Jeg er en person som er veldig glad i musikk – all slags musikk, fra klassisk musikk og rolige bossanova-toner, via visesang, opera, country og gode, gamle klassikere fra hvert eneste tiår frem til dags dato, til hardere toner som både pønk, heavy og trash… og alt anna som ikke er tatt med her. Likevel er det en del artister som virkelig har “bitt seg fast” opp gjennom årene og blitt favoritter. Og noen av dem har fulgt meg hele livet fra jeg ble obs på dem. Som Cyndi Lauper.
Nå skal ikke detta bli et innlegg som skal hylle dama i alle bauer og kanter, men noen få ord vil jeg likevel ytre. Jeg har vel vært fan av henne siden jeg hørte henne for første gang tidlig på 80-tallet og det er ingen tvil om at utseendet hennes har påvirka en del av mine valg opp gjennom tenårene og ungdomstida. Rare klær, ekstremt mye sminke, et “kråkereir” til hår – gjerne farga med striper i kule farger (til og med med konditorfarge, da det var ekstremt vanskelig å få tak i hårfarge på øya i den tida) og smykker. Øredobber og armringer i fleng – så mange at armene var dekka nesten opp til albuene i perioder, og så mange par med øredobber satt sammen til én at de stakkars øreflippene mine var til tider en kilometer lange (overdriv? Æ?? Aldri, hehe)
Steike synd, men jeg trur faktisk ikke det eksisterer et eneste bilde av meg fra akkurat den tida.. men sjekk ut tøtta som var rollemodell da.
I alle fall. Ja, jeg er ekstremt fascinert av Cyndi Lauper.. eller Cynthia Ann Stephanie Lauper som hun egentlig heter. Hun er vokalist, låtskriver og skuespiller, og har faktisk klart å holde koken i alle disse årene. For tenk – det er faktisk over 40 år (herreguuud..kor gammel er æ egentlig?) siden jeg oppdaga henne og den fantastiske stemmen hennes. Og sjøl om jeg ikke skal påberope meg å vite alt som er å vite, eller at jeg eier alle albumene henne (eier faktisk ikke et eneste ett pr dags dato – sånn er det å være “flyttsame”) er hun likevel en av de få artistene som kom inn i hjertet mitt for å bli der.
I skrivende stund sitter jeg å ser på YouTube og hører på en av farvel-konsertene hennes fra i år. “Girls Just Wanna Have Fun Farewll Tour” starta i fjor, og er planlagt å være ferdig i august i år, altså 2025. Hun har nok tenkt å gi seg med de store turneene nå, noe som er forståelig for dama er faktisk passert 70. Hun blir faktisk 72 om noen dager, nærmere bestemt 22 juni. Men spør dere meg er hun jaggu sprekere enn de fleste jeg kjenner i alle fall.
Legger ved noen få videoer. Først Girls Just Wanna Have Fun fra 1983 som hjalp henne å virkelig slå gjennom. Deretter Hole in My Heart (1988) og Sally’s Pigeons (1993), så kommer Funnel of Love (2016) og Swipe to the Right, en sang sammen med Jean Michel Jarre fra 2020. Og til slutt en fantastisk liveversjon av I Drove all Night fra i fjor..da var hun altså 71 år gammel. Så ja – jeg skulle absolutt ikke hatt noe i mot å se sånn ut når jeg er passert 70…eller?
