Akkurat nå sitter jeg å kose-moser meg med kaffe og glor ut gjennom det som har fått æren av å fungere som kjøkkenvindu her. Det er fremdeles snøfritt og en temmelig behagelig temperatur etter mine standarder (3-4 varmegrader) Utsikten har jeg jo vist dere ørtogførti ganga – men skitt au – her er dagens..
Jeg har ingen idé om hva jeg skal finne på nå på formiddagen. Egentlig burde jeg vel skremt støvsugeren og ei vasketue rundt om kring litt – men det er likevel et arbeidsstykke som er gjort på under en 1/2 time, siden jeg tross alt bor på bare 36 kvadrat – og nesten kan telle på fingrene de pyntetingene jeg har her.
Men i ettermiddag kommer guttungen bortom etter jobb og skal spise middag sammen med meg, noe jeg gleder meg like mye til, hver gang ❤️
Og i går, da..hva slags rare ting & tang foretok jeg meg da? Hmmm, tjaaaa..joo..skal innrømme at jeg foretok meg ikke all verden, da. Var en tur bortom ei venninne og gjorde et arbeidsstykke jeg hadde lovd meg bort til, og tok meg en kopp kaffe sammen med ho da ho kom fra jobb.. Og etterpå kjørte jeg en liten omvei hjem for å gå ut og strekke litt på beina, og tok noen få bilder i samme slengen. Det var nemlig så utrulig stille på det vannet jeg stoppa ved, at jeg bare MÅTTE prøve å få knipsa de vakre refleksjonene..
De av dere som følger meg på Instagram, har nok sett disse allerede (derfor er de kvadratisk) ..foruten det sist, som ikke er publisert før 😉
Tenk – nå er vi allerede kommet flere dager inn i november – og vi har IKKE et tonn med snø..wuhuuu =) Selvfølgelig ligger det en del i høyden, men her nede ved havet er det ikke mange sporene etter det hvite, til dels plagsomme som kommer dalende fra oven. Det er heller ikke noe særlig i et par hundre meters høyde heller – og det passa meg utmerket, for da kunne jeg tenne meg et bål og lage meg lunsj i går, uten å måtte dra frem spaden.
Skal innrømme at jeg gikk litt i ring her om mårran, men fant ut etter hvert at jeg hadde lyst på lunsj ute i det fri..og kjørte en liten halvtimes tid ut av byen, og parkerte kjerra ved på ei parkering som ligger like ved det som heter Heimvatnet oppe på Storjorda.
Hadde med andre ord en utrulig trivelig lunsj – helt for meg selv – og satt vel der oppe og kosa meg i nærmere et par timer.
Om ettermiddagen – eller tidlig kveld – sendte ei venninne meg melding om hva jeg styra med, og spurte om vi kunne kjøre oss en luftetur. Yeppz, null problem for denna tøtta, som likevel bare satt i pysjen, i den vante kveldsposituren og glodde på Netflix. Så etter en kjapp skifterunde inne på badet, dro jeg å henta henne – og så hadde vi oss en supertrivelig venninne-skravle-tur til “bænsen” i Kongsvik, som ligger ca. 45 minutters kjøring unna Harstad.
Verdens beste landgang – i følge venninna.. vel, i går var første gang jeg smakte den – og ja, den var sabla god 😊
Og så bare måtte jeg stoppe litt på tur tilbake og prøve å forevige Tjeldsundbrua i mørtna..
