Det er rart å tenke på, men detta er siste dagen jeg kommer til å sitte akkurat her for å lage et lite blogginnlegg. De to ukene her sammen med bålmannen min har bare flydd av sted, og i mårra er det på tide å vinke farvel til Amadores og Gran Canaria igjen. Mye har jeg fått sett og opplevd, og sjøl om jeg har nytt alle dagene våre her, var nok gårdagen en absolutt en høydare. Jeg elsker jo å traske rundt i fjellheimen, og her er det i utgangspunktet fjell nok å ta av. Problemet har vært at vi har hatt litt vanskelig med å for det første få føyd det inn på dagsordenen, og for det andre å klare å finne steder som var mest mulig folketomme uten å måtte reise aaalt for langt med buss eller bil. Jeg liker som dere kanskje veit IKKE å traske i hælene på fremmede mennesker når jeg skal på fjellet.
Men i går krøyp jeg til korset og gikk med på å teste ut den veien som går til den såkalte Norskeplassen, et populært sted som har vært og blir besøkt av ekstremt mange nordmenn.

Så uten å vite hva vi egentlig gikk til, tok vi en drosje til nærmeste utgangspunkt for turen som i vårt tilfelle var i Puerto Rico. Deretter heiv vi (bålmannen) sekken på ryggen og traska i vei på en brei og temmelig støvete grusvei.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det tok kortere tid enn forventa å komme opp til målet for turen – sånn ca 45 minutter, så da vi hadde fått i oss litt vått og tørt bestemte vi oss for å traske videre til neste mål som er en topp på nesten 400 høydemeter kalt Sukkertoppen. Derfra var det en fantastisk utsikt altså.
Og når vi var ferdig med å beundre den før nevnte fantastiske utsikten, fant vi ut at det var bare tøv å snu og gå tilbake. Så derfor kursa vi oss like greit ned til Arguineguin, hvor vi spiste oss en god middag før vi kosta på oss ei drosje tilbake til Amadores.

Det var en utrulig flott tur som tok godt og vél 3,5 time fra vi starta til vi var nede i Arguineguin. Da vi var kommet oss tilbake til Amadores bar det opp på en populær haug en liten halvtimes gange fra der vi bor, hvor vi avslutta dagen med nydelig utsikt utover Taurodalen og gomla seranoskinke mens vi venta på solnedgangen.

Jeg tok selvfølgelig en masse bilder i tillegg til de dere ser over her. Nå skal det sies at det ble ekstremt mange blomster- og trærbilder da, men de skal jeg ikke prakke på dere nå. I stedet kommer det en haug med litt utsiktsbilder som dere ser under her. Litt tekst innimellom, men ellers sier vel bildene i seg selv det meste tenker jeg.

Varden rett før Norskeplassen i sikte.

En flott plass med mange benker – som garantert er enda flottere når det er sesong og de pynter rundt om kring.

Yeppz..Sukkertoppen i sikte..

Som sagt så var det en skikkelig flott utsikt fra toppen..men dessverre var det der (som stort sett over alt) master og strenger som ødelegger motivene.

Da vi starta på turen ned mot Arguineguin så vi store områder med dyrka mark – bl.a plommetrær.

Motorveien sett fra oven. Ikke noe tull her nei.

Det var en temmelig smal og kronglete vei vi måtte ned..og trur dere jaggu ikke vi blei tatt igjen av en bil midt oppi lia. Hørte sikkert til på den plantasjen vi hadde passert tidligere.

Og derrrrr var man nede i siviliserte strøk igjen.

Nydelig middag på en liten gaterestaurant i Arguineguin.

Yeppz, det var det jeg hadde for denne gang.  Nå er det på tide å starte siste dagen vår her for fullt.

Detta blir som sagt det siste innlegget herfra, og jeg tenker at det tar nok noen dager før jeg kommer innom igjen. Så ha en riktig flottersfin dag da alle sammen ❤️ og så ses vi når vi ses.

