Hadde egentlig ikke tenkt å komme innom her i dag, fordi…vel..rett og slett fordi jeg ikke hadde lyst, hehe. Men så fant jeg ut at okeey da..en bitteliten tur bare for å ønske dere alle sammen et riktig godt nytt år.
Legger ved et par bilder fra arkivet. Det ene posta jeg på Asfaltcamping-gruppa mi tidligere i dag..og disse bildene er da fra mi nyttårsfeiring i fjor. Da bodde jeg fremdeles i camper’n og sto parkert sånn at jeg hadde en nydelig utsikt mot Rondane.
Heisann igjen folkens..de par siste dagene har jeg sittet og prøvd å virkelig tenke over livet mitt. Har prøvd å gå i dybden av de problemene jeg føler at jeg sliter med, og prøvd å finne ut av hva jeg kan gjøre for å forbedre min egen livskvalitet. Prøvd å finne ut hva som egentlig er mine verdier uten å være påvirka av andre, og ikke minst hva kan jeg leve uten – og ikke.
I utgangspunktet meiner jeg hundre prosent at man er sin egen lykkes smed, og at det er opp til hver enkel av oss å sette ned foten dersom man ikke har det bra i det livet man lever og gå for ei forandring dersom man har ønsker og drømmer som ikke matcher det livet hver og en av oss lever. Med det sagt er det jo ikke tvil om at alt som skjer rundt en virker inn på hvor mye man må slite for å klare å både holde humøret og livsgnisten oppe, samt realisere oss sjøl og drømmene våre. Det er jævlig tøft – ingen tvil om det. Noen ganger må det ei total omlegging til..ei resetting av livet og tørre å starte helt på nytt. Og dessverre for mange ender det med at man må nå bunnen så totalt før man innser at man er mer verdt enn å leve etter andre sine regler og normer.
I går leste jeg et innlegg fra medblogger Bunny der han stilte spørsmålet om hva vi lesere syns om ghosting.. Vet du ikke hva det er, tenker jeg at du kan klikke på denne linken til Bunny så får du ei veldig god forklaring..
I alle fall, det innlegget hans gikk rett i hjertet på meg fordi jeg har dessverre vært utsatt for det fenomenet mange ganger over flere år. Og sånt gjør noe med en.. Hvor mange år jeg har vært utsatt for ghosting var jeg faktisk ikke klar over. Hvor mange år jeg har slitt med følelsen av å være gjennomsyra sliten og lei var jeg heller egentlig ikke klar over.. før dette minnet poppa opp. Detta skreiv jeg nemlig på fjæsboka på denna dagen – for 8 år sia:
..nångang våkna me den følelsen at “i dag vil æ være sur”? Vel..æ e der nu..e faktisk veeeldig bestemt på å være megagrinat i dag..i heeeile dag..for (scroll vidre om du ikkje gidd surk) æ e sliten av for lite og urolig søvn over lang tid, enda meir sliten av å bli dårlig når æ et og at dæm ikkje vet koffer..har vondt i ondtan – i form av både rygg, nakke og såret, e lei av dårlig økonomi i kombinasjon av bil & hus som begge hold på å ry i stava for mæ,..lei av at enkelte venna??? behandle mæ me 0 respekt, og at andre ikkje engang gidd å svare på tiltale…og på toppen e æ allerede drittlei vinter me kulde & den jækla snyen som må måkkes..som sagt..æ VURDERE å være møkke sur i dag..meeen…man bli nu sliten av d oxo, så æ trur æ starte me nån liter kaffe og tar d derifra…så hey & hopp og goood formiddag..koooz dåkker og nyt dagen👍😄
Som dere ser så beskrev jeg den gangen både det å være fysisk og psykisk sliten – og det å blir ghosta. Og dette er jo veldig mye av det jeg sliter med den dag i dag – med unntak av såret jeg hadde vondt i, som da var et operasjonssår. Til og med ghostinga. Det er ikke mer enn et par måneder siden siste gangen noen brøt kontakten med meg helt ut av det blå, uten at jeg helt skjønte hvorfor. Og selvfølgelig – sjøl om jeg EGENTLIG veit bedre, så dukka det dårlige sjølbildet opp igjen, og jeg ble sittende å tenke tanken at det må jo være noe riv, ruskende galt med meg siden så jævlig mange velger å ta avstand fra meg. At jeg må være verdens mest gråe og kjedelige person siden jeg ikke engang er verdt bryderiet med et svar på ei melding.
På sånne dager er det jeg føler meg mindre verdt enn møkka under skoene til folk, og jeg blir dritforbanna på meg sjøl fordi jeg ikke kan “oppføre meg” og lære meg å leve i det forbanna A4-formatet som så mange befinner seg i – både frivillig og ufrivillig. Men heldigvis, når jeg bare får rista hjernecellene på plass igjen, tenker jeg at ikke faen!! Jeg har et ansvar for meg sjøl, og det er å prøve å gjøre livet mitt til den beste varianten som er mulig – ut i fra hvilke synspunkter og verdier JEG finner viktig, og da innser jeg også at disse ekstremt ufine menneskene rundt om kring har jo absolutt ingenting å gjøre i livet mitt. De har absolutt ikke noe positivt å tilføre – annet enn selvfølgelig at jeg sitter igjen med lærdom om hvordan man IKKE skal behandle andre. Så kanskje jeg burde takke disse ufine folkene tross alt..
Så ja, det er mitt ansvar og ingen annens å sørge for at jeg holder meg på den veien i livet som er meint for meg. Den veien som gir meg gleder i stedet for depresjoner. I praksis betyr det for meg at når ting skjærer seg og går galt, eller jeg blir deprimert over noe – da er det et varsko om at det er ikke den veien jeg er meint å gå, og endringer må til. Og jeg blir for hver dag som går mer og mer bevisst på det faktum at livet er ikke en selvfølge. Jeg har ingen garantier for at jeg opplever en ny morgendag, så hvorfor skal jeg bruke det som kan være min siste dag her på jorda til å gjøre ting jeg bare blir sliten, lei og deprimert av?
Sånn er i allefall tankegangen min..og til en viss grad klarer jeg å holde på de prinsippene mine om å leve livet slik jeg ønsker fra dag til dag. Men – selvfølgelig er det et men i alt dette. Som jeg nevnte øverst i innlegget er det jo en faktor som spiller en stor rolle og som vi har veldig liten kontroll over – nemlig alt som skjer rundt en ellers i samfunnet og den innvirkningen det har på oss. Hadde jeg skulle fulgt instinktene mine nå og levd dagen i dag slik jeg virkelig ønsker, hadde jeg lempa ting i bilen og lagt ut på landeveien igjen. Noe jeg da ikke kan, fordi økonomien ikke tillater det. Og det er ikke noe jeg kan gjøre noe med heller. Derfor må jeg bare stå han av her jeg er, og sjøl om jeg stortrives i leiligheta mi er det flere uker siden den mentale helsa mi har begynt å gå i en ekkel spiral nedover fordi jeg er fastlåst her. Turen ut i går med bål var gull verdt, men for et menneske som er så grønnjævlig rastløst som det jeg er, er det rein tortur å nesten ikke kunne kjøre utenfor bygrensa engang. Den virkelig frie Helene skulle vært i allefall lengst nedi Lofoten på turen i går – eller aller helst i Alta.
Gode minna ❤️ Bildet fra arkivet
Akk ja. Som jeg starta med å si så har jeg tenkt mye på livet mitt de siste dagene, og hva jeg kan gjøre for å forbedre min egen livskvalitet. For atter en gang, det er mitt eget ansvar å ta vare på meg – ingen andres. Det er mye mer jeg kunne nevnt her som jeg har grubla på, men det er litt for heavy stoff til å bare drefse ut i ei bisetning. Jeg fikk snakka litt med søstersen på telefonen i går, og det hjalp. Hun er det absolutt eineste mennesket som virkelig forstår hva det dreier seg om det jeg går og sliter med, og som ikke kommer med “ja men” “jeg skjønner, men”.. og “jeg ville gjort sånn” eller “nå må du..”. Vi er temmelig like i det aller, aller meste og hun forstår så utrulig mye av det som foregår inni meg og prøver å hjelpe meg basert på hvem og hva JEG er og trenger – IKKE ut i fra hvordan hun er eller hva hun trenger. For jeg tar gjerne imot gode råd når jeg ber om å få de – og tar faktisk rådene til etterretning dersom de passer inn i livssynet og livsstilen min. Men etter alle disse årene har jeg faktisk ikke kommet noe særlig lenger, så jeg tenker at nå er det jaggu på tide at jeg “ser lyset” og finner ut av hvor veien videre går – og jobben som må gjøres for å ta vare på meg sjøl – ja den er som sagt mitt eget ansvar..
Ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen ❤️ og ta nu vare på dåkker sjøl.
Ja folkens, i dag er det den nest siste av så mye rart (for min del i alle fall), fordi det er den nest siste dagen i året og det vil si det i dag er:
– den nest sist mårran i år der jeg har mulighet til å sitte ute å nyte mårrakaffen min
– den nest siste dagen jeg må bruke den lyseblå CK-koppen for å få gratis kaffe..den svarte overtar på mandag.
– den nest siste romjulskoz´en med Rudolf på TikTok
– den nest siste gangen jeg har sjansen til å legge ut et mårrainnlegg på bloggen i 2023
– den nest siste dagen jeg har sjansen til å treffe sønnen min igjen i år
– og ikke minst den nest siste dagen der jeg har en sjanse til å virkelig gjøre en forskjell for meg sjøl i detta året.
Lista kunne fortsatt i det uendelige den, men jeg tenker at dere skjønner nok tegninga. Så da er det bare å gjøre det beste ut av disse to siste dagene av 2023, da – og glede seg til det nye året dukker opp, for da har jeg ikke mindre enn 366 nye sjanser til det aller meste (yeppz, det er skuddår til neste år)
Nest siste runde i år med mårrakaffe ute i kozekroken.
Ha en riktig flottersfin lille nyttårsaften alle sammen ❤️ CU L8R
God ettermiddag alle sammen. Hadde bare lyst til å stikke innom og fortelle litt om dagen min i dag. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å bevege meg utenfor døra for å spare drivstoffet mitt da det ikke ble noe av fredagsdaten min.. men så hadde jeg halvveis lovd ei tøtta at jeg skulle stikke innom for å hente en masse potteskjulere jeg skulle få av henne – så da hoppa jeg ut av pysjen og inn i mer normale klær og tok meg en liten kjøretur. Men når jeg først hadde kommet meg i kjøringa hadde jeg absolutt ikke lyst til å dra hjem igjen med en gang, så jeg surra meg en tur retning Lødingen og skikkelig kosa meg med kjøringa, bare avbrutt av noen små puste-frisk-luft-stopp. Klarte jammen å huske på og ta et bilde også.
Etter hvert snudde jeg kjerra og begynte på hjemveien. Meeen – jeg hadde fremdeles ikke lyst til å dra hjem å sette meg, så jeg kjørte likegodt forbi oppkjøringa til der jeg bor og kursa meg noen mil videre – nærmere bestemt inni Austerfjorden. Der parkerte jeg kjærra i veikanten, røska med meg sitteunderlaget, øksa og noen vedkubber og tråkka meg ned til ei bålgruve som jeg har vært ved flere ganger før. Fyrstikker ligger bestandig i lomma mi, så ikke lenge etterpå spraka det godt i det som mest sannsynlig er årets siste bål.
Trur jeg satt der en god time og bare kosa meg. Ikke hadde jeg med meg mat, og ikke gadd jeg å koke kaffe. Det vil si jeg hadde en mandarin i lomma som fikk æren av å bli turmat, hihi.
Ellers satt jeg bare musestille og lytta til lydene i naturen mens verden rundt meg ble mørkere og mørkere, og den eneste lyskilden var fra det knitrende bålet. Og tenk, det kom faktisk ikke en eneste bil forbi på den timen jeg var der. Ei perfekt, stille stund på et av årets siste dager.
Ha en riktig flottersfin ettermiddag og kveld videre alle sammen.
Da er det sannelig fredag alt – og jeg kom meg ikke innom her noe mer i går. Som jeg nevnte i går mårres var det koselige torsdagsplaner på gang i livet mitt – og dagen var kjempeflott den. Etter at jeg var ferdig med absolutt alt av morgenrutiner, raska jeg med meg kaffekoppen og litt mat før jeg kjørte ned til brorsan og parkerte bilen. Vi valgte nemlig å kjøre med hans, da den er billigere i drift. Så med motet og humøret på topp satte vi kursen mot øya, huset og kirkegårdene.
