zoeticworld

Nå KUNNE det jo kanskje stått RYDDEDAGEN…meeen..nei..for sannheta er at etter jeg la ut gårsdagens innlegg – ble den “ikkje stresse” dagen min omgjort til bare rot, hehe

Etter å ha gått i ring på stuegulvet i noe som virket som flere evigheter, med vurderinger att og frem og i mente om hvor vidt jeg skulle kjøre meg en tur ut – og HVOR..for det kan faktisk bli temmelig kjedelig å kjøre i ring rundt på de samme plassene hver dag..så var det plutselig tid for litt lunsj…og såååå var jeg akkurat like langt. Og da fikk jeg den geniale idéen min om å rydde litt. Så jeg starta med å hente frem alt av rester etter garn snille venner har donert til meg det siste året..og tømte hele bøtteballetten ut på gulvet.

For her skulle det sorteres og kategoriseres og… ja.. Det var det.. for ikke så alt for langt nede i haugen, begynte kaffetørsten å melde seg. Og den lar seg ikke ignorere..så da ble det mekking av en kopp rykende fersk pulverkaffe..for det syns æ at æ fortjente..det tar jo på med all den tenkinga..

Men så..ja ikke veit jeg, men plutselig virka den enorme lo-haugen på gulvet ekstremt kjedelig..så næh..dette gidder jeg i hvertfall IKKE..og trødde alt sammen hulter til bulter i poser igjen – og tilbake i “ut-av-synet-ut-av-sinn” boden.

Ny traving i ring – hva nååå da? Jooo..klesskapet trengs ei solid opprydding.. ja.. og kom så langt at jeg fikk røska to hyller med klær ut av skapet og slengt de på senga..så fant jeg ut at jeg skulle vaske inni skapene etter hvert som jeg tømte de..så frem med vaskebøtte og støvsuger..for  ALLE veit jo hvor mye det kan støve av sånne kleshauger.

Joda..2 timer og 3 kaffekopper seinere, var jeg ikke kommet noe særlig lengre – for underveis dukka det nå opp meldinger som skulle svares på..den før nevnte kaffetørsten..mattrollet som atter en gang måtte stoppes kjeften på..hmm..så..for å gjøre ei lang historie kort, jeg stappa både klær og vaskeutstyr temmelig urørt på plass igjen – og endte opp med å plassere bakenden i sofa og stappe nesa ned i boka jeg holder på meg.
Og hey – det var tross alt blitt laaangt på ettermiddagen no – så da er det LOV å sette sæ ned og slappe av, etter en lang dag med slit..puh!! 😁

Ikke alle netter er likedan, og i natt som var hadde jeg ei sånn natt der jeg hadde mange, rare drømmer..sånne som man med det samme man våkner, bare tenker: “djiiiizess..hva ER det som foregår i oppi topplokket, egentlig?” Men så er mesteparten av drømmene borte, før man rekker ut av senga og på badet..

Nå våkna jeg rimelig tidlig (i dag også), og ute var det fremdeles nattfarge..så når jeg mer eller mindre frivillig hadde fått rista av meg resten av nattens kaos og kokt kaffen, satte jeg meg ned ved frokostplassen min – tente lys – og bare koooosa meg i halvmørtna.

Hva dagen i dag ellers vil bringe, er ikke godt å si..ingen planer…æ gidd ikkje stresse 😉

Og tenke seg til…i går hadde jeg meg også en “æ gidd ikkje stresse” dag, hehe 😂 Var kun på besøk hos ei venninne og bomma frossenvarer de likevel skulle ha ut av fryser´n, nå når de reiser ut av landet for ei stund. Så noen innmari store, fysiske utskeielser, eller mengder med friskluft ble det ikke – men knipsa et par, tre bilder på turen dit..bærre sånn atte dæffør 🙂

På tur opp mot Storjorda mellom Harstad og Kvæfjord..tatt i motlys, så det ble jo sabla mørkt..

…for SÅ lyst var det egentlig 🙈

Og så ble det et glimt av litt av den flotte hagen til venninna mi, i vinterdrakt..med utsikt mot broren min som bor på andre sida av fjorden 😊

..ja stort anna er det ikke å si om dette innlegget, hehe 🙈 Etter å ha gjort unna litt ærend i går, dro jeg ut på bølgejakt..men hvem som ble mest jakta på, skal være usakt – da jeg til stadighet måtte sprette frem og tilbake som en pingpongball, for at ikke de derre før nevnte bølgene skulle få tak i skoene mine og forvandle de til svømmebasseng 😉

Men noen urokråker fikk jeg da fanga…bærre se 😊

 

Tenk så utrulig mye spennende og vakkert som befinner seg i macro-verden, da… Jeg liker utrulig godt å ta slike bilder, og i går fikk jeg snaska meg ut gjennom døra og knipset litt.. Det ble ikke SÅÅÅ mange gode bilder fra gårsdagens fangst, derfor bladde jeg gjennom bildearkivet mitt, og fant frem noen av de bildene jeg selv syns er finest…selv om noen kanskje er liiiiitt vél uklare..og noen av dem er fra gammelt av, lagret i så lite format at det ble bare tull å prøve å forstørre de.. 🤔
(hey, æ har aldri påstått at æ er proff 😉 )

Yeppz…macro finnes ikkje bare ute i naturen 😉

 

Joda, nå når jeg ikke ligger å flyr langs veiene mer, har jeg jo all verdens tid til å blogge både seint og tidlig. Så da kan jeg jo like godt gjøre DET, da…kremt!

Er jo ikke akkurat som om det har vært så veldig mye fres her, det halvanna døgnet jeg har vært hjemme – men i går fant jeg ut at jeg skulle ut å starte med vinter-innkjøpene..og det var ikke meg som ble prioritert nå..men derimot samegutten. Han “trengte” både låsespray, silikonspray til pakningene sine, litt lyspærer i reserve..tja, sånt småpjusk vet dere
Og såååå fant jeg noe genialt, noe..trur æ..
Alle som kjenner til meg fra før, veit jo at jeg er den ukronede dronninga av Gaffa..som bruker gaffa/duct tape til det meste.. og nå trengte jeg en ny rull med universalmiddel.
Men så hadde det seg sånn at denne her kom hoppende i synsfeltet mitt..og ba så pent om å bli testa ut.

Så yepp..æ teste..og hvis den viser seg å fungere bedre – blir æ da gerilja…eeeh GORILLA queen da???

Ellers gikk gårsdagen med til å surre meg en runde for å lufte hauet. Ble ikke så mange bildene, akkurat – men et par stykker fikk jeg i alle fall knipsa 😊

 

Daaaa var jeg kommet hjem fra fra en aldeles nydelig roadtrip (for det meste) oppe i Finnmark. Jeg kunne godt tenkt meg å vært der oppe i alle fall ei uke til, men som jeg skreiv i går, må økonomien prioriteres litt annerledes akkurat nå.

Det var litt trist å vite at jeg var på tur hjem igjen…og frustrerende…og… Nei vettu hva? ..la oss kalle en spade for en spade: Æ var i et steike “hysterisk” opprør innvendig, og sa noen salige, reinspikka nordnorske glosa underveis..og jeg forbannet den elendige økonomien som bestandig ødelegger for meg, så jeg må velge mellom (til tider) livsnødvendige innkjøp…og jeg forbannet mangelen på en likesinnet i livet mitt, så man kunne hatt dobbelt opp med dårlig økonomi å overleve på… Med andre ord, æ va’kje bellig på tur nedover i går 🙈😂

Meeen…som plaster på såret, ga hjemtraktene meg en varm velkomst – i form av noen fantastiske skuer som fikk roet et opprørt sinn litt 😊

Først da jeg kom på Gratangsfjellet..jeg flerra samegutten halvveis nedi grøfta, og sikksakka meg over veibanen for å prøve å fange fenomenet..

Og da jeg kom til Bogen, venta en ny velkomstkomite – og slapp jeg å tryne kar’n i grøfta, men kunne parkere pent og rolig ved det blå vertshuset som nå tydeligvis er et brunt hotell 🤔

Nyyyydelig 🤩

Og joda, jøss bevares var det godt å komme hjem og få seg en etterlengta dusj, sove i ei litt varmere seng – og ikke minst slippe å kle på seg en masse klær for å klatre ut av rede for å gå på do..men….sukk..

Yeppz, da var det jammen fredag og helg igjen..snakk om at denne uka har flydd avgårde – i alle fall for mitt vedkommende..
Og hva har så jeg surra med siden sist? Vel, i går kom jeg tilbake til Troms, og parkerte for natta på Jøkulfjordeidet i Kvænangen (fant jeg ut etter å ha googla litt). Det var utrulig stilt, rolig og vakkert der..