Heisann – hoppsann og riktig god søndag alle sammen. Det er som vanlig kjolesøndag for meg, men i dag skipper jeg å ta noen “fisefine” kopp- og kjolebilder og hopper heller rett til å fortelle dere om en superfantastisk dag jeg hadde i går.
Det er utrulig mange flotte fjell rundt om kring her i “fjorden”, og første gangen jeg var her inne ble jeg presentert for Gullhornet, et nydelig fjell som vises godt fra flere steder. Akkurat det fjellet består vel egentlig av TO topper, nemlig det øverste punktet på selve Gullhornet (der den varden står til høyre i bildet) som er 740 moh, samt en fascinerende spiss topp noen få steinkast unna som heter Nakketinden og som er 757 moh.

I alle fall, i går hadde jeg og bålmannen min bestemt oss for at vi skulle ta oss en tur opp på Gullhornet og litt utpå dagen var sekken ferdig pakka og vi var i full marsj oppover mot toppen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Han har vært der oppe flere ganger før, selv om det er mange år siden sist – og han advarte meg at det var temmelig bratt i starten. Bratt?? Haha.. det var faen ta meg bare fornavnet!! Jeg har gått mange steder de siste årene og møtt på såkalte “tykjebakker” som har holdt hælvet med de stakkars leggene mine, men samtlige av de har jo ikke vært SÅ lange som den derre bakken jeg pæsa meg oppover i går. Den tok jo ALDRI slutt!! Vel joda, den gjorde jo det da etter hvert – og da var det et fantastisk terreng som åpenbarte seg. Litt steinur her og der, men det var null problemer. Men gjett om jeg kjempa en innbitt kamp for å komme opp til ca 400 høydemeter der det begynte å flate ut litt. Bålmannen er jo temmelig langbeint i forhold til meg, og spratt spenstig oppover bakkene i forhold til YoursTruly som virka meir som et avkom av en bompibjørn og LilleTrille der jeg kava meg oppover. Akk ja, hehe.

Men som sagt, terrenget flata ut etter hvert og ble temmelig lettgått, og etter mange små stopp – inkludert kaffe- og matpause, nådde vi toppen og fikk en fantastisk utsikt.

Bålamannen er ikke like glad i høyder som meg og har tross alt vært ute ved varden tidligere, så han surra litt rundt ellers og knipsa litt bilder her og der mens jeg deiga meg til for meg sjøl i 740 meters høyde, hehe.

Sjekk det nydelige, klare vatnet som lå nedi ura. I følge kartet heter det Trollvantet.

Som jeg nevnte til å begynne med er det to topper der, men den siste toppen – Nakketinden er en topp som krever mer klatring for å komme opp på, så selv om jeg for min del vurderte veeeldig sterkt å ta meg en klatretur opp din, valgte jeg å stå over. For meg var målet å komme meg opp på selve Gullhornet, og jeg er strålende fornøyd med å ha klart det for det var som sagt en tung tur til å begynne med. I tillegg hadde jeg en nydelig dag sammen med en fantastisk turkompis, så nei, jeg bryr meg ikke en millimeter om at jeg ikke gikk på en ekstra topp der oppe.

Ha en riktig flottersfin søndag da, alle sammen ❤ Vi ses når vi ses

God mårra og god torsdag folkens. Her har natta vært god – med unntak av akkurat da jeg holdt på å sovne i går kveld, innså jeg plutselig: “Faen!! Æ har glømt å henge opp klean i maskinen”.. Tja..da var det bare å få deigrævva med seg ut av senga igjen og få gjort jobben.

Dagen i går var også god, og jeg fikk gjort unna stort sett alt som sto på lista mi over gjøremål.. fra innhenting av priser til innkjøp av alt fra gassbokser til sokker, hehe. Men akkurat DET kommer i et seinere innlegg, fordi da skal jeg også fortelle dere litt om høstplanen min.

Det ble langt ut mot ettermiddagen før jeg kom meg hjem fra byturen, og da kjente jeg at jeg var veeeeldig gira på å få trødd meg en tur ut i frisk luft. Starta med å sjekke om go´venninna var tilgjengelig – noe hun ikke var, så da tok jeg likegodt å heiv på meg turskoa og kjørte opp på Storjorda som ligger bare noen steinkast unna der jeg bor – og så traska jeg meg en kjapp ettermiddagstur opp på Stakketinden.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ble ikke så mange bilder denna gangen, nettopp fordi jeg rasa opp og rasa ned.. men det er en nydelig utsikt. På bildet under ser du helt fremst Dagborvatnet/Aurvatnet til venstre og Hesjevatnet til høyre, det store i midten er Storvann Syd, og lengst bak er faktisk havet.

