BARE FORBAINNA JÅRR..

..ikke veit jeg – men jeg er faktisk søkkimponert over alle dere som klarer å skrive både ett og to..og flere innlegg hver dag. Jeg leser en del blogger – selv om jeg ikke er flink til å kommentere.. og det slår meg at dere er jo alle såååå flinke til å finne på noe å skrive om, det være seg alt fra hva som skjer i ditt eget liv, til å ta opp ting som skjer i samfunnet. Jeg bøyer meg i støvet for dere alle, fordi fra mi sida kjennes det ut som bare forbanna jårr jeg har å komme med.. Som jeg nevnte så vidt i gårsdagens innlegg, så føler jeg at dersom jeg ikke er på tur – har jeg ikke noe fornuftig i livet mitt å “snakke” om.

Og JA..jeg veit – jeg HAR et liv, sjøl om jeg ikke er på tur.. men for meg er tanken nå blitt – hvordan kvalitet er det på det livet?
Er det livet jeg ønska meg?
Er det et liv jeg setter pris på?
Er det et liv jeg føler at jeg kan leve med – resten av livet?

..nei, nei og atter nei..

Med unntak av at jeg trives godt i den lille leiligheta mi, så sliter jeg faktisk på daglig basis – og det er så innmari vanskelig å se ei løsning. Selvfølgelig prøver jeg å snakke litt om ting & tang til de få jeg har rundt meg, men så er det da engang slik at folk sliter med sitt, og har evig nok med seg selv og sine, om de ikke skal prøve å ta en eksorsisme på meg, for å bli kvitt mine demoner.. Så hva gjør man da? Det kan faktisk hende at jeg BURDE begynne å blogge om de daglige tingene – les: kampene.. for kanskje jeg da både får litt innputt – og ikke minst bli tvunget til å konfrontere meg sjøl på en helt annen måte.. men samtidig sitter det en liten jævel på skuldra mi og forteller meg at jeg må slutte å surke så inni helvette.. fordi det er en hel haug med folk som sliter mye mer enn det jeg gjør, og med de valgene jeg tar – og har tatt – er det helt og holdent mi eia skyld at livet mitt er som det er..

Hmm..tjaaa…vi får se.. 🤔

Heldigvis er det nå ikke bare svarte natta midt på dagen hele tiden, da – og jeg verdsetter så utrulig mye de lyspunktene jeg har – og legger ved ett av de – 2 fininga som kosa seg og tok et snøfritt novemberbad like nedenfor vinduet mitt i går 😊

 

8 kommentarer
    1. Å skrive ser jeg på som et overskuddsfenomen. Sjøl om man henter overskuddet ute i det fri så er det kanskje ikke nok til å skrive. Slik er det ihvertfall for meg.

      1. Ja det er vel litt sånn for meg også..men største problemet er vel at jeg av og til ikke kommer meg ut av døra i lange perioder om gangen…og da er det i alle fall ikke mye overskudd å flyte på..

    2. For meg er det lurt å skrive og ha noe å tenke på og mestre! Jeg har lett for å synke inn i egne triste tanker, og det er ikke bra! Jeg skjønner hvordan du har det – skulle bare så veldig ønske at du ser noen lys i tunnelen snart! Klem <3

    3. Du får filtrere litt her på bloggen! Vi heier på deg vettu.
      Skrik ut litt, det ikke bare glam og glitter i andres liv heller…
      Prøv å lage deg en god rutine. Lage et innlegg hver dag, vær kreativ slik at du sysselsetter deg selv litt.
      Vi trenger ikke se turbilder for å følge deg. Selv om det er hyggelig. Men du er dyktig på på å skrive, skriv i vei og det trenger ikke være så lange innlegg. Men prøv å få ut et innlegg hver dag! Det hjelper meg i hverdagen i hvertfall,
      blir mindre ensom! <3 klem..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg