GULL 1

Nå kan det hende noen av dere oppfatter dette som reklame for det spillet jeg skriver om – men det er IKKE meint som det. Jeg har bare lyst til å dele med dere gleden over å få til noe som jeg faktisk “jobber” hardt for..og da må jeg nesten forklare litt også..

Jeg har nemlig i godt over et år spilt noe som kalles Guru Shots..og det er et foto-spill som foregår slik at man deltar i utfordringer med bildene sine, og prøver da selvfølgelig å vinne over andre – og komme høyest mulig opp på lista – med andre ord komme i forskjellige “ligaer”..både som enkeltperson og som team.
For ja, man kan melde seg inn i et team – der man da konkurrerer team mot team.

Det er deltagere fra hele verden, og i det teamet jeg er med i, er jeg eneste fra norden..og vi ligger å spretter opp og ned mellom bronsjeliga II og sølvliga I

Og såååå til den store gleden jeg ville dele – for i går oppnådde jeg som enkeltperson å nå GULLLIGA I …wohoooo 😁💃 Det er et personlig mål jeg har jobba knallhard for, og har vært oppe i nærmere 30 utfordringer om gangen, for å nå målet. Og “jobben” jeg snakker om, er at man må faktisk være superaktiv og stemme på bilder i hver og én av de utfordringene..for jo mer man stemmer på andre, jo mer eksponerer/synliggjør man sine egne bilder for å få stemmer..

Nå er det mye, mye mer som gjelder når det kommer til dette spillet, men jeg gidder ikke forklare så  i detalj her, for det kommer til å bli FOR kjedelig – både for deg som leser og for meg som skal forklare.. men grovt fortalt så er det da som sagt forskjellige ligaer man kan avansere til..og i tillegg er det forskjellige nivåer man går gjennom, der man starter som Newbie og ender opp som Guru..

Som dere ser, så har jeg ett nivå unna toppen – men for å komme dit, må jeg vinne en utfordring – og meg tusenvis av deltagere hver gang, er det temmelig vanskelig. Jeg har vært blant de 50 beste noen ganger, men i teten? Nånei..meeeeen…så lenge det er liv, er det håp 😉

Og nei, man kan ikke vinne penger…kun ting man kan bruke i spillet, som ellers ville kostet penger…som feks muligheten til å bytte ut bilder underveis i utformingen 😊

I tillegg kan man – om man betaler avgifter – delta i konkurranser der X antall vinnere får bildet sitt på utstilling rundt om i verden..hovedvinner(e) får bildet printet og fysisk utstilt i et galleri, mens resten av vinnerene blir med i ei digital utstilling i samme galleriet..

 

WEBINAR & SKUMNISSER – and that´s (stort sett) it..

Huffameg da…gårsdagen ble virkelig heilt på jordet.. Etter at jeg hadde tatt en sjefsavgjørelse for meg sjøl, om å klare å la rot være rot i helga, og ta siste rest av oppussing uti neste uke – var det atte lissom atte denna derre kroppen VIRKELIG gikk i sløvemodus..og jeg fikk ikkje gjort en pellemainnskjit!! (for å si det på godt nordnorsk..) Jeg kom meg faktisk ikke ut av pysjen…langt mindre ut av ytterdøra 🙈

Det jeg fikk gjort, var å være med på et webinar om yoga på mårran – og det var faktisk ganske interessant.

Jeg er jo absolutt ikke i nærheita av å være like aktiv med yoga som jeg har vært. De som kjenner meg, eller har lest bloggen over tid, husker kanskje at jeg dreiv med mårra-yoga stort sett hver dag i uka – men nå skal jeg innrømme at jeg er nede i én gang i uka i snitt..

I alle fall – webinaret tok for seg litt av de tingene som foregår inni kroppen – og hodet – og hvilken innvirkning og helsefordeler man faktisk kan få av å gjøre yoga (anbefalt) 3 ganer i uka..

Og JA!!!!!! yoga passer faktisk for alle..man må bare finne de øvelsene som passer for hver enkelt – og være obs på at endringer skjer ikke over natta.. det er med det, som med alt anna.. TTT = Ting Tar Tid..

Så var det disse skumnissene, da..hvor de hørte hjemme inni alt..
Vel – da jeg og venninna var på shopping i Narvik på fredag – fant vi juleskumnisser med eple & kanelsmak… Jeg kjøpte (dessverre) bare én pakke, for å teste ut smaken..og du syke milliardær kor god de var ❤️

Jeg klarte å bryte i meg halve pakken min på turen hjem til Harstadbyen – men resten overlevde faktisk til i går – men da kan jeg love deg at de gikk de ned på høykant, mens jeg satt å strikka og glodde på hjernedøde serier på Netflix, hehe.. 😁

(nesten) FOTO-FRI DAG

I går hadde jeg også en supertrivelig dag, da jeg faktisk var en ny tur til Narvik – denne gangen sammen med ei venninne. Jeg henta ho på mårran, og så brukte vi store deler av dagen på shopping og kos.
Nå skal jeg innrømme at jeg tok meg en foto-fri dag i går.. både fordi jeg stort sett akkurat hadde vært i Narvik – og for meg blir det litt “kjedelig” å knipse bilder av steder jeg akkurat har vært. Skjønner jo at jeg godt kunne holdt kamera andre veier & vinkler enn før, og fotografert i vilden sky til dere..men..nææææh…ikkje denna gangen 🙈

I stedet har jeg knipsa litt på mårran nå – bare for å ha noen bilder å legge ved..som Rusta-nettene…som betyr at nå er jeg strax ferdig med alt av julegaver..

..og så et lite bilde av stua mi pr. NUH!!..

Er jo i oppussings-modus..men tenker at jeg gidder IKKE stresse med å få ting ferdig i løpet av helga..for tar jeg meg god tid og bruker noen dager utover i neste uke – så blir det såååååå himla koselig når jeg er fix ferdig og får pynta til advent neste helg ❤️

Og sånn på tampen – seee..æ har vært på salg..og føler mæ temmelig eg(g)oistisk – som venninna mi sa, hehe 🙈😂

 

 

DE SMÅ GLEDENE

I en verden (og et liv) som dessverre ser ut til å bli bare mer og mer kaotisk – på så utrulig mange måter – syns jeg det er ekstremt viktig å holde fokus på de øyeblikkene som gir en små gleder..

..som for eksempel i går.. da jeg var innom matbutikken en liten tur – og så disse orkideene ❤️

Jeg veit jo at jeg ikke har råd til å kjøpe en – men det gjør liksom ikke noe, for jeg har aldri fått et forhold til en orkidé til å fungere – de dauer fort vekk – så da er det like greit å bare nyte øyeblikket av rein glede, mens jeg sto å betrakta det vakre skuet..

Og så var jeg faktisk på café sammen med broren min. Han bor jo i en av nabokommunene, men måtte til byen i noen ærender – og skulle samtidig ha med en vater jeg skulle få låne til tapetseringsprosjektet mitt. Så da møtte jeg han nede på et mini-senter her…og så tok vi oss en kopp kaffe i lag.. Sååååå koselig – og virkelig en glede å ta med seg.

Brorsan – med “pustepause” i vaffelspisinga ❤️

..mens jeg valgte “smart”.. det vil si jeg kjøpte en pakke med 8 biscotti..som kosta bare liiitt mer enn den kakebiten jeg vanligvis kjøper – men som varer myyyye lenger. Spiste et par stykker til kaffen i går – og har enda nok til mange kaffe-kose-runder av den her hjemme.. Yepp..æ kan være ganske økonomisk av mæ 😉

 

 

KJAPP-KJAPP TUR

I går ettermiddag var jeg en bittelitenkjapp-kjapp tur i nabobyen vår, Narvik. Det var en planlagt tur sammen med guttungen etter at han var ferdig på jobb, for at jeg skulle få handla litt billig tapet til ny-leiligheta (har en vegg som ikkje ser klok ut 😂)

Turen gikk til Rusta..som vi dessverre ikke har her. Uheldigvis ble det forsinkelser før vi kom oss av gårde, men rakk en liten time der, før de stengte.

Var jo utruuulig mye flott – og nusselig å se, det lille jeg klarte å lokalisere mellom mi jakt på tapeten..som denne adventstaken her 🤩

Og så denne, som jeg virkelig likte 🤩 ..men nope – kjøpte IKKJE, for det er totalt unødvendig.

Mens guttungen shoppa litt advents-stæsj, fant jeg da den tapeten jeg var ute etter..

