SOLTUR TIL STORHORNET

Da jeg våkna i mårres, kjentes kroppen ut som om den endelig hadde bestemt seg for å slutte å krangle – og jeg bare VISSTE at jeg måtte komme meg ut døra og opp i fjellet. Så etter frokost, hadde jeg litt kaffe på en termos, og stappa den i en allerede ferdig pakka sekk (alltid beredt 😉) og fløy på dør. Har hatt så sykt lyst på en tur til på Storhornet (510 moh) her i Harstad (har blogga om akkurat det fjellet, sikkert 2-3 ganger før) Det er et ganske lettgått fjell – men jeg har aldri vært der på vinteren før..så i dag aktet jeg å gjøre noe med det 😁

Jeg tok litt bilder på tur opp..og tro meg, jeg var nærmest i ekstase, da jeg innså at jeg skulle få se sola etter hvert ❤️

I tillegg bestemte jeg meg for å prøve noe nytt i dag.. Da jeg hadde bare noen få minutter igjen til toppen, filma jeg resten av turen. Har lastet den opp på YouTube-kanalen min – og håper at jeg fikk til å legge den til, nede i innlegget her.. Tar gjerne imot ros og ris, her..tenker da spesielt på konseptet, for jeg VEIT filminga er elendig. Men til mitt forsvar, så holdt jeg på å fryse fingrene av meg 😂

Kos dere med solturen min 😊

..og så – de siste minuttene opp mot toppen (håpe æ!!) 😁

TEST-TUR 😁

Fyttikatta på en måte, lissom..i dag åpna det seg en heilt ny verden for denna tøtta. Lønna kom i dag – og da det nærma seg åpningstid for kjøpesentrene, var det nummeret før jeg brøt lydmuren da jeg fresa ut døra for å prøve å finne meg solide brodder til turskoene.

Og brodda fant æ 😁😍

Tja…regner med at dere skjønner at har man først gått til anskaffelse av noe, MÅ man jo finne ut om det fungerer og svarer til forventningene..så på med turklær og ut på test-tur 😁

For å si det sånn – de besto testen med glans 😉 Overlykkelig og super-happy traska jeg trygt opp på Stakketinden, et ganske lettgått fjell på 514 m.o.h, med startpunkt på Storjorda, ca 3 mil sør for Harstad.

Jeg tok ikke noen bilder på tur opp, da jeg var alt for opptatt med å nyte det faktum at jeg faktisk var på tur opp i høyden, etter å ha “logge brakk i fjærsteinan” nesten hele tida etter at jeg kom hjem til nord. Men etter en liten times gåtur, var jeg oppe på toppen..og sånn er utsikten derifra 😊

I turkassa på toppen, var ei bok med en koselig hilsen i, hvor man kan skrive navnet sitt. Har vært oppe her før, men det er noen år siden – så jeg ga fra meg signaturen, før jeg gikk ned igjen.

Tok en liten omvei på returen, så jeg endte opp med å følge det ene vannet som ligger rett nedenfor – Gunnarvatnet – og husket jaggu på å ta noen bilder underveis 😉

Ikke stort annet å si, enn fantastiske dagen 😍

 

LYKKEN ER..

..i alle fall for mitt vedkommende, er lykken nettopp en sånn dag som jeg har hatt i dag. Våkna rimelig tidlig, og satt å kjente på lysta til å komme meg ut litt. Så jeg bladde kjapt gjennom den boka jeg skreiv om i forrige innlegg – og bestemte meg for å gå på Nupen – et ikke så alt for høyt fjell på 412 m.o.h, og som har startsted knapt 20 minutters kjøretur hjemmefra.

Selv om vi nærmer oss slutten på mørketida her (ei god uke til), så er det fremdeles litt skumringsmørke utover formiddagen..men du verden så vakkert det er å “gå seg inn i dagen”..

Det var en grei traktorvei en god bit oppover, men jeg ble litt lei den etter hvert – og kursa meg heller på skrå opp og inn i skauen..