Vi hadde en del småstopp underveis, bl.a for at jeg kunne filme og knipse bilde av hurtigruta MS Trollfjord på tur sørover.
Deretter måtte vi innom en butikk så vi kunne kjøpe med oss et par gravlys. Jeg trudde seriøst at jeg hadde i allefall ett liggende i min bil – men der var det bare rot å finne, noe som ikke helt passa seg å ta med på kirkegården, hehe. Og da vi spurte etter gravlys på butikken hørte tøtta feil og trudde vi spurte etter “grandis”..men både jeg og brorsan fant ut at sjøl hvor stor pris mamsen hadde satt på en pizza, var nok heller ikke det så lurt å ta med dit, så vi holdt oss til gravlys i stedet, tji-hi.
Turen videre gikk flott med godt vær og fine veier. Vi kjørte først til huset for å sjekke det mens det enda var litt lyst ute, og jeg fikk henta med meg litt ting & tang som jeg ikke fikk med meg på flyttelasset.
Deretter kursa vi oss innom kirkegårdene. Først på Engenes der mora vår ligger. Der er også øyas kirke.
Så tok vi oss en matpause i bilen før vi surra videre til Ånstad og neste kirkegård der da faren min ligger sammen med foreldrene sine. Tradisjonen tro tente jeg et bittelite mini-bål av never til ære for han, som tross all galskapen opp gjennom årene er den som i barndommen min lærte meg å elske naturen.
Måtte ta et lite bilde av månen også, som hang over den kirkegården og laga ei magisk stemning.
Etter at vi var ferdige der satte vi kursen hjemover mot Kvæfjord. Hadde et bittelite stopp ved det gamle fergeleiet i Sørvik der vi begge har tråkka våre barnesko, men etter det var det blitt så mørkt at jeg orka ikke ta flere bilder.
Det var ikke SÅ himla seint i går kveld da vi var hjemme, men jeg var temmelig utslitt etter en lang dag med inntrykk og mye skravling, så da ble det til svartens med både bloggen og TikTok. Jeg laga meg bare noe varmt å spise og så flata jeg ut på sofa til det var på tide å slepe seg til sengs.
Hva dagen i dag bringer gjenstår selvfølgelig å se. Jeg skulle egentlig på cafe med ho fredagsdate-venninna mi, men jeg har avlyst og så gjemmer jeg heller de pengene til litt ut i det nye året sånn at vi kan ta oss en nyttårskaffe i stedet.
Ha en riktig flottersfin fredag og god romjul videre alle sammen ❤️
Titt-tei alle sammen.. og god torsdag. Heldigvis er ikke alle dager (eller netter) like, og i natt har jeg hatt ei ganske god natt. Det resulterte i at jeg har hatt en veldig trivelig mårra her med kaffekoppen. Dagens første runde med mårrakaffe ble tatt ute i frisk luft mens jeg titta på den (nesten) fulle månen.
Deretter tok jeg runde nummer to inne med levende lys og dempet bakgrunnsmusikk mens jeg laga dagens romjulskoz med Rudolf på TikTok.
Ellers har jeg veldig koselige torsdagsplaner her. Jeg og brorsan skal nemlig kjøre en dagstur til øya og sjekke tingenes tilstand både i huset og på kirkegårdene. Sistnevnte er i flertall, fordi mora vår ligger på den ene og faren min på den andre. Så da blir det en liten tur innom begge.
Skal prøve å huske på og ta noen bilder i løpet av dagen, sånn at jeg kanskje klarer å få posta et lite innlegg fra turen i løpet av ettermiddagskvelden – eller i mårra tidlig.
Ha en riktig flottersfin dag da alle sammen ❤️ CU L8R
Nå bare MÅTTE jeg innom en tur for å vise dere hva jeg fikk i posten i dag.
Jeg var nemlig så svineheldig å vinne på en giveaway hos ei på TikTok i første halvdel av desember..hun er bl.a gründer med egen bedrift og premien var ei jakke/cardigan og ei bukse.
