Om overarmsplastikk

Da jeg var ferdig med dagens første innlegg her på bloggen, gikk jeg gjennom kommentarene som var kommet inn det siste døgnet – og fant en hyggelig kommentar fra ei som har hatt armplastikk for noen uker siden, og som hadde funnet bloggen min når hun hadde leita etter temaet på nettet.
Hvorfor hun kontaktet meg?
Vel, de fleste av dere veit kanskje at jeg har hatt en gastric bypass – altså en slankeoperasjon for mange år siden? Og noen av dere veit kanskje også at jeg har gått ned over 90 kilo siden da? Vel, man gjør ikke det helt “ustraffet” akkurat, for det blir jo ekstremt mye overflødig hud av sånt. Jeg har vært så heldig opp gjennom årene å fått fjernet det meste av den huden, og i 2018 (herregud, det er jo 7 år sia alt..) fikk jeg da overarmsplastikk på Aleris i Bergen.

For de av dere som ikke fulgte meg da og har lyst til å lese mer om akkurat det, kan dere trykke på den linken HER. Jeg var dessverre uheldig og fikk betennelse i operasjonssåret på eine sia, som jeg skriver bittelitt om i det innlegget HER.

I alle fall, hun trivelige tøtta spurte litt om hvordan jeg hadde opplevd ukene etter min operasjonen, og lurte på om jeg er fornøyd med resultatet. Det kan jeg definitivt svare ja på. Selvfølgelig har årene gjort at huden har blitt slappere igjen, men fornøyd? Så absolutt. Og så lurte hun på om jeg kunne vise et bilde av hvordan armene/arrene ser ut i dag. Vel, det viste seg at det var jaggu ikke enkelt å ta selfies av baksida, men her er bilder av armene mine i dag, både forfra og bakfra..

Arrene har blekna utrulig mye på disse årene, og i dag symboliserer de – og de andre arrene mine for meg det livet jeg har levd.

 

 

Ei perfekt avslutning på en nydelig dag

I går var bare rett og slett en nydelig dag altså. Som jeg skreiv i det innlegget HER tok jeg definitivt det rette valget for hva jeg skulle foreta meg på dagtid, og tenke seg til – da ettermiddagen kom fikk jeg ei melding fra go´venninna mi med spørsmål om jeg var hjemme og tok i mot besøk. Klart jeg gjorde det – og en halvtimes tid etterpå kom hun inn døra med litt te-snacks på slep. For yeppz, jeg drikker som regel te når jeg får besøk på ettermiddag- eller kveldstid.

Det var så sabla godt å se henne igjen. Kan faktisk ikke huske sist vi satte oss ned og tok oss ei sånn skravlestund, med latter og alvor og oppdatering av livene våre.

Så ja, jeg fikk ei perfekt avslutning på en nydelig dag. Yeppz – I´m truly blessed.

Ha en riktig flottersfin dag nå da ❤️ CU L8R

Med Topcoat til syden

Dere som har fulgt bloggen min over flere år veit nok om at jeg av og til liker å poste YouTube- videoer her.. og i dag vil jeg dele en temmelig rykende fersk video av favoritt-partybandet mitt, nemlig Topcoat.

Aldri hørt om de? Høh!! Hørt på makan da.. men ok, det er nok kanskje ikke så rart, for de er jo ikke verdenskjente da – enda. De kommer fra Harstad, og ble faktisk danna for 40 år siden, altså i 1985 av brødrene Lars Inge og Jan-Harald Pedersen. Men!! æ kan med stolthet si at de to frontfiguran kommer egentlig fra samme øya som mæ..yeppz, de er Andørjaværinga. Er det å vente at de er dritkul, hehe. Og det er ikke bare jeg som har de som favoritt når jeg er på byen, for de er faktisk ranket som det kuleste partybandet i nord, ja kanskje til og med i Norge – og de har et fantastisk bredt repertoar når de med kule lyseffekter slår seg løs på scenen.

I alle fall så anbefaler jeg dere å høre låta Syden, og se den kule videoen deres..

Bildet er en screenshot av Topcoat sin video Syden.

Og liker du dem så del gjerne.

Ha en riktig flottersfin kveld videre da alle sammen – og kanskje drømme dere litt bort med Topcoat til syden?

Det rette valget for denna dagen.