..og etter hvert kom jeg jaggu inn på samme veien igjen. Men bare et lite stykke, før den gikk over til å bli bare en liten sti.

Jeg liker å ta meg goood tid når jeg er på tur..puste inn den friske lufta, nyte synet av all den fantastiske naturen, og selvfølgelig ta bilder 😊

Men til slutt var jeg oppe på toppen, og kunne begynne å surre rundt og bare kose meg. 😍

Etter hvert ble jeg solid kaffetørst, så da var det bare å begynne å leite etter noe jeg kunne fyre et bål på. Ikke det enkleste, i ca 400 meters høyde – men ved å traske meg litt ned i terrenget igjen, fant jeg nok til å ikke bare få noen flammer til å koke opp kaffen på..

..men det var jaggu nok ved til å holde liv i bålet nesten en time – så jeg kunne bare lene meg godt tilbake og bare nyte livet, mens mørket gradvis begynte å snike seg innpå igjen.

Til slutt begynte det å bli småkjølig på fingrer og tær, og da var det bare (dessverre) å pakke sammen og tusle seg nedover igjen.

Tok godt og vél over 4 timer fra jeg parkerte, til jeg var nede med bilen igjen..og jeg trenger vel ikke si at yeppz..æ glede mæ allerede til neste tur 😉😁

 

LUFTIG LØRDAG

..da gårsdagen ga temmelig mye mersmak (etter å ha vært ufrivillig sofasliter i noen måneder), tenke jeg i mårres at jeg skulle knø min eminente bakdel ut på tur i dag også. Best å smi mens jernet er varmt…eller (for en anti-snø person som meg) i alle fall å komme meg litt i høyden, før det begynner å lave ned hvitt fra oven..

Så nå tar jeg dere med på en liten svipptur opp på Litjehornet/Lillehornet på Aunfjellet, rett utenfor Harstad. For de som ikke er lokalkjent, eller er herifra, så er det nesten samme startpunkt som der jeg gikk i går (det innlegget ser du HER) ..bare litt lenger frem og på andre siden av veien.

Opp der til høyre gikk ferden i dag 😉

Til å begynne med, måtte jeg gjennom litt skog..men det er ikke lange biten, før jeg begynte å få en flott utsikt.

Selv om toppen er ca 498 moh, er det en ganske kort og enkel tur på ca 1,5 km hver vei..fordi man starter ganske høyt oppe i terrenget. Og snart begynte jeg å nærme meg toppen 😊

Det var bare rett og slett hærlig å være ute å trø..(i dag med liiiitt bedre fottøy – og underlag..) Det var litt grått i været, så mårramørket hang over meg hele turen..og den kjølige brisen i ansiktet og friske lufta i lungan, gjorde dagen perfekt.

Så jeg storkosa meg, der jeg traska i vei oppover bakkene..og så bare måtte jeg snike meg til en liten selfie også 😉

En nydelig utsikt er belønninga, når man når toppen 😊

I dag var en sånn dag da jeg hadde det så flott ute, at jeg ikke hadde særlig lyst til å gå ned igjen..så jeg surra att og frem i en god halvtime der oppe, før det dessverre ble så kaldt at jeg måtte gi meg. Men duuuuuh så fin en tur jeg hadde 😍

DEN STORE TURDAGEN

I dag har jeg altså hatt en fantastisk dag..som starta med at jeg etter en sein frokost, fant ut at jeg ville ut og få lufta hauet litt. Jeg kjørte til Aunfjellet, en liten bit utenfor selve Harstad, og satte kursen opp mot Keipen. Det var et magisk lys som fulgte meg, da jeg starta turen.

Det er normalt sett ikke en krevende tur – tvert imot..men jeg hadde SELVFØLGELIG ikke brodder på skoene, så hver gang jeg prøvde å gå på den opptråkka veien, sklei jeg både baklengs og sidelengs..trur faktisk at til og med Bambi ville ledd av meg, så dårlig takla jeg glattisen.

