ANGST & DÅRLIG SAMVITTIGHET

Etter innlegget mitt i går, innser jeg at det er utrulig mange måter å oppfatte ting på..og at selv om jeg skriver én ting, er det slett ikke sikkert at mottaker oppfatter det slik jeg hadde ment det. Så derfor må jeg bare ile til nå, og si at jeg har aldri ment at jeg tror at folk har “perfekte liv” – tvert imot, jeg meiner da virkelig at jeg poengterte at jeg VEIT at folk sliter med sitt eget, og det er en av grunnene for at jeg ikke vil “mase” for mye om mitt..
Dessuten veit jeg med sikkerhet at jeg skreiv heller ikke at jeg ønsker meg et perfekt liv for meg selv.. det jeg ønsker, er et liv jeg klarer å takle, uten å måtte kjempe en innbitt kamp hver dag – hele året.. for det er så innmari vondt, og jeg begynner å bli vanvittig sliten av det..
Noe av det jeg virkelig satte pris på av kommentarer etter innlegget i går, var folk som brukte ord som ensomhet, mørke og triste tanker..for det er vel den kategorien jeg gradvis spinner inni i nå..

For noen år siden var jeg mye, mye flinkere til å tenke: “Yezz.. hva slags positivt “faenskap” skal jeg finne på i dag, tro?” med det samme jeg slo opp øya.. og så brukte jeg dagen på å leve livet og kose meg med det jeg hadde rundt meg.
I dag skal jeg innrømme at jeg oftere og oftere våkner opp til et svar, hult tomrom inni meg – og hvis jeg ikke klarer å sprette opp av senga og tenke “YEZZZ & WUHUUU” i løpet av 20 sekunder, er sjansen utrulig stor for at hodet begynner å spinne på feil ting. Jeg prøver virkelig å hente meg inn – men kjenner at det blir tyngre og tyngre..dessverre..

Og hva er det tankene mine spinner på da? Som gir sånt mørke? Vel – de to værstingene er ensomhet & økonomi.. (jada – som hos så utrulig mange andre – derfor prøøøøver jeg å ikke synes synd på mæ sjøl)
Men et anna mørke, er den dårlige samvittigheta mi som dukker opp til tider..og angsten som kommer i kjølvannet av den.. Og etter en samtale med ei venninne i går (som egentlig dreide seg om andre ting), begynte jeg å tenke litt – og innså at egentlig er de to tingene mer fremtredende enn jeg har vært klar over sjøl..

Jeg føler at det er så ekstremt mye som skjer utenfor min kontroll..og selv hvor enig jeg er i at da er det for faen bærre å ta kontrollen – så er det dessverre sånn at noe av dette veit jeg faktisk ikke hvordan jeg skal løse.. Og i stedet for å komme med halvkvalte viser nå, om bu-huu & blaargh så fælt jeg har det..så vil jeg fortelle litt om EN av de tingene som faktisk gir meg konstant dårlig samvittighet – og angst..men som likevel er stort sett utenfor min kontroll..

Vekta mi..

Jada – nå er det nok mange som sperrer opp auan og rister på hodet – for jeg veit at jeg er absolutt ikke av de tykkeste. Men les ferdig før du bestemmer deg endelig for om jeg er helt på jordet eller ikke..

Noen av dere kjenner meg fra før, og burde vite hvor mye jeg har slitt..for ja, jeg HAR slitt enormt med vekta mi, hele livet. For ca 10 år siden, var jeg så heldig å fikk en Gastric Bypass – for da var jeg så syklig overvektig at det var et ork bare å stå opp om mårran.. I kjølvannet av den, klarte jeg å gå ned vél 90 kilo, og har jobba knallhardt for å komme dit jeg er i dag. Men så – ettersom årene har gått, har jeg blitt “allergisk” mot det meste av mat. Ikke sånn allergisk i form av intoleranse for laktose, gluten eller andre varianter..men jeg blir rett og slett dårlig på en den måten at jeg ofte blir sånn “jeg-har-forspist-meg-totalt-på-feit-julemat-overmett” i løpet av 2 tugger..og de som noen gang har opplevd å forspise seg sånn, skjønner følelsen. Men saken er den, at i tillegg til den metthetsfølelsen som nesten gjør vondt, begynner ofte spyttproduksjonen å bli overarbeidet sånn at jeg bare må finne meg et sted jeg kan stå å spytte & banne som en halvgal bryggesjauer..og – ikke nok med det – når jeg først får den der vonde følelsen i kroppen, forsvinner den ikke før etter gudane veit hvor mange timer. Ofte må jeg sove det av meg i løpet av natta.