..og så var det bare å sette kursen heimover igjen..

Fiiiiine mamma❤️

Fikk knipsa et bilde i fart av litt av den julepynta byen vi forlot..

Og så stoppa vi litt oppå fjellovergangen, så jeg fikk tatt et (ekstremt dårlig) bilde av Narvik i det fjerne 😁

Og jada – bilder av hvordan den ødelagte veggen blir seende ut, kommer i et seinere innlegg – når jeg er ferdig med å leke tapetsere 😉

ANGST & DÅRLIG SAMVITTIGHET

Etter innlegget mitt i går, innser jeg at det er utrulig mange måter å oppfatte ting på..og at selv om jeg skriver én ting, er det slett ikke sikkert at mottaker oppfatter det slik jeg hadde ment det. Så derfor må jeg bare ile til nå, og si at jeg har aldri ment at jeg tror at folk har “perfekte liv” – tvert imot, jeg meiner da virkelig at jeg poengterte at jeg VEIT at folk sliter med sitt eget, og det er en av grunnene for at jeg ikke vil “mase” for mye om mitt..
Dessuten veit jeg med sikkerhet at jeg skreiv heller ikke at jeg ønsker meg et perfekt liv for meg selv.. det jeg ønsker, er et liv jeg klarer å takle, uten å måtte kjempe en innbitt kamp hver dag – hele året.. for det er så innmari vondt, og jeg begynner å bli vanvittig sliten av det..
Noe av det jeg virkelig satte pris på av kommentarer etter innlegget i går, var folk som brukte ord som ensomhet, mørke og triste tanker..for det er vel den kategorien jeg gradvis spinner inni i nå..

For noen år siden var jeg mye, mye flinkere til å tenke: “Yezz.. hva slags positivt “faenskap” skal jeg finne på i dag, tro?” med det samme jeg slo opp øya.. og så brukte jeg dagen på å leve livet og kose meg med det jeg hadde rundt meg.
I dag skal jeg innrømme at jeg oftere og oftere våkner opp til et svar, hult tomrom inni meg – og hvis jeg ikke klarer å sprette opp av senga og tenke “YEZZZ & WUHUUU” i løpet av 20 sekunder, er sjansen utrulig stor for at hodet begynner å spinne på feil ting. Jeg prøver virkelig å hente meg inn – men kjenner at det blir tyngre og tyngre..dessverre..

Og hva er det tankene mine spinner på da? Som gir sånt mørke? Vel – de to værstingene er ensomhet & økonomi.. (jada – som hos så utrulig mange andre – derfor prøøøøver jeg å ikke synes synd på mæ sjøl)
Men et anna mørke, er den dårlige samvittigheta mi som dukker opp til tider..og angsten som kommer i kjølvannet av den.. Og etter en samtale med ei venninne i går (som egentlig dreide seg om andre ting), begynte jeg å tenke litt – og innså at egentlig er de to tingene mer fremtredende enn jeg har vært klar over sjøl..

Jeg føler at det er så ekstremt mye som skjer utenfor min kontroll..og selv hvor enig jeg er i at da er det for faen bærre å ta kontrollen – så er det dessverre sånn at noe av dette veit jeg faktisk ikke hvordan jeg skal løse.. Og i stedet for å komme med halvkvalte viser nå, om bu-huu & blaargh så fælt jeg har det..så vil jeg fortelle litt om EN av de tingene som faktisk gir meg konstant dårlig samvittighet – og angst..men som likevel er stort sett utenfor min kontroll..

Vekta mi..

Jada – nå er det nok mange som sperrer opp auan og rister på hodet – for jeg veit at jeg er absolutt ikke av de tykkeste. Men les ferdig før du bestemmer deg endelig for om jeg er helt på jordet eller ikke..

