GRØNN TORSDAG

..alle har vel hørt uttrykket blåmandag? Regna med det, ja.. men hva med grønntorsdag? Hehe..nei den var ny for meg også. Men altså..med utgangspunkt i den blåe mandagen – som slettes ikke har vist meg særlig mye blått, virket det som om dagen i går faktisk, bokstavelig talt var farga i grønt.

Det starta med at jeg skulle over til brorsan en tur..fordiiiiii jeg hadde vært så himla sverr å oversett den rette tanken under panseret, da jeg skulle – for første gang siden jeg kjøpte bilen – fylle mer vindusspylevæske..og hadde den likesågodt på beholderen til frostvæska.. Yepp..absolutt alle bilene jeg har eid, har hatt den beholderen inne i motorrommet et sted – så da jeg så en rimelig stor og hvit tanke, gikk jeg automatisk for den. For du veit, når man er så pokka lat at man ikke gidder å lese på lokket – eller som i dette tilfellet, korken..så har man bare seg selv å takke. Og at det ikke ringa ei bjelle når jeg måtte skru av en kork, er jo temmelig utrulig – for alle som har fylt vindusspylevæske veit jo at den tanken har et lokk du bare “flipper” opp – ikke skurlokk (så vidt jeg veit, i alle fall..)

Rakk å få fylt på nærmere 1, 5 liter før hjernen endelig klarte å løsrive seg fra hva i huleste det nå engang var den var okkupert med – og da jeg den selvfølgelig over til å leite frem en hel armada av, gode nordnorske bannskapsord som da sto i kø for å komme frem og fortelle meg en ting eller tre..

Så hva i huleste gjorde man så? Vel – jeg starta med å ringe brorsan, for han er fremdeles det menneske jeg stoler aller-aller mest på når det kommer til eldre biler..og han mente at (selvfølgelig nok) måtte jeg få tappa ned tanken og fylt på nytt, men at det burde ikke gjøre så veldig mye å kjøre bittelitt med bilen – det er tross alt alkohol i spylevæska,og det vil kanskje bare rense systemet litt ekstra…men for å være på den sikre sida, ble vi enige om at jeg skulle ringe verkstedet og få en second opinion..som stemte heeeelt overens med vår, hehe.. Og siden brorsan har et eget miniverksted for seg selv, med alt mulig av utstyr – som bl.a en svær bakke for å ha under bilen når man tømmer den for forskjellige kropsvæsk..eeeh… ja, olje og sånt, veit dåkker..så – som jeg starta med – dro jeg da bortover til han en tur. Han var imidlertid ikke hjemme akkurat da jeg kom, så mens jeg venta lokaliserte jeg først den rette beholderen for vindusspylevæske – som sitter i mellomrommet mellom radiatoren og grillen..(heia hauet!) og deretter tusla jeg meg en runde på eiendommen hans og tok litt bilder – for duuuuh så grønn den dagen var..

Eine venninna mi bor rett over fjorden, og måtte jo bare zoome inn huset hennes litt – ellers blir jeg vel tjære & fjær neste gang jeg ser henne, hehe..

Og deeer kom brorsan hjem..

Etter litt trivelig skravvel, var det bare å hive seg til..og yeppz, samegutten min har verken rødt eller blått blod..men grønt.. (som styrker min teori om at æ og han hører sammen, da han også egentlig må komme fra planeten Glopknork – der æ, ( i følge en barndomskompis av guttungen), tydeligvis kommer fra..(nope, æ har ikkje grønt blod.. 🤔)

Æ meine, seeee den kule fargen 😍

Etter å ha fått tappa ned systemet og fylt på vann (av økonomiske grunner), og tatt en testtur for å sjekke at temperaturen var slik den skulle, kunne vi glad og lykkelig surre oss videre i livet.

Og utpå kveldingen – da rastlausheta tok meg – igjen – tok vi oss en liten luftetur mot Tjeldsundet. Dro til et nedlagt fergeleie og satte meg ytterst på en molo der, og lot vinden rive og røske i meg, mens tankene fikk fly fritt.. Og sett på makan, da..der var det jaggu enda mer grønt å finne..

Fantastisk 😍

 

 

NES KIRKERUIN

Nå om dagene har jeg en “stille stund” i heimen – og rett og slett øver meg på det å være alene hjemme mer enn 12 timer om gangen (huffers..) og faktisk få gjort unna sånne kjedelige ting som klesvask. I teorien kunne jeg selvfølgelig satt på en maskin med klær og så dratt ut – men siden jeg bor som jeg bor, og har felles vaskerom med alle de andre beboerne – får jeg meg ikke til å okkupere en vaskemaskin eller tørketrommel mer enn nødvendig. Det er da dessverre nok av de andre som gjør det – setter på klær om mårran før de drar på jobb, og dermed opptar flere maskiner hele dagen.. Meeen..sånt får ikke jeg meg til å gjøre – og dermed trenger jeg i alle fall en dag eller to i hjemmets lune rede, for å få gjort unna de mer huslige syslene.

Så her sitter jeg da – med den sedvanlige kaffekoppen og glor ut gjennom vinduet.. En av grunnene for at jeg elsker den lille hybelleilighta mi, er at jeg får liksom alt av utsikt her.. Fra ene sida av spisebordet mitt ser jeg ganske bra med liv og røre, da jeg har utsikt mot sykehuset (yeppz, bak busken der)

..og på den andre sida, ved å heve blikket litt, har jeg utsyn mot hav og fjell..deriblant øya mi, Andørja..

Når jeg har disse dagene, prøver jeg samtidig å få gjort noe produktivt (les: kreativt) med skrivinga mi.. Noe som ikke bestandig blir som jeg håper – og da er det veldig greit å ha bloggen å falle tilbake på..for her veit jeg at det faktisk er åpent for å skrible ned det mest av det jårret som foregår i hodet mitt..
(Hey, slapp av – æ har heldigvis ikkje behov for å tyne vettet av dåkker med alt for mykkje bubbel i dag, hehe..) Men jeg tenkte at jeg lovde jo at jeg skulle bli litt flinkere til å få lagt ut severdigheter jeg dumper borti..og ruinen etter gamle Nes kirke er det sikkert mange av dere som både har hørt om og vært ved. Selv har jeg vært der én gang tidligere, for et par år siden – men da skrev jeg bare om det i en liten bi-setning i et annet innlegg.

Så i dag tenkte jeg at jeg skulle dedikere et helt, lite innlegg kun til det. Og yeppz, dette er noen uker siden, da jeg enda var nede hos søstersen. Det var en varm og god søndag, og vi kjørte en av de sedvanlige turene for at minien skulle få sove i bilen. (Joda, søstersen er nesten like gal etter å kjøre bil som det æ er..) Ingen av oss var vel helt bevisst på hvor vi hadde tenkt oss, men vi kursa oss da forbi Kongsvinger og mot Viken..og fikk oss en helt fantastisk dag.

PS…som dere kommer til å se, er mange av bildene annerledes i fargene..jeg har nemlig lagt på et filter, som forhåpentligvis hjelper dere med å få den magiske følelsen jeg hadde, da jeg vandra blant de vakre og spennende ruinene fra fordums tid, og som virkelig satte fantasien i sving 😉👻

Det første man møter på, er litt info..

Selv om jeg konsentrerte meg kun om ruinene, er det tydeligvis mye mer spennende ting å se der, om man vil..

Som sagt – her blir det kun om kirkeruinen..og jeg huska faktisk på å ta litt bilder av området rundt også..

..og så er det på tide å tre inn i fortida 😉

Og i det søstersen og minien var på tur å tre inn i historien..

..tok jeg meg en runde på utsida – som sannelig også hadde vanvittig mye å by på av historisk sus..

Bare rett og slett utrulig fascinerende 😍 Og yeppz, huska på å ta et bilde av litt av utsikten på baksiden av ruinen også..

Og dobbelt yeppz…en lin for de som har lyst til å lese mer om KIRKERUINEN

 

..ÆRLIG TALT, CAPTAIN MORGAN..

Etter at jeg forlot vakkerplassen som jeg skreiv om i går, tok ferden meg videre på gamle trakter..og en av de plassene jeg passerte har ei ganske kul severdighet..

Det er blant annet en del morsomme figurer spredt utover området..

..meeen…hva i alle dager hadde skjedd der siden sist jeg var å gløtta? Mulig de driver med renovering før sesongen starter for fullt – men for meg så det rett og slett ut som ei slagmark..

Æ meine, ærlig talt Captein Morgan..har du og han Jack D hatt dåkker en hællsprettens fyllefest her, eller? 🙈

…uansett..siden jeg stort sett ALDRI får med meg ting som skjer utenfor “bobla” mi – kanskje noen kan fortelle meg hva som egentlig har skjedd??

Og vet du svært lite eller ingen ting om Morgans Skip, kan du lese litt om det og se hvordan det EGENTLIG skulle sett ut her

VAKKERPLASSEN

Jeg skal innrømme at da jeg våkna i går mårres (lørdag), var verken kropp eller sjel i den forfatning som jeg foretrekker. Men så..etter å ha fått rulla skrotten ut av senga og brøtte innpå et par tønner med kaffe – fant jeg ut at: “Hey – ingen ting blir bedre av at du sitt her og jårre mainnskit, så kom dæ ut og opplev verden”

Og som tenkt, så gjort..og siden jeg har alt jeg trenger i bo-i-bilen min, var det kun å raske med seg litt mat fra kjøleskapet og frese av sted.

Til å begynne med, satte jeg kursen ut av Harstad-byen og “under brua” (lokal info) mot Grov(fjord), et lite sted i Tjeldsund kommune. Det er ca en times kjøretur, og sjøl om det var grått og tåkete rundt meg, kosa jeg meg med kjøringa. Meeen, skjønner du – like før man er fremme, kommer man til en tunnel – og der hadde de fått det for seg at de skulle jobbe litt – og dermed var veien blokkert, og man måtte vente litt for å komme igjennom..
Vente?? Høres det ut som mæ?? PØH!!!!! Har ikkje tid til sånt, hehe.. Så jeg bokstavelig talt snudde i veigrøfta og dura lykkelig tilbake i den retninga jeg kom. Og nå hadde jeg virkelig fått det for meg at jeg skulle mot de traktene jeg først hadde tenkt – så jeg valgte “the long road home” – det vil da si at jeg kjørte E10 mot Bjerkvik/Narvik, og tok så av veien til venstre, midt oppå fjellovergangen. Jeg vil si Herjangsfjellet, men er faktisk ikke sikker på om den avkjøringa hører til der, eller om det fjellet kommer liiiitt senere.. I alle fall, alle veier fører til.. eeh..hvor enn jeg nå har tenkt meg, så jeg tok da av fra hovedveien, og kom meg til Grov(fjord) likevel (etter nesten 3 tima 🙈) med en utrulig fascinerende utsikt underveis..bærre seee..ei øy i himmel´n 😁

Men nei – det var jo tydeligvis ikke det endelige målet mitt, for jeg hadde absolutt null behov for å stoppe der..så jeg humpa meg videre.. mot Gratangen kommune.
Etter hvert begynte mat-trollet å hyle & skrike noe aldeles forferdelig – derfor fant jeg ut at det var på tide å leite etter en kul plass å brødfø masekråka. Det var selvfølgelig mange, flotte utkjøringer – men, kresen som man av og til kan være, var ingen plasser liksom gode nok.. Så..etter ei stund kom jeg til et skilt som lovet en rasteplass.. og fant ei avkjøring som kun var en middels stor parkeringsplass. Hmm..lite spennende det der, da..men sia sulten gnagde bare værre, bestemte jeg meg for å rett og slett bare stoppe der, og ta lunsjen bak i bilen som så ofte før.. Og det gjorde jeg rett i.. For tenk.. det var en mini-ås mellom rasteplassen og havet..

