Om du nå tror at jeg sitter her og tar meg en røyk mens jeg drikker øl, tar du heeeilt feil. En del av dere husker kanskje at jeg opp gjennom årene har posta en del innlegg via til spesielle værfenomener.. og i dag fant jeg ut at det kanskje er på tide med et nytt, lite værfenomen – nemlig ØLRØYK. Det er rett og slett en type dis som skyldes ørsmå støvpartikler eller andre partikler i lufta og er vanlig i tørt, stabilt vær. Fenomenet gir et blålig slør over landskapet som kan ligne røyk, og reduserer synligheten fordi partiklene sprer sollyset; det er synonymt med tørrdis eller solrøyk.
Hmmm.. her lærte definitivt jeg noe nytt.. Gjorde du?
Riktig god formiddag alle sammen. Jeg holdt på å si tirsdag, men VEIT jo det er torsdag. Det er bare det at etter påska med alle sine helligdager så er det jaggu ikke bare-bare å få hauet til å holde seg på rett kjøl når det kommer til ukedager, og jeg hadde mandag i går, hehe. I alle fall – jeg er nå tilbake i fjorden etter ei fantastisk påske på øya i huset etter mora mi, og er ganske klar til å gjyve laus på våren og hverdagen. Så da jeg sto opp i mårres var det å mate de firbeinte før jeg tok med meg mårrakaffen ut i den friske vårlufta. Var faktisk 9 varme her, og det er jo heilt utrulig i begynnelsen av april. Etter hvert tusla jeg meg bort til hønene med litt frokost, før jeg å åpna luka så de kunne komme ut i frisk luft de også. Deretter var det å sjekke eggproduksjonen, og tenke seg til – der var det jaggu 6 nydelige egg som lå og venta. Jeg fant ut at jeg måtte hente en liten eggkartong å ha de i – men da jeg kom tilbake lå jaggu Katla der og verpa. Jaja.. da blir det vel 7 egg som må hentes inn etterpå.
Som det står i overskrifta er det noe som er litt trist jeg vil fortelle om.. nemlig at min vakre, stolte Gåvekkogvær ikke er her lenger.
Han ble dessverre syk og mista balansen – og dermed evnen til både å vagle og å gå skikkelig.. og å være den beskytteren for flokken sin som han fra naturens side skulle vært var helt utelukket. Tvert imot virket det som om rollene var snudd, og hønene tok vare på han. Sååå uverdig for han stakkar tenker jeg. Det virket ikke som om han hadde vondt, men det mest humane var å la han få slippe å være henvist til å sitte aleine i ei krå og bli båret imellom når han falt. Så, siden jeg dessverre ikke har tusenvis av kroner å avse til en dyrlege for å kanskje kunne forlenge livet hans noen måneder, ble han for ei tid tilbake sendt til fjærkre-himmelen hvor han nå har det bra – og etter hvert vil det komme en ny hanefar hit som kan ta vare på og beskytte hønene for han.
Men utover det er det sååå mye positivt i livet mitt for tida. Dagene på øya gjorde så utrulig godt for både kropp og sjel, og jeg har en god del planer for både vår og sommer nå. Men hva, vel det kommer det nok litt om etter hvert.. tar det som det kommer, tenker jeg. Jeg stoler fremdeles ikke på at våren er her for å bli, så jeg skal absolutt ikke spinne ut av kontroll med tanke på alt som kan og bør gjøres ute i både den eine og den andre hagen. Men turer? Ja DET er det jo fullt mulig å ta nå – uten ski på beina.
Som den siste turen vi tok da vi var på øya. De fleste av dere veit naturlig nok ikke hvor det er jeg snakker om, men vi gikk i allefall fra huset og opp mot det som heter Kollan og Seljeloftan, deretter fulgte vi den gamle veien gjennom skauen og kom ut i utkanten av Klåpen før vi fulgte hovedveien tilbake. En herlig tur i flott landskap.
..akkurat nå, klokka 8 på kvelden 2.påskedag har jeg detta fantastiske synet. Heldige mæ! Yeppz, det var alt. Ha en riktig flottersfin kveld videre ❤️ vi ses når vi ses.
Tror du på magi? Det gjør jeg! Ikke sånn der magi der man veiver med en stav eller bare hendene og så skjer alt mulig rart – men sånn magi som livet og naturen viser oss. De øyeblikkene som får oss til å føle noe positivt. Det være seg glede.. takknemlighet.. lykke.. ro.. andektighet.. Kall det gjerne de magiske øyeblikkene. Og de er der – hver dag, hele året – alt vi trenger å gjøre er å være åpen for å ta imot når øyeblikkene er der – som å sitte en tidlig morgenstund på verandaen og nyte en kopp gloheit kaffe mens man lytter til fuglekvitter og bølgene som slår i det fjerne.
Jeg prøver både mentalt og med bilder å samle på disse gode stundene som gir meg en varm, god følelse innvendig og som fyller meg både med ærbødighet og takknemlighet for alt jeg får oppleve. Og i dag vil jeg vise dere noen få glimt av denna påskens magiske øyeblikk.
..minimalistisk ja.. hva er det? Minst mulig på mest mulig tid kanskje? Måtte sjekke litt på nettet, og der sto det: “preget av enkelhet og liten bruk av utstyr, effekter eller lignende”.
Jaha..ja det var jo MINIMALISTISK skrevet.
Da tenker jeg at jeg legger meg på den MINIMALISTISKE linja der og sier: “detta er nyeste helgeutfordring fra Utifriluft“… the end, hehe.. og slenger med et MINIMALISTISK bilde – som jeg personlig syns sier veldig mye.
Jepp.. da er vi godt i gang med påska, og jeg har funnet veien til øya og huset etter mora mi. Da jeg sto opp i dag snødde det – men det var bare litt “tinesny” som kom for å erte meg litt, for ei lita stund etterpå var alt smelta bort igjen. Det tegna egentlig til å bli ganske fint, for jeg kunne se litt blå himmel innimellom skydekket, så etter at jeg hadde fyra opp i ovnen tok jeg med meg påskekoppen fylt med kaffe og et pledd og benkra meg ute på verandaen ei stund.
Mens jeg satt der og nøt stillheta så jeg at det ble bare mer og mer blå himmel over huet på meg, og jeg kjente at jeg hadde lyst til å strekke litt på beina. Så da siste sippen med mårrakaffe var fortært hoppa jeg ut av pysjen og inn i turklærne, røska med meg termokoppen og påskeegget mitt og satte kursen ned på bergene for å se og høre på havet.
Det var litt vind der nede, men en nydelig temperatur – og tenke seg til, etter hvert kom til og med sola for å hilse på litt. Så jeg surra rundt der nede i en god time, sanka litt småkvist for å ha til neste gang man skal ned dit å tenne bål, knipsa noen bilder, spiste litt påskesnop til kaffen og bare kosa meg skikkelig på mårrakvisten.
Etter hvert traska jeg meg nå opp igjen og spiste litt frokost – og her sitter jeg da. Hva resten av dagen – og påska vil by på er jo ikke godt å si, men jeg trur at det kommer til å bli bra uansett.
En av de tingene som jeg liker her på bloggen er at det av og til dukker opp både konkurranser og utfordringer. Jeg elsker jo sånt, og så fremst jeg føler at jeg har noe å bidra med – ja da hiver jeg meg med.
Og denna gangen har jeg latt meg friste av medblogger Frodith sin morsomme vri på en utfordring.. hun har nemlig posta et bilde som hun utfordrer oss til å skrive en tekst til.
Det kan være hva som helst slags tekster.. korte, lange, historier, sanger.. eller dikt som jeg har valgt fordi det er der jeg føler at hjernen min fungerer best for tida, hehe.
God mårra og god tirsdag folkens.. i dag sov jeg lenge. Våkna faktisk ikke før sola sneik seg inn gjennom vinduet og kilte meg i ansiktet litt før klokka 8. Herlig. Da var det bare å komme seg opp av køya og starte mårrarutinene mine. Og nå har jeg fått meg en ny rutine, for jeg har bestemt meg for å teste ut et produkt som jeg faktisk har litt kjennskap til fra før. Det er så godt som smakløst og derfor rører jeg det som regel ut i kaffen min.
For så langt tilbake som i 2016-2017 testa jeg ut detta for første gang, og ble utrulig imponert over den effekten det hadde på huden, håret og neglene mine. I tillegg kan jeg sverge på at leddene mine også oppførte seg bedre. I den tida kjente jeg kun til det kollagenet som var laga av fisk..noe jeg ikke syns hørtes særlig fristende ut. Så kom jeg da over denna varianten fra firmaet iHerb som er laga storfe, og jeg var skikkelig imponert.