Er det ikke flott?
Dette er dyre kvalitetsklær som jeg aldri i verden har kommet til å ha råd til å kjøpe sjøl, så jeg setter utrulig pris på at jeg vant. Nå har jeg noe skikkelig flott å ha på meg ved anledninger der jeg kunne tenke meg å ha noe annet enn bare turklær eller dongeri, hehe. I tillegg er jeg temmelig stolt over meg sjøl nå, for buksa er i størrelse 38 og jeg var veldig mistenksom når det kom til om hvor vidt jeg ville passe den eller ikke – men personlig føler jeg at den sitter som et skudd. Og da dette er den andre buksa i den størrelsen jeg har fått på meg denna måneden, ser det endelig ut til at jeg har klart å nå et av målene mine og da tenker jeg at jeg har lov til å være stolt.
Juppsiyeppz, det var bare det jeg ville nå.
Ha en riktig flottersfin ettermiddag og kveld da alle sammen.
God mårra alle sammen.. i natt har jeg hatt ei hellsikkes natt, fordi jeg har nesten ikke sovet – og har nå sittet å bælma kaffe i flere timer. Dagens TikTok-video er posta og jeg var så sabla “dum” at jeg tok meg en liten runde innom diverse SoMe for å sjekke tingenes tilstand i det ganske land – og verden for øvrig. At jeg aldri lærer!!! Jeg blir jo faktisk både fysisk og psykisk sjuk av å være vitne til hvordan verden ser ut til å ha gått totalt av hengslene..og i dag er intet unntak, da jeg nå har fullt kaos i både kroppen og hauet.
For det er jo så vanvittig mye negativ dritt som skjer rundt om kring – hele tida. Krig og ufred, krangling og hetsing..og alle mener at akkurat DE har retten på sin side. Før jeg kom så langt at jeg hadde vett nok til å stenge ned alt av info som kom hoppende mot meg, rakk jeg å registrere flere ting som jeg faktisk finner skremmende. Noe av det orker jeg ikke å ta opp her, men en ting som jeg vil dra frem er det drapet som tydeligvis skjedde nå rett før jul, der en 14-åring..æ meine FJORTENÅRING nå er sikta for knivstikking og drap på en mann i 20-årene. På grunn av – etter det jeg forstår – en krangel som oppsto da den drepte tydeligvis hadde filma flere personer inne på bussen der drapet ble utført. Hva som er fakta og ikke fakta kan jo ikke jeg (eller noen andre som ikke var til stede) si med sikkerhet, men ut fra det jeg leste om saken er det flere ting som jeg reagerer på og finner beint ut skremmende.
For det første – hvorfor i Helvette er det blitt sånn at folk trur det er greit å filme og ta bilder av vilt fremmede uten å spørre om lov? Personvernloven gjelder faktisk fremdeles..
Og for det andre, hva har skjedd med menneskeheta siden så utrulig mange velger å gå i fysisk, voldelig konfrontasjon med andre når det er noe?
At fjortenåringen nå tydeligvis angrer og er lei seg skulle da for faen ellers bare mangle tenker jeg – og lurer veldig på hvorfor i pokker han sprang rundt med kniv i utgangspunktet..
Så ja, jeg blir faktisk både sliten og sjuk av å lese alt dette som foregår rundt om kring.. og som jeg starta med å si, så lærer jeg jo aldri at jeg bare må holde meg unna nyheter. Og i tillegg burde jeg nok egentlig melde meg ut av de fleste gruppene jeg er med i, for i store deler av disse gruppene – det være seg protester mot alt fra strøm og matpriser til selve regjeringa, renner det over av mennesker som dessverre slitere for å klare å få den kabalen som kalles livet til å gå opp. Det er fattigdom, sykdommer og depresjoner over hele linja, og midt oppi detta sitter ei totalt likegyldig regjering og en haug med forståsegpå´ere rundt om kring i landet som mener at regjeringa har rett, som forteller andre hva de MÅ og IKKE MÅ og at det er jo bare å “ta seg sammen”..og da tenker jeg “Værsågod!! Ta deg sammen DU”, og slutt å vreng ut av deg påståeligheter du faktisk ikke har noe grunnlag for å forstå deg på. På vegne av både meg sjøl og alle andre som sliter fysisk, psykisk eller/ og økonomisk – se til Hælvette å ta dæ en jævla bolle og bruk tida di til noe mer konstruktivt enn å sparke de som allerede ligger nede.
