Et testforsøk

God mårra og god tirsdag folkens.. i dag sov jeg lenge. Våkna faktisk ikke før sola sneik seg inn gjennom vinduet og kilte meg i ansiktet litt før klokka 8. Herlig.
Da var det bare å komme seg opp av køya og starte mårrarutinene mine. Og nå har jeg fått meg en ny rutine, for jeg har bestemt meg for å teste ut et produkt som jeg faktisk har litt kjennskap til fra før. Det er så godt som smakløst og derfor rører jeg det som regel ut i kaffen min.

Hva jeg snakker om? Kollagen.

For så langt tilbake som i 2016-2017 testa jeg ut detta for første gang, og ble utrulig imponert over den effekten det hadde på huden, håret og neglene mine. I tillegg kan jeg sverge på at leddene mine også oppførte seg bedre. I den tida kjente jeg kun til det kollagenet som var laga av fisk..noe jeg ikke syns hørtes særlig fristende ut. Så kom jeg da over denna varianten fra firmaet iHerb som er laga storfe, og jeg var skikkelig imponert.

Nå lurer dere kanskje på hvorfor jeg slutta med det om det var så bra? Kort forklart – økonomi. Det var temmelig dyrt etter mi pengebok iallefall. Pluss at jeg dreiv nå på og farta langs veien, og siden kollagenet måtte bestilles på nettet og sendes med posten ble det litt mer tungvint siden jeg jo ikke hadde så veldig fast adresse akkurat.

Men nå er jeg på et helt annet sted i livet, og er veldig innstilt på å prøve å ta litt bedre vare på kroppen min – og er innstilt på å faktisk bruke litt penger på det. Så i tillegg til at jeg spiser mye økologisk og holder fokus på å unngå ultraprossesert mat skal jeg nå teste ut kollagenet igjen.

 

Hurra, æ vant

For en liten uke siden deltok jeg i en påskekonkurranse i regi av Forever Living, der premien var et påskeegg med Aloe Propolis krem ++.. og tenke seg til – HURRA..Æ VANT.
Og i dag kom pakken. Se det nydelige egget da. Gjett om jeg var spent på hva de der ++greiene var.

Ta-daaa!! I tillegg til propolis-kremen fikk jeg en Aloe Lips. Den har jeg prøvd før og veit er veldig bra. Så var det jammen en masse påskesnop oppi der også, noe jeg ble veldig glad for fordi jeg har ikke skaffa meg påskeegg i år. Og så lå det ved et koselig kort.
Som dere ser står hilsningen fra Margrethe – og det er ingen ringere enn min fantastiske medblogger Utifriluft. Hun driver nemlig aktivt med å selge disse produktene på fritiden, og jeg prøver meg her å legge ved link til Facebooksiden hennes, Forever Living – Margrethe som du kan sjekke ut om du vil. Hun kjører masse, flotte tilbud hele tiden.

Jeg er storfornøyd med premien, så tusen takk til deg Margrethe ❤️Gjett om jeg skal kose meg i påska.

Fiskelykke & rundtur i nærområdet.

Som dere kanskje husker så har jeg og bålmannen nettopp vært noen dager på øya i huset etter mora mi, og fredag var det et kjempeflott vær så vi bestemte oss for å rusle en tur ned på bergan og prøve fiskelykka. Det blei ikke den heilt store fangsten da, men bålmannen klarte å hale i land denna flotte torsken.

Vi hadde bare ei fiskestang, og siden vi begge to liker å fiske måtte stanga gå på rundgang. Da det ble min tur sa bålmannen “Få no en sei”.. noe jeg faktisk også gjorde. Problemet var bare at han sa ikke få no en STOR sei, haha. Så denna stakkar´n ble sluppet fri igjen – mens torsketrynet ble kokt og frosset så vi kan bruke den til kattemat.

I tillegg til å fiske, hadde vi oss en koselig bål-pølse-lunsj, og det var rett og slett fantastisk å kunne sitte der nede på bergene å puste inn den friske lufta og ta innover seg den freden og roa som råder der. Rett og slett godt for både kropp og sjel.

