UBØNNHØRLIG SLUTT

Yeppz, da var det jammen fredag og helg igjen..snakk om at denne uka har flydd avgårde – i alle fall for mitt vedkommende..
Og hva har så jeg surra med siden sist? Vel, i går kom jeg tilbake til Troms, og parkerte for natta på Jøkulfjordeidet i Kvænangen (fant jeg ut etter å ha googla litt). Det var utrulig stilt, rolig og vakkert der..

..og når jeg våkna i mårres, var det fremdeles like vakkert..men føttikatta så kaldt, hehe 😂

Jeg har vært over den fjellovergangen før – men visste ikke hva det het da heller – og tok turen bortom det som (jeg fant ut nå) heter Saltnes, et av de stedene man kan se rett over til Øksfjordjøkelen. Tok den turen nå også…men det svartens været var ikke noe bedre denne gangen, så bildene ble ikke særlig bra..

Deretter tok jeg turen helt til veis ende langs Jøkelfjorden – og der har jeg IKKE vært før – så det var gøy 😉😊

Et par bilder derifra må vel også få være med.

Men ellers var det bare å begynne å tusle seg hjemover. Jeg har innsett nå, at jeg MÅ!!! investere i litt nye klær…det ull-undertøyet jeg har, er så gammelt og velbrukt, at det gir absolutt ingen varme når gradestokken begynner å komme godt ned på minussida. Brrrrr!!!
Dessverre betyr det at jeg ikke kan bruke så veldig mye mer til langt-bortivekk-tur-drivstoff, og må pelle meg hjem og finne ut hva jeg har igjen av økonomi nå – og etter neste utbetaling når de faste utgiftene er betalt.
Men kooos underveis må til..og seeee den flotte rasteplassen jeg fant for å lage meg lunsj..like før Skardalstunnelen når man kommer fra Birtavarre mot Skibotn 🤩

Bålkaffe..

..og ostesmørbrød ❤️

Oh lykke, si bærre æ ❤️

Så juppziyeppz, nå er det nok ubønnhørlig slutt på roadtrip’en for denne gang – og neste innlegg kommer garantert hjemmefra.. So CU 😊

INNHENTET AV VINTER’N

Joda…nå innhenta jaggu vinteren meg også.. Da jeg våkna i mårres, var det et tykt lag med is på rutene – både utvendig OG innvendig..men gjennom iskrystallene bar verden løfter om en nydelig dag – bare æ gadd å åpne luka..

Og vakkert var det sannelig.

Etter en god frokost og småfrosne fingertupper etter å ha skrapa is av bilen..

..satte jeg kursen videre mot Alta – over Sennalandet. Og duuuuh så vakkert det var over der i dag. Måtte stoppe ca halvveis over, hyre på meg litt varme klær og trø meg en tur i godværet.

Fantastisk landskap 🤩

Jeg hadde egentlig håpa på å komme med opp på en liten topp som hildra i det fjerne, men dessverre var det alt for mye myr rundt om kring der, til at jeg gadd å labbe over sånn på lykke og fromme..

Jeg traska vel rundt i en liten time, og klarte jaggu å trø meg våt.. og det enda jeg unngikk de derre myrområdene, såeh..

Men pyttsan til den der toppen..jeg fant både en vakker, liten bekk..

..og et like vakkert, lite tjern 🤩

Var som sagt blitt blaut på beina – og en innpåsliten snømasse gjorde det ikke bedre, akkurat..

..så gjett om det var 10 stykk tær som ble glad da jeg kom meg tilbake til bilen og fikk skifta sokker, hehe 😂

Da jeg hadde fått igjen varmen i både over- og underkropp, surra jeg meg videre..og tok faktisk et lite stopp på den koselige rasteplassen som ligger like før Alta (når man kommer nordana fra..)

Måtte ta meg en liten luftetur til…ned mot havet..

Der var det også satt opp benk..

…og ei dessa…som æ IKKJE prøvde..den så litt vél svak ut for å kunne bære mæ 😉

Og avslutta med å surre litt i fjærsteinan..