Derfor ble det til at jeg kursa meg godt utenfor stien, i lyng og mose, og dermed ble det litt tyngre å gå.

Etter hvert begynte det å lysne av dag rundt meg, og det er ikke noe å si på naturen, da ❤️

Sånn godt over halvveis opp, kom det ei ørn svevende, over meg. Den var nok veeeeldig skeptisk på meg og kavinga mi oppover det halvveise holkeføret – men jeg hadde vett nok til å stoppe opp og prøve å få tatt et bilde. Det gikk ikke heilt etter planen, da..

Men med fornyet pågangsmot etter det vakre synet, traska jeg videre oppover..og ble SÅ glad da jeg nærmet meg toppen, og så dette i snøen ❤️

Rett og slett koselig 😊

Til slutt var jeg oppe..

..og måtte ta meg en liten pustepause på toppen, for å nyte den vanvittige utsikten.

Og mens jeg sto der og vaklet utpå kanten i de før nevnte piggløse skoene, og kjente isvinden piske meg i ansiktet, fikk jeg seriøst tårer i øynene da jeg tok innover meg det mektige synet av nord-Norge. Med øyene, fjellene og havet..åpent og vilt.. Og jeg tenkte med meg selv : “Helene, ka farsken er det du har holdt på med, som seriøst trudde et øyeblikk at du kunne fungere optimalt nån andre plassa enn hjemme i nord?”

Det er vanskelig å forklare, men jeg fikk ei sånn ro og visshet i meg. Ei visshet og at jeg er hjemme, og det finnes ikke den ting jeg ikke kan takle, bare jeg følger hjertet mitt 😊

Og med den følelsen i meg, is-surfa jeg meg ned av fjellet igjen..og kjørte tilbake til byen..og ny tur. Denne gangen sammen med bestevenninna mi, som jeg ikke har sett siden før jeg dro til søstersen i september.

E vi ikkje fiiiiin 😁❤️

Hun plukka meg opp hjemme hos meg, og så dro til Folkeparken, et nydelig turområde som er rett i nærheten av der jeg bor.

Og gjett om vi kosa oss..og selv om vi har skravla på telefonen mens jeg har vært borte – kan det ikke måle seg med kvaliteten på skravling og latter når man møtes 😊

Fantastiske dagen!! ❤️

 

 

TARALDSVIKTINDEN 774 moh

Denna turen hadde jeg for ei tid tilbake..sånn rundt regna 7 september – sammen med ei fantastisk, flott – og ikke minst supersprek tøtta jeg ble kjent med i sommer. Vi har ganske lik tankegang når det kommer til dette med fjellturer og å pushe seg selv, så vi fant hverandre i så måte.

Den aktuelle turen her, hadde vi snakka litt om tidligere, men valgt bort da, fordi det tidsmessig ikke var et godt valg. Tar en god time å kjøre til startpunktet og så sine timer opp og ned..og i en ellers fullbooka dag, ville det bare blitt stress.

Men så kom da den 7 september hoppende frem med en god mulighet for oss. Været virket veldig bra når vi starta å kjøre, men jo nærmere vi kom, jo mer så vi antydning til både regn og tåke. Vi var bittelitt i tenkeboksen – men som sagt, vi har ganske likt syn på disse tingene – så vi endte opp med et: “t hællsikke me været – vi går!”

Og heldigvis for det – for de store regnbygene uteble..og sjøl om det var nok av innpåslitne tåkedåtter som angrep støtt og stadig, og som til tider prøvde å blinde oss, ved å pakke naturen inn i myk, gråhvit stillhet, så var det en fantastisk tur..og vi fikk i alle fall en aning om hvor spektakulær utsikten kan være på en godværsdag 😍

Vi vurderte et mikroskopisk nanosekund om vi skulle la tåka skremme oss fra å fortsette ..men næ-hæææi..disse tøtten e ikkje akkurat lettskremte 😁

Og dessuten – SÅ tjukk var nå ikke tåka uansett..men i værste fall, er det nå bare å sette seg ned og vente på bedre tider..

