b-b-b-BILLIG..

I går var en sånn dag hvor jeg følte at nå bare MÅ jeg få lufta hauet på anna vis enn halvveis å henge og dingle ut av vinduet i blokka…så jeg røska med meg vett & forstand (i alle fall telefon & nøkler), fikk kosta et halvt tonn snø av bilen – og surra meg høylydt ut av byen.. Ja høylydt, for æ har fremdeles nån reimer under panseret som skrik meir irriteranes enn oppigla måsa ei varm sommernatt..

Vel, hylinga ble det nå slutt på etter hvert som reimene fikk varmen – og da jeg kom ei lita mil utenfor bykjerna, så jeg at det var jammen billig diesel å få kjøpt..

Denna pumpa ligger like ved min definitivt største favoritt blant matbutikker – så da bare MÅTTE jeg stikke innom for å snoke etter billig mat…og deeeet fant jeg også..så wohoooo for en b-b-b-BILLIG dag 😉

Glad og lykkelig over røverkjøpene mine, kjørte jeg noen få mil videre – mot Tjeldsundet – for å strekke på beina og få i meg litt lunsj.. Nå var det ikke antydning til å være brøyta på den utkjøringa hvor jeg vanligvis bruker å kjøre av..det var faktisk ikke brøyta noe særlig på noen utkjøringer – så (og nu treng ho gamla applaus) æ kjørte videre..mhmmmm..jeg fikk IKKE et illebefinnende hvor jeg prøve å bryte den stakkars samegutten min ut i snø opp til under haka..eeeh..panseret..så yepp – applaus takk, hihi

Derimot stoppa jeg på ei ganske stor (og brøyta) utkjøring et stykke videre mot Tennevika & Sandstrand.

Der rygga jeg kar´n godt bakover i snøskavln..

..og traska litt rundt om kring og tøyde & bøyde & strekte på dissa stakkars undersåttene, før jeg slengte bakenden nedpå lemmen til kassa, og kosa meg med en av de b-b-b-BILLIGE yoghurtene jeg hadde fått tak i tidligere..

..og titta over mot byen min i det fjerne..

God og mett, og med et for øyeblikket ferdiglufta hau, surra jeg meg hjemover igjen. Det ble jo ganske kjapt mørkt, så jeg stoppa et sted til på turen for å strekke beina enda litt lenger (æ må minst være 1,75 høg nu..) og så måtte jeg ta et bilde av lysene mine som traff toppen av et tre. Jeg har gull-gul farge på pærene – og det var kult – syns i alle fall jeg..og da jeg forsterka kontrasten litt da jeg kom hjem – ble det jammen reine lys-kunsten ut av det 🤩

 

 

 

MATDAGBOKA – DAG 4 av 5

Joda..gårsdagen var faktisk bra fra begynnelse til slutt..
Det vanlige frokost-knekkebrødene mitt gikk ned på høykant – uten problemer i etterkant..og litt utpå dagen fant jeg ut at jeg skulle kjøre meg en liten luftetur – og var bl.a innom butikken for å se om de hadde noe godt i billig-disken..og jada..endte opp med flere gode – og sunne ting. Så da ble det en sånn derre Skyr, som jeg moillkosa meg med da jeg litt seinere stoppa og tok lunsjpause.

Og enda litt seinere, da jeg kjørte hjemover, var jeg innom en stasjon og henta meg årets (antagelig) siste, gratis kopp med kaffe – og spiste samtidig en hel proteinbar..og tenk – det gikk veldig bra.

Ved middagstider hadde jeg faktisk lyst på nettopp det – middag – noe varmt – så jeg laga til en boks med kylling & nudler som jeg hadde kjøpt tidligere på dagen, og serverte den med ei brødskive m/smør..

Var liiiitt skeptisk til å begynne med, da jeg veit at jeg ikke tåler grønnsaker noe særlig..og denna var jo full av nettopp det..

..men wohoooo…middagen gikk også ned uten store problemer – selv om jeg brukte ei heil time på å få den i meg.