..før jeg kjørte innom Alta for å fylle drivstoff..og klarte akkurat å drefse opp kamera og knipse – med sikkel i munnviken – da denna kar’n stoppa i 2 sekund rett bortenfor der jeg sto.. Seeee…snutelastebil 😍

Og hvor er jeg så nå???? Har ikkje peiling 🙈😂 Så da sees vi vel i mårra også 😉

 

GYLDEN MÅRRA & BLÅBÆRA PÅ PERLETUR

I natt som var, hadde jeg nok det værste været jeg har opplevd på lang tid, hylende rundt ørene. Jøss bevares, jeg ELSKER vind – men alt har sine grenser – og jeg ble vekket i alle fall 2 ganger av at bilen nærmest hoppet på stedet hvil, mens regnet pisket mot både tak og vegger. Wohoooo, gjett om det drønna rundt “hushjørnan”..
Men det var likevel superdeilig å ligge der å høre naturlydene så nært innpå ❤️
Og selv om vinden (og regnet) har gjort seg gjeldende i stort sett hele dag også, var det litt av et syn som møtte meg når jeg slo opp bakluka i mårres.. Æ meine – det var så gullgult at det nesten svei i auan 😍

Snakk om gyldne tider 😉
Jeg frokost-somla en masse, men etter hvert kom jeg meg da i siget ned fra Nordkapp..og etter en del mil, oppdaga jeg et skilt som lokket med en fin spasertur.

Det blåste fremdeles noe så grønnjævlig, og regnet yppa ustoppelig til bråk – men skitt au – bare å la det stå til..så jeg hyra bl.a på meg ei sånn derre blå regnkappe – og så nok ut som ei forvokst blåbær som fresa bortover lia, mens jeg sikksakka for å unngå de værste gjørmeområdene.

Ikke for det – jeg fulgte en brei, fin grus/jordvei hele veien innover- men til og med de kan bli for gjørmete og våt.

I alle fall, jeg traska og trødde i et forrykende vær, som ikke klarte å bestemme seg for om det skulle angripe sidelengs eller forfra..men etter en innbitt kamp mot værgudan, kom jeg endelig frem til målet for turen.

Seeee…blåbæra har vært på perletur 😁

Det var sååå fint der – og jeg slår ikke av på at jeg nok tok nærmere 200 bilder…men det oppdaga jeg fort nå da jeg skulle blogge, at det ble umulig å få sortert alle i full fart – så jeg legger ved noen av de jeg fant best nå, så får dere i alle fall en idé om hvor fint det var..

Det var til og med et lite steinbord med stoler..

HUH?? Julemarsipan???…eeeeeh…den lå der fra før….æ looooove 😁🙈

Når jeg hadde surra meg ferdig nede i fjærsteinan, og fjerna alle spor etter førjulskalas, tok jeg meg en liten tur opp på berget som ruvet over meg..og nå var det endelig litt opphold og blå himmel – så da var det å få litt luft i dårelokkan…ehem..næh, var for mykkje vind for å ta en brukbar selfie, hehe 😂

Det har tydeligvis vært forbudt/farlig å gå der tidligere..


..og jeg lurte selvfølgelig på hvorfor..for i mitt hodet så i alle fall ut til å være temmelig ufarlig å gå der..
Men etter hvert forsto jeg mer – for jøsses, det var jo en haug med gamle, ødelagte bunkere der..krigsminner, med andre ord..
Og selvfølgelig ble det litt bilder av de også 😉

Da jeg var ferdig med å snoke rundt blant fortidsminner, starta jeg så smått på returen. Det var begynt å regne igjen, og jeg kjente at den iskalde vinden hadde ikke tørka klærne mine akkurat, så jeg begynte å bli en smule kald..og før jeg kom meg frem til bilen og fikk skifta, var jeg jaggu blitt dobbelt så blaut 😂 Men som plaster på såret fikk jeg foreviga enda et vakkert skue før jeg og samegutten min forlot åstedet…

Og nå har vi passert Skaidi og står parkert for natta et eller annet sted på begynnelsen av Sennalandet..metta av inntrykk fra en nydeligvakker dag ❤️

SILFAR CANYON

Når jeg hører ordet “canyon”, tenker jeg automatisk på noe som har med utlandet å gjøre. Men en canyon er jo bare grovt fortalt et dypt elveleie mellom to bratte, steile sider – og Finnmark har to av dem (som jeg veit om) Alta Canyon var jeg ved for ca. 3 år siden – og nååå har jeg endelig fått knødd meg til å se den andre, nemlig Silfar Canyon.

