Som nevnt i tidligere innlegg, har jeg fått med meg en del severdigheter den siste uka..noen mer..øøøøh..mindre verdig å se? enn andre.. Og med det mener jeg IKKE at det er bare tull, skjønner du..men at det rett og slett er veldig lite å ta bilder av, så det blir veldig korte innlegg..
Som her..rett ved E6, på nordenden av Storbjørnvatnet, som ligger i Bjørnådalen i Vefsn kommune i Nordland.
Det er et minnesmerke over de to nordmennene som falt under de siste kampene som sto der, den 10.mai 1940, før Vefsndistriktet ble helt okkupert av tyskerne.
Stort mer enn dette er det ikke noe vits i å skrive.. (etter mitt hode, da) ..men nå vet dere i alle fall om det, dersom dere liker sånt, og ikke var klar over at det eksisterer 😉
Utrulig hvor kjapt dagene flyr..nå er det jaggu mandag igjen – og den første helga her nede hos søstersen og minien over..og gjett om jeg har storkosa meg sammen med dem. Lørdagen dro vi ut på en stor og flott lekeplass som ligger bare noen minutters kjøring unna. Det var ingen andre der, så vi fikk virkelig boltre oss fritt både liten og stor.
Og tru mæ, vi boltra oss 😁 Her snakker vi alt fra fotballkamp til basketball, ake på magen i sklia og å svinge seg i dessa/huska. Kan ikkje huske sist æ har flirt så mykkje 😂
Etter at vi var ferdige med å rase rundt på lekeplassen, kjørte vi en liten tur så minien fikk sove, før vi dro hjem og bare kosa oss i godværet. Hadde fyr i bålpanna som vi utpå ettermiddagen stekte pølser og brødskiver på..
..og ellers tusla vi oss rusletur i nabolaget og jakta på vårbkomster.
Seee ka han lillemann plukka til ho gammeltante ❤️
Søndag mårra våkna minien og kom ut av sitt rom før fuglan hadde tenkt å lee på aulokkan (les:04.59) Det var liiiitt i tidligste laget for både den eine og den andre her..men etter at han hadde ligget å knødd først på søstersen og deretter meg, endte det med at jeg tok han med meg ned fra loftet..og så hadde vi ei trivelig frokoststund bare jeg og han.
Det var fremdeles et nydelig vær her, og selv om vi hadde en “gå-sakte-aksjon” i form av null stress etter at alle var stått opp, bare måtte vi ut i frisk luft igjen. Først var vi innom lekeplassen en liten tur, før minien “svimte av” i baksetet. Når han hadde fått seg en liten høne.. hane-blund, dro vi for å studere vannmassene ved Haugsmølla, ei gammel mølle som ligger i nabokommunen Åsnes.
Tok en del bilder – men tenker det blir et eget innlegg om den senere, under “severdigheter”.
Vel hjemme igjen, fortsatte vi “gå-sakte-aksjonen” i det nydelige været. Men litt fornuftig prøvde vi oss på..som å sette opp trampolina.
Minien måtte teste litt underveis..
..men den store utfoldelsen i hoppe & sprett så høgt du kan, må han nok vente med til han kommer hjem fra barnehagen i dag..da det må skaffes noen nye skruer for å få satt sikkerhetsnettet helt fast.
Og her sitter da jeg og koser meg med mårrakaffen ute i sola..og gleder meg til enda en fantastisk dag.
Jadda..da var jeg trygt parkert hos søstersen – og den værste gjensyns-skravlinga er unnagjort. Steike ta, d va godt å se førkja igjen ❤️
Og som jeg lovde, skal jeg gi ei lita oppdatering om siste dagen min på veien (for denna gangen)
Hadde jo funnet en plass i går ettermiddag, som så veldig grei ut med tanke på den utedoen. Meeen..ombestemte meg rimelig kjapt da det kom noen skigåre som “bølla” på meg. Hehe, neida..de hverken snakka til meg eller (knapt nok) så på meg. Men seriøst..jeg hadde stilt meg helt bakerst, inni et hjørne som var lengst unna der skiløypa starta..og den parkeringa tok sikkert 30 biler..men yeppz…hvor tror du de folkan parkerte? Mhmm…rett ved siden av meg, hehe
Og det gadd jeg da ikke, for gudane veit hva jeg kunne risikere å våkne opp til.. så jeg kjørte videre..heldigvis..for da kom jeg etter hvert rett på dette nydelige stedet, rett i nærheten av Hodalen (fant æ ut etter intens gransking på Google Maps)
.. og der jeg fikk være heilt aleina..og hadde en ENORM utedass heilt for mæ sjøl, tji-hi😉
Etter frokost som jeg tok ute på en bar flekk i det flotte terrenget (bare måtte legge ved et bilde)
.. tok jeg fatt på de siste time med kjøring som gjensto før jeg var fremme hos søstersen.
