Yezzzz…da var jeg godt i gang med turen min – og gjett om det føles godt.
Innser nå at det er ca. 6 måneder siden sist. Greit nok at jeg tok meg et par dager i sommer, da jeg kjørte i møte med søstersen – men utover det…Ingenting!!..e det å vente æ holdt på å gå på veggan..
De som har lest tidligere innlegg, husker kanskje at denne turen ble resultatet av at jeg la litt “skumle planer”.. Vel – jeg har jo hatt såååå innmari lyst til å se Finnmark igjen (det er jo over ett år sida sist..), så den opprinnelige planen gikk ut på å bare sette meg i bilen og kjøre nordover til det var slutt på pengene – og så ligge der opp og rulle på vidda og jakte…eeeh…rein? (med kamera, selvfølgelig 😁) til jeg får trygda mi rundt den 20. MEN!!! så var jeg så innmari heldig at jeg endelig fikk de få ørene med skattepenger som jeg har venta på nå i ei halv evighet – og yeeey…da kan jeg trygt kjøre nordover, vél vitende om at dersom det blir for jævlig vær, kommer jeg meg hjem igjen også – uten å måtte leke polfarer først.
Så..lykkelig som ei nyførelska sjæl, og spent som en unge på julaften, har jeg allerede lagt noen mil bak meg. Første stopp der jeg passa på å ta et bilde, var for å fylle drivstoff i Nordkjosbotn
Deretter ble det et lite stopp for å strekke litt på beina i Manndalen
Og hvor er jeg nå? Aner ikkje 😂 Har parkert langs en skogsvei, en eller annen plass før man kommer til Kvænangsfjellet.
Har fått laga meg middag..
..og skal snart krype under dyna (yepp, æ prøve nåkka nytt) og momse sjokolade og lese Isfolket 😍 E det helg, så e det helg 😉
Og sånn til slutt..jeg blir å prøve på å få oppdatert bloggen min på kvelden, etter at jeg har slått meg til ro for natta…så da “sees” vi i mårra kveld ❤️
Jada – nå nærmer det seg take-off for roadtrip´en min…jeg har nemlig fått gjort alt jeg hadde hadde planer om å gjøre i forkant i går..som å være på fredags-kaffe-date med ei venninne.. Jeg ender bestandig opp med sånne havrekjeks-tinge-tang med bær i…den er bare sååååå nydelig god 🤩
Da jeg forlot henne, kom jeg på at jeg hadde glemt å kjøpe et par ting (som selvfølgelig ikkje sto på huskelista – e det å veinte at æ ikkje huska? 🙈) så jeg surra meg liksågod en kosetur ut av sjølve byen og shoppa siste rest i nabokommunen..og tok et ministopp under veis, for å strekke på beina og knipse et lite bilde.
Så – når jeg endelig kom meg hjem igjen og hadde fått litt mer fornuftig næring i skrotten enn stort sett bare reint sukker, heiv jeg meg i bakinga. Hadde noen epler som bønnfalte om å få en annen skjebne enn å visne og dø på kjøkkenbenken..
..og da var det bare å lage ei lita eplekake. Planen var muffins – meeen…det var den derre teflonhjernen igjen, da..for jeg hadde glemt å kjøpe sånne papirformer..og det enda jeg kjørte en ekstra handlerunde..huff!! Derfor..TA-DAAAA!!! Eplekake ❤️
Ellers gjorde jeg ikke så innmari mye annet i går, enn å pakke ferdig siste rest av det som jeg skal ha med meg. Nå ligger mesteparten av turting – fra telt og sovepose, til kjeler og klær – bestandig i bilen, klart til bruk.. men det var nå en del ekstra småting jeg ville ha med.
Mat må jeg vel også ha med, men den blir ikke pakka ned før jeg er på tur ut døra. Var egentlig inne på tanken om å dra i går ettermiddag – men det blir jo rimelig kjapt mørkt her nå, så jeg droppa det – og starter turen frisk & uthvilt i dagslys..