Litt seinere på dagen fant vi ut at vi skulle traske oss en liten rundtur i nærområdet. Ruta vi valgte denna gangen starta med å gå opp fra huset etter mora mi og forbi et av de gamle husene som står der.

Deretter tråkka vi oss gjennom en skog av bringebærkjærr før vi kom til det stakkars, gamle huset her. Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det måtte ha vært helt fantastisk å kunne bygge opp det huset og bodd der nå – selv om den isen dere ser oppi fjellsida ser litt skummel ut altså. Det har gått enormt mange ras rett bortenfor der i løpet av de siste årene, med store steinblokker som har løsna og kommet ned – men likevel ser det ikke ut til at huset står på en så veldig utsatt plass tross alt.

Etter at jeg var ferdig med å knipse litt i øst og vest, traska vi oss videre og kursa oss etter hvert ned mot hovedveien igjen. Der måtte jeg forevige Fakstinden og Løksetinden igjen – som jeg så vidt nevnte i innlegget Utvida pysjmodus.

Når vi kom oss ned på veien kursa vi oss tilbake mot huset igjen. Det var jo ikke den lengste rundturen da, men jeg for min del var strålende fornøyd med dagen. Både fiskelykke og rundtur i nærområdet – kunne jo ikke blitt bedre.

En farge dominerer

Da er det jammen blitt søndags mårra og siste dagen i denna helga. Derfor tenker jeg det er på tide med noen bidrag til den nyeste helgeutfordringa til medblogger Utifriluft som denna gangen vil vi skal bryne oss på temaet En farge dominerer.

Tja – da får jeg la rødt og grønt dominere litt.  Først GRØNN..

Som et kaffebeger og litt av en softis..og nordlyset.

..deretter RØD.

Som lokket på en pepperkakeboks som ble et hjemmelaget fuglehus i vinter og (tenk det da..) nordlyset igjen.

Juppsiyeppz, that’s all for now folks ❤️ C U L8R

Utvida pysjmodus

I dag var jeg oppe noe over 6, og brukte god tid på mårrakaffen ute på verandaen. Hørte på bølgesus og fuglekvitter og så sørgående hurtigrute, Havila Polaris passere i det fjerne. En god start på dagen. Etter hvert som mårran skred frem kjente jeg på at jeg kunne tenkt meg å fått litt bevegelse til den friske lufta – og siden bålmannen fremdeles holdt seg i senga, tenkte jeg at jeg skulle trø meg en liten tur ned på bergene og gløtte på bølgene. Siden det ikke er lange biten fant jeg ut at skitt au, jeg trasker meg ned i pysjen – bare kos det. Så med et halvt eple på slep som nistemat fikk jeg på meg skoene og en jakke og sneik meg ut ytterdøra.

Men altså.. ting går ikke bestandig som man planlegger, for når jeg først hadde kommet meg ut døra og ned på veien jeg egentlig skulle krysse, kjente jeg at hmm.. jeg trur heller jeg tusler meg litt bortover veien i stedet og får strekt på føttene litt.
Så – for å gjøre ei lang historie kort, det ene tok det andre og før jeg visste ordet av det befant jeg meg på en traktorvei langt oppi skauen – i pysjen.

Jeg har nok skrevet noen innlegg om akkurat denna veien før. Den tar meg til å begynne med opp mot “Kollan” og etter hvert en fantastisk flott gapahuk med benker, bord og bålgruve både inni og utenfor. Og trasker man videre går veien etter hvert over i en sti – og man kommer opp på Årbostadtinden.

Jeg tok ikke så veldig mange bilder – var egentlig mer opptatt av å nyte den fantastiske dagen og utsikten, men her er i alle fall Dyrøya i midten av bildet med Senja på venstre side. Til høyre innover sundet er bl.a Kastneshamn og Brøstadbotn.

På det bildet her ser du de to toppene Fakstinden (nærmest) i Dyrøy kommune og Løksetinden like bak som ligger i Salangen kommune.
Og retter du blikket nedover til ca midt i bildet kan dere se huset etter mora mi. Gult og flott som en anna liten hestehov som titter frem etter vinteren.

Jeg blei ikke værende så lenge der oppe, for frokost-sulten begynte å melde seg. Dessuten sto hjemreisa på planen på formiddagen, så jeg tusla meg ned til bålmannen min – strålende fornøyd med den utvida pysj-modusen min. Og like før jeg var fremme med huset igjen klarte jeg ikke å motstå fristelsen til å forevige den herlige elva som fossa vårkåt ned over stokk og stein.

 

 

En veldig lang men god dag

I går blei det en veldig lang men utrulig god dag. Vi var oppe klokka 6 for å rekke og få unna både mårrarutiner, spise frokost og smøre oss hver vår matpakke før vi surra oss til Engenes og tok hurtigbåten til Tromsø som gikk 7.30.
Den var litt forsinka, men noe over 10 var vi på plass i Nordens Paris og klar for å sjekke ut litt av byen før jeg hadde MR-timen.

Nå kom vi oss ikke lenger enn rett innenfor dørene på Nerstranda-senteret som ligger like ved hurtigbåtkaia.. for da oppdaga jeg at FAEN!! jeg hadde klart å gå fra veska mi på båten. Noe som jeg egentlig ikke var noe sjokkert over, for Helene og vesker er ikke særlig gode venner. Jeg er av de som foretrekker å stappe lommene fulle av det jeg skal ha med meg, men tenkte at joda – jeg skulle nå være litt tøff i trynet og drasse med meg ei veske for en gangs skyld. Og det gikk jo jævlig bra, haha.
Nå visste jeg at båten ikke skulle gå fra kai igjen på ei stund, så vi traska oss rolig tilbake og fant heldigvis veska akkurat der jeg hadde forlatt den..halvveis trødd under setet jeg hadde sittet i.
Og SÅ var det ut på oppdagelsesferd og litt shopping.

Nå blei det ikke så innmari mye shopping da, men klarte i alle fall å få kjøpt årets første julegave og ellers litt småjårr. Og når sant skal sies knipsa jeg  ikke så veldig mye bilder heller, men Tromsø domkirke er så vakker at den måtte jeg forevige til dere.

Etter hvert tok lunsj-sulten oss og vi endte opp på Spiseriet på Veitasenteret.

Deretter var det ikke lange stunda igjen før jeg hadde timen min for MR av nakken på Unilabs.

Det er egentlig helt sykt at man må være på farta en hel dag for en undersøkelse som tok i underkant av 20 minutter fra jeg ble hentet til jeg var ute av undersøkelsesrommet igjen. Men sånn er det nå bare, og mens jeg lå der på benken med radio på ørene og lot en ekstremt bråkete maskin ta bilder av meg, satt bålmannen igjen på venterommet og knipsa bilder ut gjennom vinduet.

Når undersøkelsen var over blei det litt mer trasking før vi satte kursen ned til Full Steam, en utrulig koselig pub og restaurant elsket av turister, med typiske norske retter som hvalbiff og reinsdyrgryte. Begge deler var aldeles nydelig, bare så det er sagt.

Det var veldig hyggelig å sitte der og bare nyte litt, men dessverre gikk klokka så alt for fort. Så til slutt måtte vi bare gi oss, og etter et siste, lite stopp innom Nerstranda-senteret tusla vi oss bort til ventehallen for å ta båten hjem igjen klokka 16.15.

Som jeg starta med å si så var det en lang men veldig god dag i går, og vi var ikke tilbake før noe over 7 på kvelden. Men trur dere dagen var over da? Nånei! Da var det bare å få på seg uteklær og ta kveldsmaten ved et knitrende bål. Og yeppz, vi snakker bålpølse nå.

 

 

 

 

Tromsø neste

God mårra og god torsdag folkens. Da sitter vi på hurtigbåten retning Tromsø.

Som jeg sa i innlegget i går så er det sykt mange år siden sist jeg reiste på denna måten, og jeg er veldig spent på hvordan det blir. Det jeg husker fra tidligere er at det var rett og slett drittkjedelig å sitte og humpe på den sabla båten i timesvis. Nærme nøyaktig 2,5 time fra Engenes.

Men jeg er optimistisk. Været er godt og jeg er på tur med bålmannen min. Sjøl om utsikten gjennom vinduene er ganske begrensa, ser man uansett kjente omgivelser. Vakre Årbostadtinden med sine 1179 moh nesten midt i bildet.

Så nå skal jeg bare sitte her og nyte turen sammen med kar’n min. Regner med det blir en liten kopp kaffe også etter hvert. Kan ikkje bli bedre tenker æ.

 

Dagens eventyr

Da var det plutselig blitt langt på ettermiddagskvelden allerede, og jeg sitter og koser meg i bilen sammen med bålmannen min.

Jeg har time til MR i Tromsø utpå dagen i mårra, og etter å ha vurdert litt att og frem så har vi bestemt oss for å kjøre til øya i dag og ta hurtigbåten til Tromsø i mårra tidlig. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg var ombord i en sånn båt, så det skal bli interessant.

Ellers har dagen i dag vært god den også, og jeg har faktisk fått vært på et lite “eventyr” også. Brorsan melda meg nemlig etter frokost og lurte på om jeg hadde lyst til å være med en tur til Harstadbyen. Han hadde et ærend der, og siden jeg også hadde litt jeg kunne få unnagjort i samme slengen, takka jeg ja og heiv meg med. En av tingene vi gjorde på eventyrferden vår, var å gå innom bruktbutikken Fru Pigalopps skattkammer. Det var veldig mye fint der – men satans dyrt, og en av de tingene jeg veldig gjerne kunne tenkt meg men IKKE kjøpte var detta kule kryddersettet til den nette sum av 600 kroner. Jeg meiner, som dere ser av de tingene som ligger foran er ikke hylla stor, kanskje 25 cm..og joda, den er kanskje antikk – men likevel..

En anna ting vi gjorde var å gå på cafe for å spise lunsj. Det er lenge siden vi to har gjort noe sånt, så DET var koselig, det.

Så ja, dagen i dag har virkelig vært god, og den er jo enda ikke over. Venter et nytt eventyr tro?

Den beste kvelden på lenge

I går hadde jeg en super dag. Først på dagen hadde jeg litt positivt input som dere kan lese om HER.. deretter hadde jeg den beste kvelden på veldig lenge. Det klaffa nemlig sånn at jeg endelig fikk treffe guttungen igjen. Det har liksom vært så mye som har skjedd både i hans og mitt liv, og hver gang vi har prøvd å få til noe så har det skjedd ett eller annet som har gjort at ting har skjært seg. Så jeg har faktisk ikke sett han siden bursdagen hans i slutten av januar.

Men nå klaffa det endelig, og etter jobb i går kom han bortover for å spise middag sammen med meg. Han hadde med burger til oss, og vi kosa oss masse-masse. Siden det er såpass lenge siden vi så hverandre hadde vi mye å skravle om, og tida bare fløy. Faktisk var han ikke ute av døra igjen før rundt klokka 22, og det er nesten rekord for oss til middagsbesøk å være.

Jeg er utrulig glad for at vi fikk de timene sammen i går, for det kan bli lenge til jeg ser han igjen neste gang. Han er fullbooka med jobb hele påsken i forbindelse med HålogaLAN, det årlige påskeLAN´et som arrangeres i Stangneshallen i Harstad hvert år. Veit du ikke hva LAN er, så er det veldig kjapt forklart et arrangement der folk kommer sammen for å spille spill på datamaskinene sine. Det største LAN´et her i landet er The Gathering som foregår i Vikingskipet på Hamar nettopp i påsken.