..og da jeg traska meg en runde på oppdagelsesferd, åpenbarte det seg et aldeles nydelig område som passer til alt fra å tenne bål, til fisketur..ja jeg vil til og med si det er plass til i alle fall ett telt for å campe der også…

Bare seeee ka æ fant 😍

Måtte litt klatring til, men på ene sida var det bl.a noen flotte berg som passa utmerket til å stå å fiske fra..

..mens på andre sida kom man ned til mer sånn der stupbratte, rett ned i havet berg.. Men flott? Oh jah 😊

Brukte goood tid på vakkerplassen, og bare måtte forevige en “bukett” med bekkeblom til de flotte leserne mine 😉❤️

Og øøøøh…jaaaah…veit dåkker ka anna æ fant??? Æ meine, detta MÅ jo være plassen der han Davy Jones har fortøyd the Flying Dutchman 😁🏴‍☠️

..hæ?..sett for mykkje Pirates of the Caribbean?? Skjønne IKKJE ka dåkker snakker om 🙈😁

 

RØNNALIHØLE´

Som jeg har nevnt tidligere, så syns jeg ikke det er så viktig om severdighetene jeg kommer over på min ferd, blir presentert i kronologisk rekkefølge. Derfor vil jeg i dag dele med dere en utruuuuulig kul opplevelse jeg hadde på turen nordover her i slutten av forrige måned. Æ FANT EI GROTTA!!!!
Jeg hadde rota meg over vakre Beiarfjellet og kosa meg bare værre, da plutselig så et skilt som lovet nettopp det..ei grotta – og som fikk meg til å bruke høyrefoten på bremsa i stedet for gassen..og kurse meg vekk fra hovedveien og i retning..eeeh mot høyre, hehe..

Etter noen kilometer…elle mil, gudane veit…kom jeg til et nytt, lite skilt som tydelig viste at bare jeg traska meg litt opp i skauen, så ville jeg finne det jeg søkte.

Så – oppglødd som en unge på julaften, traska æ i vei med freidig mot – og seeee ka æ fant 😍

Det var satt opp litt informasjon om området, som faktisk har mange grotter..

..meeen, etter det jeg fant ut, var det bare mulig å komme til den ene her..som til gjengjeld var skikkelig godt tilrettelagt for at de aller fleste skal kunne komme seg dit..på eget ansvar, vel og merke..

Og sia jeg absolutt ikke er lettskremt, fortsatte jeg traskinga mi – oppover en godt merka sti..og fant plutselig denne….som dessverre var heilt tom, så inga autograf-signering for meg..

..så da kursa jeg meg liksågodt videre inn i det ukjente 😉

..snaaart inni den hemmelige hula, bare jeg får kryssa elva..
(jada..æ veit, ikkje mykkje hemmelig her..men la mæ nu leve i fantasien, hehe )

..og DERRR var jeg over..fikk ikke tatt bildet før jeg vakla meg utpå, fordi jeg faktisk var opptatt med å filme for å legge ut på YouTube-kanalen min..

Utrulig fascinerende å vite at jeg nå befant meg inni et hull i et svært fjell..wohooooo

Ganske kjekt med de kjettingene som er satt opp over det hele, så man kan holde seg fast – og ikke plumpe på hauet og rævva ut i myr…eeeeh..elva.

Ooooh LOOK..a cave troll

Selv om jeg var mest opptatt med filminga, huska jeg på å få tatt et par bilder utenfor grotta også..

En utrulig flott og spennende opplevelse som jeg absolutt vil anbefale..og som jeg faktisk kunne tenkt meg å dra tilbake til og oppleve på nytt..og DET er ikke ofte…som regel er min mentalitet: “Been there – done that – moving on”

Som vanlig har jeg funnet frem en link til de som har lyst til å lese litt mer om tema..den finner du HER

..og så legger jeg ved linken til det jeg filma da jeg var der.

Ps..ta gjerne en titt på kanalen min og trykk Subscribe-knappen hvis du liker noe av det du finner der. På den måten har jeg mulighet til å få bygd den opp – og gjøre den bedre..
Er du ikke “medlem” av YouTube? Vel – alt du da trenger å gjøre, er å registrere deg med en mailadresse..

GODE DAGA I KJELLAR´n

..hmm..beklageligvis ble det jammen et hopp i blogginga nå igjen. Heldigvis ikke et så veldig stort fallskjermhopp, der det virker som om jeg aldri lander med et nytt innlegg..men heller et lite trampolinehopp, der jeg bare spretter litt opp og ned før jeg lander med beina igjen.

Og hva i hekken er det denne gangen da, som gjør at jeg har lekt sprettball og innleggene har uteblitt? Tja, si det. For jeg har hatt sabla gode dager, og har vært ute nesten konstant siden jeg kom hjem..men..samtidig skal jeg innrømme at jeg har befunnet meg i den berømte “kjelleren” ei tid nå. Heldigvis fikk jeg et lite “heads-up” allerede på turen nordover, da jeg skravla litt med bestevenninna mi på telefonen – og hun sier: “Har du det bra, Helene? – du høres så lei dæ ut”

Jeg ble litt satt ut, for jo – som jeg sa til henne, så HAR jeg det bra..faktisk veldig bra..så det hørtes rart ut at jeg skulle være deppa samtidig.
Men hun er utrulig flink til å lese meg – og som (nesten) alltid traff tøtta hodet på spiker´n.
For joda..selv om jeg ikke har noe å klage over, og har utrulig gode daga med godt vær, kjøring og turer, så kjenner jeg på det at jeg er mentalt sliten, lei og sår… Kanskje en rar kombinasjon, men jeg kjenner utrulig mye på det å være aleina, og det å være ensom.. For etter å ha levd det livet jeg har gjort i så mange år nå, og sett og opplevd alt det fantastiske jeg har gjort, kjenner jeg at jeg på en måte begynner å bli metta av inntrykk.. Det høres kanskje teit ut, for jeg er jo stadig på jakt etter nye, vakre minner…men det jeg mener et at når den eneste jeg har å sette meg ned å mimre over gode minner med, er meg selv, så blir liksom inntrykkene “kapslet inne” i stedet for å bli levendegjort igjen – fordi uansett hvor mye jeg forteller om alle disse magiske øyeblikkene..som da jeg lå under åpen himmel bak i kassa på bilen min, og så nordlyset ta over hele himmelhvelvingen..som da jeg var vitne til den store, frostdekte myra som i ene øyeblikket glitret med farger av perlemor, for så i neste øyeblikk ble omgjort til flammende gull i det ei knallrød kveldssol kom over åskammen og sendte strålene sine ut over den..eller om fotturen tilbake fra Alta Canyon i duskeregn, da jeg hadde lyn og torden som drønnet og flasha på ene siden av meg, og en regnbue nesten rett over hodet mitt, som endte i sol og blå himmel på andre siden av meg..eller om hvor gøy jeg hadde det, da jeg sprang barbeint rundt i regnet på Hardangervidda og jublet av glede for meg selv over uværet, som i løpet av natta prøvde å “filleriste” bilen jeg sov i…og så videre, og så videre…men uansett hvor god jeg måtte være til å fortelle, kan ingen se det samme som jeg så – og det ikke sammenlignes med å dele minner med noen som faktisk var der og opplevde de magiske øyeblikkene sammen med meg.
Så ja – jeg er “oppfylt” av minner som aldri kan bli brakt til live igjen, og er faktisk seriøst drittlei av å være aleina og føle meg ensom..men – i ærlighetas navn, så innser jeg at jeg nok må leite lenge før jeg finner et menneske (jada, les gjerne mann) som er i nærheta av å være som meg. For jeg veit at jeg er temmelig ekstrem med å bare la meg rive med av en tanke & en fiks idé..for jeg eier ikke frykt for det ukjente, og er over hodet ikke bundet opp mot det å eie ting. Selvfølgelig er det kjekt å ha annet tak over hodet enn bilen (en ekte bobil hadde vært tingen, hehe) og litt inventar der jeg bor er ikke å forakte..men det er jo bare daue ting – og de spiller ingen rolle fra eller til i spørsmålet om hvor vidt jeg har det bra eller ikke…

..huff…Surk, surketi-surk..og atter surk..men sånn er det nå bare..og dette er vel grovt sett grunnen for at det noen ganger går lang tid mellom innleggene mine. For selv om jeg da har det utrulig bra, og koser meg både ute og inne – er det ekstremt vanskelig å klare å skrive noe som helst når en stor del av hjernen har krølla seg sammen i sjølmedlidenhet nede i en mørk og fuktig kjeller..

Meeeeen..er man på bunnen, finnes det bare en vei – og det er oppover (så fremst man ikkje har med dynamitt og spiss-spade og kan sprenge sæ et stort hull der man kan grave sæ enda lenger ned i gørra..)
Jeg er sta som et uvær – og nekter totalt å la den del av hjernen ta alt for mye kontroll over meg. Så akkurat nå er jeg temmelig langt oppe i stigen, på vei opp igjen – og tenker at det er en grunn for alt, og hver sånn her runde gjør meg sterkere…for å gi opp??…nope – æ ane ikkje korsn man gjør det….

Vel – over til noe annet – for at det ikke skal bli bare et sånt negativt, depressivt tullinnlegg, så tenkte jeg å dele noen få bilder fra turer jeg har hatt siden jeg kom nordover for ei ukes tid sida. Jeg har vært “on the road” nesten hver dag, og har spist stort sett alle måltidene min ute i frisk luft – hjemme i mitt fantastiske nord-Norge.

De siste dagan i mai..

..og de to første dagan av juni…med et fantastisk vær 😍

Håper bildan er et lite “plaster på såret” for surkeinnlegget mitt – men jeg veit jo at en del av dere faktisk setter pris på at jeg deler litt av den sida mi også, fordi det dessverre er så alt for mange som sliter så utrulig mye mer enn meg – men som ikke verken tør eller vil dele av seg selv..og kan finne litt trøst i å se at de ikke er alene om depresjoner..for yeppz – sjøl kor perfekt ting kan virke på utsida, er det langt i fra bestandig det stemmer med virkeligheta.

AND THE WINNER IS…

..yeppz, da er det mandag og vinneren av giveaway’en min er trukket..

Det var ikke så veldig mange som hadde meldt sin interesse, da…men mange nok til at jeg kunne lage meg et “trekke-lapp” system….

..og tro meg, jeg syns det var kjempespennende da jeg kneip att øyan og rota med fingran oppi bollen for å trekke en lapp……….ooog………

VINNEREN ER

😊

😊

😊

😊

😊

😊

😊

😊

😊

😊

WOHOOOO & GRATULERER SÅÅÅ MYKKJE ❤️

Dette er ei dame som ikke hører til blant bloggvennene mine, men som jeg har hatt på vennelista mi i gudane veit hvor mange år, fra så langt tilbake da jeg var aktiv i PSP-verden…men enda ikke fått vært nordaførr og møtt. (helt enkelt forklart, PSP er et program for å lage digital kunst..)

Så Konstanse, gratulerer igjen..pakken kommer i posten når jeg har fått adressen din. 😊

 

I KAMP FOR FÆDRELANDET..

…la oss få det avklart, først som sist..det er IKKE jeg som har vært i kamp..hverken for fedrelandet eller andre ting..(i alle fall ikkje denna gangen 😉😂)

Nei saken er at jeg plutselig kom på at jeg ikke har fortalt om en av de få gangene jeg surra meg ut en tur..heeeilt aleina..mens jeg enda var nede hos søstersen. (ho valgte å bli hjemme og vaske huset..æ meine, ka e DEEEET fornåkka? hehe 🙈)

Altså..jeg starta ferden mot Flisa, og da jeg nærma meg, fant jeg ut at jeg skulle kurse meg mot ei severdighet borti der, som jeg har vært litt nysgjerrig på..Trangen..yeppz, det var alt jeg fikk av info. Det var ei god mil å kjøre fra der jeg tok av fra hovedveien til jeg var fremme, og da dukka det opp et tilleggsskilt.. Dreyerstøtten..

Nå ble jeg ekstra nysgjerrig…og jeg har jo svæært lite peiling, men det viste seg at det er minnesmerker over slaget ved Trangen i 1808.

Det er da grovt fortalt et forsøk av Norge – som da var en del av Danmark – på å forsvare grensen mot Sverige, langs leden over 12-milsskogen..
Jeg er fremdeles IKKE noe for å skrive en masse fakta i bloggen min, så legger liksågodt med en link med mere info til de som vil ha det.

SLAGET VED TRANGEN

Men å knipse bilder og drikke kaffe (og spise) i naturskjønne omgivelser, ja DET liker jeg..så her er en liten bildekavalkade.

Jeg parkerte kjærra ved det info-skiltet du så over her..

..og så traska jeg en liten bit bort til et svært brøtt av en bauta/søyle som var satt opp der.

Deretter valsa jeg litt rundt og fikk bl.a øye på en gapahuk i det fjerne.

Så oppdaga jeg en tursti..wohoooo..den måtte utforskes..

..meeeeeen..latmakken tok mæ da æ kom til detta skiltet..

..og valgte heller å rusle bort til gapahuken og inspisere den litt mer.

Det var utrulig flott der, da…selv om det var skog over det hele. Og etter å ha virra rundt som ei verpesjuk høns ei god stund for å få med meg mest mulig, traska jeg meg tilbake til start. Og like ved den store bautaen sto det et sånt rasteplass-bord med to benker, hvor jeg parkerte bakenden min etter å ha henta litt ting & tang i bilen først.

Da kaffen var kokt, var idéen å steke skiva mi på stekepanne over svaaak varme, mens kaffen ble trekt.. Men nysgjerrig – og utålmodig som jeg kan være av og til, fant jeg ut at jeg skulle rase bort å sjekke en mystefistisk stein jeg plutselig hadde fått øye på mens jeg venta..

Og deeeet var denne..

..da fant jeg den også..og jeg som trodde Dreyerstøtten var den store kolossen som sto oppe ved matbordet mitt…uuups..apropos matbordet, ja..hehe..hadde totalt glemt av hele brødskiva mi, jeg..og kom på den da det begynte å bre seg ei sånn merksnodig svilukt i skauen 🙈 Gjett om det var ei som var kjapp om å komme seg opp igjen 😂

Og skiva..joda, svartsvidd som bærre det, gikk den ned på høykant… Perfekt 😉❤️

Forresten…har du fått med deg giveawayen min? Hvis ikke, kan du se hva det dreier seg om HER 😊

 

 

GIVEAWAY – hurra for #1000

Tenke seg til….dette er mitt innlegg nummer 1000 siden jeg begynte å blogge. Ikke all verden, hvis man ser det i den store sammenhengen…men for meg er det en milepæl…og milepæler bør feires 😉

Derfor tenkte jeg å gi bort en liten, tur-relatert pakketingetang til en av dere som leser dette innlegget.

Alt du må gjøre er å legge igjen en liten kommentar til meg – samt en mailadresse så jeg vet hvor jeg får tak i deg dersom du vinner.