Ikke tvil om at jeg begynner å nærme meg..ikke antydning til de høye, ruvende fjella jeg har rundt meg oppe i nord.
Gleda meg SÅ til å komme frem, men tok meg tid til et par stopp underveis..
Dette er visstnok Galthåen i Engerdal.
Og et lite glimt av innsjøen Engeren – også i Engerdal.
Og detta er en del av Trysilelva.
Var en bitteliten tur innom et senter på Elverum for å kjøpe en “tante har savna dæ” gave til minien..og så bar det straka vegen videre..og sjekk det været som venta i det fjerne 😍
Ogsåååå var jeg fremme hos søstersen ❤️
Tru mæ når æ si at gjensynsgleden var stor fra begge sider 😉 og vi benkra oss ute i den nydelige vårdagen, og lot skravla gå til det var på tide å hente minien i barnehagen. Og han hadde tydeligvis også gleda seg til jeg skulle komme, for han halveis rasa ut av porten og bort for å gi meg en klem…nwaaah ❤️ Og han ble kjempefornøyd med gaven han fikk.
Og nå er det bare herlighet og glede og masse kos som står på programmet fremover 😊 Oh lykke! ❤️
De som fikk med seg innlegget i går, husker kanskje at jeg sto på en bensinstasjon i Namsskogan og vurdere å ta kvelden..noe jeg faktisk gjorde, temmelig kjapt. For sjøl om jeg gleeeder meg til å komme ned til søstersen & minien igjen – har jeg jo absolutt ikke noe tidspress. Og da gjelder det å nyte mens man kan. Så jeg endte opp på en ubrøyta sidevei mellom Trofors og Steinkjer.
Det var ubrøyta og totalt fritt for hjulspor i snøen til jeg kom..men da jeg først hadde kjørt heilt inn og så at det ikke var særlig bra å få snudd, rygga jeg meg tilbake til start..fikk snudd der og rygga meg så innover igjen til der jeg skulle campe. Jeg liker å ha fronten i kjøreretning når jeg stopper, i TILFELLE jeg skulle få startproblemer. Har nemlig en gang måtta blitt tauet baklengs av veihjelp i ca 4-5 km..og det var IKKE gøy 😂
Vél parkert hadde jeg noen fantastiske timer i stillheta. Hadde tatt meg råd til å kjøpe meg potetgull og ei flaske brus, og etter kveldsmaten ble det kosefaktor på høgt plan.
Det var ikke SÅ himla seint når jeg slo meg til ro – og har null peiling på når jeg egentlig sovna. Men jeg har sove som en stein til klokka var nærmere 7 i mårres. Fant meg ei lita forhøyning et stykke unna bilen, og moillkosa meg med frokosten ute i naturen.
Og etter skjønnhetssøven & en passelig overdose av koffein, var jeg såååå uthvilt og oppgira at jeg var klar til å løpe maraton..og da var det bare å komme seg ut på veien igjen, hehe 😁
Og fra da til nå, har det nå stort sett bare vært surr på meg…men ikke sånn “oh, ka er det æ hold på me” surr. Nei sånn koselig surr, som å finne alternative veistrekninger og se hva som befinner seg langs de. Har bl.a fått med meg en del såkalte severdigheter underveis – men de blir jeg å skrive om i et eget innlegg seinere. Regner med at jeg må ha noe ekstra å skrible om når jeg har vært hos søstersen ei stund 😉
Det første jeg gjorde, var å kurse meg av hovedåra mot Steinkjer, og kjørte via Snåsa.