Toppen i det fjerne 👏

Og som sagt, ingen tvil om at det er en fantastisk utsikt her oppe – så før eller siden må jeg vel opp igjen..på en strålende solskinnsdag..

Var nå utrolig vakkert i tåkeheimen også, da…reint magisk 😍

Og etter å ha fått i oss litt vått og tørt, var vi sannelig på tur ned igjen..ikkje det beste underlaget for mitt vedkommende, men fy pokker for en hærlig følelse at kneet holdt her også ❤️

Og da vi kom oss ned til tre-grensa, fikk vi endelig se fjellet vi nettopp hadde vært på..og med tanke på at det ser myyye lengre ut opp dit, enn det er – var det kanskje like greit at de før nevnte tåkedåttene hadde gjemt toppen for oss tidligere, hehe 😂

Takk for følget, alle sammen 💕 BRB😉

FROKOST I HØYDEN

..ja for det var akkurat det jeg var så heldig å gjøre denna onsdagen.

Jeg våkna klokka dæven (les: 04.54) og klarte ikke å få sove igjen..uansett hvor mye jeg prøvde. Så etter å ha vralta meg ned, og gulpa i meg noen kopper med sårt trengt koffein, begynte hodet å tenke tanken om å komme seg litt ut i frisk luft. Været var absolutt ikke det beste, men skitt au..man er nå vanntett, tenkte jeg – så før klokka var rukket å bli 7, bar det avgårde med matpakke og nytrakta kaffe i sekken.

Mens jeg kjørte, begynte ting å se litt bedre ut, værmessig..og jeg fikk fanget ei fantastisk mårrasol ❤️

Fjellet jeg sikta meg inn på, heter Elgen, og jeg har vært oppe der, flere ganger før. Det er på sitt høyeste punkt 534 moh, og ligger i Harstad kommune..og det tar en liten halvtime å kjøre fra meg og dit man starter turen.

Da jeg hadde parkert, viste det seg at værgudene absolutt ikke ville spille på lag, for nesten samtidig som jeg begynte å gå, begynte det å regne..nei,feil..det begynte å hølje ned. Så jeg dro hetta over hodet og traska ivei..med det resultatet at stort sett det eneste som var å se, var den gjørmete veien foran meg..

Og deeeet gadd jeg jo IKKE i lengden, så etter en kilometer, tok jeg av meg den hetta og lot syndefloden herje med meg, akkurat som den ville..og egentlig var det en hærlig følelse å kjenne det friske, kjølige regnet mot ansiktet. Så det endte opp med at jeg gjorde som jeg nesten bestandig gjør i “uvær”..jeg begynte å le =) Kan kanskje være like greit at jeg var steike aleina der jeg kakla for meg sjøl oppover bakkene..vel nesten..TROR jeg skremte halvveis livet av et par sauer som så ut som de hadde sett et spøkelse når jeg kom, men dog..

I alle fall, jeg vandra med freidig mot oppover en stadig smalere vei, som til slutt gikk over til å bli en godt opptråkket sti..og tenk..etter enda en kilometer til, så “poff”…der hadde visst værgudene funnet ut at det nyttet ikke å prøve å drukne meg på land, så regnet stoppet – og jeg fikk en fantastisk tur resten av veien opp.

Var en god følelse da jeg kjente at jeg begynte å tørke litt, hehe =D

Som sagt, nå var jeg kommet så langt opp at det kun var en sti å gå på, men til gjengjeld var den veldig godt oppgått. Og utsikten var det ingen ting å si på ❤️

Nærmer meg toppen..bare opp dit, klatre “gjennom” den kløfta der….så begynner terrenget å flate ut.

Det er satt opp tau å holde seg i, siden sist jeg var der..men deeeet gadd ikke jeg å bruke..liker å utfordre meg selv litt =)

Og vél oppe, var det bare kose-mose-terreng å gå i..om enn litt bratt på sidene, hist og her..(for de som ikkje er så veldig glad i høyder og luftig terreng 😉

Her begynner jeg å nærme meg topp-punktet..heilt der fremme, i midten av bildet..

..og derrr va æ oppe på 534 moh..

Men Elgen er jo meir enn bare den toppen..så jeg kursa meg videre, frem mot ytterpunkter..sånn ca der borti, med den humpen som stikk opp – ja der sånn midt i bildet, jah…

Og frem til humpen kom jeg..og fikk endelig satt meg ned å nyte frokosten..med en utsikt som kan ta pusten fra en ❤️

Men etter hvert ble jeg fri for både mat og drikke, og i tillegg var det begynt å blåse en del, så jeg pakka sammen snippsekken og starta på tilbaketuren…og knipsa et par – tre bilder hist og her, av interessante motiv som jeg hadde gått glipp av i min iver etter å komme meg frem og få trødd mat i tryn…eeeeeh…munnen =D

Indre Elgsnes..ei lita, fraflytta bygd, uten veiforbindelse, som du da kun kommer til med båt, eller å gå over fjellet.

På tur ned..og kan faktisk forstå at folk med høydeskrekk finner dette ganske så skummelt, da..

Turen ned gikk helt supert..sjøl om jeg – på grunn av en dårlig menisk – av og til så ut som ei dårlig blanding av ei krabbe og Charlie Chaplin i ganglaget..men ned kom æ…med æra i behold, hehe =D

Takk for følge.. CU soon ❤️

 

BUFJELLET – 362 moh

Haloooo igjen, alle dåkker flotte folkan..da har jeg sannelig manna meg opp til enda et lite innlegg..2 på ei uke, er jo rekord i år, hehe =P

Da jeg våkna i dag, hadde jeg en sånn dag da hodet holdt på å spinne totalt ut av kontroll – og en vanvittig trang til å bare komme meg UT..hvor som helst – om så bare å kjøre langt og lenger enn langt, med musikken på full guffe og vinduet åpent så jeg fikk luft..alt for å prøve å få litt kontroll på meg selv, før de snille mennene i hvite frakker ville komme løpende etter meg..

Men klok av skade, veit jeg at jeg stort sett aldri ender opp med den originale planen – så jeg drefsa en sekk med mat og noen tørre klær i bilen, før jeg dura avgårde. Og det var lurt!!! For mens jeg susa avgårde i ny-“traktoren” min, til tonene fra Omnimar (som pr i dag er en stoooor favoritt), kom jeg plutselig til å tenke på Bufjellet..et ikke så alt for høyt fjell som ligger i en av nabokommunen her. Har vært der før – for maaaange år siden, men huska at det var en grei tur – og at det skulle stå ei flott grillbu på toppen der.

Så da kjørte jeg straka vegen til parkeringa for den aktuelle turen – stappa primus og kaffekjele fra bilen over i sekken jeg hadde vært så super-intelligent å gjøre i stand – og la til flekkings oppover.

Og fikk en aldeles nyyyydelig tur, trass i litt regn av og til <3

Starta på en godt synlig sti, opp til en gapahuk..

Og den flotte stien, bare fortsatte – hele veien, faktisk =)

 

Så utrulig vakkert, når man begynner å komme over tregrensa <3

 

Og etter en liten time, var jeg plutselig rett ved topp-punktet..

 
Måtte jo prøve mæ på en selfie i blåsten… =D

Etter at jeg var kommet vél opp, valgte jeg å gå rundt å surre i terrenget ei stund, bare for å være sikker på at jeg skulle få utløp for mest mulig energi – og yeppz – en god del av kværninga i surrehuet var nå heldigvis borte – gone with the wind, eller no sånt..

 

 

Etter å ha traska og trødd i bortimot en times tid, og moillkosa meg skikkelig i svært varierende vær, rusla jeg bort til den grillbua jeg nevnte til å begynne med – flott, ja?

 

Selv om jeg elsker lukta av bål, og bålkaffe er noe av det beste jeg vet, valgte jeg å koke kaffen min på primusen – både fordi det var veldig lite ved tilgjengelig der, men også fordi jeg visste at jeg ikke kom til å bli sittende der så ALT for lenge..og da trengte liksom ikke jeg å bruke opp den lille veden som var der, i tilfelle det plutselig kom andre som faktisk hadde planer om å holde seg der lenger enn å slurpe noen kopper kaffe og trø innpå noen nøtter og et par kanelsnurrer…(oooh så skinnhellig og omtenksom æ føle mæ nu, hehe =)

Yeppz..sånn ble da lørdagsturen min avslutta, før jeg rusla meg ned fra fjellet igjen..med et hode som kjentes flere tonn letter ut enn da jeg dro hjemmefra i mårres..wuhuuuuu =D

 

Ha en nydeligvakker kveld da, alle sammen.. CU soon <3

JEG LOT MEG FRISTE

Etter en aldeles laaaang dag i går – som følge av jeg ikke sov et sekund natta før – tusla jeg meg ganske så firkantet i fleisen til sengs i går kveld – og hurra..jeg sov som en stein i natt =D

Så frisk og opplag som bare det, satt jeg ekstra lenge ute på verandaen i mårres og kosa meg med kaffen i solveggen. Mens jeg satt der, fikk jeg en snap fra storesøstera til guttungen, om at hun skulle ut på truge-tur i dag..oooh..det hørtes skikkelig digg ut – og siden jeg ikke har fått brukt trugene mine enda i år – og at jeg i går – tross koma-lignende tilstander – faktisk hadde tatt husvasken, ble jeg så frista at jeg rett og slett fant ut at jeg skulle hive meg rundt og lufte mine egne truger også litt i dag.

Dermed heiv jeg meg rundt og fikk stappa litt vått & tørt i sekken, og satte avgårde sammen med kongen. Trur han var lykkelig over å komme seg litt ut på anna tur enn bare til butikken, hehe 😉

Kjørte en bit ut av byen og parkerte (fant meg faktisk ei utkjøring som var litt brøyta), og så heiv jeg på meg sekk og truger og truga – eeeh..traska i vei oppover.

Etter ei stund kom jeg opp på ei lita slette, som faktisk var det første stedet jeg tok med guttungen på telttur da han var liten =)

Ikke noe å si på været, akkurat..så jeg traska videre, jeg..

Og av og til ble det litt sånn over stokk & stein for å komme frem, hehe =D

Men oppover gikk det, sakte men sikkert =D

Og til slutt fant jeg et trivelig sted der jeg fant ut at jeg skulle stoppe for å spise lunsjen min.

 

Godt å kvile beina litt, hehe =)

Protein-bar og banan er god knall på tur, det 😉

 

Æ nyt! =P

Se den fantastiske himmelen, da <3

Etter å ha spist, traska jeg litt videre oppover. Går man hele veien opp, kommer man på toppen av et fjell som heter Storhornet i Harstad – men siden det som sagt er ei stund siden jeg brukte trugene sist, fant jeg ut at jeg skulle ikke la meg friste til å gå helt opp – for da ville jeg garantert ikke være gangfør i mårra. Pluss at dette er den tyngste og bratteste veien opp. Har et innlegg fra en tur opp dit i fjor sommer, som du kan se HER om du vil..men da gikk jeg en mye lengre men slakkere vei opp =) 

I alle fall, gikk som sagt en bit videre oppover – og fant ut at i stedet for å gå samme veien tilbake, svingte jeg av så jeg kom på oversiden av det granfeltet jeg hadde gått gjennom tidligere, for så å kurse meg nedover igjen =)

Og her begynner jeg å komme ned i “lavlandet” igjen 😉

 

Rart det der, med at man bruker så mye kortere tid ned enn opp – særlig på vinteren – og plutselig var jeg nede ved veien og parkeringa igjen..

