Wohooo for en dag jeg har hatt. ENDELIG kan jeg si at det faktisk er vår i nord, sjøl om vi får litt tinesny nå og da.. og det gjør meg så hoppende glad at jeg spretter både hit og dit… wiiiih!
Etter at jeg hadde sittet og gnukka for meg sjøl og fundert over både det ene og det andre i dag..som du kan lese om i både det innlegget HER og det innlegget HER, fant jeg ut at nå fikk det være nok med fundering – så jeg pakka meg en sekk med vått & tørt, kom meg i turklærne og dura av sted for å finne meg en fin plass å tenne bål og lage meg middag. Det fant jeg også, nemlig nesten innerst i Austerfjorden hvor jeg har vært gudane veit hvor mange ganger. Så med medbrakt ved i godt samarbeid med kvister og greiner plukka rundt om kring i området der, ble det et kjempeflott bål og dermed reine gourmetmåltidet på meg. Stekte fiskekaker og potetmos….og selvfølgelig bålkaffe.
I tillegg hadde jeg med meg et eple som jeg kutta i tykke skiver og strødde medbrakt sukker & kanel på, før jeg pakka det inn i aluminiumsfolie og bakte det på bålet. Perfekt dessert.
Etter at maten var fortært tusla jeg rundt i området og bare kosa meg. Det var så fantastisk deilig temperatur at jeg trengte ikke verken jakke eller lue, og jeg bare nøyt livet i store drag. Ble noen bilder også, til ære for dere.
Etter hvert satte jeg meg bare rolig i stolen jeg hadde med og kosa meg med utsikten og så på at bålet sakte men sikkert brant ut..og jeg trur jammen jeg var der borte i godt og vél 3,5 time før jeg surra meg hjem igjen.
Jeg trenger egentlig bare ETT ord for å oppsummere de timene der, altså..PERFEKT!
Men nå er jeg da hjemme igjen og skal bruke resten av kvelden til å sløve foran tv´n med enten en film eller en serie på enten Netflix eller HBO.
Om du er interessert i å se en video jeg laga der inne til TikTok-følgerne mine, finner du den HER.
Og med det sier jeg takk for i dag ❤ Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen.
God langt på dag folkens. Skal ikke skryte på meg at det er skjedd store endringer siden jeg stakk innom her i mårres..men jeg har i alle fall fått spist frokost i mellomtida. Men ting tar tid meg meg i dag, mye fordi jeg har sittet og grubla på alt mulig rart mellom himmel og jord, ting som jeg ikke var klar over. Som hvor langt det EGENTLIG er mellom USA og Russland. Nå skal jeg ikke ytre et eneste ord om krig og elendighet, for det har jeg IKKE sittet å grubla på. Men avstanden.. For det slo meg plutselig at for faen, jorda er jo rundt (yepp, heilt sant, hehe) Så sjøl om i alle fall jeg har tenkt at de to stormaktene har enorme avstander mellom seg, er jo det absolutt ikke tilfelle. Tvert imot er det jo snakk om en så latterlig kort avstand at jeg fikk faktisk litt hakeslepp her. Russland til venstre om noen lurer.
Bildekreditt: NASA
De to landene er adskilt av Beringstredet som skiller Kapp Dezjnjov i Russland på det asiatiske kontinentet, og Cape Prince of Wales i Alaska på det nordamerikanske kontinentet. Grensa går faktisk midt mellom de to små øyene i bildet, Big Diomede Island (Russland) og Little Diomede Island (Alaska) og avstanden mellom land på de to øyene er ikke mer enn 5 kilometer. FEM kilometer, liksom..for de lokalkjente kan jeg opplyse om at i følge Google er ferjestrekningen mellom Stangnes og Sørollnes på 13,9 km.. WOW si bare æ!
Og avstanden mellom Kapp Dezjnjov og Cape Prince of Wales er ikke mer enn 82 kilometer..til sammenligning så er det 758 kilometer mellom Nordkapp og Svalbard.
I dag er jeg altså ekstremt tungrodd med å få ut noe fornuftig her på bloggen, men sånn er det nå bare av og til. Jeg har vært oppe i timevis alt, og har både vært utenfor døra og supa luft OG tatt oppvasken. Dessuten har jeg snakka lenge-lenge med søstersen, og det gjorde godt.