Her ser du Steinvatnet til venstre og Gunnarvatnet til høyre.

Noen husker kanskje at jeg var på den toppen for en tid tilbake, og hadde en RUNDTUR I FJELLHEIMEN. Gikk du glipp av det innlegget er det bare å klikke på den blå linken.
I går ble det bare en sånn “opp og snu t-skjorta” tur uten mat eller drikke, og lurer du på hva det betyr så er det rett og slett at samma f´en hvor mye prøver å komme i form, svetter jeg som en gris (veldig urettferdig overfor griser, for de svetter faktisk ikke..) og blir søkke blaut på ryggen – og i stedet for å dra med meg ei tørr t-skjorte over alt, snur jeg den jeg har på så det tørre partiet kommer på ryggen og det fuktige tørker på turen ned.

En kjapp men nydelig tur – og siden jeg vanligvis prøver å raske med meg snyltekoppen min på sånne korte turer, ble det jaggu litt å drikke på meg både oppover og nedover.

Ha en riktig flottersfin dag da, alle sammen CU L8R

Egentlig har jeg flere ting jeg kunne skrevet om akkurat nå, men tenker at jeg tar det siste først – nemlig litt om en fantastisk fjelltur jeg hadde i går. Jeg var fast bestemt på å ta meg en ny runde med tungt lasta sekk for å fortsette å trene opp ryggen til høsten – men hadde null ide om hvor ferden skulle gå. Det tegna til å bli en god dag værmessig, og etter å ha studert kartet litt att og frem, endte jeg opp med å velge meg Salfjellet i Kvæfjord kommune.

Etter forrige testtur da jeg fant ut at den minste sekken min var et elendig valg til å bære tungt med, henta jeg frem den “mellomste bukken bruse” og lasta den til sammen tett på 15 kilo og strauk på dør.
Jeg har vært på Salfjellet en gang før, og starta turen fra samme sted denna gangen også – bare noen steinkast unna brua over til Kveøya.
Det er i utgangspunktet ikke et høyt fjell, bare 569 moh., men det er såpass bratt i fronten at ruta går forbi fjellet og innover en dal, forbi Salvatnet, opp ei anna fjellside og så tilbake mot toppen. Jeg skal innrømme at det var en smuuule tungt til å begynne med å labbe gjennom tjukk skau og blaut myr, men etter hvert fikk jeg kontroll over både balansen og sekken, og da gikk det krute godt.

Jeg hadde meg en bitteliten pustepause ved det før nevnte Salvatnet og en mer solid pause der jeg kokte meg kaffe og nøt litt av nistepakka mi ved et lite vann – som i følge kartet heter(eller ligger på) Snøkofta..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Deretter var det å traske seg forbi Salfjellvatnet og så bar det straka vegen opp på selve Salfjellet, som har en fantastisk utsikt mot Kveøya og Borkenes. Der ble det en god times pause og mer nyting av både mat, drikke og utsikt før jeg starta på tilbaketuren.

På returen la jeg plutselig merke til at det gikk en ganske godt opptråkka sti ned mot Straumsbotn-sida, og i min iver etter å slippe å gå samme ruta tilbake tenkte jeg at: “Hmmmm… der blir det nok spennende å gå” Joda.. jøsses-og-bevares, spennende nok i massevis. Den godt opptråkka stien forsvant jo etter hvert, og da var det å begynne å studere kartet som lovde bedre tilstander bare jeg kom meg litt lenger ned. Så jeg traska og trødde i et strålende humør med en gjeng innpåslitne svartfluer på slep, gjennom alt fra tett, makkbefengt skog til åpne myrområder og kom til slutt inn på en god sti som etter hvert gikk over i en skikkelig traktorvei.

Jeg endte da til slutt opp innerst inni Straumsbotn, og kunne valgt å fulgt den noen kilometer lange turstien/veien langs fjorden bortover mot dit brorsan bor og deretter de resterende kilometerne bort til bilen min.. men i ærlighetas navn hadde jeg da – etter ca 7 timers trasking i fjellheimen klart å gått musklene skikkelig sure – så jeg ringa brorsan og lurte på om han kunne komme bortover å hente meg og kjøre meg til bilen..noe han da gjorde.