De første årene var det ikke så ille – det var hovedsakelig stekt egg jeg reagerte på..og kylling i alle varianter. Men gradvis kom det flere og flere matvarer på den “allergi”lista mi..og i dag reagerer jeg 8 av 10 ganger på det meste som er sunt. Ja for det er det som er hele problemet her – jo sunnere maten er, jo raskere blir jeg sjuk. Grønnsaker og de fleste fruktsorter tåler jeg bare et par bitet av..og reine kjøtt- og fiskeprodukter er bare ære-være..særlig dersom det er varmt. Så når jeg har økonomi til å kjøpe skikkelig mat, er det ofte at jeg spiser middagen kald – for da klarer jeg å få i meg mer enn ellers. Og JA!!! jeg har vært til ørt-og-førti utredninger og fått slanger både her og der – men ingen kan fortelle meg hvorfor det er blitt slik…

Så tilbake til den dårlige samvittigheta mi oppi dette..som går på det med vekta. For i dag veier jeg 5-6 kilo mer enn jeg gjorde for et par-tre år siden. Og jeg har dårlig samvittighet fordi jeg har begynt å legge på meg..fordi jeg ofte (les: som regel) spiser bare jårr & usunn mat..
GRUNNEN er jo fordi jeg ikke tåler den sunne maten – og jeg begynner å bli sliten av å ikke klare å spise.. Ikke å vente at i perioder har alt av vitaminlager og blodprosenter vært langt under det som er minimumsverdier..så takk da F´en for at jeg i perioder sliter med å få dratt bakenden min ut døra..
Så langt har jeg klart å ha en temmelig bra stålkontroll på å komme meg ut og være i aktivitet likevel..men også der merker jeg at jeg begynner å bli sliten..og så kommer den dårlige samvittigheta fordi jeg ikke er ute så mye som jeg både ønsker – og burde.. og så blir det den evige runddansen.. elendig økonomi og stillesitting med dårlig samvittighet for det – usunn mat og overspising fordi jeg blir sittende for mye inne og deppe, og får dårlig samvittighet for det.. og alle som vet at når man sliter med overspising, blir det trøstespising på toppen av alt..med enda mer nattsvart samvittighet. Og så kommer angsten for hva jeg er på tur til å gjøre med meg sjøl…igjen.
I ærlighetas navn, sliter jeg også i perioder med dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å spise normalt sammen med folk..tru meg, det har vært noen ubetenksomme sjeler som ved flere anledninger har fortalt meg hvor “kjedelig” jeg er, fordi jeg bare sitter og pirker i maten – og at jeg er lite morsom å være sammen med, fordi jeg mer enn én gang har måttet gå fra bordet fordi jeg har blitt syk..både hjemme og ute. Joda, jeg skjønner at det ikke er moro å spandere på meg mat som jeg ikke klarer å spise opp – men jeg gjør jo ikke disse tingene med vilje. (Så en date me mæ på en fin restaurant er bortkasta – bålkaffe & stekt brødskiva e tingen 😉)

Det som jeg nå har skribla ned her, er jo bare i grove trekk..men jeg håper likevel dere skjønner at når jeg – med min forholdsvis normalt slanke figur syter og klager over at jeg vil ned i vekt – så er det ikke av forfengelighetsgrunner.. men det er rett og slett fordi jeg er livredd for å miste kontrollen slik at jeg om 12 år heretter er tilbake der jeg var for 12 år siden..