For ja, som jeg skrev innledningsvis, så nærmer det seg take-off med stormskritt. Faktisk er turen så nærstående – at bare jeg nå har fått spist ferdig frokosten og lagt ut dette innlegget – og trøska de siste tingene i bilen – så VROOOOOOM!!
WOHOOOOOOO!! ..d hær bli jaggu gøy 😍 Og vil du vite hvor jeg og samegutten min setter kursen? Stay tuned – er æ riktig i slaget, kommer det et mini-innlegg i kveld allerede 😉
Gårsdagen ble liiitt annerledes enn jeg hadde planlagt, da jeg hadde alt fra baking og hårfarging til venninnebesøk og omlegging av dekk på agendaen..og endte opp med kun hårfarginga og dekkskiftet. Og denne gangen var det IKKE min feil at ting gikk litt på tverke, hehe. Venninna hadde litt anna fore, så jeg kom meg ikke bortover da jeg hadde tenkt – fordi jeg venta på sønnen min som skulle komme rett fra jobb og være med meg til Kvæfjord og brorsan, der jeg har dekkene liggende.
Meeeen – så måtte kar´n jobbe litt overtid – og dermed ble jeg sittende her å dingle med beina – med nyfarga hår som jeg hadde klart å få til mens jeg venta på å høre fra den før nevnte venninna..
Når så guttungen endelig var ferdig på jobb, kjørte vi først innom ho derre-derre venninna, ja – og avleverte bl.a et par votter jeg hadde strikket for henne, til det yngste barnebarnet på knapt året..
..og så bar det rett til Kvæfjord, der den snille guttungen tok seg av dekkskiftet..
..mens ho gamla sjøl, rensa batteripola og kabelsko på begge batteriene så kar´n ikke skal få unødvendige startproblemer på turen. Fikk lære noe nytt av brorsan – å bruke kokende vann på irret..funka fint som fy, det..og jobben var unnagjort på null komma nix 😍
Og bakinga? Veeeel…den skal jeg prøve å få tatt i dag, da det rett og slett ble for seint før jeg var hjemme igjen i går. Vi (æ & glunten) tok oss nemlig en liten kveldskjøretur da vi var ferdig meg arbeidsstykkene, så det “laaangt på natt” for mæ (les:trøtt, gammel dame som er sengeklar klokka 9 om kvelden, hehe )
Men oh lykke for et mammahjerte, si bærre æ.. kvalitetstid 3 daga på rad? Reine kinder-egget, jo ❤️
Ok – jeg innser jo at det skal tydeligvis ikke være like enkelt å holde “liv” i bloggen hver dag – men jeg tenker at litt vrøvvel er vel bedre enn itj´no vrøvvel…såeeh.. Største problemet mitt, er jo at jeg glemmer hele tida å ta bilder, og da sier det seg sjøl at det kan bli temmelig drittkjedelige innlegg – men tenke seg til, i går huska jeg faktisk på å røske opp mobilen fra tid til annen.
Jeg hadde EGENTLIG tenkt å ta meg en svært rolig dag hjemme, for å hvile foten som enda er en smule vond..og bare kose meg med å lage middag til guttungen som (oh lykke) skulle komme og tilbringe litt mer tid sammen med den sosialt vansmektende mora si.. Ja jeg hadde til og med fått handla inn det jeg trengte før han slengte meg av etter Narvikturen forleden dag (som du kan lese om HER) – men så viste det seg at teflonhjernen slo til igjen – og jeg måtte ut en tur likevel i går. Og da passa jeg på å røske med meg ei brødskive, så jeg kunne ta en liten lunsj ute i det fri i samme slengen.
Fikk til og med knipsa et koselig “ektepar” som klamra seg fast i skråninga..
Og om ettermiddagen kom da glunten på middag – som i går (etter hans valg, men ho mor va såååå enig) besto av blåbærpai & is..med en backup-plan om å koke oss litt tomatsuppe dersom vi ikke ble mett nok av paien, hehe..