Kan ikke påstå at dagen i går ble den mest aktive, akkurat..men det er faktisk utrulig deilig å sløve – UTEN å ha dårlig samvittighet for det..for yeppz, det skjer det også nemlig.. Normalt sett er jeg ganske flink til å leve i nuet, som det så fint heter..men av og til har det svartens hauet en tendens til å kverne på tanker som resten av meg ikke er enig i at det er nødvendig å bruke så mye tid på..og da er det veldig lett å få dårlig samvittighet.. Ikke sånn derre dårlig samvittighet fordi jeg har for mye klær i skittentøyskurven eller et par aggressive hybelkaniner i et hjørne..de kan faktisk få lov å seile sin egen sjø, uten at det bryr mæ en millimeter. Nei jeg får sånn derre dårlig samvittighet fordi jeg har ting & tang jeg ønsker – og ikke minst BURDE gjøre for meg selv – og så utsetter..og utsetter..og utsetter jeg det..og med det, kommer også frustrasjonen over min egen udugelighet til å stå opp for meg sjøl. Men så er da saken den, at det meste av det som blir neglisjert eller satt i bakerste rekke, blir det av grunner som er 90% utenfor min kontroll..og da sier det seg selv, at med ei innvirkning på min egen “lykke” med kun 10% – så tar ting sabla lang tid. Og så skjer det da, at det jækla hauet begynner å jårre med hvordan jeg burde gjøre – og ikke gjøre ting..ja..og så er jeg igang igjen med den derre dårlige samvittigheta og frustrasjonen.
Så i går, mens det enda var lyst ute, ble det prioritert å rett og slett lufte det der surrehuet litt…og tenkte egentlig ikke over så mye bildetaging – derfor ble det kun dette..
Og utpå ettermiddagen, fant jeg ut at jeg ville virkelig ha noe annet enn rosiner å tygge på til kaffen – så jeg leita meg frem ei enkel kringle-oppskrift på nettet som jeg testa ut (med rosiner, hehe) ..joda..kringla ble veldig god den – men deigen skulle være så løs at den skulle settes på brett med skje..men den forbain… klissete deigen var så innpåsliten på både skjea & slikkepotten, at jeg måtte krangle den ut av bollen og ned på brettet..
Siden dette var et testprosjekt, satte jeg bare halv deig – og brukte bunnen til ei lita springform på 18-19 cm som mal..
Men den kranglevorne kringla ble sabla god den – og garantert nydelig med melisglasur for de som liker det 😉
For noen dager siden var det ei venninne i den kreative klubben min som la ut en link på gruppa vår, om at det skulle være kirkegårdsvandring ved Trondeneskirka i går kveld – i forbindelse med det som heter Trondenesdagene.. Det er ei utrulig flott kirke vi har her, og akkurat det der tema virka veldig spennende – men så begynte jeg å lese – og da jeg kom til et felt som sa: Bestill billett – ja da gadd jeg ikke lese lenger og slo av hele greia, for jeg har IKKE mulighet til å bruke penger på sånt..
Men så, skjønner dere.. vél 20 minutter før opplegget starta, ringte ei anna venninne og lurte på hva jeg gjorde..noe som var kjapt fortalt, der jeg satt lett henslengt i sofa i pysjen og glodde på Netflix..og hun lurte på om jeg hadde lyst å være med på nettopp den kirkevandringa..for tenk – den kosta null & nix – noe jeg da IKKE visste, siden jeg ikke gadd å lese ferdig infoen, hehe.. så deeeet hadde jeg jo da veldig lyst til å være med på.
Nå er ikke Trondeneskirka lange biten unna meg – godt og vél 5 minutters kjøring..og venninna mi bor ca..tja..5 minutter fra meg igjen..men jeg trur jeg slo alle rekorder og var på tur til å bryte lydmuren da jeg rasa inn på badet og kom meg ut av pysjen og inn i klær det sømmet seg å være ute i – og sto pent og pyntelig og venta på utsida da venninna kom og plukka meg opp..og jaggu rakk vi arrangementet med god margin..og var superklare for ei kirkegårdsvandring – i dødens fotefar (som de hadde valgt å kalle det)
Han som leda oss og fortalte historier om og med døden, var veldig dyktig..og jeg syns kvelden var utrulig interessant..
Nå var det jo temmelig mørkt ute, da..og vi ble oppfordret til å IKKE ha på mobilene mer enn som lommelykter når vi gikk på de mørkeste områdene..men jeg klarte å sniiiiike meg til noen få bilder underveis – med totalt dønn dårlig kvalitet – men skitt au – bedre enn ingenting, tenker nå jeg 😉
Klar for å følge mannen med hatt…som ikke var den ekleste å se bestandig..