Det eksisterer visst ikke bilder av meg når jeg var på det tyngste.. På dette bildet som er tatt på en ferie i Florida for 11 år siden, var jeg ca 10 kilo LETTERE enn på det tyngste for 12 år siden – og gir forhåpentligvis en pekepinn om HVORFOR jeg er så vanvittig redd for å miste kontrollen..

PS…æ hata det bildet en lang periode…følte mæ som en av de tre, små grisene 🙈

8 kommentarer
    1. Kjære deg ❤. Vi møttes jo på kurs og utredning for gbp for 11 år siden så jeg skjønner så himla godt hva du prater om. Jeg mista kontrollen og vups var jeg 87 kilo. Tok grep i fjor med lavkarbo og klarte å gå ned mer enn etter operasjonen, men jeg har et litt sykt forhold til vekta. Er omtrent på vekta hver dag. Nå har jeg prøvd å la det være. Det som skjer er at jeg har lagt på meg litt igjen. Da jeg plutselig veide 87 kilo veide jeg meg ikke. Så jeg får fortsette med å være litt syk i hodet på den måten. Nå er jeg gudskjelov så heldig at jeg tåler stort sett all mat. ❤. For mye søtt så får jeg dumping, men veldig glad at jeg ikke er så plaget som deg. 🥰. Jeg tror at mange som har tatt den operasjonen sliter med mye av det samme. Men jeg kjenner også folk som nå muligens er større nå enn før operasjonen. Det er jo også trist. Har ikke noen gode råd til deg, vet at det å leve som man kan eller ønsker når det gjelder mat ofte er dyrt. Unner deg virkelig å våkne opp om morran og tenke JUUHU hva skal jeg finne på for noe fanskap i dag. ❤
      Stor klem ❤

      1. Takk for gode ord, fine du ❤️ Og æ veit at du forstår, nettopp fordi vi har litt av samme historie. Det er så innmari synd at mange må slite unødvendig, spesielt med tanke på økonomien oppi alt detta..men æ håpe så inderlig at du også klare holde den kursen videre som du ønsker. Æ veit om en del av dine kamper også ❤️ Klemz

    2. Akkurat det du beskriver angående maten, har jeg fått et lite innblikk i igjennom Bestisen min som tok operasjon for overvekt for noen år siden. Om det var samme varianten vet jeg ikke. Det må vel være snart 10 år siden hun tok den, og hun har noen sånne opplevelser med enkel type mat. Selv er jeg ganske så overvektig, og er alt for glad i de tingene som ikke er bra for meg å klarer ikke å tape meg. Blir både frustrert og forbannet på meg selv hele tiden når jeg ramler utpå, igjen og igjen. Det å ha dårlig økonomi og bekymringene rundt det er noe som sliter enormt på psyken, det liksom er der hele tiden. Varme klemmer 💖

      1. Selv om det er synd at du har det sånn, er det likevel godt å vite at noen forstår hva jeg snakker om..og vite at jeg ikke er alene ❤️ Ja huff, økonomiske bekymringer er rett og slett for jævlig å stri med 😔 Stor klemz tilbake ❤️

    3. Vennen min – du skal aldri behøve å ha dårlig samvittighet fordi du ikke kan spise forskjellige ting. Fy fillern så mye jeg skulle ønske at du kunne få den hjelpa du trenger for å komme deg ovapå! Kan bare sende deg trøsteklemmer <3

    4. Jeg forstår på en måte, det du skriver… dette med dårlig samvittighet og dette med å skulle havne tilbake der en aldri ønsker være lenger….
      Du har ditt å stri med det er helt sikkert – og ingen skal dømme noen fordi man lufter sine tanker. Å slite med angst og dårlig samvittighet er noe dritt og det er veeeldig slitsomt og ødeleggende… Man graver og graver og graver seg ned i mørket…. og når man bestemmer seg for å kravle seg opp igjen… så er det knallhard jobbing…
      Håper virkelig du kan få hjelp <3

      sender gode tanker og klem din vei <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg