I det forrige innlegget mitt nevnte jeg så vidt at jeg var på farta til legen, og litt over 9 i mårres var jeg på plass på venterommet.

Hovedgrunnen for at jeg skulle på denna timen var for å få sjekka den vonde ankelen min, som har vært kranglevoren etter at jeg tråkka over og ødela den for nærmere 4 måneder siden. Jeg TRODDE jeg var blitt helt bra for et par måneder siden, men etter bare et par fjellturer slo den seg vrang igjen og begynte å hovne opp for et godt ord. Så jeg valgte å holde meg i ro igjen, og bestilte meg da en time – og skal innrømme at jeg var en smule skeptisk da jeg troppa opp på legekontoret, for jeg så for meg at jeg nok kom til å bli sendt i røntgen og kanskje hadde mange flere uker foran meg med stillesitting.
Men etter at han hadde trykka & klemt og vrikka & vridd på foten min konstaterte han at det hadde absolutt ikke vært brudd i den, og OM det hadde vært en bitteliten brist så er det likevel så utrulig lenge siden det skjedde at det ville ikke være noe å gjøre med uansett. Han trodde bestemt at det som skjer med meg nå er at musklene rundt ankelen hadde fått seg så solid juling av smellet som skjedde da jeg tråkka over, at de fremdeles er ømme – og derfor reagerer med å hoven litt opp når de blir for mye brukt. Så han ga meg full tillatelse til å begynne å fly i fjellheimen igjen – HURRAA!
Så satt på spissen, så har det vært “bærre bæs” på meg de siste to månedene, hehe.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I tillegg prata vi litt om hva som har skjedd i forbindelse med utredninga mi. Jeg nevnte litt om dette tidlig i vår før jeg slutta å blogge, men greia er altså at jeg utredes for sjøgrens. Jeg har ikke fått konstatert noen diagnose til nå, men jeg skal “holdes øye med” fremover.
Det jeg har gjort – i grove trekk, er å ha vært hos både revmatolog og nevrolog, samt i diverse røntgen, bl.a av lungene – som heldigvis har vist seg å være helt friske, og blitt testa for munn- og øyetørrehet. Jeg fikk utslag på øynene, men ikke munntørrhet. Så har jeg tatt bentetthetsmåling, som egentlig skulle vært gjort som ei oppfølging etter at jeg tok gastric bypass for ca 15 år siden. Den ga litt utslag og jeg har mild osteoporose. Han var ikke særlig bekymra over det, men vi ble i fellesskap enige i at jeg nå skulle starte med calsigran forte igjen. Og så har jeg fått sjekka B12-nivået mitt, som viser seg å være helt fabelaktig for tida.

Så glad og lykkelig over at jeg faktisk er så frisk og sprek som jeg tross alt er, dura jeg opp på nærmeste kjøpesenter etter timen og feira med en kopp kaffe og surdeigsrundstykke med brie og tomatmarmelade. Nydelig godt, altså.

Da jeg kom hjem til meg sjøl igjen, ble det faktisk ei helt anna type feiring resten av dagen. Men DET får dere vite hva er i neste innlegg.

Ha en riktig fin kveld videre da, alle sammen.

I går var det meininga at jeg skulle få besøk utpå ettermiddagskvelden, men dessverre skar det seg – så når brorsan lurte på om jeg hadde lyst til å være med på en kjøretur for å fylle opp tanken igjen, takka jeg gladelig ja i stedet for å sitte hjemme å glo i veggen.