Så ja, i går var jeg virkelig i farta og skikkelig storkosa meg. Sliten som bare pokker da jeg kom hjem – men SÅ utrulig fornøyd fordi både ryggen og føttene hadde takla de 15 kiloene med oppakning. Så neste gang satser vi på..tjaa..kanskje 18 kilo. Veit jeg nok må opp i noe over 20, men detta går jo bærre lækkert.

Her følger da en god del bilder fra turen. Starter med å legge ved en liten oversikt over ruta mi.. jeg starta ved det grønne punktet og fulgte den røde linja opp.. og den blå linja ned.

Yeppz, det var litt (okey, masse) fra turen i går. I dag er jeg i skrivende stund hos han bålmannen og skal litt sankthansfeiring..så ha en riktig god midtsommerdag og kveld videre alle sammen.

For en fantastisk dag denna mandagen har vært. Etter frokost bestemte jeg meg for at jeg ville ta meg en tur ut for å få frisk luft, så jeg heiv på meg turklærne, laga meg nistepakke og fylte en stor termokopp med kaffe før jeg føyk på dør.

Jeg hadde bestemt meg for å satse på Stakketinden, en ganske lettgått topp på litt under 500 høydemeter der man går opp bare ei lita mil unna der jeg bor. Dagen var varm og god, og jeg traska og trødde med godt mot opp i høyden, og ignorerte totalt både grønn- og svartmakk som til stadighet klistra seg på både klærne og i trynet mitt før jeg kom over tregrensa. Det tar ikke SÅ lang tid å komme på toppen, så jeg bestemte meg raskt for at jeg skulle forlenge turen litt og gå over til det litt høyere Steinvassfjellet for å spise lunsjen min. Noe jeg da også gjorde. Det var bare det at når lunsjen var fortært og jeg var ferdig med å studere skyene som jeg skreiv om i det innlegget HER, så hadde jeg absolutt IKKE lyst til å returnere. Derfor fortsatte jeg å traske rund oppi fjellheimen, og endte opp i nærheta av femte- og sjettevann på Melåa for de mer lokalkjente. Der begynte jeg dessverre å få problemer med eine hælen min – jeg har enda ikke fått gått inn nyskoa mine skikkelig, så da bestemte jeg meg for at ok – på tide og returnere. Jeg somla og drunta en del for å forlenge tida ute i naturen maks, Og før jeg var kommet meg tilbake til bilen hadde det jaggu gått nærmere 5 1/2 time. Snakk om lykke, altså.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her følger en del bilder – uten stedsbeskrivelser, men håper dere koser dere med de likevel.

Juppsiyeppz og med fare for å gjenta meg sjøl – fyttiskjiten for en fantastisk dag jeg har hatt.

Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ og ei riktig god natt etter hvert.

God ettermiddagskveld alle dåkker flotte folkan der ute. Nå må jeg bare få sagt at denna dagen ble så utrulig mye bedre enn jeg hadde håpa på da jeg tok veien fatt i formiddag. I natt som sto jeg jo parkert på et sted med skrekkelig mye bilstøy, og i tillegg var det tjukk skau over alt hvor jeg satte blikket. Var et stykke forbi Snåsa, og de som er litt kjent i landet veit hva det betyr. Jeg takler veldig dårlig for mye tett skog på en gang, så når jeg begynte å kjøre videre nordover så jeg antydning til fjell her og der. Når jeg nærma meg Namsskogan, fikk jeg den glupe ideen om å google fjellturer i området der..og yeeey, jeg fant- jeg fant noe som så ut til å kunne være et bra alternativ, nemlig Lindsetmofjellet like sør for Trones.

Her er infoen jeg fant på nettet. Jeg ble litt forvirra over at det nevnes Osvatnet, for det lå lenger opp langs den veien jeg fulgte vekk fra hovedveien og ikke langs den ruta jeg gikk. Men når jeg bare ble enig med meg sjøl om nøyaktig hvor jeg skulle parkere og fant den traktorveien, var det en fantastisk tur.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Som dere ser er den traktorveien temmelig så som så enkelte steder. Ruta gikk nesten bare oppoverbakke, og det var faktisk kjekt å ha den veien å følge. Det var temmelig tett med skog også hele veien, så det ble ikke tatt så veldig mange bilder på tur opp.

Terrenget begynte ikke å åpne seg skikkelig før jeg var oppe med den derre linken for mobilmast.