Det vakre skuet ligger i Børselv, før du kommer opp på selve Børselvfjellet. Jeg har vært oppe ved parkeringa for turen flere ganger, men aldri gidda å traske de få metrene bort til elva- for det ER faktisk ikke langt.. Kanskje 5 minutters gange til du kommer til det laveste punktet..

..og jeg brukte en god halvtime – inkludert fotografering – opp til det som for meg så ut som det høyeste punktet.

Og føtti katta lissom, for et vakkert syn 🤩

Noen fornuftig side om denna severdigheta fant jeg dessverre ikke – så vil du lese mer, kan det jo være at du er flinkere til å google enn meg, og finner noe bra 😉

 

MANN eller MUS?

Jada, da var det på’n igjen..
Etter en særdeles god mårra, etterfulgt av et stort innhugg i sjokoladeplata, (det innlegget kan du se HER) begynte endelig hjernen å fungere litt Helene-normalt igjen. (konklusjon: æ har ete aaaaalt for lite sjokolade i det siste 😉)
I alle fall – etter å ha gått meg selv etter i sømmene (??) innså jeg at jeg har jo spora totalt av et eller annet sted..
Et nytt panneklask ble tildelt, mens jeg kjefta på meg sjøl: “SKJERPINGS HELENE!!!! er du mann eller er du mus” ..eeh.. nei det ble feil..
“HAR du..eeh..mann ell” ..nei farsken, det blei i ALLE FALL ikkje rett.. Siste forsøk: “Helene – fy farao du er blitt bra bæsat!!!
For hva har egentlig skjedd det siste året? Jeg som har vært “kjent” for å spise utfordringer til frokost (godt kamuflert i form av knekkebrød med kaviar & egg), jeg gir meg jo ende over til høylytt surking så fort jeg møter litt motstand 🤔
Nei fysjamæda…no e det nok! For lite aktivitet? Hut dæ å gå 30 småtura, da – i stedet for én lang… Våte klea?…æ ska vel for svarte få dæm tørr, om æ så ska tenne mæ et solid bensinbål å tørke dæm over 🙈
For ja – DET er mere min måte å tenke på – se løsninger i stedet for problemer…og ikke minst – no regrets, and never surrender 😉 så nå er jeg altså i farta igjen – og da jeg ikke gadd å snu kjerra (latmakken lenge leve, faktisk) endte det opp med å havne på Nordkapp i et fascinerende tåkehav, men med mange utrulig nydelige øyeblikk under veis ❤️

Bare se 🤩

Hurtigruta ved kai i Honningsvåg..

På tur opp i tåkeheimen – eller Nordkapp om du vil..

Og på parkeringa ved inngangen til selve platået, var det jo heeeilt for jækli..

…og høljeregn..men du kan så vidt skimte bua for å betale deg inn..yeppz, i speilet, som betyr at jeg snudde bakenden til og forlot heile plassen 😉

Jeg har vært på Nordkapp flere ganger før – men aldri overnatta..så deeeet ble dagens mål.. Men først lot jeg samegutten min få kravle seg litt oppover lia – bærre fordi vi kan 😁

Nope – vi var ikkje der oppe – sjøl om vi sikkert hadde kommet oss dit 😉

Og sååå fant vi oss en flott plass å parkere for natta.

Pizza & melk til middag ❤️

Og da gjenstår det bare å nyyyte kvelden & natta.. Det er temmelig mye vind her akkurat nå, så dette lover godt 🤩 WOHOOOO

 

TROLLENE I TROLLHOLMSUND

Tenkte jeg nå skulle dele med dere, litt fra en flott avstikker jeg hadde på tur oppover Finnmarka – nemlig for å titte på trollene i Trollholmsund.
Etter å ha passert Indre Billefjord på tur fra Alta-siden, tok jeg av mot venstre ned til Kolvik og kjørte stort sett så langt veien gikk.
Det sto litt info der..

…og ei pil som viste hvor jeg kunne forvente å finne trollene.