Utsik med rette stemninga 👻
Bare å følge på i mørta..og prøve å ikkje gå på trynet over en gravstein..
Og detta var det beste bildet Æ klarte å få av fyren… 😂
Joda..visst ble det Halloweenfeiring i denna heimen også – sjøl om det ikke var i nærheta av hvordan jeg EGENTLIG kunne tenkt meg det – dersom jeg hadde bodd et annet sted.
Og med det mener jeg at jeg kunne “dødd” for å ha et sted med en liten veranda, balkong eller platting..eller rett og slett et eget inngangsparti, så jeg kunne pynte med død og fordervelse både utenfor og innenfor..og kanskje til og med hatt en liten nubbsjans at noen kom på døra og tigde godterier. Sånn som det er nå, er det ikke liv laga for noen av delene – så det ble en mini-Halloween der jeg pynta bare bittelitt inne, og spiste (nesten) alt godteriet sjøl..
Men ut over det, så hadde jeg ei flotters feiring sammen med guttungen. Han kom bortover utpå ettermiddagen, og så laga vi pizza sammen – og så Addams Family (1991-versjonen) Jeg har i alle år vært skrekkfilm-entusiast, men ett eller annet sted underveis har det mista sin sjarm, da jeg har innsett at det er mange andre ting her i verden som skremmer meg myyyye mer enn all verdens fake kostymer og scenesettinger.. Så da passa familien Addams perfekt med sin mørke humor og galskap 😉
Pizzabaker’n i sving ❤️
En tradisjon vi har hatt siden han var ganske ung, er å lage porsjonspizzaer i form av spøkelser..
..men i år prøvde vi oss på edderkopper også..
Og de ble både kule og gode 😉
Så da var det bare å benkre seg i sofa i halvmørtna og spise pølsepizza med hjemmelaga hvitløksdressing og drikke melk…som både jeg og guttungen MÅ ha til pizza ❤️
I går ble det en perfekt dag for meg. Familiedag sammen med guttungen – til Svolvær (ca.2,5 times kjøring unna) og jeg kan med hånda på hjerte si at vi opplevde en god dose med magi 🤩
Jeg henta guttungen litt utpå formiddagen..etter at jeg hadde stekt oss en bunke med vafler til veimat (yeppz, både ost og ostehøvel fulgte med på lasset 😁)
Og så satte vi da kursen mot Svolvær. Det første vi gjorde, var å dra på det eine kjøpesenteret og surre litt.. der kar´n bl.a leita seg vintersko.
Og så avslutta vi shoppingrunden med hver vår variant av noen utrolig gode burgere.
Men sååå, vettu..kjørte vi en liten bit videre fra senteret og parkerte, og traska i vei ned mot kaien..
..og det var der dagens magiske innslag begynte ❤️
Det er et is”galleri” som er åpent hele året – og består av en vanvittig kul pub..av is…
..og ei utstilling av is-skulpturer i mange forskjellige varianter.. (her er bare et liiite utvalg av det de har..)
Til og med bord og glass til drinkene er laget av is.. (jada..alkoholfritt.. Svolvær Sunrise..eller no sånt..)
Skikkelig kult med dekor inni is-bordet
Selfie-time ❤️
Og så MÅTTE vi prøve ut den kule sklia de hadde der…ELENDIG kvalitet på bildan, da de er screenshot´a fra en video æ laga og la ut på Instagram-kontoen min..men dåkker skjønne nu tegninga vil æ tru 🙈
Så ja – vi hadde en fantastisk, magisk dag.. og æ anbefaler virkelig de som har mulighet, å ta sæ en tur dit❤️
Etter det som vi ble fortalt, har de avdelinger flere plassa..Tromsø, Bergen og på Island..og så hadde de ei i Oslo, men den er stengt, hvis jeg forsto tøtta rett..