Yepp..her lever vi livet akkurat som det lyster oss..og gjett om det smakte godt 😉
Ellers driver jeg med siste innspurt av ting & tang før jeg setter nesa ut på tur..så i ettermiddag skal jeg få lagt om til vinterdekk..og i mårra var den store masterplanen å ta fredags-date-kaffe med ei venninna..og såååå er jeg vel egentlig good 2 go når som helst 😍
Med jevne mellomrom drar sønnen min til nabobyen Narvik etter jobb..og noen ganger passer jeg på å snik-haike med kar´n – sånn at jeg kan få litt kvalitetstid sammen med han – OG – en liten tur innom Rusta for å se om de har fått noe nytt og spennende som jeg absolutt IKKE trenger, hehe 😁
Og i går var en sånn dag. Da henta snille guttungen den rastløse mora si litt over 16 – og så suuuusa vi av sted. Jeg gjorde nå noen tapre forsøk på å knipse litt bilder – men innser at den type multitasking – å skravle, flire, peke og ta bilder i fart samtidig – ikke helt ligger for meg. I tillegg øse-pøse-hølja det ned ute, nesten konstant, så ne-heeei..den helt store fotokolleksjonen ble det ikke ut av dette.
Hadde et lite “pit stop” i Bjerkvik, og da fikk jeg i alle fall foreviget litt av en mørk og vakker himmel som viste seg mellom elingene.
Vél fremme i Narvik måtte jeg vente ei stund før han var ferdig med det som var hans mål for turen (i bilen, nettopp på grunn av det vanvittige regnet), og etterpå tok vi oss da turen til målet for min tur..
For utenom at jeg var bittelitt småsjokka over at de allerede har begynt å tenne det jeg forbinder med julelys..
..var turen bare kos, herlighet og glede hele ettermiddagen og kvelden, og jeg fikk dermed ei sårt etterlengta kvalitetstid med guttungen. Jeg endte vel ikke opp med å kjøpe så veeeldig mye (u)fornuftig..
..men disse bare MÅTTE jeg teste ut 🙈
Og så kom denne snikende ned i handlekurven..
..noe den er tilgitt for, fordi den passer perfekt til å ta med på langtur ❤️ For yessssss…ho gamla har funnet den perfekte “skumle planen” som jeg skrev om for et par dager siden, og som du kan lese om HER – så roadtrip blir det – men jeg veit enda ikke om det blir i eller etter helga, så jeg venter med å skrive noe mer om det til jeg er i farta 😉
I går var det en temmelig rolig dag her, med fokus på å hvile foten mest mulig. Men sjøl om jeg ikke fløy i skauen eller på fjellet, kom jeg meg i likevel ut døra litt. Jeg er jo IKKE kommet dit enda, at jeg husker på å ta blogg-bilder hele tiden – men i alle fall så var jeg en tur hos brorsan og drakk meg en kopp kaffe på formiddagen, og holdt på å skravle “håll i hauet” på han (som vanlig) – og om kvelden var jeg på te-besøk hos ei venninne – og holdt på å skravle håll i hauet på ho også (koffer ska ho ha det bedre enn brorsan? 😁)
Men sååå…etter at jeg dro fra ho, så jeg antydning til stjernehimmelen i det fjerne. Ho venninna mi bor bare 4-5 minutters kjøring unna meg – men siden universet desperat prøvde å få kontakt med meg, valgte jeg å ta den laaange veien hjem – ut av byen og via nabokommunen – og som i rein kjøring tar en times tid.. og ble belønnet med et nydelig skue da jeg kom opp på det som heter Storjorda. En vanvittig klar stjernehimmel på store deler av hvelvingen over meg – og mellom skydekket mot nord, begynte ho Aurora å danse 😍
SELVFØLGELIG hadde jeg klart å legge både det “skikkelige” kameraet mitt OG tripod´en (stativet) til telefonen hjemme (æ sku jo bærre på venninneskravlebesøk) så det ble nå så som så med kvaliteten på bildene. Har jo ikke nubbsjans i Heeeel….. å holde kamera rolig mer enn 1 – 2 sekunder om gangen..og her måtte jeg ha en lukketid på 5-6 sekunder.. Ikke å vente at nordlyset er litt “blurry” og stjernene har hale, hehe 🙈😂
Jeg tenker som så, at har man først sagt A – så bør man vel i alle fall si B også..og (etter hvert) heile alfabetet.. Og for de som ikke følger heilt med i tankegangen min nå (trøst dæ med at det gjør æ jaggu ikkje sjøl heller bestandig), så dreier dette seg rett og slett om at jeg var så svær i kjeften her for et par, tre dager siden om at jeg skulle “tvinge” meg selv til å skrive, for å komme skikkelig i gang med blogginga igjen..såååeh..ok..da får dåkker heiller bære over med at det kan kommme ekstreeemt mykkje tull fra denna førkja i perioder, hehe..