Men tilbake til dagens første innlegg. Jeg ble nemlig sittende å tenke på livet og hvor avhengig enkelte ting er av hverandre. At noen ting kan man ikke kjenne og føle på uten også å ha kjent og følt på det motsatte først. For hvordan kan man vite forskjell på lys og mørke om man aldri har opplevd begge deler?
De aller fleste har vel hørt om Yin & Yang? I alle fall vil jeg tro at alle en eller annen gang i livet har sett symbolet som representerer de komplementære prinsipper i livet.
Jæklig fine ord, ja? Det betyr bare veldig enkelt forklart at to ting forsterker hverandre og som, når ting er i balanse, rett og slett frem bringer frem det beste i hverandre. (Jada, veldig simpelt forklart) Saken er i alle fall at det ene kan ikke eksistere uten det andre.
Bare tenk på eksempler som:
Natt og dag
Foran og bak
Glede og sorg
Kald og varm
Aktiv og passiv
Kjærlighet og hat
Og lista bare fortsetter. Selvfølgelig finnes det “gråsoner” der ting flyter litt mer over i hverandre. Som for oss her nord for polarsirkelen som har både mørketid og midnattsol. Men selv om dagene er mørke på vinteren og nettene er lyse på sommeren, er det likevel et skille på natt og dag.
En annen “gråsone” er årstidene. De flyter jo over i hverandre, som i Yin & Yang. Litt sort i det hvite og litt hvitt i det sorte.. Neste setning har jeg henta fra nettet: “For eksempel kan man i filosofien beskrive sommer som full yang, høst som overgang fra yang til yin, vinter som full yin og vår som overgang fra yin til yang.”
Og detta satt jeg da å funderte på her på mårran..
Jupp, jupp..dett var dett for denna gangen.
God ættmikveld boyz´n girlz..i dag har jeg virkelig imponert meg sjøl altså. Ikke det at jeg har gjort så veldig mye fornuftig akkurat..nei tvert imot så fortsatte jeg virkelig i samme, gode surre & jårre mainnskjit stilen som jeg hadde holdt på med frem til jeg la ut det innlegget HER.
Men etter hvert bestemte jeg meg for å gjøre alvor av planen jeg hadde om å finne meg noe som kunne ligne på middag..og oppdaga plutselig at jeg hadde ei heil blodpølse som hadde snika seg vekk nede i kjøleskapet. Etter datoen og bedømme kunne jeg godt ha glemt den av til langt uti mai, men jeg valgt å steike halve den i dag og heiv andre halve i frysa. Hvis man skal tenke næringsopptak, eller rettere sagt opptak av jern er det lureste å drikke appelsinjuice til slik mat. Samme med brødskiver med leverpostei. Men ikke har jeg juice og jeg liker veldig godt melk, så da var jo drikka klar. Og vanligvis spiser jeg blodmat med sukker på, men i dag fant jeg ut at jeg skulle teste ut den gode multesirupen som jeg fikk for ei stund sia, og det var sykt godt. Nammm! (jada Bunny, æ veit..han som satte folk på ideen til å ete detta burde fått juling med elastisk sytråd og en teskje. Æ fliiiiire godt av det der den dag i dag)
Uansett, smak & behag, jeg glefsa innpå de blodpølsebitene og var strålende fornøyd. Men etter hvert ble jeg litt fysen her jeg satt..og veit dere hva? Jeg klarte faktisk å knø bakenden min opp fra sofa og inn på kjøkkenet og heiv ihop noe som faktisk ble en temmelig sunn dessert. Lag-på-lag-dessert med blåbær-Skyr og multer..og bittelitt knust, salt kjeks på toppen.
Så yepp, i dag ble det jaggu både middag og dessert..æ er imponert!
Ha en riktig flottersfin kveld videre nå da ❤ og sov godt når den tid kommer.
Jeg veit at jeg en periode var frempå med brøstkassa først og posta en del innlegg henta fra denne boka her..minneboka mi som jeg laga meg en gang på midten/slutten av 1980-tallet. Og i dag kommer det et nytt minne.
I ærlighetas navn så veit jeg ikke hvorfor jeg leita frem boka denne gangen. Jeg husker at jeg satt og tenkte: “Hmmm…kanskje jeg skal koke meg litt mer kaffe”… og etter det ble det tåkete, haha. Den eine tanken tok den andre, og før jeg egentlig skjønte hva jeg holdt på med, satt jeg på gulvet foran reolen under tv´n og leita igjennom en bunke med rot der. Så plutselig fikk jeg øya på boka som sto i hylla bortenfor…og her sitter jeg da – uten kaffe, så det må jeg få gjort noe med.