Yeppz, sånn føltes det i alle fall i går.. For etter at jeg hadde fått ut blogginnlegget mitt, og gjort meg ferdig meg forsøket på å få koffeinsjokk før lunsj – bare kjente jeg at nå MÅÅÅÅ jeg ut å trø litt. Så får fot være fot. Men heldigvis så har visst alle god-bedring-ønskene fra dere hjulpet, for foten var mye bedre allerede i går..og i dag er den helt fin 😊
Men altså – ut skulle jeg..så jeg pakka litt vått & tørt i sekken, sammen med det sedvanlige klesskiftet – og satte kursen vekk fra heimen, med fjelltur i tankene. I utgangspunktet hadde jeg ingen formeining om hvilket fjell jeg skulle på..så jeg kjørte mot den retninga der det så ut til å være greiest vær..og endte opp med å parkere på tur opp mot Kvæfjordeidet – med Vetefjellet med sine 546 høydemeter som dagens mål.
Og yepp, det var heilt greit vær da jeg parkerte..grått, men opphold og antydning til blå himmel enkelte steder.. (sjøl om det kan være vanskelig å se her..)
Men det var til jeg var begynt å gå. Da kom det sigende en gråhvit tåkesky, iblandet både regn og sludd..og den fulgte med da stort sett hele veien..og trur du jeg hadde et fint vinterføre å gå på. Nope!!! Slapseføre store deler av veien – og når jeg begynte å komme litt i høyden, var det enkelte steder såpass dyp snø at jeg grynna til knærne. Og på toppen av det hele, ble jeg møtt av en skikkelig ufin isvind da jeg kom opp i ca. 400 meters høyde. Skal IKKJE lyge – for de som kjenner meg, veit at jeg er absolutt ikke noen stor tilhenger av vinteren sånn generelt – og hadde noen sett meg, hadde de vel fått seg en god latter, da jeg sto til knes i snø og lira av meg ei god, nordnorsk glosa, mens jeg hytta med knyttneven mot universet, og regn og vind hylte rundt ørene på meg..jaddah!!..hehe.. Men har denna tøtta sagt A – så sier ho jaggu både B og C, og gjerne hele alfabetet med. Så jeg traska og grynna meg heeelt til topps..og endte opp med å ha en fantastisk tur – som jeg absolutt ikke angrer på at jeg tok.
Tross vær og føre, var det utrulig vakkert oppover lia, og jeg tok faktisk en del bilder 😉
Den kjedeligste delen for meg som ikke liker skau – men vakkert likevel..
..og så passerte jeg ei av flere, gamle hytter/skur som står der i området (og det veit jeg, fordi jeg har vært oppover her mange ganger før)
Utrulig deilig – og vakkert – at elva enda ikke er frosset igjen
Ei stund etter at dette bildet var tatt, måtte jeg opp en sånn derre “tykjebakke”, som kan være tøff nok på leggene på en god sommerdag – og i går var det da som sagt slapseføre, noe som gjorde at det føltes ut som om jeg gikk to skritt frem og skled ett tilbake..men opp kom jeg da til slutt – og kunne så smått begynne å skimte bedre terreng i det fjerne.
Snaaart oppe på flata, der jeg skal til høyre og opp på fjellet..
Og sett sånn, der var det jaggu antydning til bart fjell, gitt..
Yeppz, opp til venstre der er toppen – og siden det så ut til å være ganske lite snø langs ryggen..
..tok jeg sikte på den bare flekken til høyre her – og grynna i vei 😉
Wohoo..toppen rett frem – og yesss..det VAR temmelig bart på den fjellryggen, hehe..
OH LYKKE!! Æ nådde toppen uten å hverken regne eller blåse bort 😊
Her oppe var det bare ære-være med vind..brrr…men valsa meg nå litt rundt og klarte å få Treppedalsfjellet i siktet et øyeblikk..
..og Sollifjellet..
Joda – ingen ting å si på skjønnheta i naturen, selv på vinterstid
Som sagt, det blåste noe så grønnjæklig på toppen, så da jeg var ferdig med fotograferinga og hadde fått blåst liv i halvfrosne fingrer igjen – grynna jeg meg tilbake en bit for å ta en lengre pause..og tenke seg til…..mhmmm – DA kom blåfargen til syne over toppen jeg nettopp hadde vært på..