Jeg simpelthen ELSKER høsten. Og jeg simpelthen ELSKER frisk luft.. men siden jeg absolutt ikke er så flink som jeg burde å få den eminente bakenden min ut døra og nyte frokosten i det fri – bruker jeg å åpne opp vinduet ved frokosthjørnet mitt, og på den måten få litt frisk luft i fleisen. Som i dag.. grått & regntungt ute, og en mild vind som tar tak i de falne løvbladene og lar de danse lett på tå mellom regndråpene.. det er jo bare SÅ utrulig vakkert 😍
Og jeg sitter å kjenner på at “skumle planer” gjør seg gjeldene.. Vel okey – SÅ skumle er de vel ikke, men jeg kjenner at nå MÅ jeg få tatt meg en litt lengre tur – en roadtrip – før høsten takker for seg for godt.. Jeg hadde et sånt inderlig ønske om å komme meg til mitt elskede Finnmark i år også..men ne-hei…DET vil pengeboka absolutt IKKE være med på. (Æ har vurdert å kjøpe ny pengebok, men nåkka si mæ at det kommer ikkje til å fungere heilt som æ håper..)
Men jo – jeg må få kommet meg ut å rast i fra meg litt før vinteren setter inn..om så bare et par-tre dager. Hvordan jeg har tenkt å gjøre det for å snike det inn i budsjettet, har jeg ikke helt klart for meg enda.. derav de skumle planene, hehe.. 😁 Og jadda, det kommer garantert på trykk når den tid kommer.
Jadda – som jeg lovde i går, kommer det nå litt skriblerier fra turen jeg skulle ta opp på “Elgen” sammen med en del venner. Siden stort sett hele dagen gikk med, var nok latmakken alt for viljesterk til at jeg fikk knødd meg til å blogge da jeg kom hjem i går ettermiddag – men NÅH er jeg (nesten) våken og opplagt – og klar til å dele turopplevelsen med dere.. Og du verden for en flott tur vi hadde..
Vi hadde avtalt å møtes klokka 10.30 på parkeringa ved kirka på Elgsnes, og starta turen i et nydelig vær. På tur dit, stoppa jeg først på tur ned av Aunfjellet for å ta et bildet av toppen vi skulle på…som ser jææææækla bratt ut fra en side..
..men som – når man kjører nesten til veis ende og ser den fra ei anna side, faktisk ikke er så ille likevel.
Det var som sagt et nydelig vær, og vi traska & trødde, skravla & flirte – og jeg skal ærlig innrømme at jeg var så opptatt med å kose meg på turen, at jeg tok nok alt for få bilder..og de som er medlem av naturgruppa mi “ASFALTCAMPING OG FRISKLUFTSLIV” har nok sett noen av disse bildene før.. men her er i alle fall ett av tøttene på tur over ei lita steinur vi måtte gjennom før vi kom over tregrensa..
..og derrrr er tøtten på tur oppover de siste høydemetrene – som innebærer litt klatring – før terrenget begynner å flate ut.
En nydelig utsikt 😍
Ganske bratt ned mot den fraflytta bygda Indre Elgsnes
Utsikt ned mot stranda på Elgsnes, og over til Grøtavær på Grytøya..
Dessverre var det en smuuuule vindfullt på toppen – men vi fant oss en lun plass for å innta litt lunsj, like ved varden på toppunktet..
..og yeppz – til og med undertegnede ble fanga på film 😁
Selv om toppunktet er ved den varden vi satt med – er det fremdeles mye annet å få med seg oppå toppen – og etter en ikke så alt for mange minutters ekstra gåtur frem til det ytterste punktet på Elgen, får man en nydelig utsikt mot Aunfjellet..med Litjehornet til venstre og Keipen til høyre.
Og sååååå – var det returen, da..
Største utfordringa ble den biten man må klatre – men heldigvis er det festet et tau der som folk kan holde seg i, for å lette både på klatringa – og for at de med mest høydeskrekk skal føle seg tryggere ❤️
Resten av turen ned gikk uten problemer…det vil si, ho eine tøtta plages med at føttene ville skli litt for mye frem i skoene – så til slutt ga ho nu svarten, og valsa likegodt i sokkelestene den siste kilometeren, hehe.. men for uten om det, var vi alle enige om at det hadde vært en fantastisk flott tur.
Og i dag truuuur jeg at jeg skal holde meg i ro og hvile foten litt. Som jeg nevnte i går, har jeg litt problemer med ene ankelen – jeg datt nemlig så lang jeg var for et par dager siden – på en temmelig flat og tørr skogsvei. Ikke veit jeg hva som skjedde, men plutselig lå jeg i horisontalen – og det smalt så jæklig i ankelen at jeg var brennsikker på at jeg hadde knekt den.. Men da jeg endelig turte å røre litt på den, kjente jeg at brukket var den IKKE..så jeg kom meg opp igjen og humpa meg da først den siste halve kilometeren til jeg var ved turmålet mitt – og deretter tilbake til bilen som sto parkert litt over 3 kilometer unna. Hadde en liten times kjøretur foran meg, men det gikk faktisk ganske greit – men da jeg endelig kom meg hjem og fikk tatt av meg skoen – så jeg ikke særlig klok ut, hehe..og jeg klarte knapt nok stå på foten resten av den dagen.
Men med 1 1/2 døgn med foten (nesten) helt i ro, var det bare å teipe for livet og hive seg ut på tur..
..og det gikk over all forventning. Merka nesten ikke ankelen i det heletatt..men den er enda litt hoven, så som sagt – i dag trur jeg nok at jeg skal ta en velfortjent hviledag 🤔😊
God mårra folkens…da har jeg funnet ut at det er på tide med litt oppdatering her igjen. Jeg skal innrømme at jeg sliter enda med den svartens skrivesperra, men nå tenker jeg som så – at kanskje det løsner litt om jeg “tvinger” frem ordene..med andre ord: Helene, slutt å surk!!!! Begynn heller å gjør litt mer av de tingan du faktisk elsker – som å skrive… Hhmmmm..okey, here we go!