Nå lurer dere kanskje på hvorfor jeg slutta med det om det var så bra? Kort forklart – økonomi. Det var temmelig dyrt etter mi pengebok iallefall. Pluss at jeg dreiv nå på og farta langs veien, og siden kollagenet måtte bestilles på nettet og sendes med posten ble det litt mer tungvint siden jeg jo ikke hadde så veldig fast adresse akkurat.
Men nå er jeg på et helt annet sted i livet, og er veldig innstilt på å prøve å ta litt bedre vare på kroppen min – og er innstilt på å faktisk bruke litt penger på det. Så i tillegg til at jeg spiser mye økologisk og holder fokus på å unngå ultraprossesert mat skal jeg nå teste ut kollagenet igjen.
For en liten uke siden deltok jeg i en påskekonkurranse i regi av Forever Living, der premien var et påskeegg med Aloe Propolis krem ++.. og tenke seg til – HURRA..Æ VANT. Og i dag kom pakken. Se det nydelige egget da. Gjett om jeg var spent på hva de der ++greiene var.
Ta-daaa!! I tillegg til propolis-kremen fikk jeg en Aloe Lips. Den har jeg prøvd før og veit er veldig bra. Så var det jammen en masse påskesnop oppi der også, noe jeg ble veldig glad for fordi jeg har ikke skaffa meg påskeegg i år. Og så lå det ved et koselig kort. Som dere ser står hilsningen fra Margrethe – og det er ingen ringere enn min fantastiske medblogger Utifriluft. Hun driver nemlig aktivt med å selge disse produktene på fritiden, og jeg prøver meg her å legge ved link til Facebooksiden hennes, Forever Living – Margrethe som du kan sjekke ut om du vil. Hun kjører masse, flotte tilbud hele tiden.
Som dere kanskje husker så har jeg og bålmannen nettopp vært noen dager på øya i huset etter mora mi, og fredag var det et kjempeflott vær så vi bestemte oss for å rusle en tur ned på bergan og prøve fiskelykka. Det blei ikke den heilt store fangsten da, men bålmannen klarte å hale i land denna flotte torsken.
Vi hadde bare ei fiskestang, og siden vi begge to liker å fiske måtte stanga gå på rundgang. Da det ble min tur sa bålmannen “Få no en sei”.. noe jeg faktisk også gjorde. Problemet var bare at han sa ikke få no en STOR sei, haha. Så denna stakkar´n ble sluppet fri igjen – mens torsketrynet ble kokt og frosset så vi kan bruke den til kattemat.
I tillegg til å fiske, hadde vi oss en koselig bål-pølse-lunsj, og det var rett og slett fantastisk å kunne sitte der nede på bergene å puste inn den friske lufta og ta innover seg den freden og roa som råder der. Rett og slett godt for både kropp og sjel.
Litt seinere på dagen fant vi ut at vi skulle traske oss en liten rundtur i nærområdet. Ruta vi valgte denna gangen starta med å gå opp fra huset etter mora mi og forbi et av de gamle husene som står der.
Deretter tråkka vi oss gjennom en skog av bringebærkjærr før vi kom til det stakkars, gamle huset her. Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det måtte ha vært helt fantastisk å kunne bygge opp det huset og bodd der nå – selv om den isen dere ser oppi fjellsida ser litt skummel ut altså. Det har gått enormt mange ras rett bortenfor der i løpet av de siste årene, med store steinblokker som har løsna og kommet ned – men likevel ser det ikke ut til at huset står på en så veldig utsatt plass tross alt.
Etter at jeg var ferdig med å knipse litt i øst og vest, traska vi oss videre og kursa oss etter hvert ned mot hovedveien igjen. Der måtte jeg forevige Fakstinden og Løksetinden igjen – som jeg så vidt nevnte i innlegget Utvida pysjmodus.
Når vi kom oss ned på veien kursa vi oss tilbake mot huset igjen. Det var jo ikke den lengste rundturen da, men jeg for min del var strålende fornøyd med dagen. Både fiskelykke og rundtur i nærområdet – kunne jo ikke blitt bedre.
