Du verden altså, den tida hvor den bare flyr avgårde når man har det gøy. Jeg oppdaga nettopp at det er nesten ei uke siden det forrige innlegget mitt..og da gikk det også opp for meg at jeg har faktisk ikke vært innom bloggen i det hele tatt på all denna tida. Null skriving, null lesing og null kommentering. Sorry for det altså. Likevel nekter jeg å ha så alt for dårlig samvittighet, for jeg har konsentrert meg om virkelig ta innover meg alt det flotte jeg har opplevd. Vi dro fra søstersen på lørdag og har bare kosa oss langs veien oppover disse 5 dagene, og gudane veit når jeg får mulighet til en sånn tur igjen. Så derfor har jeg bare hatt fokus på å nyte dagene og kjenne at jeg er i live.
I skrivende stund er vi i Sverige, men siden vi ikke er så sabla langt unna grensa på Bjørnfjell blir det over til moderlandet igjen i løpet av dagen. Deretter bærer det (dessverre) hjemover etter hvert, sjøl om jeg nok ikke er tilbake hos meg sjøl igjen før tidligst helt på slutten av uka.
Så frem til da og jeg begynner å blogge litt seriøst igjen, får dere kose dere med livet så godt dere kan.
Legger ved noen få bilder fra turen, og ønsker dere en riktig flottersfin Kristi Himmelfartsdag ❤️ Vi ses vi når vi ses.
Gamle Eidet bru noen få mil utenfor Røros.
Sein lunsj på Røros.
Etterlengtet bålkos.
Koselig byvandring i Skellefteå.
Susa gjennom Piteå så jeg fikk mimre litt.
Litt mat må man jo også ha. Gårdagens ekstremt seine middag ble poteter, stekte quorn-fileter (vegetar) og stekt paprika med mye anna godt tilbehør som fylte oliven og svisker.
Og dagens “fangst”, ei flott elv ikke så langt unna her vi har stått parkert i natt.
Vel folkens..da blir det et bittelite innlegg fra meg – bare for atte dæffør, hehe. Har egentlig ikke SÅ mye å melde, men jeg er nå i alle fall kommet meg tilbake til moderlandet. Det var en smule trasig å måtte forlate Amadores og varmen, men alt har en ende og nå er ei fantastisk tid over..for denna gangen. Måtte selvfølgelig ta en selfie når jeg var kommet med vél frem til flyplassen, hehe.
Siste dagen før avreise brukte vi bl.a på stranda, noe som var veldig koselig. Og yeppz, jeg var en tur uti havet denna gangen også.
Vi hadde oss også en rolig lunsj og så på detta flotte, engelske paret som svinga seg litt til glade toner.
Og så avslutta vi turen der vi starta 2 uker tidligere, med middag på en trivelig restaurant. Jeg ville absolutt ha dessert også – vaniljeis som ble servert i den kuleste skåla ever! Jadajadaja..barnemeny..æ er barnslig som bærre pokker og er stolt av det.
Så kom dagen for avreise. Med koffertene pakka leverte vi motvillig fra oss nøkkelkortene og traska oss ned til bussen som skulle frakte oss til flyplassen.
Det blei nån timer å vente, men etter hvert kom vi oss ombord. Selve turen tar rundt 5½ time, så det ble god tid til både te & muffins og tapas & vin.
Da vi endelig landa var det langt på natt, nærmere bestemt 23.30 (okey..sein kveld), men før vi fikk plukka opp bagasjen var det blitt en ny dag. Snille søstersen var der og henta oss, og etter en fin kjøretur på rundt halvannen time kunne vi trøtt og sliten men superfornøyd krype til køys i bilen sånn ca kl 3 på natta.
Og snipp, snapp, snute – da var det eventyret ute.
Ha en riktig flottersfin ettermiddag og kveld videre alle sammen ❤️ Vi ses når vi ses.
Det er rart å tenke på, men detta er siste dagen jeg kommer til å sitte akkurat her for å lage et lite blogginnlegg. De to ukene her sammen med bålmannen min har bare flydd av sted, og i mårra er det på tide å vinke farvel til Amadores og Gran Canaria igjen. Mye har jeg fått sett og opplevd, og sjøl om jeg har nytt alle dagene våre her, var nok gårdagen en absolutt en høydare. Jeg elsker jo å traske rundt i fjellheimen, og her er det i utgangspunktet fjell nok å ta av. Problemet har vært at vi har hatt litt vanskelig med å for det første få føyd det inn på dagsordenen, og for det andre å klare å finne steder som var mest mulig folketomme uten å måtte reise aaalt for langt med buss eller bil. Jeg liker som dere kanskje veit IKKE å traske i hælene på fremmede mennesker når jeg skal på fjellet. Men i går krøyp jeg til korset og gikk med på å teste ut den veien som går til den såkalte Norskeplassen, et populært sted som har vært og blir besøkt av ekstremt mange nordmenn.
Så uten å vite hva vi egentlig gikk til, tok vi en drosje til nærmeste utgangspunkt for turen som i vårt tilfelle var i Puerto Rico. Deretter heiv vi (bålmannen) sekken på ryggen og traska i vei på en brei og temmelig støvete grusvei.
Det tok kortere tid enn forventa å komme opp til målet for turen – sånn ca 45 minutter, så da vi hadde fått i oss litt vått og tørt bestemte vi oss for å traske videre til neste mål som er en topp på nesten 400 høydemeter kalt Sukkertoppen. Derfra var det en fantastisk utsikt altså. Og når vi var ferdig med å beundre den før nevnte fantastiske utsikten, fant vi ut at det var bare tøv å snu og gå tilbake. Så derfor kursa vi oss like greit ned til Arguineguin, hvor vi spiste oss en god middag før vi kosta på oss ei drosje tilbake til Amadores.
Det var en utrulig flott tur som tok godt og vél 3,5 time fra vi starta til vi var nede i Arguineguin. Da vi var kommet oss tilbake til Amadores bar det opp på en populær haug en liten halvtimes gange fra der vi bor, hvor vi avslutta dagen med nydelig utsikt utover Taurodalen og gomla seranoskinke mens vi venta på solnedgangen.
Foto: Bålmannen
Jeg tok selvfølgelig en masse bilder i tillegg til de dere ser over her. Nå skal det sies at det ble ekstremt mange blomster- og trærbilder da, men de skal jeg ikke prakke på dere nå. I stedet kommer det en haug med litt utsiktsbilder som dere ser under her. Litt tekst innimellom, men ellers sier vel bildene i seg selv det meste tenker jeg.
Foto: Bålmannen
Varden rett før Norskeplassen i sikte.
Foto: Bålmannen
En flott plass med mange benker – som garantert er enda flottere når det er sesong og de pynter rundt om kring.
Yeppz..Sukkertoppen i sikte..
Som sagt så var det en skikkelig flott utsikt fra toppen..men dessverre var det der (som stort sett over alt) master og strenger som ødelegger motivene.
Da vi starta på turen ned mot Arguineguin så vi store områder med dyrka mark – bl.a plommetrær.
Motorveien sett fra oven. Ikke noe tull her nei.
Det var en temmelig smal og kronglete vei vi måtte ned..og trur dere jaggu ikke vi blei tatt igjen av en bil midt oppi lia. Hørte sikkert til på den plantasjen vi hadde passert tidligere.
Og derrrrr var man nede i siviliserte strøk igjen.
Nydelig middag på en liten gaterestaurant i Arguineguin.
Yeppz, det var det jeg hadde for denne gang. Nå er det på tide å starte siste dagen vår her for fullt.
Detta blir som sagt det siste innlegget herfra, og jeg tenker at det tar nok noen dager før jeg kommer innom igjen. Så ha en riktig flottersfin dag da alle sammen ❤️ og så ses vi når vi ses.