Noen av dere kjenner meg fra før, og burde vite hvor mye jeg har slitt..for ja, jeg HAR slitt enormt med vekta mi, hele livet. For ca 10 år siden, var jeg så heldig å fikk en Gastric Bypass – for da var jeg så syklig overvektig at det var et ork bare å stå opp om mårran.. I kjølvannet av den, klarte jeg å gå ned vél 90 kilo, og har jobba knallhardt for å komme dit jeg er i dag. Men så – ettersom årene har gått, har jeg blitt “allergisk” mot det meste av mat. Ikke sånn allergisk i form av intoleranse for laktose, gluten eller andre varianter..men jeg blir rett og slett dårlig på en den måten at jeg ofte blir sånn “jeg-har-forspist-meg-totalt-på-feit-julemat-overmett” i løpet av 2 tugger..og de som noen gang har opplevd å forspise seg sånn, skjønner følelsen. Men saken er den, at i tillegg til den metthetsfølelsen som nesten gjør vondt, begynner ofte spyttproduksjonen å bli overarbeidet sånn at jeg bare må finne meg et sted jeg kan stå å spytte & banne som en halvgal bryggesjauer..og – ikke nok med det – når jeg først får den der vonde følelsen i kroppen, forsvinner den ikke før etter gudane veit hvor mange timer. Ofte må jeg sove det av meg i løpet av natta.

De første årene var det ikke så ille – det var hovedsakelig stekt egg jeg reagerte på..og kylling i alle varianter. Men gradvis kom det flere og flere matvarer på den “allergi”lista mi..og i dag reagerer jeg 8 av 10 ganger på det meste som er sunt. Ja for det er det som er hele problemet her – jo sunnere maten er, jo raskere blir jeg sjuk. Grønnsaker og de fleste fruktsorter tåler jeg bare et par bitet av..og reine kjøtt- og fiskeprodukter er bare ære-være..særlig dersom det er varmt. Så når jeg har økonomi til å kjøpe skikkelig mat, er det ofte at jeg spiser middagen kald – for da klarer jeg å få i meg mer enn ellers. Og JA!!! jeg har vært til ørt-og-førti utredninger og fått slanger både her og der – men ingen kan fortelle meg hvorfor det er blitt slik…

Så tilbake til den dårlige samvittigheta mi oppi dette..som går på det med vekta. For i dag veier jeg 5-6 kilo mer enn jeg gjorde for et par-tre år siden. Og jeg har dårlig samvittighet fordi jeg har begynt å legge på meg..fordi jeg ofte (les: som regel) spiser bare jårr & usunn mat..
GRUNNEN er jo fordi jeg ikke tåler den sunne maten – og jeg begynner å bli sliten av å ikke klare å spise.. Ikke å vente at i perioder har alt av vitaminlager og blodprosenter vært langt under det som er minimumsverdier..så takk da F´en for at jeg i perioder sliter med å få dratt bakenden min ut døra..
Så langt har jeg klart å ha en temmelig bra stålkontroll på å komme meg ut og være i aktivitet likevel..men også der merker jeg at jeg begynner å bli sliten..og så kommer den dårlige samvittigheta fordi jeg ikke er ute så mye som jeg både ønsker – og burde.. og så blir det den evige runddansen.. elendig økonomi og stillesitting med dårlig samvittighet for det – usunn mat og overspising fordi jeg blir sittende for mye inne og deppe, og får dårlig samvittighet for det.. og alle som vet at når man sliter med overspising, blir det trøstespising på toppen av alt..med enda mer nattsvart samvittighet. Og så kommer angsten for hva jeg er på tur til å gjøre med meg sjøl…igjen.
I ærlighetas navn, sliter jeg også i perioder med dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å spise normalt sammen med folk..tru meg, det har vært noen ubetenksomme sjeler som ved flere anledninger har fortalt meg hvor “kjedelig” jeg er, fordi jeg bare sitter og pirker i maten – og at jeg er lite morsom å være sammen med, fordi jeg mer enn én gang har måttet gå fra bordet fordi jeg har blitt syk..både hjemme og ute. Joda, jeg skjønner at det ikke er moro å spandere på meg mat som jeg ikke klarer å spise opp – men jeg gjør jo ikke disse tingene med vilje. (Så en date me mæ på en fin restaurant er bortkasta – bålkaffe & stekt brødskiva e tingen 😉)

Det som jeg nå har skribla ned her, er jo bare i grove trekk..men jeg håper likevel dere skjønner at når jeg – med min forholdsvis normalt slanke figur syter og klager over at jeg vil ned i vekt – så er det ikke av forfengelighetsgrunner.. men det er rett og slett fordi jeg er livredd for å miste kontrollen slik at jeg om 12 år heretter er tilbake der jeg var for 12 år siden..

Det eksisterer visst ikke bilder av meg når jeg var på det tyngste.. På dette bildet som er tatt på en ferie i Florida for 11 år siden, var jeg ca 10 kilo LETTERE enn på det tyngste for 12 år siden – og gir forhåpentligvis en pekepinn om HVORFOR jeg er så vanvittig redd for å miste kontrollen..

PS…æ hata det bildet en lang periode…følte mæ som en av de tre, små grisene 🙈

BARE FORBAINNA JÅRR..

..ikke veit jeg – men jeg er faktisk søkkimponert over alle dere som klarer å skrive både ett og to..og flere innlegg hver dag. Jeg leser en del blogger – selv om jeg ikke er flink til å kommentere.. og det slår meg at dere er jo alle såååå flinke til å finne på noe å skrive om, det være seg alt fra hva som skjer i ditt eget liv, til å ta opp ting som skjer i samfunnet. Jeg bøyer meg i støvet for dere alle, fordi fra mi sida kjennes det ut som bare forbanna jårr jeg har å komme med.. Som jeg nevnte så vidt i gårsdagens innlegg, så føler jeg at dersom jeg ikke er på tur – har jeg ikke noe fornuftig i livet mitt å “snakke” om.

Og JA..jeg veit – jeg HAR et liv, sjøl om jeg ikke er på tur.. men for meg er tanken nå blitt – hvordan kvalitet er det på det livet?
Er det livet jeg ønska meg?
Er det et liv jeg setter pris på?
Er det et liv jeg føler at jeg kan leve med – resten av livet?

..nei, nei og atter nei..

Med unntak av at jeg trives godt i den lille leiligheta mi, så sliter jeg faktisk på daglig basis – og det er så innmari vanskelig å se ei løsning. Selvfølgelig prøver jeg å snakke litt om ting & tang til de få jeg har rundt meg, men så er det da engang slik at folk sliter med sitt, og har evig nok med seg selv og sine, om de ikke skal prøve å ta en eksorsisme på meg, for å bli kvitt mine demoner.. Så hva gjør man da? Det kan faktisk hende at jeg BURDE begynne å blogge om de daglige tingene – les: kampene.. for kanskje jeg da både får litt innputt – og ikke minst bli tvunget til å konfrontere meg sjøl på en helt annen måte.. men samtidig sitter det en liten jævel på skuldra mi og forteller meg at jeg må slutte å surke så inni helvette.. fordi det er en hel haug med folk som sliter mye mer enn det jeg gjør, og med de valgene jeg tar – og har tatt – er det helt og holdent mi eia skyld at livet mitt er som det er..

Hmm..tjaaa…vi får se.. 🤔

Heldigvis er det nå ikke bare svarte natta midt på dagen hele tiden, da – og jeg verdsetter så utrulig mye de lyspunktene jeg har – og legger ved ett av de – 2 fininga som kosa seg og tok et snøfritt novemberbad like nedenfor vinduet mitt i går 😊

 

MINI-FLYTTING

Yepp, du leste rett..flytting..fordi jeg har flytta – igjen.
Men denne gangen er det bare én etasje opp til toppnivå, hehe..

Jeg spurte nemlig husverten for noen måneder siden, om han kunne la meg få flytte opp et hakk dersom det ble noe ledig – og det var det da nå. Noen har selvfølgelig lurt på HVORFOR jeg har valgt å bale med flytting enda en gang, og bare for 14 trappetrinn, liksom..når leilighetene likevel ser helt lik ut.. og det er det faktisk 2 grunner til.

1.. jeg har fått myyye bedre utsikt..
2.. den viktigste grunnen er helserelatert..
Jeg har vært veldig plaget med tørre øyne og hals siden jeg flytta inn i bygget denne gangen. Sist jeg bodde her, var det ikke slik – og da bodde jeg også i øverste etasje – og jeg merket heller ikke noe til verken øyne eller hals når jeg var hos søstersen i flere uker, eller når jeg kræsja hos venninna mi etter brannen her i bygger. Jeg var også helt fin når jeg var på roadtrip oppover Finnmarka her tidligere – så derfor tror jeg at det kan komme av mur/betongstøv fra vibrasjoner i bygget..og håper nå at de symptomene skal forsvinne når jeg slipper å ha folk over meg.
Dersom de ikke gjør det – ja da veit jeg ikke hvor lenge jeg klarer å være her.. ett år med tørre øyne er nok..men det ville være veldig synd, fordi jeg trives faktisk veldig godt her.

Men den tid, den sorg..og den som lever, får se..osv..osv..

Det har i alle fall tatt meg ei uke å flytte – og det gikk plutselig opp for meg nå i mårres da jeg satt å bælma kaffe og glodde ut av vinduet – at det er jaggu ei uke siden jeg blogga sist også..
Og akkurat det kommer vel også av to ting..først og fremst har jeg vært totalt okkupert med flytteprosjektet..skrubba og vaska og båret ting til den store gullmedalje. Guttungen var å hjalp meg med å bære opp seng, sofa, spisebord og andre, store ting..men ellers har jeg gått runde på runde med tingene mine. Var alt for lat til å gidde å dra ut og hente flytte-esker, og gadd i alle fall ikke å pakke ting pent og pyntelig – så med unntak av det som alt var i bokser (som julepynt o.l) så stabla jeg bokstavelig talt tingene mine i bøtter og spann, og gikk og gikk og gikk..og klarte faktisk to av dagene å oppnå over 10 000 skritt på den etasjen.. Kor kult e ikkje DET, hihi

Den andre grunnen for at jeg ikke har blogga, er rett og slett fordi jeg føler meg tom for idéer.. Jeg føler at jeg har absolutt ikke noe å dele med dere, dersom jeg ikke er ute på en eller annen fjæra- / skogs- eller fjelltur. Jeg har vært å kjørt meg et par lufteturer den siste uka – men – jeg GJØR jo ingen ting, så jeg har liksom ikke noe interessant å skrive om.
Konklusjon: Æ har ikkje et liv…..blargh!!

Dessverre er det lite med bilder i dette innlegget – men ved å rote litt blant gamle bilder, fant jeg dette fra da jeg flytta inn i den forrige..

..og så tok jeg dette nå… Kanskje litt mørkt for å se forskjellen..

Og så er det én stor forskjell på denne leiligheta kontra den gamle..på andre var det nemlig dør inn til boden fra kjøkkenkroken..(også dette fra da jeg flytta inn i den forrige)

..mens her har de laget en mye større bod ved å sette inn døra i korridoren i stedet..så nåååå kan jeg pynte litt ekstra på kjøkkenet mitt..wohooo..

Gjett om æ glede mæ til advent nu, hehe 🎅🤶😁

ENDELIG FIKK Æ SETT TOPPEN

..mens jeg satt å skreiv innlegget i går, der jeg sa at jeg ikke hadde idé om hva jeg skulle bruke søndagen til – fikk jeg det for meg at jeg skulle jammen ta prøve meg på en topp som heter Nontinden..jeg har vært der tidligere i år, men da var det så sykt mye tåke at jeg så absolutt ingen ting fra toppen..og den fikk en liten plass i innlegget som heter: “August med futt i”…det finner du HER om du har lyst å lese det..

Men altså – det tar ikke fullt en halv time å kjøre dit som turen starter fra – og siden jeg bestemte meg sånn i all hui & hast at jeg skulle kurse meg opp dit, endte det med at jeg hadde parkert bilen og sto med sekken på ryggen og klar til vandring før klokka hadde bikka 8.30..

Og duuuh for en fantastisk tur æ fikk..

Dette fjellet er det jeg kaller et “lurefjell”..fordi når man ser det fra rette vinkelen, ser det så sykt bratt ut at man får tanken om at bare idioter prøver seg på å klatre opp der.. veit i alle fall at det var min tanke når jeg så det første gangen, hehe..

Bare se…

..men egentlig er det et veldig greit fjell å bestige – for når man begynner å gå, ser plutselig fjellet slik ut..og man går trygt og fint langs ryggen til venstre..

Så jeg traska og trødde oppover med freidig mot, og denne gangen var værgudene virkelig på min side..er lenge siden jeg har hatt en fjelltur jeg har vært SÅ himla fornøyd med 😊

Som sagt var det ganske tidlig på mårran, så fargene var deretter..

Man må følge en traktorvei en god halvtime innover en dal, før man kurser seg opp mot selve fjellheimen.

Første delmål var å komme seg tørrskodd over elva – noe som gikk over all forventning 😉 Deretter bar det oppover og til venstre for åsen i midten..