Det ble ikke riktig så lang rundtur som jeg skreiv om i det innlegget En genial måte å bevege seg inn i helga på, men vi brukte nå litt tid som gikk med til mye skravvel og latter. Vi hadde egentlig tenkt å stoppe i Bogen for å kjøpe pølser på “bænsen”, men der var det stengt. Så da ble det stopp på Rema Evenskjer i stede for å se om man fant noe å stappe i truten. Det ble nemlig ikke noe middagsstyr på meg i går, kun ei skive med salami sånn rundt den tida da det egentlig skulle vært middag, Og så hadde jeg spist kun et halvt eple sia da, så jeg kjente meg plutselig halvt ihjælsulta.
Så jeg endte opp med et par smoothies som jeg ikke har testa ut før.. den med mango & appelsin var i alle fall god. Den andre skal jeg teste ut i dag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og så ble det en pakke ferdig grilla kyllingvinger og litt mer drikke. Gjett om jeg var snar til å hive meg over de vingene altså, hehe. Så mens brorsan gnafsa is og kjørte bil, satt jeg å moillkosa meg på passasjersida og spiste kveldsmaten min i farta.

Men det var i går. Nå er det en ny dag og jeg er i farta for å kjøre til legen for å få sjekka bl.a foten/ankelen min. I tillegg er det vel en del andre ting som skal tas opp der, og hvordan det fyker av seg – vel, det vil tida vise tenker jeg.

Ha en riktig flottersfin dag da alle sammen ❤️CU L8R

I det innlegget HER fortalte jeg om en fantastisk fjelltur jeg hadde vært på i begynnelsen av august i år. Da nevnte jeg også at jeg ikke lenge etterpå hadde tatt meg en ny tur som virkelig satte spor i meg. Og det er den turen jeg skal fortelle om nå.

Det var faktisk bare to dager etter den forrige turen, men både kroppen og hauet skreik etter å få komme seg opp i høyden igjen. Så da det tegna til å bli en fin dag, bestemte jeg meg for å traske opp på to fjell jeg har vært bare én gang før – nemlig Storhornet og Raudmold/Rødmoldheia i Kvæfjord. Som dere ser av bildet under, bære sistnevnte navnet sitt med rette – den røde molda – eller rettere sagt sanda lyser godt opp i terrenget. Disse fjellene ligger tett på hverandre og det er en flott rundtur å gå først på det ene, deretter det andre og komme ned på samme sted etterpå.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så da starter vi turen da, og første topp ble STORHORNET, 722 moh.

Nå veit jeg at akkurat denna toppen er med på årets 10-på topp her, men de har et annet startsted enn det jeg valgte meg. Jeg starta nemlig ved bommen på en parkeringsplass langt oppi huttiheita forbi bl.a skytebanen på Borkenes.
Det er fin grusvei å gå på til å begynne med, og langs den kan man finne bl.a et historisk bruprosjekt. Utrulig interessant spør dere meg.

Men etter hvert går den breie veien over til å bli en sti, og da begynner også bakkene. PÆS!!! si bærre æ, hehe. De var tykjetunge, men du verden så deilig å få bruke seg litt igjen.

Når jeg var kommet ca 1/3 opp kom jeg til et veiskille, der jeg da tok til høyre siden det var Storhornet jeg skulle på. Tok meg god tid og kosa meg med litt tursnacs og drikke etter hvert, og da jeg kom litt lenger opp i høyden møtte jeg på en trivelig fyr som var ute i samme ærend. Han føyk nå foran meg oppover, noe jeg syns var greit for stien var mer eller mindre borte på enkelte områder og det var kjekt å ha noen som på en måte viste retninga jeg skulle i.

Yepp.. oppover dit skulle jeg – og “veiviseren” kunne fortsatt ses i det fjerne. Ikke det at jeg trengte det lenger, for når jeg var kommet så langt opp var stien blitt både brei og tydelig igjen, og det var utrulig enkelt å gå etter at jeg hadde tilbakelagt det som jeg syns var den bratteste stigninga, nemlig opp til veiskillet.

Oppeee!!!!
Og gjett om det var ei som var i lykkerus altså. Etter å ha surra litt rundt der på toppen og prata nån ord med han fyren som fauk foran meg før han satte kursen nedover igjen, tok jeg noen bilder og kosa meg så med nistepakka og nøt dagen og utsikten.

Da maten var fortært og jeg hadde slappa av ei stund, pakke jeg sammen tingene og heiv sekken på ryggen igjen.
Nå var det RAUDMOLDHEIA, 630 moh neste.