Det har vært en snodig måned siden forrige innlegg..på mer enn én måte. De som følger meg på fjæsboka og instagram, har nok fått med seg at det for et par uker siden var brann i boligblokka her. Det er egentlig ikke så mye å si om det – den var dessverre påsatt, og politiet jobber enda med saken. Heldigvis gikk det bra med alle beboerne – og vi kunne flytte tilbake i leilighetene våre ganske kjapt.. og jeg personlig tenker ikke noe særlig på hele greia, da jeg er av den oppfatninga at det er aldri en god ting å gå å ruge på noe som har vært. Ikke kan det gjøres om – og det er da svæææært liten sannsynlighet for at det skal skje igjen..så nope – jeg tar frem teflonhjernen i denne sammenhengen (også) 😉
Når det kommer til turlivet, har jeg vært ute på mange, nydelige turer siden forrige innlegg..men det skal også sies at midt oppi alt, har jeg den siste måneden slitt mer med kroppen enn det jeg har gjort til sammen på laaang tid. Først fikk jeg en “smell” på sida av ene kneet/leggen, som gjorde at jeg ble stranda hjemme som en hval på land i flere dager…så – etter å ha fått tatt meg en fantastisk testtur for å sjekke at skanken var funksjonellbar igjen – “smalt” ryggen..Ok – et par nye dager på stranda hjemme (med null ferie-cocktails å se 🤔) …og da jeg ENDELIG kom meg ut på tur igjen – tråkka jeg over, og sliter nå med en kranglevor´n ankel… LOL si bærre æ 😂
Men nå er det en helt ny, og temmelig ubrukt måned som ligger langflat og byr seg frem for meg – og i dag skal jeg faktisk på fjelltur sammen med noen venner. Målet er Elgen, et nydelig fjell som jeg har vært på flere ganger – og som jeg nå har fått æren av å guide tøttene opp på ❤️
Legger ved noen få bilder fra en del av turene jeg har hatt siden sist, slik at det ikke skal bli et helt tomt og gørrkjedelig innlegg – og så (siden det nå skal være slutt på surket) kommer jeg tilbake seinere i dag – eller i mårra – med et innlegg fra venneturen til Elgen.
Til å begynne med – et par bilder fra en fantastisk tur til Ramskardvatnan – og den utrulig flotte gammen “Haillbua”
Jada – jeg fyrte opp i ovnene og kosa meg bare værre, hehe
En grå og regntung dag på Solllifjellet – men med en nydelig regnbue som følgesvenn..
..og utsikt mot alpinsenteret vårt – med en bakke som dere aldri, noen sinne EVER!! kommer til å se meg på tur nedover på vinterstid – med mindre det er på buksebaken.. 🙈
En del bilder fra ei fantastisk avslutning på friluftlivets uke – med overnatting i telt for meg og et vennepar. Resten av gjengen satt å kosa seg sammen med oss til laaangt uti mørtna ❤️
Nydelig utsikt, både natt..
..og dag 🤩
Mitt sitt telt..
..og venneparet sitt..
Fra turen opp på Nonstuva..
..med et tappert forsøk på rein..eeeh..drift? Kremt..gløm det 🥴
Og på tampen et glimt fra en koselig lørdagskveld sammen med ei venninna, ved Kasfjordvatnet – ikke lange biten hjemmefra.
Hey og hoppsan alle dåkker flotte folkan der ute – yeppz, nu stikk æ hodet frem litt igjen. Den skrivesperra jeg fortalte om i forrige innlegg, er begynt å lette litt – heldigvis..
Normalt sett er jeg blant de som våkner før han Tykje har fått på sæ sokkan & gebisset – men tenke seg til – i mårres sov jeg faktisk helt til litt før halv 7…og det enda jeg la meg før klokka 22 i går kveld. Yeppz..trur kroppen prøvde å fortelle meg noe, hehe
Så i dag har jeg faktisk vært overmåte opplagt – men har likevel valgt å holde meg i ro i heimen. Da jeg sto opp, hadde tåka tatt et godt kvelertak på byen – og jeg har rett og slett ikke økonomi til å kjøre ut på måfå for å finne ut om andre steder hadde sluppet unna en eventuell pågående gisselsituasjon.. æ meine – bærre se – tjukk som graut og totalt i kvelemodus..
Derfor fant jeg ut at jeg skulle skrible noen ord til dere i stedet. Jeg har vært på en god del fjellturer siden sist – og selv om jeg ikke har holdt fokus på å ta bilder, har jeg i alle fall noen få å slenge ved her.. De som følger meg på fjæsboka og Instagram har nok fått med seg en god del av turene – og som nevnt før, ligger alt jeg har posta på Instagram tilgjengelig i mapper. De siste turene ligger i ei mappe kalt Del2.2021 NordN..de nyeste historiene ligger sist – men man kan bla seg fremover, og slipper dermed å måtte se alt..(på telefon blar man frem og tilbake ved å klikke hhv på høyre eller venstre side av selve historien)
Så var det turene mine i ord og bilder her, da..