Mor sin trofaste konge <3 <3

Deretter var det ikke stort anna å gjøre, enn å sette nesa hjemover igjen. Hadde en fantastisk tur, og er SÅ innmari glad for at jeg lot meg friste til å komme meg på truge-tur i dag =)

Takk for at dere fulgte med på turen =) Ha en superflott fredag videre, alle sammen =)

 

#tur #fottur #truger #trugetur #skog #skogstur #fjell #natur #friluftsliv #lunsj #lunsjpause #finedagen 

KVITNESVETEN (303 moh)

YEEEEY…været holdt, og jeg kom meg jaggu ut i dag..på årets første topptur..og du bedoooodeste kor æ har kosa mæ <3

I går sendte jeg ei melding til go´venninna mi og lurte på om hun hadde lyst å ta seg en liten fjelltur sammen med meg i dag. Lysta var til stede, men hun hadde barnebarnet på overnatting, så hun måtte først finne ut om hun fikk levert han tidlig nok til at vi kunne gå – uten å være redd for at det ble svarte natta før vi kom ned igjen.

Så etter at jeg hadde kosa meg masse-masse med frokost & mårrakaffe på den fiiine verandaen min i dag, sendte jeg henne melding og lurte på hvordan ståa var..og joda – hun ville være med. Og det viste seg at eldste dattera (mora til barnebarnet som var på besøk) også hadde lyst til å være med – og ingen ting er jo bedre enn å få folk med seg ut =)

Dermed var det å finne frem turklærne, pakke litt vått & tørt i sekken og kjøre bortover til venninna mi. Vi måtte bruke hennes bil, da kongen bare har plass til én passasjer. Så dro vi for å hente dattera hennes, og satte så nesa ut av byen og mot Tjeldsundet – med det for øyet å gå på en topp som heter Kvitnesveten.

Og for en koselig tur! Det er en godt brukt topp, så det var god og hardtråkka sti helt opp. Joda – bevares – visst var det ganske glatt både her og der..
 

 

Men med piggsko gikk det bare krute godt =D
Og her følger et lite knippe fra dagens fantastiske tur <3

Go´venninna og dattera på tur oppover – og målet for turen ser dere helt til venstre. Det er ikke en så veldig høy topp, men ganske langstrakt for å komme dit..

Og oppover bærer det =)

 

Her har vi forsert de verste oppoverbakkene, og terrenget begynner å flate ut. 
Var litt bart her og der – men skummelt, for noen steder lå det tynne ishinner på fjellet, som var litt vanskelig å få øye på.

 

Måtte en tur ut på kanten og ta et bilde nedover også, hehe =D

 

Og tuppene mine vandrer videre 😉

 

Nååå er det ikke langt igjen – varden som står på toppen, ser dere nesten helt til venstre i bildet =)

 

På toppen..wu-huuuu =D

 

Med en fantastisk utsikt ned mot Tjeldsundbrua som vi må over for å komme hjem til Harstad =)

 

Dessverre var det veeeldig sur vind på toppen – og antydning til snykov i støytene..men fantastisk flott var det uansett.

 

På sommeren er det fantastisk flott å sitte ved den benken de har fått fraktet opp dit..

 

..men IKKE i dag..maten vi hadde med, ble slukt ganske så kjapt, før vi snudde og tusla oss ned igjen. 
For fy pokker, det var kaldt der oppe. Vi hadde hyra oss etter alle kunstens regler, men det hjelper så lite når isvinden trenger gjennom, og fingrene holder på å fryse til is når man tar av seg votter for å prøve å spise litt.

Men som sagt – turen var super – og vi tok oss god tid.
Dermed var det begynt å bli ganske mørkt ute før vi kom oss helt ned..men det kan gi flotte bilder det også 😉

Tjeldsundbrua med sine lys ga et flott motiv..og rett ned der ved bru-enden hadde vi parkert..

..og snipp, snapp, snute – så var dagens eventyr ute 😉

Ha en superflotters kveld videre, folkens – her blir det sløving på høgt plan resten av kvelden =)

 

#helg #helgetur #tur #fottur #fjelltur #fjell #venner #vennskap #tjeldsund #kvitnesveten