..mens jeg satt å skreiv innlegget i går, der jeg sa at jeg ikke hadde idé om hva jeg skulle bruke søndagen til – fikk jeg det for meg at jeg skulle jammen ta prøve meg på en topp som heter Nontinden..jeg har vært der tidligere i år, men da var det så sykt mye tåke at jeg så absolutt ingen ting fra toppen..og den fikk en liten plass i innlegget som heter: “August med futt i”…det finner du HER om du har lyst å lese det..

Men altså – det tar ikke fullt en halv time å kjøre dit som turen starter fra – og siden jeg bestemte meg sånn i all hui & hast at jeg skulle kurse meg opp dit, endte det med at jeg hadde parkert bilen og sto med sekken på ryggen og klar til vandring før klokka hadde bikka 8.30..

Og duuuh for en fantastisk tur æ fikk..

Dette fjellet er det jeg kaller et “lurefjell”..fordi når man ser det fra rette vinkelen, ser det så sykt bratt ut at man får tanken om at bare idioter prøver seg på å klatre opp der.. veit i alle fall at det var min tanke når jeg så det første gangen, hehe..

Bare se…

..men egentlig er det et veldig greit fjell å bestige – for når man begynner å gå, ser plutselig fjellet slik ut..og man går trygt og fint langs ryggen til venstre..

Så jeg traska og trødde oppover med freidig mot, og denne gangen var værgudene virkelig på min side..er lenge siden jeg har hatt en fjelltur jeg har vært SÅ himla fornøyd med 😊

Som sagt var det ganske tidlig på mårran, så fargene var deretter..

Man må følge en traktorvei en god halvtime innover en dal, før man kurser seg opp mot selve fjellheimen.

Første delmål var å komme seg tørrskodd over elva – noe som gikk over all forventning 😉 Deretter bar det oppover og til venstre for åsen i midten..

..og så opp mellom den og fjellene en bit..

Etter hvert får man toppen (som ikke virker fullt så skummel nå) i sikte til høyre..

Måtte bare opp dit før jeg kunne kurse meg mot målet.

Det var skare-sny, og med brodder på beina, syns jeg det var et svusj å komme meg opp..og unte meg en solid pustepause med energipåfyll, med en allerede nå utrolig flott utsikt.

Deretter bar det videre, i et nydelig vær..til neste delmål som var oppå den toppen. Som dere ser, er det godt opptråkka sti å følge.

Bare MÅTTE ta et ekstra bilde sånn halvveis oppi bakken..

Yeppz, daaa var jeg oppå første “kulen” og har varden på toppen av Nontind i sikte ca midt i bildet.. Da er det bare å traske seg over den lille humpen til venstre i bildet..

..og så bar det straka vegen rett frem..over litt mer skare hist og her….

Og derrrr var æ oppe i 645 meters høyde..uten tåka..wohoooo 😊

Nydelige landsdelen min ❤️

Nå da det ikke var den forgrømmade tåka som ødela alt, så jeg jo at det var mulig å gå lenger frem mot ytterpunktet av fjellet..så jeg traska videre og litt ned fra varden..

..og fant meg et flott, lite utspring på fjellet der jeg satte meg ned og tok lunsjen min.

Jada..der nede er veien jeg traska innover dalen.

Etter en lang og god lunsjpause, og temmelig nøyaktig 3 timer etter at jeg hadde parkert kjærra, sto jeg atter med sekken på ryggen og klar til å traske meg ned igjen – etter en – som sagt tidligere – fantastisk tur.. Jeg tok livet med ro, og tok meg faktisk en siste, liten kose-kaffe-pause på en benk som er satt opp ikke så veldig langt unna parkeringa..med Nontind vakker i bakgrunnen, og toppen jeg var på, helt til høyre

Filma også en del – og har du lyst til å se det, finner du turen opp inne på Facebook-gruppa mi ASFALTCAMPING OG FRISKLUFTSLIV (du er hjertelig velkommen til å bli medlem der om du vil )og utsikt fra toppen inne på YouTube-kanalen min.

Bare å trykke på linkene, så burde du komme rett 😉