ET TRE ER IKKE BARE ET TRE

Det er mange ting som surrer oppi huet mitt til tider, og i dag ble jeg sittende å tenke på trær etter at jeg så detta bildet på fjæsboka i mårres.

Jeg er IKKE en sånn derre klima- eller miljøaktivist som auser død og fordervelse over alt og alle som gjør noe DE meiner er horriblet, fra de stakkarene som våger seg å bruke plastposer når de er på butikken – til kua som tydeligvis fiser for mye. Tvert imot – jeg har et utrulig avslappa forhold til hele greia, uten at jeg skal utdype for mye om mine personlige meininger her. Men en ting som er sikkert, det er at jeg personlig føler at vi har for lite trær, selv om det på verdensbasis er mer skog enn man har frykta..
For det blotte øyet ser det jo virkelig ut til at det er skau nok rundt om kring, og jeg skal ærlig innrømme at jeg nok mer enn en gang har mostra over at det er vokst opp for mye buskvekster både her og der som hindrer en ellers nydelig utsikt. Men det er heldige meg i lille Norge, som kan få sitte på rævva og beklager meg over et luksusproblem. Det finnes da virkelig land og områder der det knapt nok finnes et tre.. som på Grønland der det ikke vokser trær naturlig, men alt som er der er – så vidt jeg veit furutrær som i sin tid ble fraktet fra Norge og kunstig planta der.. og samla utgjør de trærne ca 1km²… hallooo… det er liksom 1×1 kilometer av hele, svære Grønland.

Og regnskogen er nå en sak for seg sjøl. De siste 80 årene har 2/3 av den forsvunnet, og sjøl om den 1/3 som fremdeles eksisterer utgjør et område på størrelse med halve Europa tenker jeg at det er for jævlig at størsteparten av den er forsvunnet i fremskrittets-  og grådighetas navn. Lurer på hvordan folk noen generasjoner etter oss kommer til å ha det? Et tre er jo viktig for så utrulig mye, og tenker at jeg burde faktisk ikke trenge å fortelle dere at livene til fugler, dyr og insekter som er nødvendige for livet videre på jorda, avhenger av nettopp trær. For ikke å snakke om oss – menneskerasen. Tusen takk til trærne for at jeg får puste fritt, sier bare jeg..
(og ja, bildet er av mæ fra en fotoshoot æ var med på sammen med søstersen i 2015)

Så nei, et tre er nok ikke bare et tre..

 

 

 

EI FORSINKA OPPDATERING

I det innlegget HER etter at jeg hadde vært i Narvik sammen med bålmannen “min” og shoppa bittelitt, sa jeg jo at jeg skulle komme innom her allerede samme dag og vise dere de derre kunstige plante-tingetangene jeg hadde raska med meg fra Rusta.

Nå gikk jo ikke det helt etter planen da, hehe.. men her kommer ei forsinka oppdatering om akkurat den saken. Det var bare to plante-relaterte ting jeg kjøpte, altså.. en kunstig plante som skulle henges opp på veggen jeg begynte å dekorere i innlegget FØR & ETTER, og så ble det en kunstig girlander med blomster på.
Jeg skulle jo ha noen kubbelys også, men fant ikke noen skikkelige sommerfarger jeg likte – så derfor endte det opp med at jeg kjøpte et par enkle, lysegrønne på den lokale matbutikken her da jeg var innom der før helga. Og sånn ble det seende ut på veggen:

FØR (vil du se hvordan det så ut helt fra starten av, må du klikke på linken “før & etter” lenger opp):

og ETTER (inkludert en veggpynt jeg kjøpte på Temu tidligere:

Og sånn ble det med den girlanderen. Syns den passa godt inn sammen med øyenstikkerne mine, og er faktisk strålende fornøyd.

 

SERIØS GÅ-SAKTE-AKSJON

God formiddagsmårra alle sammen der ute. I dag har jeg bestemt meg for å ha en seriøs gå-sakte-aksjon.. nummeret før det blir rein streik her, hihi.
Nei greia er at jeg har en zillion positive inntrykk som skal sorteres og puttes inn der de høre hjemme i stedet for å bare flakse rundt og lage kaos oppi knotten. Og i tillegg våkna jeg opp med en seriøst vanskeligstilt ankel. Jeg har nok en gang i verden nevnt den ankelen for dere, men kjapt forklart er det høyreankelen min som jeg fikk brudd i da jeg var veldig ung (gikk faktisk enda på ungdomsskolen) som aldri ble helt god. Gikk nok litt for lenge med bruddet før det ble tatt tak i – noe som jeg tenker er litt min feil, men også det faktum at det var liksom ikke bare-bare å komme seg fra Andørja og til sykehuset i Harstad for å ta røntgen. Men skitt au, vanligvis plager den meg ikke – den er bare stiv som en stokk til tider, men i dag hadde den da valgt å legge vrangsia til. Kanskje den rett og slett har slått seg på lag med både resten av kroppen og hauet om å “tvinge” meg til å ta det med ro i dag..

