..hmmm..da er det enda en dag på bloggen der jeg sliter med å få lasta opp nye bilder. Det var no som svarte da!! Jeg som hadde ei koselig mårrastund i vind og regn, der jeg tok masse-masse bilder jeg hadde lyst å dele.
Jaja..itt’no å gjørra me det. De bildene får komme i et anna innlegg når bloggen oppfører seg, og i mellomtida er det bare å poste et gammelt bilde, senke skuldrene og nyte dagen videre.
Av og til kommer jeg over ting som jeg ikke ved første øyekast skjønner hva er, men som ser så kule eller snåle ut at jeg må finne ut hva de skal brukes til.
Som den greia jeg fant på Normal for ei tid tilbake. Når jeg så den lurte jeg på hva i alle dager dette var for noe. Den lå på utsida av eska si og så veldig sjarmerende og småsnodig ut. Det måtte naturlig nok sjekkes ut, og tenke seg til – det var et silikonlokk til kopper og krus for å holde væska varm. SELVFØLGELIG måtte jeg kjøpe en sånn for å teste den ut.
Og jeg må bare si at jeg ble positivt overraska – ja egentlig en smule imponert fordi den fungerer over all forventning. Lokket suger seg så fast at man faktisk kan løfte koppen litt, og gjør den dermed så tett at kaffen holder seg varm mye lengre. Rett og slett en genial liten sak til et par 10-ere som jeg ikke angrer på å ha kjøpt.
Å finne skogens ro er jammen ikke like lett bestandig – sjøl om man bor med naturen som nærmest nabo.
Da jeg satt ute med den første koppen med mårrakaffe i dag og så verden våkne til liv, ble jeg også veldig obs på at jeg også HØRTE den våkne. During fra biler og dunking og skramling fra maskinene som jobber med den nye veien nådde meg over fjorden. Normalt sett syns jeg det er litt koselig å høre, nettopp fordi det forsterker inntrykkene når natta gradvis går over til dag. Men ikke i dag. I dag hadde jeg lyst til å lytte til stillheta og roa i naturen, noe som ikke var mulig der og da sjøl om skogen var rett bak ryggen min.
Derfor bestemte jeg meg for å traske meg en mårratur for å finne skogens ro. Og det var da ikke så enkelt som en skulle tru. For lyden av verden bar langt, og jeg måtte traske meg en liten halvtime oppover før jeg kom så langt unna at lydene fra elv, foss og fuglekvitter overdøvde det værste menneskeskapte støyet. Det var ei herlig stund, og jeg tok meg god tid til å nyte skogens ro før jeg tusla meg ned og starta min dag med frokost og (utrulig nok) en kopp med te.
Og her er et lite knippe bilder fra jakta på å finne skogens ro.
Noen dager bare ER sånn.. sånn skikkelig treige, der latmakken ser ut til å ha tatt overhånd og det kjennes ut som om man beveger seg i sirup. En sånn dag har jeg hatt i dag. Jeg hadde egentlig en haug med planer for hva jeg skulle få gjort nå på starten av uka, sånne der ting som man bare utsetter og utsetter. Som å rydde i klesskapet (for en’te gang) Men så nekta natta å gi meg den søvnen jeg hadde håpa på, noe som resulterte i at jeg brukte ekstra lang tid og mengde koffein på å vekke hauet opp fra bomullsstadiet. Deretter blei det en laaang frokost som gikk over i lunsj før jeg endelig klarte å skremme skrotten i gang. Da starta jeg veldig rolig med å få pakka ned det lille halloween-stæsjet jeg pynta med på lørdag. Etter det kjente jeg på at det hadde vært sabla godt med litt luft, så sjøl om det bøtta ned på utsida tok jeg meg en liten rusletur rundt på gården og knipsa et par bilder av elva som er blitt temmelig stor.
Deretter rusla jeg inn igjen, og fant ut at jeg skulle jakte på hybelkaniner som hadde sneket seg unna støvsuger’n før helga.
Og det var det.. Så akkurat nå sitter jeg og sløver med en kopp kaffe og strikkinga mens jeg venter på at det skal bli på tide å starte med middagen. Tenker det blir vegetarsnitzler og stekte poteter etter gårdagens middag. Enkelt og greit – noe som er ekstremt kjekt, både for å få spist opp rester men også når man har sånne “no har latmakken tatt mæ” daga, hehe.
Da er det søndag igjen..og de av dere som har fulgt meg lenge veit at jeg (etter inspirasjon fra medblogger Frodith) begynte med begrepet kjolesøndag for snart 3 år siden. Det betyr bare rett og slett at jeg bruker kjole på søndagene.
Joda, jeg bruker kjole og skjørt ellers også, men har latt det bli en koselig tradisjon å prøve å ta på kjole hver søndag..noe jeg også nesten uten unntak har gjort. Trur jeg kan telle på ei hånd de gangene jeg ikke har tatt på kjole på disse årene.
Og i dag er intet unntak. Trur nok dere har sett denna kjolen før, men valgte den på grunn av fargene. Ville dra med meg litt av oktober inn i november.
Da skriver vi 31.oktober og det er Halloween. En “høytid” som er både elsket og hatet. Jeg har bestandig elsket Halloween, og i tidligere år var det full dekorering av både hus og hage. Og selvfølgelig var det storstilt feiring med både barne- og voksenfester og horrible kostymer. Men det var før. I år er jeg ikke så sikker på hva jeg syns om hele greia. Seinest i fjor skreiv jeg i et innlegg at jeg var blant de som elsket Halloween..og i år tenker jeg at joda, jeg liker fremdeles denna “høytida” sjøl om jeg ikke er like gira som før.
Så jeg spurte meg sjøl tidligere i måneden om jeg ville feire denna dagen i år – eller bare markere den. Og jeg landa på det siste. Det høres kanskje rart ut til å komme fra ei som virkelig har elska grøss & gru og allslags gørr, men ei feiring med alt det fører med seg i form at kostymer, sminking og ikke minst å menge meg med masse mennesker høres bare rett og slett for slisomt ut. Så derfor går jeg for ei rolig markering med god mat og drikke – og selvfølgelig snop – sammen med bålmannen min og søstersen. Pynta litt i huset har jeg selvfølgelig gjort for det syns jeg er skikkelig gøy, og så skal strekke meg så langt at jeg tar på meg den søte halloween-genseren jeg fikk i fjor. Men ellers? Null og nix..
Husker dere at jeg i innlegget i går nevnte at det var to ting dere skulle få vite mer om i dag? Det første var jo pakkene jeg henta hos brorsan, der blant anna den nydelige koppen fra Utifriluft var.
Det andre var noe som skulle skje som gjorde at jeg ikke ville komme meg til sengs før veeeldig seint. Faktisk ble klokka nærme 2.30 i natt før jeg kunne krype under dyna. Men det gjorde absolutt ingen ting, fordi – æ har fått søstersen på besøk.
Hun kom nordover i går kveld med flyet som landa rundt 22.30, og så plukka vi ho opp borti Lofastkrysset når hun kom med flybussen noe over 00.30 i natt. Og når vi var kommet oss “hjem” til fjorden blei det selvfølgelig en masse gjensynsglede, skravvel og kos. Så derfor blei det de seine nattetimer – ja nesten tidlige morgentimer før jeg kom meg til sengs. Og det var såååå verdt å miste nattesøvnen for.
Nå skal det sies at både jeg og søstersen er ekstremt trøtt og tverr i trynet i dag, hehe..derfor har vi bestemt oss for at dere får klare dere med et barndomsbilde av oss fra 1978, tatt på barnehjemmet vi var på i Tromsø. Så skal dere heller få et nytt bilde av oss når vi er mer fresh og opplagt.
Jeg posta et innlegg i mårres om hvorfor jeg hadde vært over med ferga og hos brorsan en tur i går – men nå oppdaga jeg plutselig at av en eller anna grunn forsvant halve innlegget. Så rart…
Men i alle fall, turen ble tatt fordi det var kommet ikke mindre enn to pakker til meg, og de måtte jo hentes.
Den første var “kjedelig” fordi jeg visste hva den inneholdt, nemlig en ny boks med collagenpulveret fra iHerb som jeg tar i kaffen hver morgen.
Men den andre pakken skjønner dere, DEN hadde jeg gleda meg masse-masse til. Det var nemlig premien min fra medblogger Utifriluft sin fotokonkurranse for noen uker siden da bloggen hennes hadde bursdag.
Og det var her det første innlegget ble (nesten) halvert. Jeg hadde fått en liten snik-titt på hva jeg kunne forvente meg, fordi en annen medblogger, nemlig Frodith som delte seieren med meg hadde mottatt sin premie tidligere enn meg – og hun viste oss på bloggen hva hun hadde fått.
Så spent åpna jeg pakka, og Yessss.. ENDELIG fikk jeg også en kopp med mitt eget vinnerbilde på.
Er den ikke fiiiin?
Så tusen hjertelig takk Margrethe for den nydelige premien ❤️
I dag har jeg egentlig ignorert bloggen med viten og vilje, men så fant jeg ut at jeg skulle lage et lite kveldsinnlegg fra bilen. For akkurat nå er vi på tur tilbake til fjorden etter en lang dag med mye farting att og frem. Har faktisk vært en tur over med ferga hos brorsan, men hva vi gjorde der får dere ikke vite før i mårra.
Men altså, vi har vært på farta sia tidlig i mårres fordi vi hadde ærend på Sortland. Og mens kar’n gjorde unna sine ting, surra jeg rundt en times tid på Sortland Storsenter. Fant mye koselig jeg kunne tenkt meg, men valgte å holde pengeboka godt lukket de fleste stedene. Likevel endte jeg opp med litt småtterier, som dissa kule juleserviettene.(okey, ikkje det beste bildet sia det er tatt i bilen no)
Etter hvert ble det tid for en sein lunsj, som ble to foccacia-varianter samt kaffe og te på Verkstedet. Jeg for min del har ikke vært der før, og må si jeg ble veldig positivt overraska.
Maten var nydelig og helt grei prismessig, og kaffen var skikkelig god, så jeg endte opp med å benytte meg av det gratise påfyllet.
Etter det ble det da å sette nesa mot brorsan..og nå er vi da snart tilbake i fjorden. Så det har vært en lang dag til nå, og den er enda ikke over. Det kommer til å bli langt utpå svarte natta før man kommer seg til sengs i dag – men det får dere heller ikke vite noe om hvorfor før i mårra, hihi.