Gråvær over Snåsavatnet
Mens jeg putra langs veien der, så jeg plutselig et skilt det sto Imsdalen på..og dit ville jeg..men du vide verden for en vei det var enkelte steder..huhei kor d går 😂
Meeen, veit ikke om jeg begynner å bli seriøst blind på mine gamle dager, for jeg kunne ikke se noe nytt skilt som markerte at jeg var kommet til den derre dalen… Traff på noen rein, men DE ante IKKE..
..så da surra jeg meg bare videre mot Steinkjer. Og kom over denne husmannsplassen.
Men det er ei sånn severdighet jeg skal fortelle mer om en annen gang 😉
Så, etter gudane veit hvor lang tid, klarte jeg endelig å komme meg til Steinkjer og fikk fylt opp tanken..og så kursa jeg meg innom en flott rasteplass bare noen kilometer unna, for å få fylt opp min egen tanke..eeeeeh..jah..dåkker skjønner ka æ meine 😁
Seeee det fine treet som sto der 😍
Og så…yeppz…I’m moving on 🚙
Og sett sånn, nå er dagen allerede gått. Selv om jeg stoppa ørten steder til, ble det ikke til at jeg tok noe særlig med bilder..det var så sabla grått, sur vind og smårått nedover helt til lenge etter at jeg hadde tatt av mot Østerdalen. Når det så viste seg at det er sabla mye veijobbing rundt Alvdal, valgte jeg å ta ei alternativ rute. Svingte av ved Tynset, med retning Røros..og står nå på ei gedigen parkering et eller annet sted mellom Tolga og Hodalen..
Vurderer å bare holde meg her til i mårra, da det til og med er utedo her..
I mårra er det meininga at jeg skal tilbakelegge de siste milene til søstersen. Men jeg looover at det kommer et innlegg i løpet av dagen, så dere får med dere den siste distansen også 😉
Og har du sett sånn, da var det gått enda et døgn..og gjett om jeg har storkosa meg 😊 Når jeg forlot dere i går for å bli losa gjennom tunnelen, kjente jeg at EGENTLIG var jeg en smule småsliten. Så jeg kjørte bare et par – tre mil før jeg fant meg en fin plass å parkere for natta. For meg er det ikke så viktig om veien går like ved, men jeg liker å være aleina der jeg skal stå. Så i stedet for ei vanlig utkjøring, fant jeg en grei plass der jeg rygga rævva på samegutten over veigrøfta og opp på ei bittelita forhøyning. Hadde det SÅ koselig for meg selv i åpninga på bilen. Tente lys og så at kvelden sakte ble mørk og vakker.
Fikk til og med sett en episode av en Netflix-serie jeg hadde lasta nede før jeg dro heimana. Men etter kveldsmat og litt ekstra nyting av den stille kvelden, krøyp jeg til køys. Dessverre ble det en smule kjøligere enn nødvendig, da jeg (som det sverr hauet æ er) hadde glemt å ta den stilongsen som hører hjemme ute i bilen, med meg etter at jeg hadde hatt den hjemme og vaska den. Akk ja!! Men sovna gjorde jeg, og har til og med vært så svett i natt, at da jeg våkna i mårres, var håret så sammenfiltra at det kunne liksågodt vært speilbildet til Ronja Røverdatter sitt. Og selv om jeg har en kam som absolutt burde klare jobben..
..hadde jeg en innbitt kamp med å få den til å jobbe sammen med meg, da jeg skulle prøve å få orden på høysåta.
Men det meste ordner seg til slutt. Og da mårrastellet var unnagjort og frokost og kaffe fortært, kosta jeg av bilen den snøen som hadde kommet i natt..
..og så kursa vi oss den siste, lille biten til Fauske og fikk tanka mer drivstoff..og boller, hehe 😂
Deretter bar det over Saltfjellet. Var veldig spent på forholdene over der, men det lyste nå åpnet og dermed “good to go” på skiltet, så da var det bare å dure i vei.