Så mårran har gradvis gått over i formiddag, og jeg har vært så snill med meg sjøl at jeg har servert meg frokost på senga – og sitter nå fremdeles godt planta i senga med laptop´en på fanget og tenker at her skal jeg kose meg med resten av mårrakaffen og lese meg litt opp på bloggene jeg følger.

Ha en riktig flottersfin dag da alle sammen CU❤️L8R

RYDDING, TUSLETUR & MIDDAGSTID

Da er sannelig denna dagen også snart over. Det ble ei stund utpå dagen før jeg surra meg fra han bålmannen og bortover til guttungen, for litt skravvel en enkel middag.

Men før vi gjorde noe som helst anna, heiv faktisk kar’n seg rundt og rydda i kjøleskapet.

Deretter ble det en tusler langs ei fast løype han har i nabolaget sitt.

Og sååå ble det tid for Yours Truly å svinge seg litt på kjøkkenet..og VOILA! her sitter vi da på hver vår side av bordet og skal til å sette til livs stekt laks m/ poteter, grønnsaker, agurksalat og en dæsj med drømmelett. Gjett om æ glede mæ.

 

EN REGNTUNG MEN FLOTT DAG

Heysann i formiddagsmårran folkens. Bare innom en liten tur for å ønske alle sammen en riktig flottersfin dag og legge ved noen få bilder fra en skikkelig regntung men likevel flott gårdag.

Jeg valgte da å dra bortover til han bålmannen for å feire sankthansaften, og siden han er like glad i å være ute som meg, ble det faktisk laga både rømmegrøt og stekt fenalår på utsida.

Det var skikkelig øse-pøse-regn i støytene, men vi satt tørt og godt under en svær parasoll til langt utpå kvelden. Måtte screenshote en av Snappene mine i et forsøk på å fange regnet til dere.. men ble nå ikke heeeilt bra da.

Juppziyeppz, det var kjapt om gårdagen. I dag suser etter hvert tilbake til “mi sida” av Kvæfjord, og så har jeg en middagsdate med guttungen i ettermiddag.

Ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen ❤️ CU L8R

7 TIMER I FARTA

Egentlig har jeg flere ting jeg kunne skrevet om akkurat nå, men tenker at jeg tar det siste først – nemlig litt om en fantastisk fjelltur jeg hadde i går. Jeg var fast bestemt på å ta meg en ny runde med tungt lasta sekk for å fortsette å trene opp ryggen til høsten – men hadde null ide om hvor ferden skulle gå. Det tegna til å bli en god dag værmessig, og etter å ha studert kartet litt att og frem, endte jeg opp med å velge meg Salfjellet i Kvæfjord kommune.

Etter forrige testtur da jeg fant ut at den minste sekken min var et elendig valg til å bære tungt med, henta jeg frem den “mellomste bukken bruse” og lasta den til sammen tett på 15 kilo og strauk på dør.
Jeg har vært på Salfjellet en gang før, og starta turen fra samme sted denna gangen også – bare noen steinkast unna brua over til Kveøya.
Det er i utgangspunktet ikke et høyt fjell, bare 569 moh., men det er såpass bratt i fronten at ruta går forbi fjellet og innover en dal, forbi Salvatnet, opp ei anna fjellside og så tilbake mot toppen. Jeg skal innrømme at det var en smuuule tungt til å begynne med å labbe gjennom tjukk skau og blaut myr, men etter hvert fikk jeg kontroll over både balansen og sekken, og da gikk det krute godt.

Jeg hadde meg en bitteliten pustepause ved det før nevnte Salvatnet og en mer solid pause der jeg kokte meg kaffe og nøt litt av nistepakka mi ved et lite vann – som i følge kartet heter(eller ligger på) Snøkofta..

Deretter var det å traske seg forbi Salfjellvatnet og så bar det straka vegen opp på selve Salfjellet, som har en fantastisk utsikt mot Kveøya og Borkenes. Der ble det en god times pause og mer nyting av både mat, drikke og utsikt før jeg starta på tilbaketuren.

På returen la jeg plutselig merke til at det gikk en ganske godt opptråkka sti ned mot Straumsbotn-sida, og i min iver etter å slippe å gå samme ruta tilbake tenkte jeg at: “Hmmmm… der blir det nok spennende å gå” Joda.. jøsses-og-bevares, spennende nok i massevis. Den godt opptråkka stien forsvant jo etter hvert, og da var det å begynne å studere kartet som lovde bedre tilstander bare jeg kom meg litt lenger ned. Så jeg traska og trødde i et strålende humør med en gjeng innpåslitne svartfluer på slep, gjennom alt fra tett, makkbefengt skog til åpne myrområder og kom til slutt inn på en god sti som etter hvert gikk over i en skikkelig traktorvei.

Jeg endte da til slutt opp innerst inni Straumsbotn, og kunne valgt å fulgt den noen kilometer lange turstien/veien langs fjorden bortover mot dit brorsan bor og deretter de resterende kilometerne bort til bilen min.. men i ærlighetas navn hadde jeg da – etter ca 7 timers trasking i fjellheimen klart å gått musklene skikkelig sure – så jeg ringa brorsan og lurte på om han kunne komme bortover å hente meg og kjøre meg til bilen..noe han da gjorde.