Jeg har vært to turer oppe på Keipen – et fjell som består av to topper (nord og sør) med gode høydemeter (noe under 500 moh), men som har startpunkt for turen noe over 300 moh – og er dermed en enkel og lett tilgjengelig topp for de aller fleste. Jeg hadde faktisk mora mi med opp til den ene toppen noen år før hun havna på sykehjem – og til og med hun, dårlig til beins som hun var – kom seg uten problemer opp. Vi bare tok tida til hjelp og hadde kosepauser med kaffe fra medbrakt termos underveis.
Men altså – i begynnelsen av august fauk jeg opp til Keipen sør tidlig en mårra, med frokost i sekken og kosa meg masse-masse med flott utsikt..
…og god og mett tusla jeg meg over fjellryggen til nordsida og utsikt mot Elgen..
..før jeg surra meg ned igjen og starta dagen med nytt pågangsmot.
Andre turen opp dit – med samme ruta, var ikke fullt ei uke seinere..og da var jeg så innmari heldig å ha ei venninne med på lasset. Dessverre var det litt tåke i støytene, men vi fikk likevel nyte både medbrakt mat og en del av turen med flott utsikt
Og så må jeg bare si at jeg er kjempestolt av tøtta, som faktisk har en smule mer høydeskrekk enn det undertegnede har..
I mellom de to Keipen-turene, var jeg på to andre turen. Den første var hjemme på øya hos søstersen & co som var på ferie der (for de som husker de innleggene tidligere) Det var ikke noe fjelltur da, men den ene dagen kom broren vår og sønnen også på besøk, og vi hadde oss ei fantastisk familiestund nede i fjæra, med bålkos og masse skravling..
Den andre turen jeg var på var til HAUKEBØTINDEN på 906 moh.
Det var en nydelig tur i godt vær..og veldig godt merket hele veien, da det er en av 10-på-topp toppene i år. Måtte kjøre…tjaa..en halvtimes tid ut av byen før jeg starta å gå, og må bare si at jeg storkosa meg heile veien..og tok ingen spesielle bilder (foruten til story’ene mine) før jeg var oppe på toppen..
Der oppdaga jeg at det var jo bare noen (temmelig solide) steinkast opp til neste topp – Sætertinden.
Den har egentlig startsted en helt annen plass, men seriøst..det ser jo ut til å være fullt mulig å gå langs ryggen over – sant? Men før jeg engang gadd å prøve, sendte jeg melding til ei tøtta jeg kjenner, som er den sprekeste “fjellgeita” jeg kjenner. Og joda, hun bekrefta at det er fullt mulig – men at det er et ganske luftig parti der eggen er som smaleste. Såååeh…ok…æ prøvde..men ga meg på det aktuelle området, da jeg ikke følte meg trygg nok på min egen balanse der. Så jeg rusla meg tilbake – litt småfrustrert, da jeg var ca halvveis over og det var ikke store området det var snakk om..men glemte det like raskt, da jeg fant et vakkert vann som ropte på oppmerksomhet 😉
Den neste turen ble en topp-til-topp tur, sammen med venninna mi som hadde vært med meg til Keipen. Det var meldt både litt tåke og regn den dagen, men jeg dro bort til henne om mårran likevel, og etter å ha vurdert litt att og frem, bestemte vi oss for å la det stå til likevel. Vi starta turen fra et sted som heter Sørlia, et kvarters kjøring unna – og derfra gikk vi opp til Korsdalen som ligger ca.400 moh, og tok oss første matpause ved det flotte Korsdalsvatnet med et ikke så alt for ille vær.
Deretter kursa vi oss videre opp og mot nordvest og Middagsfjellet som har høyeste punkt på litt over 560 moh.
