God formiddag og god tirsdag alle sammen. Som dere veit har jeg slitt lenge-lenge med bloggen, og nå har jeg atter en gang gått over et døgn uten et eneste innlegg. Jeg åpner laptop´en, men så blir jeg bare sittende å glo på det tomme feltet uten og klare å få ned et eneste, fornuftig ord.

Så jeg trur faktisk jeg sier at det er over nå. I allefall for denne gang. Jeg har jo trukket meg vekk fra blogginga i kortere og lengre perioder tidligere, så om dette blir enda en pause eller om jeg slutter totalt veit jeg ikke svaret på sjøl engang. Jeg har virkelig prøvd å holde liv i bloggen fordi jeg veit at det er noen stykker her inne som ikke er på andre SoMe, men dessverre – jeg er for tom i tenkeboksen til å klare å engasjere meg sjøl til å legge ut noe. Det vil si jeg har mye å SI, men jeg klarer ikke å få det ned i form av det skrevne ord. Og å sitte å gjenta meg sjøl hver dag – eller annen hver dag med innlegg basert på mat eller hobby, nei det er definitiv ikke meg. Jeg har kjent på det at jeg blir faktisk lettere deprimert av tanken på å skulle tvinge frem ord her inne, om temaer som jeg sjøl ikke har noen dyptgående interesse av. Joda, jeg liker i utgangspunktet å kokkelere & bake, men pr i dag lager jeg mat og spiser kun fordi jeg MÅ.. og jeg gjør håndarbeid fordi det er en koselig hobby når jeg ikke har noe annet å foreta meg, men jeg orker ikke lage den hobbyen om til en blogg..om dere skjønner hvor jeg vil hen.

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

I ærlighetas navn så er jeg stadig mindre og mindre på alle SoMe. Fjæsboka bruker jeg kun til å poste blogginnlegg og dele videre et og annet innlegg med temaer jeg syns er viktige. Instagram går i rykk og napp, og er mest brukt når jeg er ute i frisk luft. Snap er blitt veldig underprioritert og jeg trur faktisk jeg kommer til å legge den også totalt på is etter hvert. Så da gjenstår bare TikTok hvor jeg er innom hver mårra, og en sjelden gang ellers dersom jeg har noe jeg ønsker å formidle. Jeg er nemlig drittlei alt som heter SoMe akkurat nå. For meg er alle disse kanalene bare blitt en kilde til hauverk – bokstavelig talt, fordi jeg føler jeg blir “bombardert” med så utrulig mye negativ bullshit at jeg blir fysisk dårlig av det.

Jeg er fremdeles i ei “boble” der jeg har bortimot null interesse av å omgås mennesker. Og jeg er fremdeles i tenkeboksen angående framtida mi. Hvordan ting vil bli med tanke på blogging den dagen jeg klarer å lande på en avgjørelse – ja det gjenstår å se. Hvem vet, kanskje jeg ender på et nytt liv som gjør meg inspirert til å få skrivegleden tilbake? Det samme gjelder det når det kommer til turene mine. Kanskje jeg får lysta tilbake til å blogge når det blir vår i bakkene og jeg forhåpentligvis kommer meg ut på veien igjen. Jeg vil liksom mye heller ha en tur/reiseblogg enn en mat og/eller hobbyblogg. Ingenting vondt om dere som har det, altså – men det er da ikke noe for meg.

Under følger noen få bilder jeg har plukka ut fra mange år tilbake og frem til september i fjor, da jeg var på min siste loffe-rundt-i-landet tur..
SAVN!

Så folkens, med fare for å gjenta meg sjøl – det er nok over for bloggen min nå.. så får heller tida vise hva som skjer videre. Og til dere som syns det er trist at jeg blir borte, så har jeg posta nesten 3000 innlegg her inne de siste (straks) 7 årene som det er fullt mulig å lese og kose seg med om dere ønsker det.

Her er det aller første innlegget jeg posta da jeg starta denna bloggen 19. mars 2017.
Meg + King Blaze = ZoeticWorld
“Kongekrabba” mi er jo borte nå da..dessverre, men jeg elsker han Anti, den bilen jeg har i dag – og livsstilen og den personen jeg var da..ja det har egentlig ikke endra seg så innmari mye. Jeg trur bare jeg har glemt litt av hvem jeg egentlig er. For som jeg avslutta mitt aller første innlegg med å si: “Målet med zoeticworld – som betyr noe slikt som den levende, vitale verden – er å dele med dere så mye jeg kan fra disse periodene mine. Både når jeg stryker “gatelangs” gjennom landet – men også fra alle turene mine i skog og mark..og håper den kan bli til glede og inspirasjon”

Ha en riktig flottersfin dag alle sammen og ta vare på dere sjøl nå da ❤️

Heisann i kveldinga folkens. Bare innom for å prøve å holde meg ajour i FRODITHS LILLE JANUARMORO.

Dagens ord er SNØENGEL..og hmmm.. det var lettere sagt enn gjort. Hadde jeg nå enda huska på det tidligere i dag da jeg likevel var ute i snøen og jårra, så kunne jeg jo laga en engel da. Men det gjorde jeg jo ikke. Og nå i kveldinga gidder jeg ikke, hehe. Så da løser jeg oppgaven på følgende måte.

En skikkelig kul SNØENGEL som jeg fant på nettet.

Og så laga jeg min egen variant..et bilde jeg hadde med mye SNØ…og en ENGEL som jeg redigerte inn, henta fra et annet bilde.

Tenker at jeg bør nå ha for forsøket i alle fall, hehe.

I dag har jeg tilbrakt mange timer sammen med go´venninna mi.. og med tanke på at vi har vært venner siden vi var hhv. 10 & 11 år – og vi nå er passert midten av 50-årene, tenker jeg at jo – vi er venner for livet.
Og i dag ble det en utrulig koselig venninnedag på oss. Først på ski i samme løypa som jeg gikk i går.

Var ikke riktig like kaldt i dag da, heldigvis..men til gjengjeld klarte jeg å ramle på rævva sånn ca 10 meter før vi var nede på parkeringa igjen, hehe. Ikke at det gjør noe at jeg datt, men siden jeg plages med at det ene kneet låser seg når jeg får det i feil vinkel, hadde jeg ikke nubbesjanse til å komme meg opp i stående stilling igjen – så det endte opp med at venninna måtte komme meg til unnsetning og hjelpe meg å løse ut skiene fra skoene. Låsen var nemlig så sabla treg at jeg ikke til å gjøre det sjøl i liggende stilling selv om jeg hadde stavene til hjelp. Men skitt au, vi fikk meg “frakobla” de derre bordplankene, og så surra vi oss tilbake til henne sånn at hun kunne parker sin bil og lage seg matpakke før vi dro ut igjen i min bil og fant oss ei fjæra der vi tente bål og kosa oss.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Når jeg tenker meg om er det jo egentlig ganske kjekt med vinter og sny, for da slipper jeg å tenke på vann til kaffen.

Stekte brødskiver med brunost…nammm.

Nå ble det ikke mer enn en times tid på oss der ved bålet, for selv om det i grader ikke var mer enn et par, tre minus, var det en svinkald vind som gjorde at vi valgte å dra igjen ikke så veldig lenge etter at vi hadde fått i oss mat og drikke. Men superkoselig, ja det var det absolutt.

Nå blir det sløving på sofa resten av dagen, for jeg kjenner at det kneet mitt bør få litt hvile.

Ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen ❤️ CU L8R

Da lakker det sakte men sikkert mot sengetid i det Helen’ske hjem, og fikk bare lyst til å dele en liten lullaby med dere før den store trøtta overmanner meg. Den heter “The Spirit Song – A Nordic Lullaby”, er sunget på svensk men teksta på engelsk, og ligger da som YouTube-video nederst i innlegget.

Legger også ved et lite kveldsbilde tatt på en av mine utallige overnattingsturer nedover mot Lofoten.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Ha en magisk kveld videre alle sammen og ei riktig god natt etter hvert ❤️

Heisann igjen alle sammen, og riktig god ettermiddag. Her har det vært sløving på høgt nivå etter den fantastiske turen jeg hadde i mårres, som du kan lese om HER. Jeg har bare kosa meg med strikking og serie, og for en gangs skyld gadd jeg å lage meg litt skikkelig middag, stekte poteter, hummus og kyllingfilet stekt i ovnen med masse krydder, inkludert hvitløk og chili. Tro meg, den var STERK på smak.
Og med det går jeg rett over til utfordringa og mitt nyeste bidrag i FRODITHS LILLE JANUARMORO.

For dagens ord er nettopp STERK.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Sterk kan jo være flere ting det da. Som smaken på kyllingfileten jeg nettopp har nevnt.
Eller som sena til fiskestanga som jeg håper er så STERK at den lar meg hale i land mange, store fisker.

Så er det selvfølgelig den fysiske styrken vi alle har, selv om noen jo er mer STERK enn andre. Velger å tro at jeg er litt STERK jeg også i så måte..akkurat detta bildet er fra noen år tilbake da jeg første gangen klarte å løfte 70 kilo i markløft.