Så…kommenter i vei – vinneren blir trukket på mandag 😊🎁

Ha en nydeligvakker fredag og WOHOOOO for #1000 💃☕🍰

NESTEN PERFEKT PERLE

..egentlig skulle dette innlegget komme ut i går..meeeeeen, da jeg dro fra det stedet jeg hadde overnatta på (litt mer om det lenger ned), forsvant dagen fortere enn svisj.. Det var et nydelig vær, så jeg bare kjørte og kosa meg. Endte opp med å ta en omvei via et sted jeg bestandig har hatt lyst til å se – Beiarn kommune, og ikke minst Beiarfjellet..(dit skal æ definitivt tilbake) før jeg til slutt bestemte meg for å faktisk kjøre helt hjem…noe jeg faktisk klarte å fullføre uten å havne på vidvanke igjen. Vél over dammen var jeg først en snartur innom brorsan og avleverte en forsinka bursdagspakketingetang..og ble sendt hjem med litt plukkfisk, som skal bli dagens middag – da jeg faktisk var for sliten til å spise den i går kveld, hehe 😂

Men grovt om de par siste dagene. Sist dere hørte fra meg, var jeg vel akkurat starta på Villmarksveien. (det innlegget ser du HER) Jeg skal innrømme at jeg har kjørt den så mange ganger nå, at det går nesten på autopilot. Men jeg liker å kjøre der, både fordi det er ei vakker strekning, men også fordi jeg slipper unna motorveien og masse biler som, som gjør at jeg ikke får nyte turen.
Så jeg tøfla avsted i mitt eget tempo, og kom meg faktisk ikke bare opp på Saltfjellet, men fikk passert polarsirkelen..og kommet meg ned fjellet på andre sida…en tur som normalt sett tar ca 3,5 time – brukte jeg absolutt hele dagen på, hehe 😁
Men under veis fikk jeg i alle fall med meg verdens søøøøteste lille mølle-hus..bare se 😍

Som sagt kom jeg meg godt og vél ned av Saltfjellet…å når jeg så begynte å leite etter et sted og parkere for natta, fant jeg jaggu det nesten perfekte stedet i verden..og det var altså der jeg sov over natt til i går. Det som var et stort minus, var at det ligger så nært E6 at jeg hørte duringa fra trafikken som for forbi, men ellers har den alt!! Et nydelig, lite vann

..ei flott bålgrue ved vannkanten..

..og skulle du sett på makan, et rasteplass-bord…

Og ikke minst flotte trær som passa perfekt for å ta årets første hengekøye-overnatting i 😍

Og med været som skikkelig spilte på lag…treng æ si meir enn at detta var den beste velkomsten til nord-Norge æ kunne fått ❤️

Det var ca 100-150 meter å gå fra der jeg parkerte bilen, og etter noen runder att og frem for å hente utstyr og sette opp campen, fyrte jeg i gang bålet og rigga meg til for å innta litt varm kveldsmat.

Jeg hadde heilt “glemt” at jeg var kommet meg hjem til nord..noe jeg ble ganske så klar over da det ikke ble mørkt, hehe 😂 Men gjett om jeg storkosa meg med å henge der å dingle mellom trærne, og nyte den ubeskrivelige og magiske natta som smøyg seg rundt meg.

Dagen etter – altså i går – våkna jeg til litt mer overskya himmel…og vind! Oh du hellige bilhjul, for en lykke å ligge god og varm inni soveposen, mens jeg ble vugga att og frem av en tildels hyperaktiv østavind. Seriøst, æ hadde IKKJE lyst til å stå opp…meeen, til slutt ble trangen til mårrakaffen for stor (og så hørte æ den store udedassen kalle), så da var det bare å starte dagen.

Det var som sagt ganske vindfullt der, så noe bål ble ikke aktuelt…men jeg surra meg godt inn i fjellduken min, og lagde meg en god frokost før jeg pakka sammen og forlot den nesten perfekte perla mi..

I skrivende stund sitter jeg hjemme i leiligheta mi, og koser meg med (selvfølgelig) mårrakaffen min. Det har vært en ubeskrivelig og nydelig tur meg sinnsykt mye inntrykk..og det blir å komme flere innlegg fremover som viser dere mer av det jeg har sett og opplevd..for jeg tenker at såkalte severdigheter forsvinner jo ikke, så de gjør det ikke noe om jeg forteller om sånn innimellom alt mulig annet rart 😁