Så ja, i går var jeg virkelig i farta og skikkelig storkosa meg. Sliten som bare pokker da jeg kom hjem – men SÅ utrulig fornøyd fordi både ryggen og føttene hadde takla de 15 kiloene med oppakning. Så neste gang satser vi på..tjaa..kanskje 18 kilo. Veit jeg nok må opp i noe over 20, men detta går jo bærre lækkert.

Her følger da en god del bilder fra turen. Starter med å legge ved en liten oversikt over ruta mi.. jeg starta ved det grønne punktet og fulgte den røde linja opp.. og den blå linja ned.

Yeppz, det var litt (okey, masse) fra turen i går. I dag er jeg i skrivende stund hos han bålmannen og skal litt sankthansfeiring..så ha en riktig god midtsommerdag og kveld videre alle sammen.

TRADISJONEN TRO

Juppziyeppz og goood mårra alle sammen. Da er det søndag igjen, og tradisjonen tro betyr det kjole og “fisefin” kopp.

Så lenge jeg er hjemme hos meg sjøl blir det den samme koppen hver gang, nemlig den med marihøner som søstersen malte til meg for 20 år siden.

Men kjolene er i flertall og varierer litt fra uke til uke..og denna truuur jeg ikke jeg har vist dere før. Både den, toppen jeg har under og hatten er godt brukt.

Peek-a-boo..

Ha en riktig flottersfin søndag videre da, alle sammen ❤️ CU L8R

DEN BESTE… akkurat nå.

Vel.. dagen i dag har vært kanonbra frem til nå, men da jeg sitter oppe i tett på 570 høydemeter akkurat nå blir det et superkort innlegg. Skal fortelle om dagen og turen min etter hvert, men nå er jeg bare innom for å henge meg på medblogger Utifriluft sin helgeutfordring som denna gangen er DEN BESTE ISEN. Snakk om kul utfordring, så derfor måtte jeg selvfølgelig benytte sjansen til å kjøpe meg en is når jeg var på butikken tidligere i dag. Jeg elsker is, og det varierer på favorittene, men akkurat nå i dag endte jeg opp med en Royal Trippel Magi m/karamell. Nyyydelig 🤩

Juppziyeppz…ha en riktig flottersfin ettermiddag videre..nooo skal æ tusle mæ ned av fjellet.

NY INVESTERING

Hey & hoppsann og god lørdag alle sammen. Da var jeg jaggu hjemme igjen etter noen fantastiske dager på øya mi, sammen med han bålmannen. Det ble jo ei helt annerledes avslutning på denna uka enn det jeg engang kunna drømt om, og som jeg skreiv i det innlegget HER i går var vi jo innom bl.a Rusta før vi dro fra Narvik. Det ble litt shopping der av sånt som en kunstig plante, men tenker at jeg heller kommer med et innlegg av akkurat den litt seinere i dag når jeg har fått hengt den opp der den hører hjemme. Men det jeg hadde lyst til å vise dere nå på mårran var den flotte, nye koppen jeg investerte i. Koppe-gal som jeg er hadde jeg NULL sjanse til å la den være igjen inne på butikken.. æ meine – den ropte jo høylytt etter hjelp til å komme sæ ut derifra allerede med deg samme æ kom inn gjennom døra på sjappa, hehe.

Så nå har jeg tatt mårran til hjelp og bare sittet her og kosa meg med nykoppen, frokost og rolig musikk via YouTube. Har ikke så veldig mange planer for dagen, men skal i allefall få vaska opp litt klær og da hengt opp den der plante-tinge-tangen jeg kjøpte. Ellers tar jeg dagen som den måtte komme.

Ha en riktig flottersfin lørdag da, alle sammen ❤️ CU L8R.

ICE BUCKET CHALLENGE for ALS-FORSKNINGEN

Yeppz, jeg har fått ei utfordring!! Som dere veit har jeg generelt sett vanskelig for å si nei til ei utfordring, men akkurat denna utfordringa tar jeg med stor glede. Det er medblogger Bunny som utfordra meg til å være med på å støtte opp om ALS-forskningen ved å få ei bøtte isvann og hauet og donere penger til forskninga.

I dag er Internasjonal dag for Amyotrofisk lateral sclerose, altså ALS – en rett og slett drittsykfom som er utrulig viktig for meg å kunne være med på å kjempe for å få en kur mot, da gubben til bestevenninna mi fikk den grusomme diagnosen for under 1/2 år siden. Jeg er så utrulig heldig at jeg får følge og skrive om livene deres på godt og vondt her på bloggen, og har du ikke lest de to innleggene mine

ALS – i dødens grep del 1- Det hele begynner

ALS – i dødens grep del 2 – Det går skremmende fort

Så for å gjøre ei lang historie kort og holde fokus på hva innlegget og utfordringa går ut på – jeg oppfordrer ALLE til å ta ei bøtte isvann for en god sak OG doner noen kroner til ALS-forskningen.

Som sagt utfordrer jeg ALLE til å ta utfordringa..og håper flest mulig går inn på ALS NORGE og doner noen kroner til forskningen som kan redde liv.