..og når jeg våkna i mårres, var det fremdeles like vakkert..men føttikatta så kaldt, hehe 😂

Jeg har vært over den fjellovergangen før – men visste ikke hva det het da heller – og tok turen bortom det som (jeg fant ut nå) heter Saltnes, et av de stedene man kan se rett over til Øksfjordjøkelen. Tok den turen nå også…men det svartens været var ikke noe bedre denne gangen, så bildene ble ikke særlig bra..

Deretter tok jeg turen helt til veis ende langs Jøkelfjorden – og der har jeg IKKE vært før – så det var gøy 😉😊

Et par bilder derifra må vel også få være med.

Men ellers var det bare å begynne å tusle seg hjemover. Jeg har innsett nå, at jeg MÅ!!! investere i litt nye klær…det ull-undertøyet jeg har, er så gammelt og velbrukt, at det gir absolutt ingen varme når gradestokken begynner å komme godt ned på minussida. Brrrrr!!!
Dessverre betyr det at jeg ikke kan bruke så veldig mye mer til langt-bortivekk-tur-drivstoff, og må pelle meg hjem og finne ut hva jeg har igjen av økonomi nå – og etter neste utbetaling når de faste utgiftene er betalt.
Men kooos underveis må til..og seeee den flotte rasteplassen jeg fant for å lage meg lunsj..like før Skardalstunnelen når man kommer fra Birtavarre mot Skibotn 🤩

Bålkaffe..

..og ostesmørbrød ❤️

Oh lykke, si bærre æ ❤️

Så juppziyeppz, nå er det nok ubønnhørlig slutt på roadtrip’en for denne gang – og neste innlegg kommer garantert hjemmefra.. So CU 😊

Joda…nå innhenta jaggu vinteren meg også.. Da jeg våkna i mårres, var det et tykt lag med is på rutene – både utvendig OG innvendig..men gjennom iskrystallene bar verden løfter om en nydelig dag – bare æ gadd å åpne luka..

Og vakkert var det sannelig.

Etter en god frokost og småfrosne fingertupper etter å ha skrapa is av bilen..

..satte jeg kursen videre mot Alta – over Sennalandet. Og duuuuh så vakkert det var over der i dag. Måtte stoppe ca halvveis over, hyre på meg litt varme klær og trø meg en tur i godværet.

Fantastisk landskap 🤩

Jeg hadde egentlig håpa på å komme med opp på en liten topp som hildra i det fjerne, men dessverre var det alt for mye myr rundt om kring der, til at jeg gadd å labbe over sånn på lykke og fromme..

Jeg traska vel rundt i en liten time, og klarte jaggu å trø meg våt.. og det enda jeg unngikk de derre myrområdene, såeh..

Men pyttsan til den der toppen..jeg fant både en vakker, liten bekk..

..og et like vakkert, lite tjern 🤩

Var som sagt blitt blaut på beina – og en innpåsliten snømasse gjorde det ikke bedre, akkurat..

..så gjett om det var 10 stykk tær som ble glad da jeg kom meg tilbake til bilen og fikk skifta sokker, hehe 😂

Da jeg hadde fått igjen varmen i både over- og underkropp, surra jeg meg videre..og tok faktisk et lite stopp på den koselige rasteplassen som ligger like før Alta (når man kommer nordana fra..)

Måtte ta meg en liten luftetur til…ned mot havet..

Der var det også satt opp benk..

…og ei dessa…som æ IKKJE prøvde..den så litt vél svak ut for å kunne bære mæ 😉

Og avslutta med å surre litt i fjærsteinan..

..før jeg kjørte innom Alta for å fylle drivstoff..og klarte akkurat å drefse opp kamera og knipse – med sikkel i munnviken – da denna kar’n stoppa i 2 sekund rett bortenfor der jeg sto.. Seeee…snutelastebil 😍

Og hvor er jeg så nå???? Har ikkje peiling 🙈😂 Så da sees vi vel i mårra også 😉

 

I natt som var, hadde jeg nok det værste været jeg har opplevd på lang tid, hylende rundt ørene. Jøss bevares, jeg ELSKER vind – men alt har sine grenser – og jeg ble vekket i alle fall 2 ganger av at bilen nærmest hoppet på stedet hvil, mens regnet pisket mot både tak og vegger. Wohoooo, gjett om det drønna rundt “hushjørnan”..
Men det var likevel superdeilig å ligge der å høre naturlydene så nært innpå ❤️
Og selv om vinden (og regnet) har gjort seg gjeldende i stort sett hele dag også, var det litt av et syn som møtte meg når jeg slo opp bakluka i mårres.. Æ meine – det var så gullgult at det nesten svei i auan 😍

Snakk om gyldne tider 😉
Jeg frokost-somla en masse, men etter hvert kom jeg meg da i siget ned fra Nordkapp..og etter en del mil, oppdaga jeg et skilt som lokket med en fin spasertur.