Okey..det ble litt av et mårrainnlegg detta, men jeg satser på at det tåler dere. Nå skal jeg ta meg mer koffein og jobbe iherdig for å holde meg unna SoMe resten av dagen, hehe.
Ha en riktig flottersfin dag da alle sammen – og STAY STRONG! ❤️
Dagen frem til nå har jeg brukt på å både være på besøk og få litt frisk luft..men likevel har det vært en tirsdag i skikkelig tusletempo. Jeg fant nemlig ut at jeg skulle surre meg en tur til go´venninna for å levere en julegave som jeg ikke rakk å levere før julaften – og overrekke henne premien sin. Det var nemlig hun som fauk av med seieren i adventskonkurransen min her på bloggen.
Så jeg surra meg bortover til byen i ekstremt rolig tempo, og fikk meg både en kopp kaffe og tilgang 7 sorter av både kaker og snop. Det var skikkelig trivelig å skravle litt med henne igjen – har jo knapt nok sett henne på flere uker.
Da jeg kjørte derfra, valgte jeg ei litt lengre rute hjem og stoppa underveis for å strekke på beina og ta et lite bilde. Fremdeles i et veldig bedagelig tusletempo.
Da jeg kom hjem fant jeg ut at jeg skulle teste airfryer´n jeg fikk i julegave – og heiv et rundstykke oppi for for å se hvordan det gikk.. vel – det gikk bærre lækkert.
Bildet er henta fra Snap’en min 😁
Og nå sitter jeg bare å hører på litt rolig bakgrunnsmusikk – Vivaldi’s “Four Seasons”, og om et par timer skal jeg tusle meg bortover til fredagsdate-venninna for å drikke kaffe og spise masse godt på den årlige 2.juledagsammenkomsten hennes. Også kalt AC-dagen. Og tru meg – jeg akter å fortsette å ta tirsdagen i tusletempo.
God mårra og god tirsdag alle sammen. Da er det allerede 2.juledag og personlig må jeg bare få sagt at dagene er allerede begynt å gå i surr for meg, hehe. Jeg skal ikke si at jeg er ferdig med jula riktig enda, men som jeg har nevnt tidligere er den viktigste tida for meg i adventstida. Når julaften er over, er det liksom ikke noe mer å hente for meg, og jeg bare lengter etter våren og lyset. Heldigvis har det vært solsnu for flere dager dager siden og jeg veit at vi går lysere tider i møte – det er jo bare det at her i nord er det jo farsken ta vanligvis ikke skikkelig vår før til 17.mai..tidligst. Så jeg ønsker meg ut og vekk. Rastløsheta har sittet i meg lenge nå, og den mentale biten har jeg klart å holde i sjakk nettopp fordi jeg har gått å hatt sånn fokus på jula. Men nå..? Ja si det.
I dag starta jeg dagen som så ofte før med mårrakaffe og valget mitt av kopp falt på en av de kuleste koppene jeg har per i dag.
Jeg fikk den i overraskelsesgave fra en følger på TikTok, sammen med mye annet koselig. Heldige meg sier bare jeg – og akkurat denna koppen er jo en perfekt match til meg og den enorme trangen jeg har til å kjøre store deler av året. Og bare tenk – hvor kult hadde det ikke vært å kunne hatt en gammel boblebuss å bo i da..sukk!!
Ellers går morgenstundene mine med til skravvel og bubling til disse flotte følgerne mine på TikTok. Akkurat nå er det Romjulskoz med Rudolf det går i.. fordi den gamle, syngende reinsdyret mitt har fulgt med gjennom hele adventskozen der, og jeg er liksom ikke helt klar til å stue han vekk enda. Og da en følger foreslo romjulskoz med han, vel – da ble det det.
Men nå er det snart frokosttid her – og mer kaffe. Så får jeg bare se hva resten av dagen vil bringe.
Ha en flottersfin 2.juledag videre alle sammen ❤️ CU L8R.