I natt sleit jeg fælt med å få sove, altså.. ikke fordi det var noe galt fatt mentalt – men fordi jeg har syvtusenåttehundreogsøttogførtimilliarder små bitt som klør som faen. Og som dere alle nok veit, så ELSKER små, irriterende tanker å komme smygende innpå en når man ligger der og prøver å få sove. Akkurat som om man ikke sliter nok, liksom??
Men i alle fall, søvnen kom til slutt – og så våkna jeg jaggu 5.15 og fikk ikke sove meir. Dermed sneik jeg meg ut av soverommet, tok en boks Monster med meg og satte meg på verandaen og så dagen våkne til liv.
Og etter hvert begynte det å danne seg et lite dikt i huet mitt. Det er leeeenge siden jeg har skrevet noe sånt nå – sikkert over året, men her er i alle fall dagens resultat.
STAKKARS, LILLE TANKE.
Rotløs..panisk..stressa en løsrevet tanke kommer aldri i mål Den fyker hit og dit lager kaos og rot hvor den enn dukker opp Mørke og lys flakker kaster små skygger og viser vei hver sin gang Stakkars lille tanke helt utslitt gir den opp håpet om å bli hørt Så.. endelig.. Frustrert men takknemlig åpnes døra på gløtt så søvnen slipper inn Rotløs..panisk..stressa en løsrevet tanke kom endelig i mål
Helene Harrysdatter
Ha en riktig flottersfin dag da, alle sammen ❤️ og god søndag
Sett sånn, da er det lørdag igjen og vi er godt i gang med uke 2 her borte. Det har vært gode dager med veldig mye trasking i området her – noe jeg syns er utrulig godt siden jeg liker å gå. Og så har de så mange, kule og gode is jeg ikke har smakt før. Mulig de har disse i Norge også, men jeg har i alle fall ikke sett de før. Den melongreia var selvfølgelig melon.. den gule var smak av granateple og pasjonsfrukt. Nyyyydelig!
Men ellers da?.. vel.. for noen få dager siden var det jo fullmåne, og tidlig på mårran akkurat den dagen sto jeg veeeldig tidlig opp og fikk med meg en fantastisk fullmåne-mårra.
Jeg har også – som nevnt i tidligere innlegg sett nydelige solnedganger, den ene vakrere enn den andre.
Jeg har sittet på verandaen og kosa meg med lange, gode måltider.
Og jeg har pinadø også FRIVILLIG vært å bada i havet. Noe jeg ikke har gjort på “hundre år” fordi jeg dessverre har enorme komplekser for kroppen min.
Ellers kan jeg jo nevne at vi har vært på ikke mindre enn 2 markeder. Ett på tirsdag i Arguineguin.. Første bildet er utsikt mot den norske sjømannskirken og det andre er da mot bodene langs den gamle stranda.
Og i går, fredag var vi på et i Mogan. Sistnevnte var sykt svært altå, og vi bruke ei halv evighet på å få med oss alt av boder. Det virka som det var boder over mesteparten av havneområdet, og foruten det jeg var på i London i 2020 er dette det største markedet jeg har sett.
Har jo vært i Mogan en gang tidligere på turen vår, og begge gangene har vi tatt buss til og båt tilbake. Det er såkalte “glassbunn-ferger”, der den delen som er under vann har svære vinduer og sitteplasser så man kan hva som er på havets bunn (nesten i alle fall, da det egentlig er det som er i havet rett ved). Ikke så mye spennende da, men dritkult likevel.
Sjøl om det var vanvittig mange folk i Mogan på grunn av markedet – og som dere kanskje husker er jeg absolutt ikke glad i folkemengder, var det likevel en veldig fin dag og jeg kosa meg faktisk så mye at jeg er reint skremt over meg sjøl..og jeg sverger på at Puerto Mogan også var sjokkert over meg da vi dro, hehe.
Så detta var enda ei lita oppdatering fra meg. Tenker at lite er bedre enn ingenting.
I dag er det selveste 17.mai, så gratulerer så mye med dagen Norge.