Etter at jeg hadde posta det innlegget HER i mårres, var jeg veldig i tenkeboksen om hvor vidt jeg skulle gidde å gi meg i kast med støvsuger’n på jakt etter aggressive hybelkaniner i dag. Kjente jo virkelig ikke på den løsta akkurat, så etter litt om om og men og noen ekstra dråper med mårrakaffe, fant jeg ut at søren heller – de kaninen får bare fortsette å vokse ei stund til. Så jeg hyra heller på meg uteklær og traska ut i et herlig vårregn.

Jeg hadde en liten ide om hvor jeg hadde lyst til å gå – nemlig bort til Kveøybrua. Det er jo en bit dit – sånn ca 4,5 km en vei, men jeg var så gira på å komme meg ut i frisk luft at verken avstand eller regn virka avskrekkende.

Så med godt mot traska jeg i vei – og passa på å ta en god del bilder til dere. Kanskje litt FOR mange, men satser på at det går bra for det er jo ikke SÅ ofte jeg poster så mange på en gang da.

Yeppz – nærmer meg med stormskritt nå, hehe.

Og der var jeg plutselig fremme.

Været var sånn av og på – litt småregn, men for det meste egentlig veldig bra. Derfor bestemte jeg meg for å traske ned til en liten utstikker akkurat på begynnelsen av brua for å inspisere forholdene der.

Fikk jo sett brua fra en litt annen vinkel da. Og siden det faktisk var ganske koselig der, endte det opp med at jeg tok meg en liten mini-lunsj..og så fant jeg en kråkebolle som bare måtte foreviges.

Etter hvert kjente jeg likevel at nå var det på tide å starte på returen før jeg endte opp med å bli kald og fryse, så mett i magen og fornøyd med dagen tok jeg fatt på den lange veien hjem igjen.

Og nå kjenner jeg at det var virkelig det rette valget jeg tok for denna dagen, for nå er energilageret mitt fylt opp igjen – så I MÅRRA blir det jakt på hybelkaniner, hehe.

 

 

 

 

 

På flyttefot

Om du nå sitter der og tenker: “Herrefred altså, blir den kjærringa aldri lei av å flytte?” så må jeg bare skuffe deg.. eller kanskje berolige deg? – om at denne gangen er det faktisk ikke jeg som skal flytte, men fredagsdate-venninna mi.

Hun og gubben har vært på leiting etter et nytt hus litt mer sentralt, og for et par, tre måneder siden fant de det de var på leiting etter. Det er jo mye styr med flytting da (gjett om æ veit), fra sortering og kasting til pakking og vasking.

Og i går var jeg bortom henne en tur og tok i et skippertak med å vaske og klargjøre noen rom så hun kunne ta litt bilder med tanke på salg.

Yeppz – er lov å jårre litt mainnskjit også når man holder på, hehe.

Det var en trivelig dag da, som ikke besto av BARE vasking. Det ble tid til litt kaffeslarving og latter også, og jeg kjenner at det gjorde godt. Jeg har dessverre nettopp hatt en lengre periode der jeg har trukket meg vekk fra absolutt alt sosialt fellesskap, så gårdagen var virkelig sårt tiltrengt.

Men det var i går. I dag – tja, hva skal man sysle med i dag da? Sånn egentlig burde jeg nok prioritere å få vaska litt hos meg sjøl, for sånn som jeg har flydd att og frem mellom her og “fjorden” har renhold blitt temmelig underprioritert. Men det er det er det er sånn EGENTLIG, altså. Hva dagen faktisk vil bringe – vel – den som lever får se, eller no sånt.

Ha i allefall en riktig flottersfin midt-i-uka-dag alle sammen ❤ CU L8R

 

Når galskapen får råde..

Ja altså unnskyld meg, men i detta tilfellet må jeg bare få sagt at galskapen har fått råde. MIN galskap!

Jeg har jo sett et og anna innlegg både på blogg og TikTok om folk som har testa ut en ny sjokolade.. en liten, lekker sak som heter The Taste of Dubai.

Sjokolade

Vel, nå er jeg ikke særlig flink til å bry meg om hva andre måtte meine om noe som helst. Og siden det nå også er sånn at smaken er som baken – altså delt – så fikk jeg for ei tid tilbake plutselig et illebefinnende og bestemte meg for å teste ut sjokoladen og gjøre meg opp mi eiga meining. Så ved første og beste anledning jeg fikk, passa jeg på å røske med meg ei plate fra butikken.. til den nette sum av BARE 69,- kroner. Haha, her snakker vi virkelig om at galskapen får råde ja, for jeg syns det var dritdyrt spesielt når jeg tenker på at jeg kunne faktisk ha fått meg et par runder med middagsmat for samme prisen – vel og merke i 40%-disken, men likevel.

Vel, jeg skal innrømme at jeg ila ikke til og smakte på sjokoladen med det samme jeg hadde kjøpt den – jeg syns nemlig at det var helligbrøde å bryte innpå noe så dyrt.. for meg er det jo rein luksus å betale nesten 70 kroner for skarve 90 gram. Heeeeilt håll i hauet!!! Men jeg har jo tross alt brukt penger på den, og til og med jeg skjønner at det blir for teit å bare la den ligge der. Så i dag var dagen da jeg bestemte meg for å teste den ut. Jeg vil så gjerne si at jeg gjorde det ETTER frokost, men sannheta er nok det stikk motsatte (kremt!)

Utseendemessig så den jo riktig så delikat ut da..og lukta? Vel – den lukta sjokolade, hehe.

Så var det smaken da.. Veeeel.. merksnodig var min første tanke. Måtte ta et par, små tugger – som tilsvarer det dere ser på bildet over, men der var det stopp. Den var litt for søt etter min smak (men det kan jeg leve med), men det var en kornete konsistens som jeg personlig ikke satte pris på i forbindelse med sjokolade.

Selvfølgelig måtte jeg sjekke hva den inneholder. Pistasjekrem (nammmm) og kadayif. Eeeeh, hva er kadayif?? Her måtte det googles: “Kadayif er en slags filodeig som er formet som veldig lange og tynne vermicelli” sto det på nettet. Okey.. Filodeig veit jeg sånn passelig hva er, nemlig en løvtynn deig laget av hvetemel, vann, litt olje og hvit eddik, og som brukes til å “pakke inn” spiselige ting – nesten som jeg ville gjort med en butterdeig.

Men hva i huleste er vermicelli da? Her måtte Google trø til igjen: “Vermicelli er en type italiensk pasta laget av durumhvete og egg. Navnet betyr «små ormer», og formen ligner på spagetti.” Jaha ja.. da veit jeg jo hva det var som IKKE falt i smak hos denna tøtta. Små “ormer” har ikke noe i min sjokolade å gjøre, uansett hvilken form de kommer i.

Så konklusjonen min er at om detta var smaken av Dubai, har jeg null behov for å dra dit altså – og neste gang jeg skal la galskapen råde og kjøpe sjokolade til 70 kroner, satser jeg heller på en 200 grams plate fra Nidar eller Freia.

Den tøffeste i verden, eller?

Jeg veit egentlig ikke hvor mye jeg har blogga om mitt forhold til blomster opp gjennom årene, men sannheta er at jeg elsker alt som vokser og gror, både ute og inne. I mitt “tidligere liv” hadde jeg faktisk en veldig fin hage med utrulig mange forskjellige blomster, busker og trær, og jeg satt faktisk en liten periode i styret i Harstad Hagelag. Ja jeg dyrka faktisk frem litt sjøl også, både blomster og grønnsaker. Men etter at jeg skilte meg og starta et nytt liv, har den sida av meg blitt lagt på is, og jeg har bare hatt en og annen inneplante. Å farte rundt sånn som jeg har gjort er jo ikke optimalt for planter akkurat, så derfor har jeg for det meste gått for kunstige planter.

Men altså, en og anna blomst har jeg jo hatt – og her for et par uker siden fikk jeg det for meg at jeg skulle investere i ei lita fredslilje. Jeg veit jo at de er tøffe som bare faen når det kommer til å overleve – men nøyaktig hvor tøff fikk jeg erfare i dag. For når jeg kom hjem i går etter x antall dager borte i fjorden, så den stakkars planta mi ut sånn som detta.

Uffda! Jeg ila jo til å ga den vann – og når den hadde fått trukket til seg litt av det etterfylte jeg med litt næring og kryssa fingre og tær. Og tenke seg til – da jeg sto opp i mårres møtte detta synet meg.

Æ meine – er ikkje detta den tøffeste i verden, så veit ikkje æ. (jada, selvfølgelig finnes det bestandig noen som er tøffere, men likevel..)

Men no skal blomster få være blomster, for jeg skal kvinne meg opp å få gjort noe fornuftig til gangs. Hva da? Deeet får komme i et seinere innlegg. Så en riktig flottersfin dag no da ❤️ CU L8R