For å komme dit kursa jeg med nedover igjen, men en anna vei enn jeg hadde kommet opp. Veien jeg kom fra går nemlig godt til venstre og til dels bak åsryggen i forhold til vatnet dere ser under her, mens nå skulle jeg holde til høyre i stedet.

Traska og trødde og kosa meg skikkelig, og før jeg visste ordet av det var jeg fremme. Det var et par karer ved varden da jeg nærma meg, men etter å ha utveksla et par høflighetsfraser da jeg kom, dro de og jeg fikk hele området for meg sjøl.

Selv om det kanskje ikke ser sånn ut var det faktisk ikke lange biten å gå fra toppen av Storhornet som dere ser sånn ca midt i bildet under.

Jeg hadde gjemt litt kaffe og ei lita skive av nistepakka mi, og nå satte jeg meg ned for å kose meg med den. Det blåste en god del på denna toppen, men det gjorde absolutt ingen ting. Vinden var mild og god, og jeg hadde en fantastisk utsikt. Under her ser dere bl.a Gapøya, og det nederste bildet viser flotte Kveøya.

Men dessverre – alt har en ende. Og etter gudane veit hvor lang tid kjente jeg på skrotten at det var på tide å starte på returen. Som jeg sa innledningsvis kan dette gåes som en rundtur, og etter å ha tusla meg nedover en god bit kom jeg inn på den samme stien og etter hvert grusveien som jeg hadde starta på.
Det var virkelig en fantastisk tur som absolutt satte spor i meg. Både fordi jeg etter nesten nøyaktig 10 år var tilbake på disse to toppene, men også fordi jeg fikk vondt i foten min igjen etter at jeg kom ned og har ikke fått vært på noen fjellturer etter detta. Nå skal jeg faktisk til legen i mårra for å prøve å finne ut av hvorfor det er sånn, og krysser fingre og tær for at det er “bærre bæs” på meg. Men skjønner jo også at om jeg har vært riktig uheldig og det muligens er en brist i ankelen som må heales, ja da spøker det for at detta var den siste toppturen jeg kom meg på før vinteren setter inn. Så igjen – detta var en tur som virkelig satte spor i meg.

Det er absolutt ikke bestandig man trenger de største og mest kompliserte rettene for at det skal være både mettende og godt. Middagen min i dag tok meg under en halvtime å lage, og jeg syns i alle fall det smakte helt fortreffelig.
Og hva er det jeg har bjorra i hop nedenfor her da?

Jo – jeg kutta en halv paprika i store biter og heiv de på steikepanna og fresa de ei stund i litt olivenolje. Mens jeg venta på at bitene skulle mykne litt, kappa jeg opp ei gulrot i skikkelig tynne skiver og skar opp et par ferdig kokte poteter i store biter. Etter noen minutter heiv jeg oppi gulrota og lot alt får steke sammen videre noen minutter før jeg hadde i potetbitene også. Til slutt, når alt var gjennomstekt tilsatte jeg noen kyllingbiter samt salt, sitronpepper, dill, persille og chilikrydder, og lot alt surre sammen til det hadde fått en fin stekeskorpe.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så enkelt og så godt.

Siden det er temmelig lenge sia sist jeg var aktiv med blogginga, er det en del ting jeg kunne tenke meg å dele med dere fra sommeren som var. Noen glimt fra årets fantastiske fjellturer. Som denna, i begynnelsen av juni da det endelig var så snøfritt at jeg kom meg opp for å spise lunsj mellom Årbostadtinden og Rundtinden hjemme på øya mi.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå har jeg dessverre ikke fått vært på så mange turer som jeg ønska, for ikke så veldig lenge etter den turen mellom tindene tråkka jeg over og satt i ukesvis med en vond og hoven ankel.