Jeg hadde enda noen få meter igjen før jeg var på det høgste punktet, på andre sida av masta..

..og du verden for et vakkert skue som åpenbarte seg. Den var det virkelig verdt å traske seg gjennom gjørme og tjukk skau for.

Rett og slett nydelig. Hadde selvfølgelig med nistepakken opp, som ble nytt i godt selskap av alt fra ivrige maur til flagrende sommerfugler.

Men nå har jeg ikke bare kjørt videre, men funnet meg en perfekt plass for natta – et sted jeg har stått mange ganger opp gjennom årene. Det er så lite trafikkert her at jeg kan nesten telle på fingrene antall biler jeg har sett passere her tilsammen på alle disse årene. Jeg kan si såpass at jeg er hjemme i nord-Norge..og de som kjenner meg godt burde ikke ha SÅ store problemer med å skjønne hvor jeg er. En storfavoritt når jeg er ute på tur. Avsløring kommer i mårra, hihi.

Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ og ei riktig god natt etter hvert.

De to andre innleggene mine fra i dag, finner du under her:

En god mårra 

Snakk om å være sverr i hauet

Jada folkens, da har jeg kommet meg til et sted med dekning – og som jeg lovde dere tidligere,  kommer det nå noen bilder fra den flotte fjellturen jeg hadde i går, et eller annet sted mellom Folldal og Hjerkinn.

Det er vel egentlig ikke så mye å fortelle… tenker at bildene sier alt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Okey.. det ble kanskje litt i overkant av bilder, men jeg storkosa meg så innmari mye og hadde lyst til å vise dere hele turen, hehe. Snakk om super avslutning på pinsa for min del.

Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ Tviler sterkt på at jeg kommer innom noe mer i dag, men hvem veit.

Heysann & hoppzann alle sammen der ute..nå er jeg bare innom en kjapp tur for å gi ei bittelita oppdatering fra dagen i dag. Akkurat nå er jeg “nydusja”..det vil si jeg har vaska håret i elva og varma vann på primusen så jeg fikk skrubba heile kroppen fri for alt fra støv og salt til fluer og løv.

Jeg har nemlig vært på fjelltur i dag.. wohoo. Etter frokost vurderte jeg for og imot hvor vidt jeg skulle ta laus doningen og surre videre, eller traske meg en fjelltur – jeg oppdaga nemlig ei løype ikke langt unna her jeg står. Turen vant, og fy fasan så glad jeg er for det.

Eneste minuset nå er at det betyr at jeg fremdeles står parkert på et sted nesten uten internett, så dere får ikke se bilder fra turen før tidligst i mårra ettermiddag. Har virkelig prøvd å poste ting her, men videoer på TikTok og Snap er bare å glemme, og jeg brukte en halv time på å få lasta opp 4 bilder i forbindelse med nytt ukestema til Asfaltcamping og friskluftsliv-gruppa mi.

Derfor legger jeg ved kun ett bilde til..mine to trofaste som nå henger til lufting etter at de i løpet av 6 timer og 18000 skritt tok meg opp i høyden til 1257 moh og ned igjen.

Til opplysning så står jeg parkert temmelig høyt oppe fra havnivå, så jeg har ikke gått alle de høydemeterne, altså.

Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ og ei riktig god natt når den tid kommer.

Har posta ett innlegg tidligere i dag, det ser du her: Kreative impulser på fjellet 

Yepp..nå er det vår i nord. Heldigvis, for nå begynner jeg virkelig å glede meg til snøen smelter så mye i høyden at jeg kan begynne å gå på fjellturer igjen. Jeg har SÅ mange planer om topper og tinder jeg har lyst til å bestige i år, både “gamle kjente” og nye, spennende.
I tillegg har jeg planlagt en langtur nærmere høsten, men den får dere vite mer om etter hvert.

