UPLANLAGT TUR & JERN-GAMMEN

Vel folkens, som jeg lovde tidligere i dag så kommer det nå et lite innlegg med litt fra en temmelig u-planlagt tur i går.

Jeg hadde ikke kjørt så veldig lenge – kanskje en times tid – fra der jeg sto parkert forrige natt, der med den kule rasteplassen som hadde mini-gapahuker for de som fikk med seg det innlegget. Jeg stoppa egentlig for at jeg skulle ta bilde av noe som så ut som en liten ruin fra veien, men som viste seg å være noe som var bygd opp av små steiner og heller.

I alle fall, da jeg hadde knipsa ferdig fant jeg ut at jeg skulle traske meg en liten tur opp på den “haugen” som lå rett bak der jeg sto.

Jeg hadde jo ikke tenkt meg noe lenger, derfor tok jeg kun en genser med meg, for det var litt sur vind. Men..da jeg kom opp på toppen, var dagen så utrulig vakker og det fjellet som lå bak haugen virka så innbydende. Så vips..der var Yours Truly på full fres opp i fjellheimen. “Haugen” jeg hadde gått til er nede til venstre.

Det var ikke mye til sti å følge..litt hist og her..men en nydelig utsikt..bare se..

..så jeg traska ivrig ivei den mest logiske veien, og kom til slutt opp til et lite vann. Selv om det ser ut som et stort og et lite vann, er det vannet jeg snakker om nærmest – det andre du ser er faktisk havet.

Og like ved detta vannet fant jeg en “jern-gamme”. Okeeey, den var ikke laga av BARE metall, men nok til at jeg kommer til å kalle den jern-gamme resten av livet, hehe.

Jeg filma innvendig, men glemte å ta bilder der. Den så i alle fall godt brukt ut.

Etter gamme-inspeksjonen bar det ivei videre til toppen – av det som tydeligvis heter Lille Børa og rager hele 303 moh.

Blingsa dessverre litt med å ta bilder på toppen (kun filming), så jeg har screenshot’a noen bilder til dere fra filminga i stedet.

Det var en fantastisk tur, ingen tvil om det. Men gjett om det var ei som var sulten og tørst da ho kom tilbake til hybelen på hjul, altså.

Juppziyeppz & that’s it. Ha en riktig flottersfin ettermiddag og kveld videre alle sammen ❤️

Det forrige innlegget mitt “SKULLE DU SETT PÅ MAKAN, DA” finner du HER

SKULLE DU SETT PÅ MAKAN, DA

Av og til sjokkerer jeg til og med meg sjøl!! Som i dag, da jeg våkna proppfull av energi og bestemte meg for å bruke litt av den til å “gå ut” å spise. Normalt sett spiser jeg jo de fleste måltidene mine ute for tida.. bokstavelig talt – men i dag nøyde jeg meg ikke med bord og stol rett utenfor bilen. Så jeg kokte kaffe, fylte tursekken med godsaker og labba ivei opp på en liten topp rett i nærheta av bilen. Og skulle du sett på makan, da – når klokka bikka 07.00 var frokostbordet dekka og jeg hadde en fantastisk start på søndagen.

Jeg hadde egentlig en fantastisk dag i fjellet i går også, og tenkte å vise dere litt bilder…men jeg har ikke fått sorter de enda, så jeg skal gjøre mitt ytterste for å komme innom her i løpet av dagen med et lite innlegg om den turen. Noen av dere har sikkert fått den med dere på diverse SoMe, men jeg har jo innsett at ikke alle her inne er aktive andre steder.

Så yeppz, I’ll be back ❤️ og vil du ikke vente på neste innlegg, finner du en videosnutt fra turen i dagens mårrabubbel på TikTok som du finner HER.

Gikk du glipp av det forrige blogginnlegget mitt, “WOHOO..EN PERFEKT START PÅ HELGA” finner du det HER

GOMMEN, HYTTA & VATNET

I dag har jeg hatt en helt fantastisk dag. Til tross for tåka bestemte jeg meg for å ta en fjelltur, nærmere bestemt Dyrøygommen som rager 491 moh. Hovedgrunnen for å traske meg opp dit, var fordi jeg hadde håpa på at tåka slapp såpass at jeg kunne se over til øya mi og huset etter mora mi.