…mens der jeg hadde slått meg ned for å ta pause, hang fremdeles den derre gråhvite regnskyen og dingla over hauet på meg.. Men skitt au – da hadde jeg for leeeenge sida bestemt meg for at jeg ga nå ei blankskurt gamperæv i heile skyen, og gjorde akkurat som jeg pleier på tur.. av med det våte, både på overkroppen og ikke minst på føttene, så jeg kunne beholde varmen i skrotten..
..for så å la undersåttene få hvile seg litt..
..mens jeg kosa meg med vått & tørt – som også ga varme i skrotten, hehe 😉
Så som sagt – jeg endte opp med å ha en aldeles herlig og fantastisk tur, sjøl om jeg var forfulgt av en regnsky. Og – bærre sånn atte dæfførr, så seeee…den derre blåfargen som begynte å yppe mens jeg satt og pausa, tok jo virkelig over styringa…ETTER at jeg var kommet ned til bilen igjen..
Vel – hva kan jeg si..i går ble det en ny sånn derre ufrivillig inne-dag på meg.. for den vonde høyrefoten jeg våkna med i går mårres, bestemte seg for å være skikkelig vanskeligstilt det meste av dagen. “Vondt´en” hadde bitt seg fast i fotbuen, og gjorde det temmelig vanskelig å gå normalt. Så da fôr jeg nå rundt og hinka for meg sjøl her, og prøvde å få dagen til å gå på ett eller annet vis.
Fikk gjort unna litt småpjusk som jeg har utsatt i laaang tid – som å reparere ei bukse, samt kose-dress-pysjamasen min som var gått opp i en søm. Og så ofret jeg ene hanskeparet mitt, for å lage meg nye pulsvanter. Jeg er totalt avhengig av pulsvantene mine, nemlig..og de gamle var så utslitt nå, at til og med søppeldunken vegra seg for å ville ta i mot dem..
I går da jeg våkna hadde jeg ei ekstreeeem uro i kroppen – ei sånn derre som jeg kun kan få bukt med, ved å sette meg bak rattet og kjøre – helst langt og lenger enn langt…det er – som de fleste kanskje har fått med seg – min terapi i stedet for medikamenter..
Men – en ting er nå jeg måtte krangle litt med meg sjøl om hvor vidt jeg faktisk hadde såpass mye på kontoen at det lot seg gjøre å dra uttafor bygrensa – men en annen ting er at jeg ante jo absolutt ikke hvor jeg ville, siden det ville bli en tur med begrensninger.
Så hva gjorde jeg da? Jo..jeg la ut et spørsmål på fjæsboka, og spurte folk om å gi med to tall-alternativer.. nr.1 eller nr.2 OG nr.3 eller nr.4..(der hvert tall skulle representer et veivalg i ei rundkjøring, men deeet fortalte jeg jo ikke på FB 😉) Nå tok det litt tid før noen ga respons, så første valget måtte jeg pent ta sjøl..og det ble nr.2..som da i denne sammenheng representerte “rett frem” i rundkjøringa ved Tjeldsundbrua – m.a.o mot Lødingen…eller rettere sagt Lofastkrysset, som ble neste rundkjøring jeg hadde sett meg ut. For ja, jeg hadde i forkant bestemt meg for hvilken vei hvert av tallene skulle representerte..
Så – endelig – da jeg var nesten fremme ved Kåringenkrysset, (en liten bit før Lødingen) kom eine tantepia mi og foreslo 2 og 3..og DET passa jo bra, sida jeg allerede hadde valgt 2..og nummer 3 ble da LOFOTEN..(nr.4 hadde blitt Andøya-tur..og teoretisk sett er det jo én arm til i den rundkjøringa – men den fikk ikke lov til å være med som kandidat ) Og for de som lurer..hadde valget vært 1 til å begynne med, hadde neste rundkjøring vært i Bjerkvik…og nr.3 hadde da vært opp mot Setermoen..mens nr.4 hadde blitt gammelveien mot Narvik..og evt. Ballangen..