Så yezzzzz…gårsdagen skal jeg IKKE klage på 🤩

Og humør eller sinnstilstand? Tja – sånn midt i laget. Hauet kverner nå om sitt, uansett – men jevnt over var jeg i både godt humør og overgrubla ikke..og det var SÅ vanvittig deilig å sitte ute å spise den yoghurten. Og resten av ettermiddagen og kvelden gikk veldig greit – uten den store fråtsinga av tull..kun 3-4 sjakkruter (julekaker) til ettermiddagskaffen 😉

..nytt forsøk..SUBOPTIMAL

..okey..har fått en del tilbakemeldinger på det forrige innlegget mitt, som omhandla ordet SUBOPTIMAL..
Og nu føler æ mæ temmelig lur…. NOT!! 🤣

..men jeg skjønner dere så godt – for når jeg har lest gjennom innlegget flere ganger, kan jeg virkelig forstå at folk både “datt av lasset” og trodde at jeg skreiv mest om meg sjøl.

Men – for å forsøke én gang til – så var det ordet og dets betydning i den sammenhengen jeg så det i første gang, som var det jeg prøvde å formidle..og tok avstand fra…for – i følge den artikkelen (som jeg ikke klarer å finne tilbake til) så var det fokus på sånne ting som vi “trenger” for å leve optimalt – for å bli et fullverdig, optimalt menneske..
Og det vi “trenger” er da alle mulige slags meditasjonskurs, selvrealiseringskurs, yogakurs, hvordan-lære-å-sove-kurs…diverse økologiske medikamenter og drikker for rensing av både kropp & sjel – for å oppnå kontakt med et høyere selv..osv..osv..
Henger dere med nå???
Med andre ord – de fleste av oss er tydeligvis suboptimal, fordi vi ikke renser kroppen og praktiserer yoga & meditasjon, og at vi ikke kan kunsten å sovne med det samme man legger hodet på puta..
Og vi lever tydeligvis suboptimale liv, nettopp fordi vi ikke gjør disse tingene…at vi ikke driver med diverse selvrealiseringsprogrammer hele tiden…ikke dytter innpå økologiske lykkepiller eller mirakel-miksturer til daglig.. ikke kravler oppover en karrierestige uten noen form for dårlig samvittighet – eller ikke kan sove som en baby, uten en eneste bekymring – uansett hva livet måtte kaste etter oss..

Dette er selvfølgelig veldig forenklet og satt temmelig på spissen..men igjen – håper de av dere som datt totalt av tidligere, skjønner litt mer nå..for jeg er klar over at jeg rota meg inn i en helsprettens orgie av forklaringer – men prøvde bare midt oppi alt å applaudere den artikkelen som skreiv at man kan vel være optimal – og leve et optimalt liv selv uten disse tingene.. at man kan være og fungere optimalt, selv om man liker å sitte på bakenden å spise snop, ikke er noe for å fly verken i skauen eller på treningssenter – og at det er faktisk helt ok å kunne kjenne på både sorg, frustrasjon og sinne til tider… som æ sa – man kan pinadø bli suboptimal av å prøve å være optimal 😉

SUBOPTIMALT…

I dag lærte jeg et nytt ord!! Ordet i seg selv er vel ikke så særlig nytt, men jeg kan ikke si at jeg har fått det med meg før..
SUBOPTIMALT..
Suboptimalt??? Jeg måtte google ordet, og fant følgende:

Fra Det Norske Akademis Ordbok:
BETYDNING OG BRUK
..som ville gitt bedre resultat gjennom overordnet, helhetlig koordinering
EKSEMPLER
– en suboptimal løsning
– de enkelte avdelingene arbeidet suboptimalt inntil ledelsen grep inn
SITAT
– det er suboptimalt [å kjøpe hønsemøkk fra Gudim Gård], fordi fjærkreet [der] spiser altfor mye karbohydrater og trolig får hormoner også (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)

Hmm..noe som ikke er heeelt bra, altså?? Som ikke er…optimalt?? Joda, den forsto til og med jeg..men så “datt jeg av lasset” ved påstanden om det der stakkars fjærkreet som bør få møkka si “diskvalifisert” fordi det spiser for mye karbohydrater????? Nåh vel – da er kanskje suboptimalt det man er og gjør med livet sitt, som SELVFØLGELIG kunne blitt bedre dersom andre bestemmer hva vi skal spise, tenke og mene, da….