Minnet jeg vil dele med dere i dag er fra helt på begynnelsen av 90-tallet da jeg bodde sammen med en fyr borte på øya. Vi hadde en hel haug med dyr, faktisk 7 katter og 2 hunder på det meste.
Her er en liten oversikt over kattene til å begynne med. Jeg husker at en del av de hadde personligheter som virkelig skilte seg ut. Nå har jo alle dyr egne personligheter da, men det er med de som med folk, noen skiller seg mer ut enn andre.
De to røde, Snoopy og Bolle skilte seg egentlig ikke så veldig ut. De var nå liksom bare der..
Natasha var spike, hakke gær´n og ødela glatt ting om hun hadde sjansen, og var temmelig nervøs i tillegg. Jeg husker vi hadde henne med oss når vi flytta fra leiligheta i kjeller´n borte hos mora mi og inn i eget hus. Hun klikka i vinkel stakkars, og vi måtte holde henne inne i flere uker før hun roa seg.
Princess var virkelig en prisesse og visste nøyaktig hva hun skulle ha servert til måltidene. Fisk måtte jeg absolutt ikke by henne, og favoritten utenom boksmat var av alle ting brødskive med leverpostei. I tillegg var hun så “fisefin” at hun nesten måtte bæres over vanndammer, og så totalt hjelpeløs at hun forventa å bli berget hver gang det var noe skummelt som skjedde.
Shira (nei, faktisk IKKE oppkalt etter en figur i Margit Sandemos bok) & Zelda (sistnevnte var selvfølgelig oppkalt etter Nintendospillet) var to “blondine”dumme tøtter som hang sammen i tykt og tyn. Så du den ene, var garantert den andre der også. De kom fra samme kull og var dermed søstre i tillegg. De fant på mye fanteri, men når de ble snakka til, satte de seg pladask ned og titta dumt på deg med uskyldige øyne. (hmm..med nærmare ettertanke ligna de litt på mæ og søstersen, hehe)
Personlig syns jeg de var ubeskrivelig vakre, med lang, fluffy pels sopa i bakken når de gikk. Et helvete å stelle, men likevel. De var temmelig like selv om fargene var litt forskjellig fordelt, og det eneste som skilte dem skikkelig fra hverandre var at den ene (husker dessverre ikke hvem) hadde et blått og et gult øye, mens den andre hadde grønne.
Egon var nok den mest selvstendige av de alle sammen. Og mest hardføre. Jeg husker han bokstavelig talt svidde av seg ørene, stakkars. Han brukte nemlig å ligge klistra under en gulvovn i stua, og plutselig en dag kjente jeg ei skikkelig svidd lukt fra der han lå. Jeg dro selvfølgelig kar´n frem, og joda, han hadde svidd ørene sine. Jeg trodde jo det skulle gå bra, men ikke mange dagene etterpå var de blitt så sprøe at de knakk helt nede ved hodet. Han så jo faen mæ ikkje klok ut!! Men han så heldigvis ikke ut til å ha vondt – men gjett om jeg hadde veldig vondt i meg på hans vegne.
Så var det hundene da. Dessverre fant jeg ikke bilder av begge to – hvorfor jeg har klipt ut og limt inn av kun den ene er ikke godt å si. Jeg veit jo at jeg har bilder av den siste, men de er i albumene mine som ligger på øya enda. Den siste het i alle fall Lady og var en blandingshund vi overtok da hun var et par år (meiner jeg det var) Vakker var hun i alle fall, med ei blanding av collie og langhåret shæfer. Viljesterk som fy, og nesten umulig å få til å gå i bånd uten at man hang på slep, men snill og “gosselig” som bare det.
Men derimot fant jeg flere utklipp av gullgutten min, Kane Hilton. Djiiiizess så glad jeg var i den hunden. Fikk han bare noen få måneder gammel hos en venn av familien fordi han kunne ikke ha han selv. Vi fleipa i mange år etter det om at vi hadde en sønn i lag, haha.