..og så opp mellom den og fjellene en bit..

Etter hvert får man toppen (som ikke virker fullt så skummel nå) i sikte til høyre..

Måtte bare opp dit før jeg kunne kurse meg mot målet.

Det var skare-sny, og med brodder på beina, syns jeg det var et svusj å komme meg opp..og unte meg en solid pustepause med energipåfyll, med en allerede nå utrolig flott utsikt.

Deretter bar det videre, i et nydelig vær..til neste delmål som var oppå den toppen. Som dere ser, er det godt opptråkka sti å følge.

Bare MÅTTE ta et ekstra bilde sånn halvveis oppi bakken..

Yeppz, daaa var jeg oppå første “kulen” og har varden på toppen av Nontind i sikte ca midt i bildet.. Da er det bare å traske seg over den lille humpen til venstre i bildet..

..og så bar det straka vegen rett frem..over litt mer skare hist og her….

Og derrrr var æ oppe i 645 meters høyde..uten tåka..wohoooo 😊

Nydelige landsdelen min ❤️

Nå da det ikke var den forgrømmade tåka som ødela alt, så jeg jo at det var mulig å gå lenger frem mot ytterpunktet av fjellet..så jeg traska videre og litt ned fra varden..

..og fant meg et flott, lite utspring på fjellet der jeg satte meg ned og tok lunsjen min.

Jada..der nede er veien jeg traska innover dalen.

Etter en lang og god lunsjpause, og temmelig nøyaktig 3 timer etter at jeg hadde parkert kjærra, sto jeg atter med sekken på ryggen og klar til å traske meg ned igjen – etter en – som sagt tidligere – fantastisk tur.. Jeg tok livet med ro, og tok meg faktisk en siste, liten kose-kaffe-pause på en benk som er satt opp ikke så veldig langt unna parkeringa..med Nontind vakker i bakgrunnen, og toppen jeg var på, helt til høyre

Filma også en del – og har du lyst til å se det, finner du turen opp inne på Facebook-gruppa mi ASFALTCAMPING OG FRISKLUFTSLIV (du er hjertelig velkommen til å bli medlem der om du vil )og utsikt fra toppen inne på YouTube-kanalen min.

Bare å trykke på linkene, så burde du komme rett 😉

OPP I HØYDEN LITT

Så var det søndag igjen..djiiiizess så fort ukene raser av sted.. Har absolutt ingen idé om hva jeg skal finne på i dag. Våkna opp med en vond høyrearm – og ikke aner jeg hvorfor den er vanskeligstilt – for jeg har ikke gjort noe som jeg veit om for at den skulle bli sånn. Men jeg akter å ignorere den så godt jeg bare kan – og se om jeg ikke kommer meg ut i alle fall en liten tur i dag, for det tegner til å bli godt vær.. og DET må nytes mens man har det her nord 😉

I går var også en flott dag værmessig..og da laga jeg meg en flott dag ellers også – og traska opp i høyden litt. Var oppe på det som heter Storhornet her i Harstad – et flott fjell på litt over 500 høydemeter, som jeg har skrevet om noen ganger før.

Er vel ikke såååå  mye mer å si om det – så her følger noen bilder i stedet.

Var ganske så langt opp i høyden før jeg begynte å ta bilder, da…

..men da begynte nemlig de vanvittig flotte fargene å vise seg – som et resultat av den lave sola som snaaaart forsvinner en måneds tid..

Som sagt var det en flott dag – men hist og her kom det litt tåke sigende – som over toppen jeg skulle til..

Og tåka gir jo mange, kule motiver da..

Hornvatnet – som nå begynner å bli temmelig igjenfrosset..

Traff på denne koselige gjengen rett før jeg var oppe.. hmmm.. tro om julenissen ligger gjemt baki der et sted?

Nå var det ganske blå himmel og god sikt mot Grytøya mens jeg gikk oppover – meeeen jeg brukte så lang tid på Rudolf og resten av flokken, at da jeg kom på toppen og skulle ta meg kaffepause – var utsikten temmelig “bedugget”….men flott var det nå uansett.

Lørdagskos

Det siste bildet jeg tok på toppen – i motlys..men syns det ble bra likevel, jeg..

Og så ble det jammen et bilde på tur ned også, for å prøve å fange tåka & litt skyer som var farga rosa.