Artikkelen jeg fant ordet i, omhandla nettopp det..hvor vidt vi er gode nok, selv om vi ikke pusher oss selv til stadighet for å bli bedre..å perfeksjonere oss selv.. å bli en optimal utgave av oss selv..og da spesielt helsemessig..og da tenker jeg ikke bare sykdommer og diagnoser..

Dobbelt hmmm….var faktisk mye genialt i den artikkelen, for jeg meiner også at vi har størst sjanse for å bli lykkelige dersom man tar standpunkter for seg selv, og lever livet sitt slik man ØNSKER å være – ikke hvordan det FORVENTES at man skal være..og er man lykkelige – ja da er mye vunnet for helsa…
Så kjenner man at man er fornøyd, syns jeg man faktisk kan sette ned foten for påvirkning utenfra, og si: “Jeg har det godt og jeg trives, selv om jeg ikke trener og spiser fettfri mat..eller lavkarbo…eller er vegetarianer…og jeg foretrekker faktisk å sitte i sofa å drikke brus og spise snop, i stedet for å traske og trø ute i all slags vær.. Og jeg har det godt og trives, selv om jeg ikke har en flott utdannelse, jobber ræva av meg, eller har karrieremål å trakte etter..osv..osv..”

For å sette det hele på spissen, så kan man jaggu bli temmelig suboptimal av å prøve å være optimal…
Det burde faktisk være fullstendig lov til å være lykkelig uten alt det ekstra som etter sigende må til for at vi skal føle oss skikkelig bra..og som tydeligvis skal hjelpe oss med å kunne møte alle mulige hindringer på strak arm, uten å miste nattesøvnen av det.. (skal vi bli følelsesløse roboter??? var min tanke..)
MEN!!!! MEN-MEN-MEN….jeg tenker også, at sier man disse tingene – ja da må man virkelig MENE det man sier – at man har det godt som suboptimal, og ikke ønsker noe annet – selv om vi blir tuta ørene fulle fra reklamer og sosiale medier om hva man burde gjøre og investere i for å få et bedre liv..i alle fall utad..
For om man faktisk sitter og ønsker seg vekk fra det livet man har – eller kjenner at man så gjerne vil noe mer – da er det jo faktisk ei grov, ekkel løgn man tar overfor seg selv – og det er IKKE bra..og da burde man virkelig sette seg ned og være ærlig med seg selv – og finne ut hva det er man EGENTLIG trakter etter..og gå for det..bli tøffere og tørre å si JA for pokker – akkurat DET vil jeg ha..

Men å gjøre det?? Nåjah…jeg skal være den første til å rekke opp hånda og stille meg fremst i køen og innrømme at selv om jeg stortrives med veldig mye av det såkalte suboptimale livet mitt – er jeg absolutt ikke fornøyd med alt – og det er vel en av grunnene for at hodet mitt til tider holder på å sprenges – fordi jeg tenker og grubler på hvordan i svartsvidde jeg skal få kommet meg ut av det sporet jeg er havna på – og inn på den veien jeg ønsker å gå.. Fordi det er nå bare en gang sånn, at for å få noe, må man veldig ofte OFRE noe…og det er der jeg ikke klarer å bli enig med meg selv… HVA og HVOR MYE er jeg villig til å ofre, for at det ikke skal koste mer enn det smaker..??? Og hvor mye av det suboptimale som jeg liker, må jeg si farvel til – for å få litt av det optimale???? Trippel hmmm….

MATDAGBOKA – DAG 3 AV 5

Heilt seriøst, akkurat nå lurer jeg på hva i heiteste som foregår..for i går ble det nå bare tull fra ende til annen.. Jeg spiste frokost som vanlig…

..men ble så stappmett av det knekkebrødet m/kaviar & egg, at jeg makta ikke spise noe mer før langt ut mot middagstid. Og da takla jeg ikke tanken på noe varm mat, så jeg laga meg 2 brødskiver m/4 påleggstyper – altså 1/2 skive av hver – kjøttrull, sylterull, hvitost og waldorfsalat.
De med hhv ost & waldorfsalat gikk veldig greit, så jeg gomla glad og fornøyd i meg de to siste halve..og totalt ut av det blå, este magen ut til nesten 3 dobbelt størrelse – og jeg følte meg så mett at det gjorde nesten vondt!!

Etter det, var det klin umulig å klare å få i seg noe som helst fornuftig.. Ble jeg sulten? Ja!..etter hvert ble jeg det, men den oppfylte “metthetsfølelsen” forsvant ikke, og hver gang jeg prøvde å få i meg noe, blokkerte det seg totalt…men jeg klarte i det minste å drikke en del sukkerfri Saft.. Så i kveldinga var jeg blitt så “fysen” /sulten at jeg braut innpå “rariteter” som tørr puffet ris, biter av hvitosten, rosiner og resten av multekremen fra dagen før. Og bortimot 4000000 skumnissa!!! 🙈
…okeeeey da…i alle fall 10-12 stykka, men basert på hvordan det søte belegget i kjeften føltes, kunne det likegodt vært 4000000 🤣

Sinnstilstanden???? Møkklei.. Det vil si AKKURAT NÅ – i dag – nå er jeg møkklei, nå…men i går – vel – joda – jeg hadde vel en grubledag midt oppi alt..men likevel synes jeg det får være måte på..
Mye av grublinga er dessverre ting som omhandler alt som har med maten å gjøre – og økonomien oppi alt det igjen. Og nå er jeg midt oppi å gruble litt på en idé…en “plan” for et nytt testprosjekt. For akkurat det jeg driver på med nå – kun matdagboka – vel, den har så langt ikke gjort mer for meg, enn å få meg enda mer frustrert – fordi jeg nå faktisk ser svart på hvitt hvor jækla usunt ikke bare kostholdet, hele livet mitt er. (hmm…joda,det i seg selv er jo faktisk en bra ting 🤔😊)

Men den idéen må grubles litt mer på, og modnes litt mer før jeg sladrer om den til dere 😉

KVELDSTUR I BUSH’n

I går kveld fikk jeg melding fra eine venninna mi, om jeg hadde lyst å kjøre en luftetur…noe jeg så absolutt hadde lyst til – så jeg kom meg rimelig kjapt ut av sofa-antrekket og inn i noe mer passende – og dro så sporenstrax å henta henne.
På spørsmål om hvor hun hadde sett for seg at turen skulle gå, fikk jeg bare beskjed om: “et eller annet sted vi ser stjernene”…så da ble det ut av byen og litt opp i høyden. Og du verden så flott stjernehimmelen var..men – selvfølgelig lå tripod´en hjemme, og jeg er blitt AAAALT for shaky på hendene til at jeg klarer å holde kamera i ro..så dessverre fikk jeg ikke et eineste bra bilde..men legger ved de beste av de værste..eller no sånt..

Det var som sagt vakkert – men ganske så småkaldt – så ikke lenge etterpå var vi i kjøringa igjen. Og neste stopp ble over i eine nabokommunen.. Det glitra SÅÅÅ vakkert i snøen – men – hva søtten hjelper det når jeg ikke fikk til å ta et eneste vettugt bilde?