Det var et helt fantastisk, magisk lys når jeg kom oppå fjellet – og selvfølgelig måtte jeg ha meg et lengre kosestopp der. Prøvde å ta litt bilder, men en sinnsvak vind gjorde det nesten umulig å holde kamera i ro, så resultatet ble deretter. Fikk ett som jeg ble ganske fornøyd med. Måtte justere litt i redigeringsprogrammet for å prøve å få tilnærma likt de fargene fra lyset som det faktisk var..snøen så bl.a nesten ut som ei sandstrand…heilt vanvittig rått 😍
Så var det “on the road again”, og da kjørte jeg til jeg begynte å kjenne at lunsjtrollet ville ha oppmerksomhet. Eller..nesten..for jeg bare MÅTTE stoppe og ta et par bilder på en plass jeg slettes ikke vet hvor er..
Etter det var det å jakte på et sted for å spise , fant jeg meg en ganske flott plass langs veien, som jeg faktisk aldri har lagt merke til før.
Litt overgrodd med tanke på utsikten når jeg satt å gomla brødskiver og bælma kakao..
..men duuuuuh så flott det var bak de trærne.
Joda, en smule bratt, men..kjekt om æ plutselig fikk løst å hoppe på toget hvis det kom susanes 🙈😉😂
God & mett og proppfull av ny energi, starta jeg på en ny bit av veien mot søstersen..med null peiling på hvor og når neste stopp ble. Og det var kanskje like greit, for jeg oppdaga ei avkjøring jeg hadde lyst til å utforske – sånn rett etter et sted som heter Bjerka.. Og skulle du sett på makan, da..jeg havna innpå Fv 321 som tok meg en annen vei enn den vanlige til Korgen.
Sikkert veldig fint her på sommeren..
Da jeg var kommet meg ut på hovedveien igjen, kjente jeg at alle inntrykkene begynte å tære på mattrollet (igjen, ja.. 😂) Og da jeg så på klokka, var det faktisk gått flere timer siden lunsj. Sånn går det når man surrer langs veien i 30 km/t.. så jeg dura i vei, med det som mål at jeg skulle finne en grei plass å lage middag. Fant ei høvelig utkjøring ved Storbjørnvatnet, ca 1,5 mil forbi Mosjøen Hadde et kjapp-kjapp stopp der (i Mosjøen, altså) for litt ekstra drivstofftanking etter alle stoppene & startene mine i tid og utide, og så tok jeg meg en temmelig lang ettermiddagspause på den utkjøringa.
Skal innrømme at det var veldig godt med den pausen, men etter hvert surra jeg meg da videre. Ble et bittelite stopp til, ei stund før Majavatn.
Og nå har jeg da altså passert grensa..eller portalen til Trøndelag, og står parkert på CK Namsskogan..
Det begynner å lakke & li mot kvelden og jeg skal snart begynne å leite etter et sted å parkere for natta. Jeg aaaner ikke hvor lenge til jeg gidder å kjøre..hauet begynner å bli overfylt av inntrykk og fungerer vel bortimot på nivået: “fire bad – tree pretty”..og innser at det er vel en mikroskopisk sjanse i havet for at så veldig mange skal skjønne ka æ snakke om.. 😁 Så yeppz..æ gir mæ med blogginga for i dag 😉
YEEEEEY 😊 I dag sala jeg gampen og satte kursen bort fra nord-Norge for ei stund. Skal ned og besøke søstersen, og jeg gleder meg så sinnsykt til å treffe henne igjen. Det er jo langt og lenger enn langt nedover, men det tar jeg jo selvfølgelig som en bonus-kosetur.
Brukte mårran til å surre meg småpjusk som å vaske opp etter frokost og skifte sengklær, så det skal være ryddig og fint når jeg engang kommer hjem igjen. Deretter pakka jeg i bilen og satte av sted mot Lødingen og ferga som skulle få meg over fjorden.
I og med at jeg hadde surra så mye før jeg dro, og hadde skippa lunsjen, endte det opp med at jeg stoppa og laga meg middag på et aldeles nyyyydelig sted, noen få mil før Innhavet. Og selvfølgelig ble det litt ettermiddagskaffe på ho gamla 😊
Måtte jo selvfølgelig ta noen bilder også, da..