Vi har noen overordnede planer for dagen, men hva vi ender opp med å gjøre gjenstår å se. Vi starter i alle fall med en god frokost og medbrakt 17.mai-stæsj.
Ha en riktig flottersfin dag alle sammen, uansett hvordan du velger å feire – eller ikke feire, og HIPP-HIPP-HURRAAAA!
Som dere (kanskje) har fått med dere, er jeg og bålmannen min på Gran Canaria akkurat nå. For meg som egentlig verdsetter få mennesker, stillhet og naturen er dette temmelig banebrytende og noe de færreste nok kunne sett for seg at jeg skulle hive meg med på. Men det har jeg da – og opplever noe positivt hver dag. Som i går. Vi bestemte oss for å ta en skikkelig rundtur, som gikk fra Amadores til Mogan med buss, trasking, shopping og lunsj der, deretter båt til Puerto Rico hvor det ble litt lesking av strupen, før vi rusla langs promenaden “hjem” til Amadores igjen. En fantastisk dag sier bare jeg, og legger ved noen av de bildene jeg tok der – uten tekst da jeg syns motivene forteller det meste.
Juppsiyeppz, det var litt fra en skikkelig OG fantastisk rundtur vi hadde i går.
Hva dagen i dag bringer, gjenstår å se. Vi er nemlig veldig flinke til å ta tingene som de kommer.
Ha en riktig flottersfin dag da alle sammen ❤️ Vi ses når vi ses.
Tja, da er det vel sannelig på tide med ei oppdatering her inne. Hadde egentlig tenkt å være litt mer frempå her, men tida har rett og slett ikke strukket til. Eller – TIDA er vel ikke problemet, snarere energinivået. Det har vært noen sabla hektiske dager, og jeg har rett og slett ikke hatt ork til å sette meg ned å konsentrere meg om å skrive før akkurat nå. Men selv om det har vært fullt kjør siden onsdag, har det likevel vært utrulig gode dager. Noen av dere følger meg jo på bl.a Snap og veit hvor jeg befinner meg for tida, men til alle dere andre – æ er på Gran Canaria, nærme bestemt Amadores, wohoooo! Og ja – bålmannen min er med.
Vi campa utenfor hos søstersen i et par netter først så jeg fikk litt kvalitetstid med henne, og grytidlig onsdag mårra kjørte hun oss til Gardermoen så vi kunne sette oss på flyet til varmere strøk. Vi var ikke fremme før langt utpå ettermiddagen, og da var det bare å få sjekka oss inn i leiligheta og komme oss ut for å spise middag og få handla litt varer så vi kunne lage oss en skikkelig frokost og middag dagen etterpå.
Både torsdag og fredag har gått med til å traske og trø. Litt inne på kjøpesentre, men egentlig mest ute i frisk luft. Bålmannen min har vært her mange ganger før og er derfor godt kjent i området, så han har dratt meg rundt om kring for at jeg også skal kunne lære stedet å kjenne. Leiligheta vi har ligger temmelig langt oppe i fjellsida, og uansett faen hvor vi skal må vi gå enten oppover eller nedover – og så ELSKER de trapper her!! Har hittil gått i mer trapper enn jeg har gjort i hele mitt voksne liv – og den tøffeste var den her på over 700 trinn.
Kun nedover denna gangen, men likevel. Blir nok garantert oppover en annen gang. OMG! si bærre æ!!
Ellers har det vært mye nytt og spennende å oppleve for min del. Jeg har vært i syden før, men aldri her..pluss at det er maaange år siden sist. Så frem til nå er alt jeg gjør er å tusle rundt og bare orientere meg og nyyyte.
Stranda “vårres” sett fra en rundtur langs promenaden.
Frokost på altanen er perfekt.
Og for en kveldsutsikt da. Ene dagen vakrere enn den andre.
Det er selvfølgelig myyye mer jeg kunne skrevet dissa første dagene, som at vi hadde oss en skikkelig koselig gåtur over til Puerto Rico og brukte god tid på et kjøpesenter der, med shopping og koselig lunsj. Mitt inntrykk er: Satan så mykkje folk det er over alt..!!