Men ellers vil jeg påstå at vi mennesker kan være veldig STERK på mange andre måter også. Personlig syns jeg at jeg var veldig STERK i dag, da jeg frivillig utfordra den sosiale angsten min og bega meg ut blant folk for å teste skikunnskapene mine (eller mangel på de, hehe) Tro meg jeg svelga mange kameler og beit i mange sure epler før jeg hadde psyka meg nok opp til å tørre å fullføre. Det gikk jo over all forventning, da..og som regel gjør det jo det.. men den skumle, ekle og til tider kvalmende følelsen de aller fleste av oss må føle på i en eller flere forbindelser i livet, er utrulig tøff. Men når vi først har fått mota oss opp til å stirre “horror’en” i hvitøyet og gjøre det vi frykter – vel DA er vi STERKE, da.

Takk for at du titta innom og ha en riktig flottersfin ettermiddag og kveld videre ❤️

Heisann-hoppsann folkens, og god lørdag. Jada, det er langt på dag allerede – faktisk er det nærmere ettermiddag enn morgen, men tenker at jeg tar utfordringa til medblogger Utifriluft som i dette innlegget HER oppfordra oss til å poste innlegg med morgenstunder.
Og i dag hadde jeg ei fantastisk morgenstund.

Jeg bestemte meg nemlig for at NÅ!!!! var tida inne for å ta opp kampen med skiene som har ligget og hånflirt til meg i flere år. Så etter frokost hyra jeg på meg, dura ut døra og satte kursen mot Kvæfjordeidet og det store, flotte området med skiløyper som man har tilgang til der.

Djiiiiiiiiisezz!!! sei bærre æ, haha. Det er flere år siden sist jeg hadde ski på beina, og jeg har aldri vært noen stor skiløper i utgangspunktet. Faktisk trur jeg at jeg har vært på bare 10-15 turer til sammen i hele mitt voksne liv, så jeg er sabla glad for at jeg starta dagen og turen såpass tidlig at jeg fikk kjempa min innbitte kamp med ski og staver uten en haug med tilskuere. Seriøst, her snakker vi om at jeg har store problemer med å gå på flat mark med æra i behold, for ikke å snakke om oppover- og nedoverbakker. Men jeg baksa og kava i vei både bortover og oppover som reine helten, hehe.. og klarte til og med å komme meg i god fart nedover bakkene også UTEN knall og fall. Det ble ikke lange turen sånn i den store sammenhengen – 5 km t/r, men jeg er strålende fornøyd med meg sjøl akkurat nå. Kæm skulle trudd det, med tanke på mit hatforhold til vinteren? Vel, ikkje æ, hehe.

Tok litt bilder også underveis, av et fantastisk morgenlys på denna for meg revolusjonerende morgenstunda ute i frisk luft.

Og til dere som ikke har daua av sjokket over at Yours Truly frivillig har gått over til å bedrive fysisk aktivitet i kulde og snø, ha en riktig flottersfin lørdag videre ❤️

Da er jammen 3/4 av denna dagen også over, så da er det bare å få posta mine bidrag til dagens ord i FRODITHS LILLE JANUARMORO.

Og dagens ord er GUL – så her kommer noen varianter jeg fant i bildearkivet mitt.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Yeppz, gult er kult 💛 Ha en riktig flottersfin fredag videre alle sammen.

God mårra folkens.. da er jeg oppe og – vel – kanskje ikke spretter akkurat, men i allefall i full vigør. Hadde som vanlig tenkt å kose meg ute med mårrakaffen og dagens mårrabubbel på TikTok, men det var rett og slett for kaldt for fingrene mine. Har forfrosset de noen ganger opp gjennom årene, så det gjør skikkelig vondt i dem etter bare ei lita stund ute i kulda. Selvfølgelig hjelper det på med votter, men jeg valgte uansett å trekke inni igjen etter ei lita stund. Så resten av dagens første kaffekopp ble fortært innomhus, og så har jeg jaggu fått i meg frokost også. Jeg baka brød i går, så i dag ble det ferskt grovbrød med Jædersylte på og et stort glass iskald melk. DET var godt, det.

Det er jo fredag og jeg har bestemt meg for å komme meg ut og være litt sosial. Som jeg nevne i et innlegg i går er den store planen å møte fredagsdate-venninna mi for den vanlige runden med litt “vindusshopping” (og kanskje litt anna shopping) før vi tar oss et obligatorisk cafébesøk. Så derfor har jeg hyra på meg noe annet enn den vanlige pysjen jeg surrer rundt i, og tok meg en svingom foran kamera til ære for dere. Både buksa og genseren er fra den pakken med klær som jeg nevnte at jeg arva, og jeg føler meg faktisk ganske fin i de – både foran og bak, hehe.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Men ellers? Nei ellers gidder jeg ikke planlegge noe, for da er det nesten like sikkert som amen i kirka at noe skjærer seg. Så jeg tar heller tingene som de kommer og tar én dag om gangen.