Veit jeg har skrevet et innlegg om akkurat denne plassen for tjaa..et par år siden, og vurderte først å bare holde meg der over natta, siden det er så fint der. Men det var for tidlig for å krype inn i campingdelen og være der resten av dagen – og det var for kaldt til å sitte ute i timesvis, for det blåste skikkelig kaldt og surt ute ved elva. Dessuten var det meldt snø utmot kveldinga. Så derfor, etter ei halv evighet med sløving, bestemte jeg meg for å kjøre videre en bit. Meeeeeen..vél 4 mil før Fauske ble jeg stoppa av en mann som peiva med et rødt lys, og som kunne fortelle meg at jeg måtte bli stående i nesten 1 time for å vente på ledebilen.
Og her står æ da nu..og gomla kjeks og venta på den derre leder’n som ska komme..
..og så, rett før jeg og resten av køa blir losa trygt gjennom tunnelen, tenker jeg at fortsettelse følger i mårra 😉
Dette innlegget blir som et lite sammensurium av de siste to dagene..da jeg skal innrømme at latmakken tok meg, og jeg kom aldri så langt at jeg fikk skrevet et eget innlegg fra i går. Så daaaa blir det å samle sammen gledesøyeblikkene under ett.
Lørdag (altså i går) formiddag var det fremdeles et nydelig vær her i nord. Og litt utpå dagen, etter at ho venninna jeg har hatt med meg i det siste, var ferdig på jobb – kjørte vi oss en lengre tur bare sånn for å lufte hauet. Stoppa ett par plasser for å kjøpe bl.a is – men ellers endte vi opp på Veggfjellet ved Bogen i Ofoten. Venninna mi hadde ikke vært der før, så da var det jo kjekt å kunne ta henne med på en liten sightseeing. Det er så fint med det, at vi trengte ikke gå langt og lenger enn langt, da veien går over selve fjellet – og det er en utrulig flott utsikt fra utkjøringa som er ca.midt oppå der.
Bare se..
Utsikt mot Narvik..
..innover der er vel Skjomen/Skjombrua..
Og bortover der blir da bl.a Ballangen..
Vi var utrulig heldig med været stort sett hele tida – men etter hvert begynte det dessverre å snø igjen. Det var som sagt en tur der vi bare kjørte rundt om kring og surra, men jeg tok meg i alle fall tid til å knipse bildet av ei elv i vårløsninga – både “vanlig” og med ei innstilling for å prøve å få det mer silkeglatte utseende på vannet. Ser dere forskjell?
I dag, søndag sov jeg heldigvis litt lengre enn til klokka 6, og hadde meg så ei nydelig og stille mårrastund ved kjøkkenbordet, mens jeg titta ut av vinduet på den folketomme gata og nippa til rykende varm kaffe. Egentlig synes jeg at denne tida på døgnet er den beste, enten jeg er hjemme eller ute og farter. Å være vitne til at verden våkner til liv..det er nesten magisk. Og i tillegg (utrulig nok) er det da jeg faktisk er mest våken og klartenkt, og kan løse verdensproblemer på strak arm. Alt som skal til, er litt kaffe
I alle fall – tidligere i uka hadde jeg avtalt med den andre turvenninna mi at dersom været tillot det, skulle vi finne på noe sammen i dag. Nå viste ikke værgudene seg fra sin aller beste side i mårres, da..men værmeldinga lovet litt bedre tider senere utpå dagen. Og siden det er leeenge sida jeg har sett den venninna nå, var gleden stor da jeg fikk melding fra henne, og hun ville være med ut og jakte på godværet.
Oh du verden for en fantastisk tur vi hadde. Vi endte opp på et sted som heter Evenestangen, og laga oss bålkaffe. Og selvfølgelig ble det litt å bite i…både stekte brødskiver..
…og pølser. Oh lykke 😍
Og etter mye kos og skravling, ble det en traskerunde rundt i området for å knipse litt bilder. Det var en smule vindfullt når vi gikk vekk fra det lune stedet vi hadde funnet for å tenne bålet – men ellers hadde vi et nydelig vær med mye blå himmel.
Fiiiiine venninna mi 😊
Yeppz..kan trygt si at det har vært to utrolig gode daga 😊
I går ble en av de dagene som gjorde at jeg om kvelden la meg med et smil om munnen, og tenkte: Oh lykke! Nå skal jeg bare sånn i forbifarta si, at det er svært sjelden at jeg legger meg og er sur eller irritert. Så lenge jeg har drivstoff på tanken og kommer meg ut litt, er livet mitt bare godt. Blir jeg derimot “sperret inne” for lenge – ja daaaa kan nok diverse mørke tanker stille seg i kø for å snike seg innpå meg. Men jevnt over har jeg et utrulig fint liv.. og dagen i går skilte seg ut og kom i kategorien fantastisk.