Så jeg labba i vei, og trossa både regn og blåst – for dette ville jeg se.
Den første biten gikk langs den vanlige veien, men det var godt merka, og starten på selve naturstein var lett å finne.

Jeg knipsa en god del bilder, og legger ved de jeg syns ble finest 😉

Godt oppgått og merka vei..

..med en nydelig natur heile veien.

Jada, bærre å følge de små, grønne menn..eeh, merkene 😊

Litt mer info da jeg kom frem..

..og deeer står trollan og vente 🤩

..ei troll-katt som stirrer utover fjorden?

Måtte jo ta litt bilder rundt om kring også.

Og fant meg en liten “fjelltopp” å bestige 😁

Og langt der nede står trollan og vinker hadet 😉

Som vanlig legger jeg ved en link, så dere kan lese litt mer om fenomenet enn det jeg gidder å skrive 😉

Trollholmsund

VERDEN I ET NYTT LYS

Ka kan æ si??? Morgener som den jeg hadde i dag, var perfekt ❤️ Og det hjalp en masse-masse på humøret, som var ganske BLARGH! etter “nederlaget” jeg skreiv om i forrige innlegg.
Jeg har null idé om hva det heter akkurat der jeg parkerte i mørtna i går kveld..det øse-pøse-regna hele tida, og jeg trur jeg satt nærmere en time fremme i bilen, før jeg så det likt å rase ut og de få metrene rundt bilen og inn i sovealkoven. Bare for å måtte klaske meg sjøl i panna – kronidiot!! Du sku jo på do, joooo…
Jaja..må man, så må man – men endelig, etter noe som antagelig var et morsomt syn for de øvre & nedre makter, der jeg gjorde unna kveldstoalettet i fortfilm, kom jeg meg i alle fall inn under dyna til slutt. Hadde det jo egentlig veldig koselig, da..

Og den positive siden av regnet som tromma på taket? – yeppz, ho gamla sovna som en stein 😉
Og tenke seg til, når jeg våkna i mårres var det ikke antydning til regn.. Men derimot vind..maaaasse vind.. Oh lykke – DET lika ho Helene ❤️ Jeg lå lenge å bare lytta, med et salig glis i trynet, og kjente hvordan bilen duva att og frem. Men til slutt måtte jeg opp – og ble utrulig positivt overraska over synet som møtte meg på utsida.

Trur jaggu æ må parkere i bekmørket fleire ganga, når det e sånne her hyggelige overraskelsa i vente 😉
Så jeg rigga meg til og laga meg en solid frokost..

..og rakk faktisk å bli ferdig med hele mårrakosen før det begynte å regne igjen..

Men såååå var det veien videre, da. Det gnæg mæ så innmari, innerst inni ei mangefarga sjæl at æ måtte gjøre vendereis!!! ..og jeg har IKKE, under noen omstendigheter lyst til å dra hjem. Med andre ord, tilbake i tenkeboksen – mens jeg surrer litt videre..og koser meg med litt kreative-idéa-påfyll, og vurdere verden i et nytt lys ei stund 🤔😉

 

EI SOLID TUGGA AV DET SURE EPLET

Noen ganger klarer til og med jeg å skjønne at å bite i det såkalte sure eplet, faktisk kan være et nødvendig onde.. Og lurer du på hva i alle dager jeg tøver med nå, så følg med – følg med..
I mårres våkna jeg til regn…litt dumt, da jeg hadde tenkt meg på fjelltur rett i nærheten av der jeg sto parkert i natt. Men én ting er å få tørka klær i bilen når de er som etter gårsdagens tur – lett fuktig…men jeg gidder ikke engang tenke på hvordan jeg skal få tørr bukse, jakke og ikke minst sko – så takk, men nei takk..fjellet fikk vente.
I stedet hadde jeg meg en laaaang, sløv mårra under dyna – med kaffe på senga og – tross tåke og regn, en nydelig utsikt 🤩

Etter hvert kom jeg meg nå i siget, mens regnet øste ned..men måtte ta meg et lite stopp på Sennalandet og knipse et par bilder likevel.

Dessverre lar ikke kroppen min meg få lov til å holde meg i ro særlig lenge, før den begynner å trøble..så da jeg hadde passert Indre Billefjord, så jeg plutselig et skilt som lovet ei severdighet.. Trollholmsund.