Så vi surra videre med masse skravvel & latter, og endte til slutt opp på Kveøya – ei lita, koselig øy i Kvæfjord kommune…og sto lenge ved veis ende på ene sida av øya, og studerte både lysene fra bebyggelsen på andre sida – og stjernehimmelen..
Sukk..til å ta tusenvis og tusenvis av bilder i løpet av året, burde jeg faktisk skjemmes som aldri klarer å ha alt av fotoutstyr tilgjengelig når jeg trenger det….

Men skitt au – kos var det likevel – og på returen studerte vi en masse flotte, julepynta hus og hager..og spesielt ett sted var det utrulig stilig dekorert med lys i utepeisen (trur æ – da det var for mørkt og for mye snø til å kunne være sikker..)

Under disse stoppene våre på øya, hadde vi da bl.a utsikt mot Borkenes – og fant noen lys som slynga seg i høyden over bebyggelsen – og som ingen av oss klarte helt å plassere – så da vi kom oss av øya – var det å begynne å jakte på nettopp de lysene. Først endte vi opp ved skytebanen – og ble enige om at der var nok noen av de lysene vi hadde sett, ja..

Deretter endte vi opp…eeeh..tja..han mershk veit…en eller anna laaang, bratt og svingete vei oppigjønna bushen – som heldigvis endte i noe som kunne ligne på en liten snuplass ved ei hytte.. og godt var det – for venninna var ikke mye lysten på at jeg skulle rygge hele den lange, bratte og svingete veien ned igjen, hihi 😉

Men snudd fikk jeg da, og ned kom vi igjen – i trygg behold – og siden klokka tross alt ikke var SÅÅÅ mye, kjørte vi like godt “den lange veien hjem” som jeg kaller det for..som da – for de lokalkjente – blir videre fra Borkenes via Nupen og tilbake til Harstad..

Kun ett ord å si om kveldsturen i bushen i går: SUPERDUPERMEGAKOSELIG ❤️

MATDAGBOKA – dag 2 av 5

Har jeg først sagt A – så får jeg vel si både B & C..og resten av alfabetet også…og da er det tid for matdagboka igjen..

Gårsdagen var egentlig grei, den..
..frokost som vanlig (1 knekkebrød m/kaviar & egg for de som ikke har fått det med seg..) og det gikk helt fint..
Deretter ble det ikke noe mat (eller jårr) før jeg fant ut at jeg skulle ha sein lunsj/tidlig middag..og da jeg plutselig kom på at jeg har jo mikrobølgeovn nå, jooo (wohooo – wihiiiii & cha-cha-cha) varma jeg en liten ribbebit  samt 1/4 av ei ferdigstekt tjukkpølse..som jeg serverte sammen med et par nevver lettsalta potetgull.

Veeel..det gikk nesten perfekt bra..
Jeg prøvde å spiste rolig, men jeg begynte å føle meg temmelig BLARGH!! da jeg hadde spist litt over halvparten..derfor stoppa jeg med kjøttinntaket.
Etter ei stund spiste jeg resten av potetgullet, og så laga jeg meg 2 riskaker m/hvitost i stedet, og det gikk helt fint.

Ellers? Vel..selv om jeg ikke ble liggende sjuk etter maten, fikk jeg en temmelig oppfylt følelse – og kjente at jeg hadde mest lyst til å brekke meg når jeg tenkte på noe mer mat utover dagen – så ja, dessverre – da var det så svartens enkelt å stappe en god del sjokoladebiter i truten..kanskje ei halv storplate til sammen..og ut mot ettermiddagen laga jeg meg multekrem – som jeg spiste kanskje 5-6 skjeer av..(nope – ingen krumkaker)
Men tenk – i går fikk jeg IKKE sukkerdumping, enda jeg spiste mer sukker enn forleden dag…forstå det den som kan.

Så var jeg ute en tur på kvelden (det kommer i eget innlegg senere), og da jeg kom hjem spiste jeg meg 1,5 brødskive med jule-kjøttpålegg & 1/2 glass melk..og det gikk helt greit frem til den siste tugga – men da var jeg likevel ferdig og kunne knø meg til sengs..

