag vil jeg dele ett av favoritt-eventyrene mine.. Det er jo ei litt trist historie, da…men den får meg bestandig til å huske på hvor godt jeg egentlig har det..og at det finnes utrulig mye ensomhet og nød der ute – mange som dessverre føler at de “står utenfor og ser inn..som ønsker seg inn i varmen” – selv om det ikke bestandig er like synlig for det blotte øyet..

LUKE 16

PIKEN MED SVOVELSTIKKENE

(H. C Andersen) 

Det var gresselig kaldt. Det snedde, og det begynte å bli mørke kvelden. Det var da også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene. Ja, egentlig hadde hun hatt tøfler på seg da hun gikk hjemmefra, men hva hjalp det? Det var noen riktig svære tøfler, så store at moren hennes hadde brukt dem den siste tiden, og den lille piken mistet dem da hun skyndte seg over gaten, akkurat idet to vogner for forbi i voldsom fart. Den ene tøffelen klarte hun ikke å finne igjen, og den andre tok en gutt og 1øp sin vei med. Han sa at han ville bruke den til vugge når han selv fikk barn.

Og der gikk den lille piken med de bare, små bena, som var røde og blå av kulde. I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og en bunt gikk hun med i handen. Ingen hadde kjøpt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten skilling. Sulten og forfrossen gikk hun der og så ulykkelig ut, stakkars liten. Snefnuggene falt i det lange, gule håret som krøl1et seg så pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste på. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet så deilig gåsestek i gaten, for det var jo nyttårsaften – ja, det tenkte hun på.

Borte i en krok mellom to hus – det ene stakk litt mer fram i gaten enn det andre, satte hun seg og krøket seg godt sammen. De små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frøs mer og mer, og hjem torde hun ikke gå, for hun hadde jo ikke solgt noen svovelstikker. Ikke hadde hun fått en eneste skilling heller, og faren kom til å slå henne. Kaldt var det hjemme også, for de bodde oppunder taket, og der pep vinden inn, enda det var dyttet med strå og filler i de største sprekkene. De små hendene hennes var nesten døde av kulde. Å – så godt som en liten svovelstikke ville gjøre! Om hun bare vaget å dra en ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene! Hun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og brant! Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt handen omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingrør på. Ilden brant så vidunderlig og varmet så godt. Å, så deilig det var! Den lille piken strakte allerede føttene fram for å varme dem også – da gikk flammen ut, kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i handen.

Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt på muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun så helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen, og en stekt gås sto og dampet så deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at gåsen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen, helt bort til den lille piken kom den. Da sloknet svovelstikken, og så var det ikke noe annet å se enn den tykke, kalde murveggen igjen.

Så tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. Den lille piken strakte begge hendene i været – og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe på himmelen.

“Nå døde et menneske!” sa den lille piken, for gamle mor hadde sagt at når en stjerne faller, så går en sjel opp til Gud. Mormor, som nå var død, var det eneste menneske som hadde vært snill mot den lille piken.

Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, så klar, så strålende. så mild og god.

“Mormor” ropte den lille piken. “Å, la meg få være med deg! jeg vet at du er borte når svovelstikken går ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gåsesteken og det store, vakre juletreet!” Og så strøk hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde på mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt på lyse dagen. Mormor hadde aldri vært så vakker før og så stor. Hun løftet den lille piken opp på armen sin, og de fløy i lys og glede, så høyt, så høyt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst – de var hos Gud.

Men i kroken ved huset satt den lille piken og var død da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle året. Hun satt der med røde kinn og et smil om munnen.

Nyttårsmorgenen gikk opp over den lille døde, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp. Hun har villet varme seg, sa folk. Ingen visste noe om alt det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gått sammen med mormor inn til nyttårs glede i stråleglans.

Bilde: fotograf Wilhelm Pedersen

 

LUKE 15

LUKE 15

Mye spennende man kan lage av ting som ellers ville gått i søpla..som blikkbokser..

Jeg brukte en tom maisboks..

..og brukte limpistolen for å feste tynt hampetau som jeg surra rundt tett i tett.

Deretter knyttet jeg på et silkebånd – og vips, så hadde jeg en koselig, liten serviettholder 😉

Selvfølgelig ikke plass til så himla mange (jeg har 6 oppi denna), men er det mange til bords, kan man jo lage flere og plassere rundt om kring som bordpynt😉