Og jeg dit for å undersøke hva det dreide seg om!
Joooo..masse kule “troll” av stein, bare litt over en kilometer unna 🤩 Ok, da fikk regn være regn, og til søttens med våte klær – det der ville jeg se. Jeg blir å lage et eget innlegg om dette etter hvert, som kommer under “severdigheter” – men her er en liten snikkikk på trollene.

Temmelig blaut fra topp til tå, kom jeg meg tilbake til bilen og fikk skifta til tørre klær – og så var det tid for litt kaffe og mat før jeg surra videre.
Etter å ha passert Lakselv i retning Børselvfjellet, var det gått over til mer duskregn..så jeg bestemte jeg meg for å ta et lite stopp til, og traske opp til Silfar Canyon – som heller ikke var SÅ langt unna i gangavstand..
Nå var jo turskoene mine søkkblaut etter trolljakta – men for å spare joggeskoene, var det bare å knyte på seg “bassengene”, hive på seg den temmelige fuktige jakka, og traske av sted.
Dette kommer i et eget innlegg – men jeg legger ved et par smakebiter nå også, for jeg meiner – duuuuh for et sted 🤩


Jeg var temmelig lykkelig over å ha kommet meg ut og i bevegelse – men bakerst i hodet mitt begynte småbekymringer å kværne.

Jeg har som sagt ikke noen mulighet til å få tørka klær og sko her – det er tross alt en liten bil i den store sammenhengen..og nå var alt av uteklær vått. Inkludert den ulltrøya jeg har på meg om nettene, for ikke å fryse forderva. Jeg eier nemlig kun 2 stykker – og måtte jo bytte til tørt etter første turen.
Så nå begynte jeg altså å gruble som bare fy… Kjørte opp på Børselvfjellet og spiste middag, mens regnet bokstavelig talt dundra i biltaket og tankene gikk på høygir. Etter å ha sjekka alle mulige vær-apper, innså jeg at det kommer ikke til å bli mirakuløst bedre de nærmeste dagene – og for meg å være ute på kosetur – og være “innelåst” i bilen i høljeregn i flere dager, uten engang å kunne reise meg opp og strekke meg..eller gå på do uten å bli våt – nei det takler hverken kroppen eller hauet. Og OM jeg skulle være så heldig å få en dag med kanonvær – er fremdeles sko og annet tøy så vått at det nok tar et par dager bare å få tørka det..

Så ja, jeg innså at det jeg BURDE gjøre, var å snu. ..og nei, det er ikke meldt godt vær hjemme heller – men der kan jeg i det minste komme meg ut på korte eller lengre dagsturer – bli våt – og så kan jeg dra hjem og tørke klærne mine innomhus, før jeg fyker ut igjen.
Det var en jækla kjip tanke, for jeg hadde gleda meg såååå innmari til dette – og jeg måtte til og med ringe søstersen for å få litt moralsk støtte 🙈 men ga til slutt opp, og tok meg ei solid tugga av det der sure eple – og nå er jeg og samegutten på tur hjemover igjen.. Blargh!!

MALINGSFJELLET 714 moh

Yeppz, da var det klart for å gi dere ei lita oppdatering på roadtrip’en jeg starta på i går. Egentlig har jeg ikke brukt dagen på stort annet enn å gå..for etter ei god natts søvn (når æ endelig var ferdig med å flire av århundrets fadese i går kveld, og som du kan lese om i forrige innlegg 😉), fikk jeg i meg frokost akkompagnert av en halv overdose koffein, og så surra jeg meg kun en halvtimes tid videre – og så sto jeg plutselig parkert på Kvænangsfjellet.

Hadde innmari lyst til å strekke på beina, så jeg smurte nistepakke og laga meg en termos med kaffe, og valsa lykkelig som få oppover lia – i pilas retning.

Selve topp-punktet på fjellet er 714 moh, men siden jeg som sagt starta på Kvænangsfjellet, var jeg jo allerede i nesten 400 meters høyde.

Løypa er ikke merket, men jeg har vært oppover der å traska før – og det første punktet jeg så meg ut, var den varden oppi der 😊

..og som har denne utsikten her..

Yeppz…ca midt i bildet står samegutten og vente trofast på ho mor ❤️

Men jeg skulle da altså videre..til å begynne med over den haugen i det fjerne..

..og videre opp..

..til pausestopp nummer 2 😉

Utrulig vakkert 🤩

Og diiiit bort skal jeg.

..og derfra kom jeg, hehe 😁

Dessverre kom tåka snikende lydløst inn på meg, men jeg fikk knipsa litt bilder før den ble alt for bøllete 😉

Kommunegrensa – æ måtte hoppe litt att og frem.. Er det å vente at man føler sæ en smule splitta til tider? 🙈😁

Og så måtte jeg jo få i meg litt vått & tørt..

..inkludert en ekstremt skvisa eplekake-bit..

Før jeg traska meg ned igjen. Fikk knipsa Gildetun også, som åpenbarte seg i tåkeheimen..

Vél nede igjen, fikk jeg skifta til tørre klær – og hengte de våte til tørk 😉

Og nå står jeg parkert for natta et par mil utenfor Alta, i retning Sennalandet..og har fått i meg litt middag, i ganske vakre omgivelser 🤩

Så får vi krysse fingrer & tær for at jeg ikke må tilkalle “mannebesøk” i kveld også 😉😂
Sees i mårra kveld 😊 Tuddeluuu 😘

KLIPPEKORT PÅ NAF

Heysann godtfolk..jeg veit at jeg ikke hadde tenkt å legge ut noe før i kveld (kommer nok et innlegg da også), men detta her bare MÅ dåkker høre 🙈
De som har lest bloggen min ei stund, vet at jeg bygde litt om baki pick-up’en min, og har en så kalt “bo-i-bil”  Trykker du på linken, kan du lese mer om det. Nå – før jeg sladrer videre om gårsdagens fadese, vil jeg ile til og si at jeg har gjort litt oppgradering i sovedelen baki bilen..

Før (minus alt rotet)

Og etterpå uten rot..


..og med rot 😉

Nå har jeg myyye større seng og god takhøyde – reservehjulet er havna på taket og ting & tang ligger i bokser under senga. Det eneste som ikke er gjort noe med, er “lukkemekanismen” mellom luka og lemmen. Det er ikke mulig å åpne fra innsida, så jeg bruker fremdeles den patenten som ble laga til den første utgaven av bo-i-bilen..

Forhindrer at luka går i lås, og gir ei grei lufting i samme slengen.

I alle fall…i går kveld..skulle jeg ut en siste (temmelig påtrengt) tur før jeg køya – og ikke veit jeg hva som skjedde, men håndleddet på eine handa svikta – og BANG!! Der datt den jækla luka igjen. Det var et sånt smell, at et øyeblikk var jeg redd jeg skulle bli anmeldt for tjyvjakt.. Jeg fikk heldigvis røska unna nevene – men….luka smalt i lås – på eine sia..på andre siden var det fremdeles åpning på grunn av den jern-tinge-tangen som satt over lemmen.
Det er en total underdrivelse å si at jeg ble litt lang i maska. Trynefaktor ala lengden på norgeskartet passer vel bedre 🙈
Og hva f.. gjør man da? Joooo….har da klippekort på NAF, og bilberginga på speed dial, LOL 😂 (Lage – les du detta, så slutt å flir 🙈😉

Da kar’n som skulle komme ei (kremt) jomfu i nød til unnsetning, ringte meg opp for å få nøyaktig posisjon, tror jeg han hadde sett for seg å få et hysterisk fruentimmer på tråden. Men da han hørte at jeg bare lo i andre enden, drista han seg til litt høyt verdsatt humor, og lurte forsiktig på om han skulle ta med hammer og meisel for å få meg ut..?..
“Pøh, dynamitt førr farsken” var mitt svar – og da var isen brutt 😉
Heldigvis måtte jeg ikke vente mer enn knapt 10 minutt før fyren kom – og jeg var berga ut på under 10 sekunder, etter et lite trykk på knappen av han på utsida..
Æ meine – det er vel bortimot det dummeste æ har opplevd til nu!! Faktisk er det så teit, at jeg gidder ikke engang å putte det i “sekken” som er merka “flaut”..
Og min ridder i stor, tøff bil? Vel, han flirte godt, og syns bo-i-bilen min var kul 😉