Men – nå ble det da alternativ nr 2 og 3 i går..så med planen klar, surra jeg meg lykkelig videre – i et – utrulig nok nydelig vær. Var litt småsludd og ekkelt til å begynne med, men jo nærmere jeg kom Lofoten, jo finere ble det.. og jeg hadde en fantastisk dag med kjøring, i både solgløtt og bare – og til dels tørre veier. Siden jeg ikke hadde noen eksakt plan om hvor langt nedover Lofoten jeg skulle, bestemte jeg meg for å kjøre til jeg møtte på nedbør..noe jeg også gjorde etter hvert. Men da hadde jeg rukket å kommet litt forbi Ramberg, ca 3 mil før Å..da begynte det å sludde..og da var det liksom greit å snu gampen igjen, og ri hjemover 😊
Siden det primært var en kjøretur jeg trengte, det ble ikke så veldig mange stopp..men noen hadde jeg da, og da tok jeg selvfølgelig litt bilder..
Rasteplassen på Skreda – en bit etter Leknes, når man kjører nedover Lofoten..
..med en kul dekor på (fjell) veggen
Dessverre begynte det jo å bli skjømt/mørkt allerede litt over klokka 5..men her i alle fall utsikt fra Torvdalshalsen rasteplass..og akkurat her skimter man Borg i det fjerne.
Og så gjorde jeg et tappert forsøk på å knipse et bilde av månen som hang så trolsk bak skyene..meeen.. det var begynt å blåse en del, og det – i kombinasjon med mørket som stadig ble..eeeh..mørkere, ble det ikke noe bra resultat..Men dåkker skjønne tegninga, sant ja??
Brukte nærmere 12 timer fra jeg starta til jeg var hjemme igjen – inkludert småstoppene for energipåfyll både til meg og samegutten..og gjett om det var ei som stupte lykkelig til sengs i går kveld.
I dag våkna jeg dessverre med en svært øm høyrefot..så hvordan den bestemmer seg for å oppføre seg etter hvert, skal bli interessant å se..
Det er absolutt ikke hver dag at jeg føler jeg gjør noe så fornuftig at jeg gidder å blogge om det – og jeg tenker det får da være måte på hvor mange bilder av mårrautsikten min fra leilighet dere vil ha – sjøl om det er aldri så mange varianter av vær og vind..så deeet skal dåkker få slippe i dag 😉
Men altså – i går – mellom all jårringa mi frem og tilbake uten egentlig å få gjort noe som helst ekstraordinært – kom jeg på at jeg har ei severdighet jeg IKKE har blogga om..nemlig helleristningene ved Møllerstufossen. Nå skal det sies at jeg når jeg begynte på dette innlegget, hadde jeg ingen aaaning om hvor i verden jeg egentlig hadde funnet denne plassen, men heldigvis har jeg aktivert den derrane greia som gjør at det blir lagt til stedsinfo på bildene mine – og daaa så jeg jo at jeg befant meg tydeligvis ved elva Etna på/i Nordsinni ved Dokka, på tur fra Gjøvik opp mot Valdres..
Men altså..dette var i mai, da jeg var på tur nordover etter å ha besøkt søstersen – og jeg hadde absolutt ingen idé om hva som venta meg, da jeg parkerte kjærra på ei flott, stor utkjøring for å hvile gassfoten litt..
Jeg så jo at det var ei elv der – men det var alt..helt til jeg begynte å gå ned mot den derre elva – da så jeg jo både at det var benker satt ut der..
..og jammen ta et severdighets-infoskilt..
Det var veldig greit lagt til rette for å kunne gå og studere kunstverkene fra fordums tid, uten å komme i skade for å tråkke på de..noe som er utrulig bra, med tanke på å bevare de lengst mulig 😊
Skal ikke skryte på meg at jeg har tatt vare på alle de bildene jeg tok der…men et par stykker klarte jeg nå å rote frem fra kaoset på telefonen 🙈
Og som vanlig – link til litt mer utfyllende info om helleristningene kan du lese HER