Puerto Rico nærmest og lengst borte er Arguineguin.
Og så kan jeg jo nevne at vi har opplevd skikkelig øse-pøse-regn her. Kult!
Utover det tenker jeg at det er ikke SÅ mye jeg har å fortelle heller da. Mye latter og kos heile veien, og joda litt resraurantmat er heller ikke borte vekk. Gjett om æ nyt!!
Så det var ei lita oppdatering fra de siste dagene. Som dere skjønner så har bloggen blitt totalt underprioritert, men jeg skal nok få knødd meg til å lage noen få innlegg til på de 2 ukene vi skal være her.
Nå skal jeg prøve å lese meg litt opp her inne, så ha en riktig flottersfin søndag alle sammen ❤️ Vi ses når vi ses.
Har du noen gang latt synet lure deg? Trodd at du så noe som i ettertid har vist seg å være noe helt anna? Vel, det har jeg både titt og ofte, og seinest nå på tur ned til søstersen. Siste natta parkerte vi på et fint sted jeg fant i fjor, og skreiv litt om i det innlegget HER. Om mårran tok vi oss en liten spasertur i området før vi kjørte videre, og seee på det fantastisk flotte og tette grantreet jeg så.
Det var bare det at når jeg gikk litt videre viste det seg at det var ikke ETT stort, fint og tett tre men TO mindre trær som sto der så fint sammen.
Heisann-hoppsann folkens og riktig god mandag. Som jeg så vidt har nevnt i et tidligere innlegg så er jeg på en liten roadtrip akkurat nå, og lovde dere jo litt oppdatering etter hvert. Så altså – nå i første omgang er det destinasjon søstersen, og det jeg har mest lyst til å vise dere er fra et stopp på Fauske. Der har de nemlig en dritkul bar & diner som heter Orlando.
Stedet har eksistert siden 2013 (meine æ det var), og er innreda i skikkelig amerikansk stil. Bare se her..til og med doene var eeeeh..”skjit”kule.
Så det var virkelig et høydepunkt fra lørdagen. Søndag ble det tradisjonen tro på med kjole. Jeg innførte jo såkalt kjolesøndag for laaangt over et år siden, og har med unntak av kanskje 2 ganger brukt kjole hver eneste søndag siden da. Forrige ukes søndagskjole veit jeg dere har sett meg i mange ganger før, men det er favoritten min og derfor blir det nok ikke siste gangen heller dere blir å se meg i den.
Søndagen gikk hovedsakelig med til litt kjøring og litt kos. Vi passerte etter hvert nordlandsportalen, og kunne nyte søndagsmiddagen i grønne omgivelser og på kvelden gå til ro i et nydelig vær et sted i Trøndelag.
Yeppz, det var ei lita oppdatering fra meg. Mer kommer etter hvert.
Ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen ❤️ Vi ses når vi ses.
Nå er det godt utpå dagen alt, men jeg var faktisk oppe temmelig tidlig, for klokka var knapt nok bikka 7 da jeg rulla skrotten ut av senga. Personlig synes jeg det er godt å ha mårran med seg, så etter de vanlige rutinene mine tusla jeg meg ut i frisk luft. Som jeg har gjentatt sikkert til det kjedsommelige, er våren i nord nesten bestandig synonymt med nysnø – eller “tinesny” både støtt og stadig, og det fornektet seg ikke i år heller. Så med mai-snø i håret og kaffe i koppen ønska jeg den første lørdagen i denna måneden hjertelig velkommen.
Akkurat nå er vi farta på en lengre tur, som jeg gleder meg masse-masse til. Snøen er for øyeblikket gått over til sludd, og tenker at etter hvert blir det garantert sol igjen også.
Blir nok ikke å konsentrere meg så veldig mye om bloggen de neste ukene, men joda – litt oppdatering skal dere få etter hvert.
Ha en riktig flottersfin første-lørdag-i-mai alle sammen ❤️ Vi ses når vi ses