I alle fall, Kane var en skikkelig bastard, altså ei god blanding av gudane veit hvor mange raser. Han var snill som dagen var lang og ekstremt enkel å oppdra. Husker et par tilfeller der det selvfølgelig kunne gått galt, men neida..kar´n lystra han. Den ene gangen skulle han være flink og beskytte mor sin hage mot en frekk sau som valsa rundt og tråkka ned de fine blomstene, hvorpå han selvfølgelig la til flekkings etter den mens han gjødde som en gal. Tenk, alt jeg trengte å gjøre var å rope et skarpt “nei” og “på plass”, og der bråsnudde han og kom løpende tilbake så stolt som bare det. Selvfølgelig fikk han en godis da.
Det andre tilfellet var en gang jeg hadde han med meg på en skogstur og det plutselig flaksa opp ei rypa. Instinktet han tydeligvis må ha arva fra en av rasene han var blanda sammen av, gjorde at han byksa fremover og glefsa til. Jeg brølte selvfølgelig “nei”.. og undere over alle undere.. han bråstoppa med rypa i kjeften. Og når jeg da sa “slipp”, ja så gjord han det, og ei temmelig skremt men uskadd rypa slapp å bli middag..i alle fall den dagen.
Yeppz, det var minnet for denna gang. Er jo sabla koselig å plukke frem den boka nå og da, så dere har nok ikke fått det siste minne herifra. Og i mellomtida kan dere jo ta en titt på et minne jeg posta en gang tidligere, fra det herrens år 1992.
Ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen. Nå skal jeg begynne å tenke litt på middag..eller var det kaffe? Hmmm..mon tro hvor har jeg rota bort lestene jeg hadde i mårres? Oj..æ trur æ må på do, haha
Ikke noe sjokk det, da.. heller tvert imot. Man forventer virkelig at det skal lave ned – gjerne til langt inni mai. For det er bare sånn der er her i nord, og om noen protesterer høylytt på det – ja da kan de ikke være fullblods nordlænding tenker jeg. I tillegg ligger det jo tonnevis med snø i fjellene, noe som gjør at det kan bli temmelig kaldt her på nattestid, og dermed er det logisk at nedbør blir forvandla til snø.
Men kjipt er det, DET er det ingen tvil om. Så nå krysser jeg fingre & tær og håper at det skal komme en periode med kombinasjon av mange varmegrader natt som dag, i tillegg til skikkelig høljeregn og masse vind. DA er det håp for skikkelig vår i nord.
Men den nye uka starta da altså med litt snø, og er derfor en hvit mandag. Man har jo hørt om blåmandag, men det eineste som er blått med denna dagen så langt, er at det var faktisk så kjølig da jeg satt ute med dagens første kaffekopp tidlig i mårres, at jeg måtte finne frem lester å få på beina når jeg kom inn. Blå lester..
Visste dere forresten hva blåmandag egentlig er?
I allefall jeg forbinder det jo med “dagen derpå” følelsen man kan ha etter å ha hatt seg ei rølpefylla (penere sagt, vært full) Men det var opprinnelig “en betegnelse på mandagen i fastelavn, fordi denne dagens liturgiske farge i Den katolske kirken var blå. På denne dagen ble altrene i kirkene dekket med et blått klede. For prestene innebar det at fasten begynte, to dager før resten av befolkningen”. (info hentet fra nettet)
Det er selvfølgelig veldig enkelt forklart, så vil dere lese litt mer om temaet kan dere f.eks bruke den linken HER til Wikipedia.
I Danmark brukes visstnok ordet blåmandag om mandagen etter konfirmasjonen, som tradisjonelt har vært fridag.
Juppsiyeppz.. blå eller hvit, mandag er det okke som og jeg kan ikke skryte på meg at jeg har noen spesielle planer for den nye uka sånn på stående fot.
Ha en riktig flottersfin dag da, alle sammen ❤ CU L8R
..yepp, med et “og” i mellom..IKKE stjålet pizza altså, hehe.
Jeg gidder egentlig ikke si så veldig mye om dagen min i dag, annet enn at følelsen fra i mårres har fulgt meg i hele dag. Men jeg har heldigvis hatt avbrekk med litt anna å fokuser på enn kvalmende sjølmedlidenhet, og det er jo ikke verst bare det.
Jeg melda litt med ei på Snap tidligere i dag som satt å så på en film som jeg syns virka spennende. Nemlig “Stjålet”.
Jeg hadde så vidt lagt merke til at den kom på Netflix for et par dager siden men jeg hadde enda ikke klikka meg inn for å sjekke ut hva den egentlig gikk ut på. Men når hun jeg teksta med sa at hun syns den var bra, klarte jeg bare ikke å dy meg, og leita den frem og sjekka traileren. Joda, den ville jeg se. Men så fant jeg ut at det var faktisk rundt middagstid alt, så da heiv jeg meg rundt og laga meg restepizza servert med iskald melk til som jeg kosa meg med til filmen.
Om du lurer er det en skikkelig god, gammeldags hjemmelaga 80-talls pizzabunn med tacokjøttdeig, løk, kyllingskav og bacon under osten. Jeg SA jo det var restepizza, jo.
Når det kommer til filmen var jeg veldig fornøyd, og jeg satte pris på at de brukte nesten utelukkende samisk tale. Det eneste jeg nå sitter og har i bakhodet er: Hvor lang tid kommer det til å ta før dissa (i mitt hode) halvhysteriske forståsegpåerne kommer til å lage kvalme og hyle opp om dyremishandling & you name it???! Sier ikke noe mer om saken jeg, men anbefaler virkelig å ta en titt på filmen. Legger ved traileren nedenfor.
Og nå veit jeg jaggu ikke hva jeg skal gjøre resten av dagen/kvelden. Litt i tidligste laget å gå å legge seg FØR barne-tv tid, da..eller?
Ha uansett en flottersfin ettermiddag og kveld der du er ❤ Ses etter hvert.
Her på bloggen dukker det titt og ofte opp utfordringer av ymse slag, og i den siste tida har venn og medblogger Utifriluft kjørt helgeutfordringer med forskjellige temaer – og denne helga er temaet “Noe som kryper eller går!”, et tema som jeg personlig fant veldig interessant. Her er man fritt frem til å tolke temaet som man vil, men etter at jeg hadde leita litt i bildearkivet mitt og IKKE klarte å velge ut bare et par bilder, endte jeg opp med disse som viser mange arter som kan både krype & kravle…og gå..
Halloisen igjen godtfolk, da er jaggu enda ei uka slutt og jeg må bare få sagt at jeg har blanda følelser om akkurat det.. Dagen i dag har nemlig IKKE starta sånn som jeg ønska, for jeg våkna opp med en enormt ekkel, vondt og sår følelse i kroppen. Yepp, den der jævla søndagsfølelsen som jeg har slitt veldig med og prata om tidligere, er tilbake. Jeg har jo virkelig prøvd å gjøre den tidligere forhatte, siste dagen i uka til noe positivt, som å innføre kjoledag og bruke den fisefine koppen min for å få litt mer stil og eleganse i livet mitt siden den typiske bekledninga ellers i uka er enten pysjamas eller turklær. Yepp, det er jo koselig å ha en spesiell dag i uka der jeg prøver å gjøre litt mer stas på meg sjøl og livet, og det har fungert veldig bra de knappe 2 månedene jeg har drevet på med detta prosjektet. Men i dag har jeg slitt tungt fra jeg slo opp gluggene. Jeg hadde absolutt null interesse av å stå opp og ønska så inderlig at søvnen skulle komme tilbake. Men når får man egentlig viljen sin når det kommer til å sove på kommando? Vel noen klarer det, det veit jeg jo..men ikke jeg. Så etter å ha ligget ei halv evighet fant jeg ut at jeg måtte bare komme meg opp, om ikke for min egen del så i alle fall for følgene mine på TikTok. Det høres kanskje veldig rart ut, men i ærlighetas navn så har det faktum at jeg veit at veldig mange av dem sitter der ute og venter på mårrabubbelet mitt hver dag, fått meg både opp av senga og berga mange dager for meg. TT har blitt en life-saver for meg, og det er grunnen for at jeg per i dag ikke har noen planer om å slutte å være aktiv der.
Men nå får det være nok surk og utenomsnakk. Jeg kom meg som sagt endelig på beina og fikk i gang moccamaster´n så jeg kunne få i meg dagens første dose av sårt tiltrengt koffein.
Alle som blogger veit garantert at det er ikke bestandig like lett å finne eller ta ok bilder for å bruke i innleggene, og jeg regner med at det er flere der ute som kjenner seg igjen når jeg sier at det er absolutt ikke enkelt å få til gode selfies når man i utgangspunktet føler seg rævva og ikke har lyst til å gjøre noe som helst. Så det ble ikke mange bildene av dagens fotoshoot akkurat, men et par klarte jeg nå å få til.
Som et av dagens kjole – nylig arva fra fredagsdate-venninna.