Det blåste fremdeles noe så grønnjævlig, og regnet yppa ustoppelig til bråk – men skitt au – bare å la det stå til..så jeg hyra bl.a på meg ei sånn derre blå regnkappe – og så nok ut som ei forvokst blåbær som fresa bortover lia, mens jeg sikksakka for å unngå de værste gjørmeområdene.

Ikke for det – jeg fulgte en brei, fin grus/jordvei hele veien innover- men til og med de kan bli for gjørmete og våt.

I alle fall, jeg traska og trødde i et forrykende vær, som ikke klarte å bestemme seg for om det skulle angripe sidelengs eller forfra..men etter en innbitt kamp mot værgudan, kom jeg endelig frem til målet for turen.

Seeee…blåbæra har vært på perletur 😁

Det var sååå fint der – og jeg slår ikke av på at jeg nok tok nærmere 200 bilder…men det oppdaga jeg fort nå da jeg skulle blogge, at det ble umulig å få sortert alle i full fart – så jeg legger ved noen av de jeg fant best nå, så får dere i alle fall en idé om hvor fint det var..

Det var til og med et lite steinbord med stoler..

HUH?? Julemarsipan???…eeeeeh…den lå der fra før….æ looooove 😁🙈

Når jeg hadde surra meg ferdig nede i fjærsteinan, og fjerna alle spor etter førjulskalas, tok jeg meg en liten tur opp på berget som ruvet over meg..og nå var det endelig litt opphold og blå himmel – så da var det å få litt luft i dårelokkan…ehem..næh, var for mykkje vind for å ta en brukbar selfie, hehe 😂

Det har tydeligvis vært forbudt/farlig å gå der tidligere..

..og jeg lurte selvfølgelig på hvorfor..for i mitt hodet så i alle fall ut til å være temmelig ufarlig å gå der..
Men etter hvert forsto jeg mer – for jøsses, det var jo en haug med gamle, ødelagte bunkere der..krigsminner, med andre ord..
Og selvfølgelig ble det litt bilder av de også 😉

Da jeg var ferdig med å snoke rundt blant fortidsminner, starta jeg så smått på returen. Det var begynt å regne igjen, og jeg kjente at den iskalde vinden hadde ikke tørka klærne mine akkurat, så jeg begynte å bli en smule kald..og før jeg kom meg frem til bilen og fikk skifta, var jeg jaggu blitt dobbelt så blaut 😂 Men som plaster på såret fikk jeg foreviga enda et vakkert skue før jeg og samegutten min forlot åstedet…

Og nå har vi passert Skaidi og står parkert for natta et eller annet sted på begynnelsen av Sennalandet..metta av inntrykk fra en nydeligvakker dag ❤️

Når jeg hører ordet “canyon”, tenker jeg automatisk på noe som har med utlandet å gjøre. Men en canyon er jo bare grovt fortalt et dypt elveleie mellom to bratte, steile sider – og Finnmark har to av dem (som jeg veit om) Alta Canyon var jeg ved for ca. 3 år siden – og nååå har jeg endelig fått knødd meg til å se den andre, nemlig Silfar Canyon.

Det vakre skuet ligger i Børselv, før du kommer opp på selve Børselvfjellet. Jeg har vært oppe ved parkeringa for turen flere ganger, men aldri gidda å traske de få metrene bort til elva- for det ER faktisk ikke langt.. Kanskje 5 minutters gange til du kommer til det laveste punktet..

..og jeg brukte en god halvtime – inkludert fotografering – opp til det som for meg så ut som det høyeste punktet.

Og føtti katta lissom, for et vakkert syn 🤩

Noen fornuftig side om denna severdigheta fant jeg dessverre ikke – så vil du lese mer, kan det jo være at du er flinkere til å google enn meg, og finner noe bra 😉