Ha en riktig flottersfin fredag alle sammen  Vi sees når vi sees.

Heisann igjen alle sammen.. siden jeg har klart å fått knødd meg til ett innlegg tidligere i dag, tenker jeg at jeg flesker til mens energien er til stede, og slenge inn et nytt bidrag i FRODITHS LILLE JANUARMORO.

Egentlig er det jo ett nytt ord hver dag denna måneden, og i utgangspunktet hadde jeg tenkt å delta hver dag. Men siden ting har blitt litt annerledes enn planlagt, får det bare stå sin prøve at jeg har hoppa over noen ord. Kan absolutt ikke love at jeg kommer til å delta på alle de gjenværende heller, men i dag er jeg med – og dagens ord er ENSOM.

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Ofte blir det første man tenker på da at noen er ensom..og jada, det er jeg til gangs til tider.

Men jeg tenker at det kan jo også være et hus med sjel, som står ensom og alene for seg selv midt inni skauen.

Eller en ensom dråpe på et blad etter nattas regn..et spinkelt tre som krever sin rett til liv ensom blant busker og kratt, eller den siste blomsten som står standhaftig og ensom igjen etter høstens ubarmhjertige inntog.

Yeppz, jeg tenker at ordet ensom kan brukes til så mangt.

God mårra alle sammen, og god torsdag. Nå er det noen dager siden jeg var innom her sist, og tenker at dere fortjener ei lita forklaring om hvorfor jeg har holdt meg helt borte fra bloggen. Ja egentlig har jeg holdt meg helt borte fra Instagram også, og vært nesten totalt fraværende på Snap. Men ikke TikTok, så de av dere som følger meg der veit jo hva ståa er.

I alle fall..jeg gikk på enda en kjempesvær, mental smell og havna i kjeller´n igjen på søndag. Eller egentlig begynte det lørdagen og så klarte jeg liksom ikke å hente meg inn igjen da søndagen kom. Jeg hadde ikke mindre enn to avtaler den dagen, men valgte å avlyse begge da jeg rett og slett ikke takla å verken se eller høre folk. Jeg gikk havna i en tilstand der jeg hadde null behov for ytre påvirkning og bare tanken på å åpne kjeften og prate bød meg helt imot. Jeg ønska bare total stillhet. Dermed var det slutt på å snakke med seg sjøl også, hehe. Så uka har gått med til å sitte her i mi ega boble, enten ute i kozekroken eller lettere henslengt på sofa. Jeg har vært ute med bilen et par runder, den ene gangen for kun for å lufte hauet, og den andre gangen for å hente en pakke med klær jeg har arva av ei på TikTok, fra hun samme som jeg i desember vant hos da hun hadde en giveaway med ei bukse og en cardigan. Så joda, litt input fra levende mennesker har jeg hatt – men jeg var sinnsykt glad da jeg var ute av rekkevidde fra folk igjen og kjørte meg en liten ekstratur bare for å lufte ut alle energiene og inntrykkene jeg hadde fått da. I dag er det torsdag og ting begynner å letne litt, så jeg håper jo at jeg kommer meg ut på den vanlige fredagsdaten min i mårra. Ikke fordi jeg har et behov for å være blant folk, men fordi det er en koselig tradisjon sammen med venninnna.

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Hva det var som utløste tingene denna gangen er ikke helt enkelt å forklare med det skrevne ord. Det er ikke helt enkelt å sette ord på det ved å prate høyt heller. Grovt forklart så er det ikke en regelrett depresjon der jeg er trist og lei.. nei det er mer sånn at jeg kjenner at jeg har det helt greit men hauet spinner så inni svarten fordi jeg er så utrulig splitta i sjela. Det føles som om jeg er to personer som lever hvert sitt liv, og jeg begynner nå å forstår at skal jeg klare å finne fred MÅ jeg velge side. Det å skulle tilhøre “to verdener” holder på å slite meg i stykker. (nei, det har ingen ting med å være schizofren å gjøre)
Det at jeg har skjønt at jeg må velge side gjør at jeg nå står overfor en vanvittig stor avgjørelse i livet mitt, og av gammel vane vegrer jeg meg for å ta de avgjørelsene som jeg innerst inne veit jeg burde ta for at jeg skal kunne være meg fullt ut. Som sagt så er det vanskelig å forklare hva jeg egentlig tenker, derfor trur jeg rett og slett jeg hopper over å prøve og forklare mer, og avslutter med å si at jeg skal PRØVE å komme meg tilbake til blogginga igjen. At jeg kommer innom her i dag er hovedsakelig for å gi et livstegn i fra meg av respekt for de av dere som faktisk liker bloggen min.

Så takk for at akkurat DU leste innlegget, og så får dere ha en riktig flottersfin torsdag alle sammen.