I dag ble det tidlig mårra her..eller egentlig ikke SÅ tidlig, for klokka var faktisk nærmere 7 før jeg var ferdig på badet og kom meg ut på verandaen med mårrakaffen for å nyte synet av dagen som sakte malte verden i vakre farger.
Etter hvert ble det tid for å ta kaffekoppen med seg og tusle inn på kjøkkenet for å spise frokost. Mens vi satt der og kosa oss kom det to kråker som slo seg ned på en lyktestolpe. De måtte selvfølgelig foreviges.
Etter frokost var det på tide å hoppe ut av pysjen og få på seg litt mer sosialt vennlige klær, før man starta doningen og kursa oss vekk fra øya noen timer. På Engenes rakk vi akkurat Nordnorge, dagens nordgående hurtigrute som også måtte foreviges.
Og nå er vi da i farta, retning Sjøvegan..men måtte ha oss et lite fotograferingsstopp til, denna gangen utsikt mot Hamnvik fra Seglstein.
Sett sånn, da har dagen snart løpt fra meg, så da er det bare å skynde seg med å poste en ny farge i Frodith sin lille høstutfordring. Har du enda ikke fått med deg hva det dreier seg om, anbefaler jeg deg å klikke deg inn på bloggen hennes og sjekke ut greia.
Fargene vi har fått å jobbe med i utfordringa er: Rød Gul Oransje Brun Gammelrosa/mørkerød Gusje-grønn Rust/gulbrun
Det kommer jo til stadighet nye, spiselige produkter på markedet – og i går testa jeg ut noe som har det merksnodige navnet pinsa.
Nå er det sikkert mange av dere som tenker “HÆ?” og lurer på hva i alle dager er detta for noe – og etter å ha sjekka litt på nettet fant jeg først ut følgende: Det er en italiensk flatbrødbunn med eldgammel opprinnelse fra Roma, og kan beskrives som en mellomting mellom pizza og focaccia. Okey..kult det da. Men så er nå jeg glad i å dobbel- og trippelsjekke fakta, og etter litt leiting fant jeg ut at pinsa ble oppfunnet i 2001 av den italienske bakeren og forretningsmannen Corrado Di Marco, og at historien om den eldgamle flatbrødbunnen er reint oppspinn og en del av markedsføringa for å skape blest om produktet… makan til lurerier da.
Men skitt au, uansett hvor og når den ble oppfunnet så var den steike god. Den kan tilberedes som vanlig pizza, eller som vi gjorde i går..pensla den først med olivenolje og strødde over flaksalt og stekte den noen minutter i ovnen.
Deretter hadde jeg på pesto, skinke, oliven, fetaost og tomat. Skulle egentlig ha på litt ruccola også, men glømte å kjøpe det når vi var på butikken. Og som sagt syns jeg det var utrulig godt. Skikkelig sprø bunn og mye smak.
Kan hende flere kjeder fører produktet, men det vi hadde var kom i alle fall fra Rema.
Utfordringer er gøy (syns i allefall jeg), og den nyeste utfordringa jeg har kasta meg på er medblogger Frodith sin lille høstutfordring. Her skal vi da være med på å lage litt fargesplæsj inne på bloggen ved å poste et fargerikt bilde hver dag i 7 dager – og utfordringa går ut på at det skal være en ny farge hver dag.
Fargene vi har fått å jobbe med er: Rød Gul Oransje Brun Gammelrosa/mørkerød Gusje-grønn Rust/gulbrun
Jeg starta i går med rød fargesplæsj..og neste på lista er GUL. Så da var det bare å jakte ivei i dag da, og her er dagens fargesplæsj-fangst.
I dag er det uvær i nord. Det starta i går, og har virkelig røska i veggene i natt. Jeg elsker uvær!! Jada, dessverre kan ting bli ødelagt, bruer stengt og båter & fly innstilt, men likevel så er jeg helt i ekstase når det herjer vilt rundt meg. For øyeblikket befinner jeg meg på øya i huset etter mora mi, og der kan jeg love dere at været tar når det kommer fra rette retninga. Jeg prøvde å ta noen bilder i går kveld, men det var rett og slett for mørkt til at de ble bra. Derfor fiska jeg frem mobilen i mårres da jeg satt med mårrakaffen, og her er litt av det jeg klarte å fange med kameraet. Utrulig fascinerende.
Til tider skjer det mye koselig på bloggen, og akkurat nå er herlige medblogger Frodith i gang med ei lita høstutfordring. Her skal vi være med på å lage litt fargesplæsj inne på bloggen ved å poste et fargerikt bilde hver dag i 7 dager – og utfordringa går ut på at det skal være en ny farge hver dag.
Fargene vi har fått å jobbe med er: Rød Gul Oransje Brun Gammelrosa/mørkerød Gusje-grønn Rust/gulbrun
Skikkelig spennende syns jeg – og starter likegodt øverst på lista med fargen RØD.
Hadde ikke trodd det skulle by på problemer å finne noe rødt å fotografere, men der tok jeg feil, hehe. Derfor blir det både litt fra arkivet og litt “ny-knipsa”.
I medblogger Utifriluft sine helgeutfordringer støter man på mange varierte og kule temaer – og denna gangen ber hun oss knipse noe som ikke er så lett å få øye på.
Det var morsomt å jakte på motiver, og jeg endte opp med dråper på små strå på bakken..
Stunder som dette, når jeg kan være vitne til at dagen sakte vekker verden til liv – det er reine terapien for meg det.
I mårres våkna jeg litt før 5 for at naturen krevde sitt, og da var det faktisk både småkjølig og antydning til stjerner over hodet mitt. Jeg ble stående ei stund å studere de, men så skya det over igjen og regnet begynte å trenge seg på. Derfor gikk jeg inn igjen og korra meg under dyna og ble liggende der en liten time mens jeg lytta til regnet som tromma på taket og at den svarte natta gradvis ble mer koksgrå. Og når kaffetørsten begynte å melde seg, sto jeg opp og laga “morgenblandinga” mi – svart kaffe med en liten scoop kollagenpulver og så hyra jeg på meg en tjukk og god genser over pysjen og tusla meg ut i kosekroken. Det var enda temmelig mørkt ute, så jeg slo av utelyset og rigga meg godt til for å studere mørket som nå var blitt ei blanding av mørk grå og blå. Fantastisk.
Etter hvert ble det temmelig tomt i koppen, så da rusla jeg meg inn igjen. Tente litt lys og brukte den tidlige mårrastunda til å kose meg med strikkinga, lese litt og følge med dagen som sakte, sakte kom og trengte seg frem gjennom nattemørket.
Det regner fremdeles, men noe sier meg at det kanskje – bare kanskje kan gå over til sludd og muligens litt snø etter hvert. Det er nemlig blitt antydning til hvitt oppe i de nærmeste åsene her nå mens jeg sitter og skriver, så vinteren er definitivt å lusker rundt dørene.
I går nevnte jeg så vidt at jeg hadde vært på en koselig tur som jeg nå vil fortelle litt om. Det hadde seg nemlig sånn at Sør-Troms museum inviterte til åpen dag på Skjærstad Sildoljefabrikk, og siden jeg bestandig har lurt på hvordan det der gamle bygget jeg har kjørt forbi utallige ganger ser ut innvendig, høvde det veldig bra at brorsan også kunne tenkt seg å finne ut av det. Bestandig hyggelig å ha noen å dele opplevelsene sammen med.
Det skulle være åpent mellom 11 og 13, og siden det tar en halvtimes tid å kjøre dit heiv vi oss likegodt i bilen og surra avsted etter frokost. Heldigvis var det lov til å kjøre helt ned til den gamle fabrikken, for det letta ting betraktelig for brorsan som sliter med kols. Da vi hadde parkert tusla vi oss inn døra som sto på gløtt, og stilte oss opp sammen med ei håndfull andre mennesker som også var kommet for å se og høre. Det sto nemlig ei dame og prata litt om historia til fabrikken, og som også viste oss litt rundt der. Nå er ikke jeg ei som klarer å feste meg med så alt for mye informasjon på én gang – spesielt ikke når at det er masse ukjente mennesker rundt meg, men litt fikk jeg da med meg. Fabrikken var bygd i 1922-23 og stengt ned igjen allerede i 1928. Det var litt opp og ned med tilgangen til råstoff og sesongene varte kun fra september til jul. I løpet av de få årene den var i drift, var det kun to sesonger – 1926 og 1928 at fabrikken gikk for fullt. Det var ikke strøm, så alt av utstyr ble drevet av en dampmaskin. Etter sesongen i 1928 lukket de da altså dørene for godt, og i 1996 ble Skjærstad Sildoljefabrikk fredet som et nasjonalt teknisk-industrielt kulturminne, og er Norges eneste komplett bevarte sildoljefabrikk fra denne tidsperioden, med intakt interiør og maskineri som stod uberørt i over 60 år. Tenk det da.. så kult.