Så var det sinnstilstanden min midt oppi dette, da..vel – jeg VAR ganske oppkava en stund på grunn av denna av-og-på-vennen jeg skreiv om i forrige innlegg.. men om det hadde noe å si for at jeg reagerte litt på maten, aner jeg ikke..jeg FØLTE meg i alle fall ikke stressa, men hvem vet…

..ER DET LOV Å VÆRE SMÅFØRRBAINNA??

Hvor mye skal man bare godta med et smil om munnen? Ja unnskyld meg, altså – men hvor mye må man egentlig tåle, før nok er nok?
Jeg er i utgangspunktet en person som tenker at alle må få lov å være seg selv – og at tålmodighet er ekstremt viktig, nettopp fordi man er så forskjellige i tanker, ord og gjerninger.
Jeg mener også at ALLE fortjener en ny sjanse – og de aller fleste får opp til flere hos meg, så det er jo mulig jeg bare har meg sjøl å takke, som gjentatte ganger drar til meg og åpner opp for mennesker som behandler meg på en – tja – ufin måte.. Men betyr det da at jeg IKKE har lov til å bli lei og småforbanna??

Et typisk “problem” er at folk ikke takler ærligheta mi..og gjentatte ganger bokstavelig talt sier meg opp som venn.
Æ meine – ka farsken er DET for nåkka?
Dumme meg trodde at vennskap fungerte sånn at man faktisk skal kunne prate om ting på både godt og vondt, og at man faktisk fortjener å få vite om ting man har “driti på draget” om.. Man kan faktisk ikke bøte på ting og si unnskyld, når man ikke veit om at man faktisk har gjort noe feil..

Så har man et sånt tilfelle som det som i dag fikk meg til å bikke litt over..
Jeg har hatt et menneske fra og til i livet mitt i 5 år nå – en av-og-på-venn som har sletta meg som venn på både messenger og sosiale medier hver gang jeg har sagt noe som tydeligvis vedkommende har blitt fornærmet over. Og når personen så har tenkt seg litt om, har den lagt meg til igjen – og jeg har smilende og blid ønsket vedkommende inn i livet mitt igjen, og så har vennskapet fortsatt – helt til neste gang..og neste gang.
Nå for noen måneder siden ble det til at den samme personen for ørtende gang sletta meg – fordi jeg ubetenksom som jeg er – ba vedkommende om å slutte å være hysterisk, fordi jeg har liksom ikke slutta å like vennene mine, bare fordi jeg ikke svarer på meldinger i løpet av 5 – 10 minutter etter at de er tikket inn..
Forskjellen denne gangen i forhold til tidligere, er at jeg fikk nok – og ga beskjed til vedkommende om nettopp det..og blokkerte deretter personen på nesten alt av sosiale medier..men ikke alle..og nå er det begynt å tikke inn meldinger igjen – som om ingen ting har skjedd. Og når jeg nå satte ned foten og sa NEI!! virka det pinadø som personen ble støtt, og jeg fikk beskjed om at vedkommende bare prøvde å bevare vennskapet..

Seriøst?!!! NEI-NEI-NEI!!!..denne gangen MÅ jeg få lov til å være litt egoistisk, og jeg nekter å tro at jeg enda en gang skal måtte smile og være glad & lykkelig for at noen gidder å ha noe med meg å gjøre – for så å måtte gå på tå hev frem til neste gang jeg sier noe jeg ikke burde – og så vips – er jeg venneløs enda en gang.
NEI!!! Æ tenke – æ ER faktisk en smule småforbainna  på vedkommende nu – enten det er lov eller ikkje..!!