Jeg våkna før han hinmannen hadde fått sokkene på seg, og ble totalt satt ut av det nydelige været som ventet bak rullegardinene. Det tok mindre enn et fingerknips før rastløsheta banka på – men med ekstremt lite drivstoff til rådighet, klarte jeg å holde tilbake impulsen om å bare lukke og låse alt og la det stå til mot ukjente mål. Dessuten hadde jeg den ukentlige fredagsdaten med ei venninne, så her var det bare å..eeeh..holde på hatten, eller no sånt..
Så jeg gikk litt i bane her inne, på alle mine 36 kvadrat, mens jeg prøvde å oppnå forbedret rundetid. Og når klokka hadde passert 6 og det var “lov” å lage litt lyd i bygget, tusla jeg meg ned i vaskerommet og fikk satt på litt klær.
Og så..? Hehe..jeg gjorde vel egentlig det meste for å fordrive litt tid – løste sudoku, tralla til musikk, utførte nån yogaøvelser, samt diverse andre fysiske utskeielser som skulle ligne på styrketrening.. men så ga æ opp!!! Trangen og instinktet til å komme seg ut overtok, og før klokka var 8, var jeg i full gang med å lage bål til mårrakaffen på ei utkjøring ved Nupen – ikke fullt 2 mils kjøring hjemmefra.
Brukte bålpanna mi som grue, da den som er der fra før var totalt nedsnødd.
Var såpass nært veien, at jeg kunne bruke lemmen til å tilberede frokosten
En fantastisk utsikt til frokosten, ikkje sant?
God og mett og ekstreeeemt lykkelig, dura jeg så hjem igjen og rakk akkurat å ta meg en dusj og rase ned og få klærne i en tørketrommel, før venninna melda om at hun ikke var så veldig langt unna kjøpesenteret der vi bruker å møtes. Så da hyra jeg på meg litt mer normale klær enn de totalt innrøkte turklærne jeg stort sett bestandig går i, og dro ned for å møte henne. Hadde som vanlig en trivelig traskerunde med litt “OOOH, den har æ løst på, men har ikkje råd til”-runde, som ble avslutta med koselig skravling over en kopp kaffe og verden beste havretingetang med bær i..
Og tenker du korona nå, så kan jeg berolige deg med at vi er begge veldig flinke til å ta våre forholdsregler, og i tillegg er det veldig sjeldent at det er noe særlig med folk på det lille senteret så tidlig på dagen.
Etterpå var det å ta ukeshandelen, før det bar hjemover for en ny runde med klesvask. Denne gangen fikk de før nevnte turklærne en omgang i maskinene. Tru mæ – det trengtes, hehe. Og så begynte jeg så smått å forberede middagen, da jeg var så heldig at guttungen skulle stikke innom etter jobb.
Tacooooooo 😍
Litt seinere utpå mot ettermiddags-kvelden, fikk jeg melding fra ho som har vært med på tur de siste to gangene, med spørsmål om jeg hadde lyst å stikke bortom på en kopp kaffe. Og DET ville jeg selvfølgelig. Guttungen var likevel akkurat på tur ut døra, så da sala jeg gampen og dro bortover til ei koselig skravlestund.
Er det å vente at jeg la meg med et smil om munnen i går?
De som har meg på fjæsboka, eller følger meg på Instagram, veit at jeg har allerede vært ute og farta litt i dag. Men det er ikke det dette innlegget handler om..men derimot gårsdagen som starta så grønnjæklig knapt. Fikk du ikke det med deg, kan du lese om det her.
I går, ja..etter å ha fått sovet meg litt opp etter sjokket, kjørte jeg meg en tur ut for å lufta hauet. Det snødde faktisk en del, men jeg tok med meg ei skive i tilfelle jeg ble lenge borte. Det kan være koselig nok å spise matpakke i bilen også. Så jeg kursa meg mot min vanlige runde, som går ut av Harstad kommune, gjennom det meste av Kvæfjord kommune og hjem igjen.