Men..etter nesten 2 måneder følte jeg meg klar for å traske meg litt i høyden igjen, så i begynnelsen av august heiv jeg sekken på ryggen og kursa meg opp mot fjellheimen via Korsdalen i Harstad. Der ble det en aldri så liten topp-til-topptur, som starta med mat og kaffestopp på Vardheia med en fantastisk utsikt. For de lokalkjente er “Humpen” rett ned på bildet baksida av Hinnsteinen med sine (ca) 560 moh.

Etter ei koselig stund der i godværet ble det en svipptur via det høgste punktet på Middagsfjellet, før jeg traska videre til Grønnkolltuva – for så å avslutte med siste rest av matpakka på Steinsåsen før jeg satte nesa hjemover igjen..sååå fornøyd med dagen.

Siden jeg ikke blogga på den tida, konsentrerte jeg meg jo ikke om å ta særlig med bilder.. men her er i alle fall noen glimt fra traskinga mellom toppene.

Detta var en fantastisk og veldig etterlengta tur som veide mye opp for den stillstanden jeg ufrivillig har hatt i sommer. Og bare et par dager etter kom jeg meg ut på enda en nydelig tur som virkelig satte spor i meg. Men den tenker jeg får komme i et eget innlegg – kanskje allerede i mårra.

Da var det plutselig mandag igjen, og ei heilt ny og ubrukt uke står for døra. Jeg valgte å sprette..okey, karre meg ut av senga klokka 6, og i skrivende stund sitter jeg med dagens første kopp med mårrakaffe under et pledd i kosekroken min og ser dagen gryr. Småtrøtt i trynet og rolig i sjela. Fantastisk!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Er du en mårrafugl da?

Uansett om du er det eller ikke, ønsker jeg akkurat DEG en riktig flottersfin mandag og ei god, ny uke.

Jeg er utrulig glad i avokado. Spesielt sammen med kokt egg på frokostknekkebrødet mitt. I tillegg syns jeg det er veldig godt i salater når jeg klarer å spise det, og en sjelden gang har jeg faktisk laget avokado-mousse som jeg syns er sinnsykt godt. Dessverre er avokado heilt for jævlig dyrt, så det er ekstremt sjeldent at jeg har tatt meg råd til å kjøpe det – sjøl for å bruke på knekkebrødet. I tillegg har den jo en tendens til å bli mørk og ekkel i kjøttet når den ligger for lenge etter at den er åpnet, og resulterer i at en del av frukten blir kastet. Men så fant jeg for noen måneder tilbake frosne avokadobiter i frysedisken på diverse butikker, og tenkte at hmm.. detta må jeg teste ut.
Og det fungerte utrulig bra. Bare å ta opp litt av fryser´n enten kvelden i forveien eller med det samme jeg sto opp om mårran, så var de opptint og klare til bruk når det var frokosttid. Det fungerte også å kjøre de noen sekunder i mikroen om jeg glemte å ta de opp fra fryser´n i tide.
Dessverre oppdaga jeg ved ei tilfeldighet at de noen ganger kan inneholde metallspon fra maskinene som kutter de opp på fabrikken. Det fant jeg ut av en av de gangene jeg hadde glemt å ta opp bitene i forkant. Det gnistret nemlig. Første gangen trudde jeg at det var fordi jeg hadde brukt et fat som kanskje hadde litt metall på seg – sjøl om jeg ikke så noe. Men så skjedde det igjen en gang seinere, og da begynte jeg å sjekke litt på nettet – og joda, i all produksjon med maskiner KAN det forekomme metallspon (ikke store biter) på grunn av slitasje på maskinene.
Nå skal det sies at siden avokadoen inneholder mange naturlige mineraler, som både jern og magnesium er det etter det jeg har lest meg frem til vanlig at det kan gnistre litt i mikroen på grunn av det. Men sjøl om det etter sigende ikke skal være farlig å få de mikroskopiske sponbitene i seg, bestemte jeg meg likevel for at siden jeg ikke veit om det skyldes metallspon fra fabrikken eller de naturlige mineralene i frukten, sluttet jeg å kjøpe de frosne bitene fra butikken.