Og – i ei bisetning her – så har jeg i løpet av disse månedene personen har vært ute av livet mitt, fått greie på at vedkommende har sagt ting som omhandler meg, som faktisk ikke er stemmer…men da jeg i et ubetenksomt øyeblikk lovde den personen som fortalte meg det, å ikke si noe til – er det totalt uaktuelt for meg å konfrontere denna av-og-på vennen om saken. I tillegg til ærlighet, er sånne ting noe står aller høyest i kurs hos meg..man sier ikke ting videre dersom man har lovd å holde kjeft!!!! så får heller de som har hørt på “sladderen” og ikke kjenner meg, gå rundt å tro hva de vil..det utgjør likevel ingen forskjell på hvem, hva & hvordan jeg er 😉🙃

 

TESTING-TESTING..dag 1 av 5

Som jeg nevnte i går, tenkte jeg å prøve å føre en slags dagbok over matinntaket mitt ut året. Ikke for å telle kalorier ( i første omgang, i alle fall) men rett og slett for å se hvordan jeg reagerer på de forskjellige tingene jeg spiser – og om det er noen sammenheng mellom eventuelle sinnstilstander og reaksjoner..

Det blir ikke noe skjematisk oppføring her, men altså..

Frokosten ble inntatt temmelig seint – det vanlige knekkebrødet m/ kaviar og egg.. og det gikk veldig fint, sjøl om jeg følte meg veldig “oppfylt”..
Utpå dagen var jeg ute og en liten tur hos broren min – og på den runden spiste jeg nesten en hel proteinbar..og en twistbit…det gikk også veldig fint, men jeg hadde fremdeles den tunge, mette følelsen som gjorde at jeg ikke klarte tanken på “tung” mat..derfor ble det jårr – igjen – og i løpet av ettermiddagen spiste jeg 4 riskaker m/ost, mer sjokolade, samt mandelkjernepudding m/rød saus..og fikk ei helsikkes sukkerdumping..så daaa var det bare å bryte innpå et tørt knekkebrød, for det døyver det litt.

Såååå…tja..hva jeg foretok meg i går ellers, står det litt om i det forrige innlegget mitt..men jeg avslutta da dagen med å lage meg et dobbelt ostesmørbrød med kjøttrull & melk..og det gikk nesten heilt fint. Kjente at det begynte å murre litt da jeg hadde spist halve – men berga meg på det at jeg stoppa totalt opp med etinga – og venta lenge-lenge før jeg småspiste resten..så ja..da fikk jeg i allefall i meg de to skivene der uten alt for store problemer..men mesteparten av melka sto igjen, og ble satt i kjøleskapet til et nytt forsøk i dag 🙈

Når jeg ser over tingene nå – er det ikke noe spesielt som slår meg sånn umiddelbart. Jeg var i et jevnt humør hele dagen..det vil si en del tenking & grubling, men med hovedfokus på at jeg har det faktisk veldig bra – med null & nix grunn for å surke og synes synd på meg sjøl.
Konklusjon: en helt grei dag på alle måter 😊

Det var forreste ikke bare-bare å komme på noe intelligent å legge ved av bilder her i dag….for jeg tviler sterkt på at dere bryr dere så veldig mye om bilder av maten min..så jeg legger heller ved et par bilder som er tatt tidligere i hhv. sommer og høst – men som gjør i alle fall meg glad 😉

 

ROLIG MANDAG

Kan ikke akkurat påstå at det har vært mye futt & fart her i dag, nei…tvert imot, så har det vært en ekstremt rolig mandag. Måtte ut en tur på butikken – og da passa jeg på å kjøre en tur innom brorsan og fikk han til å sjekke diverse reimer på bilen – fordi det gneller som fy før det får gått seg varmt under panseret. Og joda, det var opptil flere av de som var slakk i..men det ble det IKKE gjort noe med i dag – så etter at han hadde sjekka tingenes tilstand, klappa jeg igjen panseret og surra meg hjem igjen.

Stoppa et par plasser og knipsa et par bilder – men ellers – null, nix & nada, hehe 😉

Og i kveld har det også vært kun sløving…litt strikking på den restegarn-buksa jeg sysler litt med..

..og nå blir det enda mer sløving, med boka jeg driver å leser – og ostesmørbrød med kjøttrull & melk 😉