Startpunktet var ved den grønne prikken på kartet under, og jeg brukte litt over en time opp. Det var en flott tur oppover, og jeg lar bildene ta seg av mesteparten av snakkinga.

Som dere ser var det veldig fint der oppe, og bare et par hundre meter lenger frem lå det ei fantastisk flott hytte. Ser for meg at det må være en vanvittig bra utsikt der på en klar godværsdag.

Som dere kan se er det ovn inne i hytta..og ute er det ei stor bålpanne.

Jeg var å surra rundt i området en god time før jeg satte nesa nedover igjen, men dessverre klarna det ikke opp noe særlig..og her er beste bildet jeg klarte å få av øya mi. Huset etter mora mi er sånn ca midt i bildet etter det jeg fant ut på kartet.

På tur ned fant jeg ut at jeg skulle følge skiltinga og traske bort til vannet også når jeg likevel var i så nært.

Så yeppz, jeg kan bare gjenta meg sjøl – jeg har hatt en helt fantastisk dag. Og nå er jeg for lengst nede og har kjørt av Dyrøya igjen – på jakt etter et trivelig sted å campe for natta.

Ha en riktig flottersfin ettermiddag og kveld videre alle sammen ❤️

24989 – men AMPUTERT TUR

Yepp..2 er antall skritt jeg hadde traska frem til klokka 14.00 i dag..og enda kom jeg meg ikke til målet.

Jeg HADDE tenkt å gå hele Melå-aksla, men så forbainna susete som jeg kan være til tider, med nesa i været for å studere fjell og fjord når jeg går, klarte jeg å blingse totalt på stedet jeg skulle ta av fra traktorveien og endte med å gå flere kilometer i feil retning, haha. Ruta som har gult ved siden av er der jeg gikk feil, mens den som er kun rød er den rette.

Jeg kom meg til slutt inn på rette stien, men dessverre – da jeg kom opp i ca 700 høydemeter måtte jeg bare avbryte. En ting er at jeg holdt på å vrikke ankelen i steinura jeg var kommet opp til, men i tillegg begynner det å merkes at de fine skoene jeg arva for et par år siden begynner å synge på siste verset, og jeg hadde rett og slett for vondt under føttene til å ta fatt på de siste 200 høydemetrene. Derfor ble det dessverre en amputert tur..bare på grunn av at jeg gikk feil og traska i alt nesten ei halv mil ekstra før jeg engang hadde begynt skikkelig på den opprinnelige turen.

Meeen.. det var fantastisk så lenge det varte, og her er bilder fra både bomturen og den planlagte turen.

Deretter bar det inn på den smale sti – når jeg endelig fant den

Det var ikke mindre enn to utkikkspunkt med benk på veien oppover. Det ene stedet hadde denna utsikten.

Og ved det andre åpenbarte dette seg.

Deretter knipsa jeg ett og annet på tur oppover. Rett og slett vakkert.

Til slutt gikk det mer og mer over til steinur. Jeg valgte å snu litt lenger opp enn der dette bildet ble tatt. Det ser ikke ut til at målet er SÅ langt unna, men tru meg – når man står der med vond ankel og såre føtter – og veit hva man har i vente før man er nede igjen – vel, da virker de siste 200 høydemetrene nesten uoverkommelig.

Og nå har jeg vært hjemme i noen timer alt. Fått dusja og laga meg middag, og prøver fortvilt å holde auan åpen og unngå å sige i dunge på sofaen.

Ha en riktig flottersfin ettermiddag og kveld videre alle sammen ❤️ Og vil du høre (masse) bubbel og se litt filming fra turen, finner du det på TikTok HER

OH DU HÆRLIGE TORSDAG

Herrefredogfader altså, i dag har jeg hatt en utrulig hærlig torsdag. Jeg var så sabla heldig at ei venninne forbarma seg over meg og vipsa meg litt drivdtoffpenger i går.. så i dag fløy jeg på dør klokka 6.30 i mårres, kjørte meg noen få mil ut av byen og traska meg opp på fjellet.

For de lokalkjente gikk jeg opp fra Sørlia, via Korsdalsvatnet og endte opp på Middagsfjellet hvor jeg surra rundt og bare moillkosa meg i flere timer.

Jeg hadde vært så smart sist jeg var ute og gikk, at jeg hadde putta en del tomme beger i sekken – og det var jeg veldig glad for i dag, for jeg fant både multer og blåbær. Fylte de få begrene jeg hadde, og etter en i alt 6 timers fantastisk tur i fjellet, kjørte jeg innom brorsan på returen og prakka på han litt av bæra. Trur det ble satt pris på, hehe.

Og nå er jeg for lengst tilbake i leiligheta, med bakenden godt parkert i godstolen. Er vel nesten ikke nødvendig å si hva resten av dagen skal gå til, men yeppz – sløving og serier.

Ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen ❤️

Dagens mårrabubbel på TikTok finner du HER.

Og litt fra turen i dag finner du HER.

 

NÅR FJELLET KALLER

Som jeg nevnte i innlegget mitt i mårres, er det godt vær igjen her i nord. Og når det er godt vær, begynner fjellet å lokke…og når fjellet kaller, prøver jeg virkelig å høre etter. Derfor pakka jeg sekken og satte kursen mot nabokommunen og Toskevassfjellet.

Jeg har vært oppe der mange ganger før, og til og med skrevet om i alle fall en av turene tidligere. Har du lyst, kan du lese om akkurat den turen HER.

I alle fall, turen til Toskevassfjellet starter langs en grusvei, og sånn ca 1,5 kilometer oppover den skal man ta av til høyre og inn på en skogssti. Traff på noen..eeeh…skogens voktere akkurat da jeg starta på stien.

Siden toppen er med på 10-på-topp i år, er det godt merka hele veien.

Det var vaaaarmt, hehe.

Løypa går gjennom variert og til tider ganske lettgått terreng.

Yeppz, ligger fremdeles snø temmelig langt nede på nordvendte plasser.

Etter hvert begynte jeg å nærme meg toppen, og da tok jeg en bitteliten avstikker for å knipse et bilde.  Herifa kan jeg nemlig se huset til brorsan helt til venstre.

Og etter hvert er det god utsikt mot det store Ramskardvatnet. For de som husker innlegget mitt “Et døgn i Haillbua“for noen år siden, så ligger da gammen jeg sov i ved det vatnet. Men da gikk jeg opp et helt annet sted og kom til gammen fra andre sida av vatnet.

Nesten på toppen – og her ligger et koselig, bittelite navnløst vann.

Vel oppe kjente jeg på skrotten at det var på tide å få i seg litt næring..og peanøttsmør & jordbærsyltetøy er sykt digg. Og selvfølgelig kaffe.

God og mett og ekstremt fornøyd, var det på tide å forevige utsikten igjen – til ære for dere.

Det var en fantastisk dag der oppe på fjellet. Jeg hadde null lyst til å dra hjem igjen, og trur jeg satt der opp og bare kosa meg i alle fall i 3 timer før jeg tusla meg ned igjen og satte nesen hjemover. Men først stakk jeg innom brorsan og bomma meg en skvett nykokt kaffe.. sånn for å hale ut tida, hehe.

Vil du se videoer fra turen, ligger det et par stykker ute på TikTok. De ser du HER og HER.

KEIPEN – FRA SØR TIL NORD

Tidligere i dag, i det innlegget HER var jeg en tur oppe på Keipen sør og kosa meg med frokost nummer to, samt kaffe. Selv om jeg var veldig heldig med været og det var opphold hele tida, var det likevel surt og kaldt. Så her var det bare å hyre på seg både lue og votter.

Etter at jeg hadde spist meg ferdig, foreviga jeg nordgående hurtigrute i det fjerne..

..og så traska jeg videre retning Keipen nord..

Yeppz, kjekk benk å hvile seg på om man har lyst til det. Ikke langt unna nordsida nå.

Veit ikke hva som skjedde med telefonen min da jeg kom frem.. jeg fikk til å filme og legge ut video på bl.a TikTok, men bilder ville den ikke ta. Så jeg screenshot’a et par fra videoen jeg laga så dere får se litt av utsikten.. med en elendig kvalitet.

Siste bildet her er da mot fjellet Elgen. Har vært der også haugevis av ganger, og siste turen min opp dit var 1.desember i fjor. Har du lyst kan du se litt fra den turen HER.

Jeg var på fjellet og kosa meg i flere timer tilsammen før jeg tusla meg ned til bilen igjen. På turen hjem hadde jeg et lite stopp hos go’venninna mi for en kjapp kopp kaffe og litt lørdagsskravvel mens jeg lot bremseskiva kjøle seg litt ned. Med tanke på telefonen som streika, måtte jeg ta et testbilde hos henne – men da var alt heldigvis som normalt igjen.

Og nå er jeg hjemme igjen, etter en fantastisk dag på tur. Middagen er fortært og nå akter jeg bare å sløve resten av dag.

Vil du se det siste jeg filma og la ut på TikTok finner du det HER.

PLIKTENE FÅR VENTE

God mårra og god lørdag alle sammen. I dag fant jeg ut at alt av huslige sysler og andre”plikter” får værsågod vente. Så jeg sneik meg avgårde et par mil med bilen,  hoppa i turskoene, heiv sekken på ryggen og traska avsted.

Og i skrivende stund sitter jeg faktisk i nesten 490 meters høyde og nyter livet..og litt mat & kaffe.

Som dere ser har jeg 10-på topp-boka. IKKE fordi jeg absolutt må gå for å få koder, men fordi det bestandig er i allefall ET turmål inni der hvor jeg ikke har vært.. så jeg kjøper bøkene på grunn av kartene. Her jeg er nå – Keipen sør – har jeg vært så mange ganger at jeg kan nesten gå i blinde.

Det er både Keipen sør og Keipen nord..og sistnevnte skal jeg tusle meg bort på bare jeg er ferdig å pause. Det geniale med Keipen er at det er en veldig kort bit å gå opp fra parkeringsplassen, men har en fantastisk utsikt på toppen. Og de aller, aller fleste som ikke sitter i rullestol eller bruker rullator burde komme seg opp på i allefall en av toppene dersom de tar tida til hjelp.

Er vel ikke så veldig mye å si, annet enn: Se så vakkert.

Tenker det blir et eget innlegg fra Keipen nord seinere i dag.

Ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️ CU L8R

Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER

EN TOPPTUR ER ALDRI FEIL

I dag, etter at frokosten var fortært og adventskalenderne var åpna, laga jeg meg turniste og ekstra kaffe, heiv på meg turklærne og strøyk på dør. Målet var å komme meg på et eller annet fjell før det kommer alt for mye snø. Jeg valgte meg Elgen på 607 moh, et fjell jeg har vært på mange ganger og som jeg syns er helt midt i blinken både i lengde og vanskelighetsgrad..og for ikke å snakke om utsikt på toppen.

Men før jeg kunne nyte utsikta, måtte jeg selvfølgelig opp.

Det ble ikke tatt noen andre bilder på turen oppover, fordi jeg konsentrerte meg om å filme til TikTok..legger ved link nederst.

Men oppe på toppen knipsa jeg litt både før tåka kom..

Og noen få på tur ned, etter at tåka kom snikende.

Rett og slett en fantastisk, totalt snøfri topptur. Hærlig!🤩

Ha en flottersfin ettermiddag folkens ❤️ og så finner dere den før omtalte TikTok’n HER

MUEN og en FANTASTISK OVERRASKELSE

Heysann folkens…da kommer det et lite livstegn fra meg igjen. For i dag har det vært en helt fantastisk dag. Joda, jeg har hatt mange flotte dager sia forrige innlegg, og har nå stått på en super plass i Rondane siden fredag. Avsidesliggende nok til at jeg fikk kjenne på stillheta..

..men likevel nært nok til “sivilisasjonen” så jeg kunne være usosialt sosial 😉 Hadde til og med naboer eine natta.

Har ikke vært det helt store med bevegelse på meg disse siste dagene, da det for det første har regna en del og jeg har ikke mulighet til å kjøpe regnklær nå, og for det andre har det faktisk vært helt nydelig å bare være hjemme og slappe av og senke skuldrene.

Men så i dag, fant jeg ut at jeg skulle ta meg en tur på Muen, en veldig fin og lett gjenkjennelig topp i Rondane, som rager 1424 meter over havet.

For å komme dit man starter å gå, måtte jeg kjøre ei lita mil tilbake mot Folldalsida fra der jeg sto, så jeg pakka ned bilen og dura avsted. Vel fremme på parkeringa var jeg skitheldig og var faktisk første bil – og DET liker jeg, for jeg får bokstavelig talt angst mellom øran når jeg må parkere og starte turer med søttogførtitusen andre biler og folk.

Men altså, lykkelig som bare det over å være så heldig, heiv jeg meg rundt og fikk skifta klær og stappe litt vått og tørt i sekken. Meeen… Hvor lenge var EGENTLIG Adam i Paradis? For jada, selvfølgelig kom det flere biler…bobiler for å være eksakt, mens jeg gjorde meg klar. Blaaaargh!! tenkte jeg mens jeg gjorde meg ferdig i ei fadelig fart, fikk knytt på meg skoa og slengt sekken på ryggen.. Og stort lenger kom jeg ikke, før det sa “ding-ding-ding” i hue, og jeg bråstoppa. For tenk – i den ene bobilen var jammen Connie aka fruensvilje.

Herrefredogfader, da…snakk om en fantastisk overraskelse. Såååå morsomt 🤩 Gjett om det ble fotografert, ja…hihi.

Jeg har ikke truffet henne før, men man er jo blitt litt kjent via bloggen, og Connie var akkurat en sånn nydelig person som jeg har fått inntrykk av, varm, åpen og hjertegod. Og så var jeg så heldig å få hilse på både mannen hennes og søstera, som begge to virka veldig trivelige.

Etter å ha skravla litt og vist dem the vagabond wagon “live”, starta jeg på turen opp på Muen. De hadde tenkt seg oppover dit de også, så da ble det nesten et sånn “sees seinere” når jeg vinka hadet og traska avsted.

Det var en nydelig dag, og en utrulig godt opptråkka vei store deler av turen.

Men sååå var det ikke mye til sti å følge, akkurat. Det vil si, det gikk nå en form for vei markert med små varder opp..straka vegen opp, faktisk..som Yours Truly selvfølgelig klarte å overse (heeeilt normalt), så jeg havna langt borti hutiheita i stedet, og måtte dermed gå i en bue for å komme rett på toppen.

Men opp kom jeg…først til én varde…

…deretter til en hel haug av dem.

Jeg glemte selvfølgelig å ta bilde av den største varden med postkassa på…men.. Æ tok en selfie, hehe 😁

Og så foreviga jeg litt av utsikta.

Deretter tok jeg for meg av det medbrakte i sekken…og så bygde jeg en minivarde.

Akkurat da jeg var på tur ned igjen, kom Connie og mannen opp..og da ble det mer koselig skravling – og så fortsatte hun å bygge på varden jeg hadde starta på – og seee så flinke vi har vært.

Jeg er ikke SÅÅÅ glad i å gå i steinur aleina med den ankelen min (har tryna før – lite kos!!) så jeg tusla likegodt i hælene på dem ned. Og det ble selvfølgelig mer koselig skravling om alt mulig, før vi vél nede igjen sa farvel og gikk hver til vårt.

Juppziyeppz…fiiiiine dagen 🤩