Så hva gjør man da? Jo – da tar man til seg selve idéen og så kjøper man litt billig avokado når man er heldig og får tak i det – og så kutter man den opp sjøl og hiver den flatpakka i fryser´n.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og voila!! Nå kan jeg trygt ta opp og tine noen biter sånn at jeg kan nyte et knekkebrød med most avokado og kokt egg, krydra med sitronpepper og salt til frokosten min.
Nammm!

Var det et godt tips, eller..?

Jepp..da blei det jaggu månelyst her. Bokstavelig talt! For fullmånen kom snikende opp på kveldshimmelen og viste seg frem. Og daaa måtte jeg ut for å prøve å forevige den. Når det er mørkt ute er det klin umulig å få fine nærbilder av den med den mobilen jeg har, så da konsentrerte jeg meg heller om å fange noen fine rammer rundt i stedet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ha en flottersfin månelys kveld videre da, alle sammen.

Dagen i går  – fredag blei noe helt anna enn jeg hadde sett for meg..heldigvis, hehe. Først hadde jeg tenkt at det ble en liten bytur på meg, men nei..kom meg aldri så langt. Så etter at jeg hadde surra meg gjennom store deler av dagen med å gjøre ingenting og vært innom butikken for en liten helgehandel, dro jeg hjem og så for meg at resten av dagen skulle gå med til å spise og lese Stina Saga-serien.

Men så skjønner dere..rundt middagstid (for meg i alle fall) ringa brorsan og hadde et interessant forslag som jeg selvfølgelig heiv meg med på. Nemlig å kjøre til Grovfjordpumpa og fylle billig(ere) drivstoff.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Som tenkt – eh sagt så gjort, så jeg tusla meg opp til han og så satte vi nesa mot Grov via Tovik. Og mens brorsan fylte opp tanken passa jeg på å knipse et øyeblikksbilde.

Når tanken var full og det var på tide med returen, var vi ganske enige om at å kjøre samme veien tilbake igjen DET var jo bare tøv..noe så kjedelig. Så vi kursa oss heller en litt lengre vei, forbi Skoddebergvatnet og opp på hovedåra mot Harstad. Deretter tok vi av veien  når vi hadde passert Bogen, og kjørte likegodt helt til Tårstad før vi kursa oss opp på gammelveien som går gjennom Evenskjer. Der ble det et lite stopp hvor jeg passa på å fylle opp kosefaktorlageret mitt for helga – og så kursa vi oss tilbake til Kvæfjord igjen via Lille Fauskevåg.

Jeg syns jo detta var en genial måte å bevege seg inn i helga på, og jeg passa på å knipse noen bilder gjennom bilvinduet mens vi kjørte. Ikke den beste kvaliteten – naturlig nok, men her er i alle fall noen glimt av det vi så fra vi kjørte fra Grov til vi var hjemme igjen – sånn ca 4 timer etter at vi kjørte ut.

Yeppz.. nå er jeg i gang med blogginga igjen, og da tenker jeg at jeg skal hive meg med på medblogger Utifriluft sin helgeutfordring med temaet “noe uvanlig med krøll på“.
Jeg gjøyv på med godt mot da jeg dukka ned i bildearkivet mitt – men måtte snart innse at jeg hadde visst ikke så veldig mange bilder med krøll på som jeg trudde. Det viste seg at veldig mye sånt hadde forsvunnet da jeg hadde ei storopprydding i bildene mine for noen uker siden.
I alle fall.. etter litt leiting endte jeg opp med disse.

Ei lita buska som jeg oppdaga på en tur ned fra fjellet tidligere i sommer – den var det virkelig krøll på.

Så fant jeg et bilde av vraket av Georg Thiele som man trygt kan si er en smule krøllete. Vil du vite mer om han, kan du lese innlegget mitt “Stakkars Georg Thiele”.

Og til slutt ble det dette.. et gammelt tre som lå der og kosa seg med krøllete tær…eeeh..røtter, og jeg som krøller meg rundt det, hihi.