Men det var utenomsnakk. Jeg hadde som sagt en super dag i går, men nå er det en ny dag og nye eventyr står for tur.
Ha en riktig flottersfin onsdag da, alle sammen ❤️ vi ses når vi ses.

Smarte valg og positivt input

I dag sto jeg opp med sola. Jeg sovna før 22.30 i går kveld og våkna rundt 6..men gadd ikke stå opp med én gang. Ble liggende å titte ut av vinduet, og det så ut til at det kunne bli en god dag. Blå himmel og temmelig vindstille. Etter hvert så jeg i det fjerne at sola var på tur å stå opp, og da lå jeg å jakta på den til den akkurat var på tur til å snike seg over fjelltoppen. Da fanga jeg den på en snap som jeg sendte til bålmannen min og så kom jeg meg opp av senga. Og når morgenrutinene var unnagjort satt jeg lenge ute i solgløttet og kosa meg med kaffekoppen. Etter hvert ringte søstersen og vi hadde en lang, god samtale – og etter det heiv jeg meg rundt og fikk kokt opp litt flere egg. Siden jeg spiser minimum ett egg per dag syns jeg det er utrulig kjekt å ha et lite “lager” med kokte egg, og når jeg i tillegg forsøker å være minimalistisk med vannbruken – ja da sier det seg sjøl at det er greit å koke minst en halv pakke om gangen. Tidligere, når jeg bodde i bilen var det veldig vanlig at jeg kokte egg i samme kjele som jeg kokte poteter. Dermed sparte jeg både tid og vann. Nå er det jo en fordel å få kjølt ned eggene etter at de er kokt.. og til det trengs det jo selvfølgelig kaldt vann. Eller som jeg gjorde i vinter, la de i en svær kjele stappfull av snø. Og nå tenker jeg at jeg fant på noe skikkelig lurt i dag for å slippe å bruke av “mat-vannet” mitt.. jeg har jo havet under et steinkast unna, så jeg tusla meg ned og henta iskaldt sjøvann. Så yepp, jeg tenker at av og til tar jeg noen temmelig smarte valg.

Alt detta tok jo ikke all verdens tid da, så utpå formiddagen tusla jeg meg inn til brorsan en tur. Det var fremdeles kjempeflott vær ute, så vi bestemte oss for å ta oss en kjøretur bortover til Evenskjer for å sjekke ut brukthandelen der og ta oss en kopp kaffe med nogo attåt.

Det ble (selvfølgelig) vafler med rømme & syltetøy på oss. Okey.. kun syltetøy til han som ikke liker rømme, og kun rømme til meg som prøver å begrense sukkerinntaket mitt. Men hey – til sammen VAR det jo vafler med rømme & syltetøy, hehe.

De har utrulig mye flott på den brukten altså, og jeg klarte liksom ikke å la være å bruke noen få kroner denna gangen også. Ikke det aller største og absolutt ikke det aller dyreste – 20 kroner for den flotte koppen med motiv på begge sidene og 15 kroner for saltbøssa som jeg syns var så teit at den var dritkul og derfor fortjener å få bo hos meg.

Etter at kaffe og vafler var fortært surra vi oss videre. Brorsan fant nemlig ut at det var jo temmelig tidlig på dagen enda – og siden jeg ikke hadde noe anna på tapetet ble det til at vi kjørte oss en trivelig rundt bl.a for å sjekke ut hvor de hadde åpna matvarebutikk på Fjelldal.

Det er lenge siden jeg og brorsan har tatt oss en sånn tur, og jeg må bare få sagt at det gjorde skikkelig godt å komme seg litt ut på den måten. Det ga meg faktisk et skikkelig positivt input.

Og nå sitter jeg da her hjemme hos meg sjøl og venter på at guttungen skal komme bortover etter at han er ferdig på jobb. De siste gangene vi har hatt planer om å møtes har det dessverre skjært seg for enten en eller begge av oss, og jeg har ikke sett han siden bursdagen hans i slutten av januar.
Så kryss fingrer og tær nå for at det ikke blir overtid på kar´n i dag også.