I alle fall, jeg gleder meg som bare det til jeg kan begynne å gå på skikkelige fjellturer igjen, men siden jeg har holdt meg i ro gjennom en lang vinter er det lurt å begynne i det små og ta litt kortere turer først. I så måte er jo Keipen og Litlehornet på Aunfjellet geniale. Og ikke minst ser jeg nødvendigheta av at ryggen må begynne å bli vant til å bære tung sekk igjen, pluss at beina, da spesielt anklene må bli litt vant til ulendt terreng før jeg beveger meg skikkelig i høyden. Det er ikke sikkert at alle er klar over det, men når man begynner å komme opp i rundt 700 høydemeter og høyere er det veldig ofte at man støter på store områder med stein i forskjellige størrelser. Som her.. første bildet er et veldig dårlig bilde nesten på toppen av Årbostadtinden på 1179 moh, som ligger på Andørja i Ibestad kommune (fant ikkje et bedre bilde i farta). Neste er fra Muen på 1424 moh, som ligger på Venabygdsfjellet i Ringebu kommune, og siste er på tur ned fra Taraldsviktinden på 774 moh, som ligger i Fiskfjorden i Tjeldsund kommune.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Som dere ser er det mye steinur, og jeg liker å sammenligne det med å gå i ei fjæra… i oppover- og nedoverbakke. Derfor har jeg for vane å trene til turer nettopp i fjæra.

Nå er det jo så som så med bakker i fjæra da..naturlig nok. Men noen steder er det faktisk en del høydeforskjeller, og når området er stort nok er det bare å sikk-sakke seg i vei bortover.

Akkurat disse bildene er fra litt tidligere i uka, men nå når det er fritt for snø i lavlandet kan jeg i teorien trene så ofte jeg vil. Foreløpig har jeg sikksakka meg rundt om kring uten sekken, men jeg trur den skal få komme på ryggen allerede neste gang. Pluss at jeg tok meg jo endelig råd til å kjøpe meg nye tursko litt tidligere i vår, og de må gås litt inn før jeg begynner å labbe i vei på de lengre turene. Mine føtter er dessverre sånn at jeg får gnagsår de første gangene uansett faen, og derfor er det bare å peise på med litt sportstape bak på hælene de første turene for å redusere friksjonen litt.

Fiiiine skoan mine ❤ Gjett om de gleder seg til å komme i bruk, hihi.

Vel folkens, som jeg lovde tidligere i dag så kommer det nå et lite innlegg med litt fra en temmelig u-planlagt tur i går.

Jeg hadde ikke kjørt så veldig lenge – kanskje en times tid – fra der jeg sto parkert forrige natt, der med den kule rasteplassen som hadde mini-gapahuker for de som fikk med seg det innlegget. Jeg stoppa egentlig for at jeg skulle ta bilde av noe som så ut som en liten ruin fra veien, men som viste seg å være noe som var bygd opp av små steiner og heller.

I alle fall, da jeg hadde knipsa ferdig fant jeg ut at jeg skulle traske meg en liten tur opp på den “haugen” som lå rett bak der jeg sto.

Jeg hadde jo ikke tenkt meg noe lenger, derfor tok jeg kun en genser med meg, for det var litt sur vind. Men..da jeg kom opp på toppen, var dagen så utrulig vakker og det fjellet som lå bak haugen virka så innbydende. Så vips..der var Yours Truly på full fres opp i fjellheimen. “Haugen” jeg hadde gått til er nede til venstre.

Det var ikke mye til sti å følge..litt hist og her..men en nydelig utsikt..bare se..

..så jeg traska ivrig ivei den mest logiske veien, og kom til slutt opp til et lite vann. Selv om det ser ut som et stort og et lite vann, er det vannet jeg snakker om nærmest – det andre du ser er faktisk havet.

Og like ved detta vannet fant jeg en “jern-gamme”. Okeeey, den var ikke laga av BARE metall, men nok til at jeg kommer til å kalle den jern-gamme resten av livet, hehe.

Jeg filma innvendig, men glemte å ta bilder der. Den så i alle fall godt brukt ut.

Etter gamme-inspeksjonen bar det ivei videre til toppen – av det som tydeligvis heter Lille Børa og rager hele 303 moh.

Blingsa dessverre litt med å ta bilder på toppen (kun filming), så jeg har screenshot’a noen bilder til dere fra filminga i stedet.

Det var en fantastisk tur, ingen tvil om det. Men gjett om det var ei som var sulten og tørst da ho kom tilbake til hybelen på hjul, altså.

Juppziyeppz & that’s it. Ha en riktig flottersfin ettermiddag og kveld videre alle sammen ❤️

Det forrige innlegget mitt “SKULLE DU SETT PÅ MAKAN, DA” finner du HER