Så over til noen bilder (okey..mange) Jeg knipsa i vei, og sjøl om det er så-som-så med kvaliteten på en del av bildene trur jeg at jeg har fått med meg det meste av det som var å se inne. Det var mulighet for en liten kaffetår med nogo attåt også, og når vi var ferdige med å lytte og se, knipsa jeg noen bilder ute også før vi forlot stedet.
Ja, det var litt om den koselige turen min i går. Legger ved en liten oversikt over hvordan produksjonen foregikk, samt en link der dere kan lese mer om den unike sildoljefabrikken på Skjærstad – den eneste i sitt slag i Norge.
I dag har vært en flott og lærerik dag, og jeg har både hatt ei flott hyggelig stund og prøvd å gjøre noe fornuftig. Jeg tenker at jeg starter med det siste først, fordi den hyggelige stunda tidlig på dagen trenger litt mer jobbing for å bli et bra innlegg.
Så altså – det siste først: Han Anti..bilen min, har hatt noen særdeles irriterende nykker det siste året. Instrumentpanelet har nemlig hatt en tendens til å slutte å fungere når jeg kjører. Noen ganger fungerer det fint, mens andre ganger tar det seg opp igjen etter en solid runde med “juling”. Noe flere meiner kan komme av ukontakt. Nå har jeg ikke brydd meg SÅ mye da, for det viktigste er drivstoff og farta tenker jeg. Så for å holde kontroll på drivstoffet prøver jeg å fylle ofte sånn at jeg bestandig kan fylle tanken full – og så noterer jeg hvor mye jeg kjører etter hver fylling. Og når det kommer til farta, har jeg både Google Maps og en egen speedometer-app på telefonen som hjelper meg å følge fartsgrensene.
Men de siste dagene har kar’n blitt bare værre og værre, og i går var hele instrumentpanelet dødt, uansett hvor mye juling det fikk. Så i dag hjalp brorsan meg med å sjekke om det var mulig å finne feilen. Jeg skrudde av og tok ut hele greia (han måtte koble det fra fordi fingrene mine ikke vil spille helt på lag) og så starta jobben med å finne ut om det var brudd eller lignende noen steder.
Jeg fikk i oppgave å saumfare heile greia med forstørrelsesglass, men klarte ikke å se noe som helst som kunne være feil. Så da tok brorsan å gikk over alle loddepunktene og lodda de opp (eller ka farsken det no heite).
Deretter var det å få ting på plass igjen. Måtte få hjelp til å klipse på plass de derre ledningene bak, men ellers gikk det høvelig greit resten. Skal innrømme at jeg jårra litt mainnskjit og bytta om på noen skruer fordi én dusteskrue hadde gjemt seg og dermed blei det feil med hvem som passa hvor. Men etter en del spytting og fresing fra Yours Truly gikk det seg til, og jeg fikk alt skrudd sammen igjen.
Såååå var det å teste ut resultatet av det som var gjort. Det var ikke noe umiddelbar endring..og etter å ha kjørt til Borkenes på butikken og nesten hjem igjen..sånn ca 1,5 mil.. DA fungerte plutselig alt unntatt triptelleren. Jeg var innom brorsan en lynkjapp tur for å levere noe fra butikken mens bilen gikk på tomgang – og tenke seg til, da jeg kom ut og skulle rygge meg ned til meg selv – ja da var det faen mæ liv i tripteller’n også. På de 6 årene jeg og han Anti har hunget ihop, har det faktisk ikke skjedd at alt har fungert samtidig, hehe. Det var nesten med sorg i hjertet at jeg parkerte og stengte av kar’n, for jeg er ganske sikker på at det der var bare enda et irriterende nykke, og i mårra er alt tilbake til å fungere akkurat når det vil sjøl.