Men jeg hadde faktisk ikke kjørt så veldig langt før det klarnet opp – og da jeg var kommet godt inn på Kvæfjord-sia, måtte jeg bare stoppe og ta litt bilder.
Med en utsikt som lovet bare godvær, kjørte jeg runden min gjennom Kvæfjord, og da jeg var kommet meg til hjemkommunen, svingte jeg av og kursa meg over Aunfjellet. Det er et nydelig og stille sted jeg veit om i fjæra nært den lille bebyggelsen Aun, og dit bestemte jeg meg for å dra og lage meg lunsj.
Siden jeg har alt jeg trenger av utstyr i bilen til enhver tid, tok jeg med meg litt av det og fikk kokt meg kaffe på primusen..
..og deretter stekte jeg skiva jeg hadde røska med meg til lunsj. Det ble jo reine herre..eeeeeh…fruemåltidet,og jeg kosa meg skikkelig. Oooh jah..du ser rett, det blei litt sjokolaaade også, hehe 😉
Bare å nyte dagen før sola forsvant bak åsen.
Og tenke seg til…ikke nok med at jeg hadde meg en super dag for meg selv der i fjærsteinan – men jeg var så utrulig heldig at jeg fikk eine venninna mi med ut om ettermiddagen..og da ble det jaggu bålmat og kakao (for nemlig) til kvelds på meg ❤️
Æ meine – det finnes ikkje et bedre liv enn detta, spør du mæ ❤️
..nope, jeg har ikke skrevet feil – her er det snakk om lillebroren til blåmandag.. nemlig en blåmårra..eller en morgen farget av blålys..
Hadde liiiitt problemer med å få lurt han Blund til å besøke meg i går kveld..(trur muligens det var han Lukkeøye som stakk innom til slutt), og klarte da endelig å kave meg inn i drømmeland til slutt. Og så, skjønner du..etter noe som virket som 3 sekunder, gikk den svartens brannalarmen – klokka halv 4 i mårres. Oh du bedodeste, altså!!!
Den sabla lyden av den alarmen, høres ut som en panisk skjære fra en eller annen satanisk avgrunn..med megafon..koblet til et forsterkeranlegg fra samme sted, og kan jaggu vekke de daue som ikke allerede står å klapper takta i bakgrunnen.
Så jeg trilla ut av senga, rava rundt i halvmørtna mens øynene svømte over av den avbrutt søvnen, og den ene delen av hjernen min prøvde å fortelle meg at jeg måtte finne klær. Den andre delen hang ikke helt med.. Klær? Klær..klær.. ja selvfølgelig KLÆR!! Det er jo noe jeg må ha på meg, før jeg flyr ut i snøen. Når autopiloten så slo inn i søken etter noe å dekke kroppen med, sverger jeg på at den mest våkne delen av hjernen lente seg godt tilbake og lo av meg, mens den trallet “hey macarena” i et forsøk på å vekke kompisen.
Jeg fikk nå til slutt på meg nok til at jeg kunne famle meg ut døra – og ja, jeg huska til og med sko – og nøkkelkort – og kom meg ned og ut. Etter lukta av svidde koteletter som hang i korridoren min, skjønte man jo at det var enda et feilslått forsøk av noen på å leke masterchef. Men – ut av bygget må man nå uansett..og da fant jeg ut at siden jeg nå var blitt ganske så våken og klar i blikket, kunne jeg like så godt ta litt bilder.
Mens man venter på redningen..
Yeppz, den første av bilene er på plass..
..og snille brannmainna er på tur til å redde oss fra mat-os-forgiftning..eller no sånt.
Seee.. de flashende lysene fra bilene lager abstrakt kunst i snøen (ok..ble ikkje like kult på bildet, som det var “live”, men..
Etter at brannmainnan var ferdig med atter en bomtur (heldigvis for oss i blokka, da) og vi slapp inn igjen, kjente jeg på at selv om jeg var blitt sjokk-rykket ut av søvnen og blitt temmelig våken, var det liiiitt i tidligste laget å starte kaffetrakteren. Derfor knipsa jeg et bilde gjennom vinduet mitt, av en gryende dag som virket ganske lovende..
..før jeg stupte til sengs igjen..og sovna som en stein 😉