Og selvfølgelig et av den fisefine koppen i bruk.
Det var dagen så langt. Jeg har som vanlig ingen planer, men akter nå å prøve å holde på den fisefine søndagsstilen og ikke gå i fella med å bytte tilbake til min elskede pysjamas før det er kveld, hehe. Yeppz, er fullt og helt innstilt på å gjøre mitt ytterste for å få denna dagen også til å bli bra – jeg må bare jobbe litt hardere for det enn ellers.
Gikk du glipp av innlegget mitt om den flotte gårdagen jeg hadde, finner du det HER.
Så ha en riktig flottersfin søndag alle sammen der ute CU ❤️ L8R
Da er klokka blitt godt og vel halvgammel og det lakker og lir mot kveld i det Helenske hjem. Ja ikke bare i mitt hjem selvfølgelig, men jeg kjenner at med tanke på både nattas søvnmangel og dagens begivenheter så er det på tide og roe helt ned her nå. Jeg hadde jo bestemt meg for å ta dagen akkurat som den måtte komme, og ikke veit jeg hvor den arbeidslysta kom fra men jeg brukte jaggu både tid og energi på å tørke litt støv og støvsuge heile leiligheta. Deretter malte jeg litt på et nytt maleri, før jeg heiv meg over sudokuen ei stund. Plutselig fikk jeg det for meg at jeg skulle sjekke YR for å se ståa rundt om kring, og oppdaga at det skulle letne litt med regn på det som er favorittplassen min når det kommer til hav og fjæra i alle fall her i distriktet..og da fikk jeg en idé. Så jeg ringa brorsan og hørte med han om vi skulle ta oss ei lita utfart og tenne bål, noe han var helt med på. Jeg plinga på go´venninna også, men hun var på jobb..og fredagsdate-venninna og gubben kunne heller ikke. Jeg var faktisk så steike ivrig at jeg sendte ei melding feil så den havna hos nån som nok ikke ville ha rukket frem til den bålpølsefesten i dag, haha.
Så i halv3-tia troppa jeg opp hos kar´n og plukka han opp, og så tok vi et lite ministopp på butikken så han kunne kjøpe en pakke pølser før vi satte nesa mot Toppsundet.
Været var faktisk kjempeflott. Litt vind til å begynne med men ellers opphold og fint. Og siden jeg bestandig har ved og alt annet jeg trenger i bilen, tok det ikke lange stunda før bålet spraka lystig og kaffen var på kok.
Det er vel få ting i denna verden som slår bålkaffe (om man drikker kaffe, selvfølgelig) og når man i tillegg kan kose seg med svartsvidd pølse (eller anna bålmat), ja da er lykken fullkommen for Yours Truly.
Det er jo et nydelig sted som jeg har vist dere her på bloggen mange, mange ganger. Men siden jeg veit at ingen rekker å lese alt her inne, så legger jeg ved noen bilder i dag også til de av dere som kanskje ikke har vært med meg på tur hit før. Og selvfølgelig til dere som ikke syns det gjør noe å se sånne naturbilder flere ganger.
De to første bildene er med utsikt mot Grytøya, og det siste er med utsikt mot bl.a Aunfjellet mot høyre og Litlehorne ca midt i bildet.
Brorsan som nyter friluftslivet sammen med den masete søstera si.
Og så ble det jo selvfølgelig en liten selfie, hehe.
Det var fantastisk deilig å bare sitte der og nyte livet. Vinden løya etter hvert og det var så mildt og godt at lua kom av. Tida fløy, og plutselig hadde vi vært der i nærmere 2,5 time.. og da fant vi ut at det var på tide å pakke sammen og kurse oss tilbake igjen.
På returen dukka det opp en fantastisk regnbue, og jeg måtte selvfølgelig prøve å ta et bilde. Dessverre forsvant mesteparten av regnbuen før jeg kom så langt at jeg fant et sted å stoppe, men syns det var et vakkert skue uansett.
Deretter var det bare å surre seg straka vegen tilbake til Kvæfjord, lempe av brorsan og takke pent for en fantastisk tur, og så komme meg hjem..akkurat i det regnet meldte sin ankomst igjen.
Og sånn kan det gå når man tar dagen som den kommer. Masse kos, latter og glede – og fantastiske naturopplevelser.
Ha en riktig flottersfin kveld videre nå da, alle sammen ❤️ Sov godt og drøm vakkert når den tid kommer.