Der pausa vi gang nummer 2 ved en stor varde som jeg har lært heter Grønnkollvarden. Jeg for min del hadde allerede klart å lage svømmebasseng i skoene mine – og fikk vrengt av meg de kliss blaute sokkene og lufta tærne litt mens vi kosa oss med kaffen – og de stakkars skoene ble jo ikke akkurat tørrere av at vi dessverre ble overraska av et vanvittig regnskyll mens vi satt der, hehe.. Meeen..ikkje nåkka grunn til surk av den grunn.. Jeg stappa en del dopapir ned i dem, så jeg fikk sugd opp det som lå å flaut opp i der – så fikk undersåttene nye, tørre sokker (noe jeg bestandig har i sekken), før de ble trødd på plass igjen – og vi var atter en gang good to go.
Nå satte vi kursen en bit tilbake igjen og deretter litt østover – og opp på et nytt fjell som heter Vardheia. Det er med sine godt og vél 600 høydemeter den høyeste toppen på den turen, og har normalt sett en nydelig utsikt til alle kanter. Nå var vi litt uheldige og hadde tåke en god del av tida, og det ble så som så med fotograferinga. Men vi tusla oss ut mot kanten på ene sida, og da foreviga jeg Korsdalsvatnet hvor vi hadde hatt første pausen.
Deretter fortsatte vi i samme retning, og endte opp på turens siste fjell – Lille Hinnstein som er noe under 500 moh. Det fjellet, samt storebroren, selve Hinnstein som et noe over 500 moh, ligger tett i tett, men vi valgte da den laveste toppen. Er ikke noe å si på utsikten herfra heller – men dessverre var det som sagt ikke optimal utsikt fra noen topper denne gangen.
Etter turens siste pause med mat og kaffe, starta vi på nedstigninga – som gikk mot Breivikhaugen..et heeeeilt annet sted enn der vi gikk opp. Guttungen min bor nemlig der – og vi hadde avtalt på forhånd at han skulle kjøre oss tilbake til startstedet så jeg fikk henta bilen..og tru meg det var en fantastisk opplevelse å bare kunne gå og gå, uten å tenke på at man måtte snu og gå samme ruta tilbake..
Neste tur for mitt vedkommende, ble NONTINDEN med startpunkt ca 20 minutters kjøring fra meg.. Det er en fascinerende topp på ikke fullt 650 meter..som ser helt jævlig rå ut fra ene sida, der den går rett opp i en spiss..men som faktisk er mye slakere sett fra andre sider – og som egentlig er utrulig enkel å gå på, tross alt. I sommer har vi vært ekstremt plaget med tåke her nord, og den dagen jeg valgte å gå, var ikke noe unntak.
Faktisk var det så ille, at da jeg kom opp i nærmere 500 moh, vurderte jeg å skippe hele tinden, da den var totalt borte i tåkeheimen. Jeg kursa meg opp på en annen topp som ligger litt unna, Råheia, og tok meg en lengre matpause der mens jeg studerte tåka som rulla att og frem over det opprinnelige målet mitt. Men på tur ned fra den ekstratoppen igjen, møtte jeg på to tøtter som var på tur opp – og hun ene som hadde vært oppe på Nontind før, mente at det var ikke noe problem da det var veldig godt merka. Så skitt au, tenkt jeg – da skal jeg vel for søtten klare å komme meg dit, jeg også – og dilta i hælene på dem oppover..og passa faktisk på å knipse et par motiver underveis..og godt var det, for på selve toppen var tåka så tjukk at man knapt nok så varden før man var like ved den..
Ellers må jeg si at jeg ble positivt overrasket – fordi det viste seg at det var faktisk folk i fjellheimen fra før – for plutselig oppdaget jeg et par andre langt i det fjerne – i siste innspurt før det flater ut mot toppen. Og tenk, ikke nok med det..to stykker kom nedover – på sykkel!!!! Jeg ble så imponert at jeg fikk hakeslipp, og så antagelig ut som en gispende fisk på land, da de passerte meg, hehe.. Dessuten, på tur ned igjen møtte jeg i alt 13-14 stykker til på tur opp – så yes, æ er søkkimponert over kor flink folk er til å bruke naturen, sjøl i dårlig vær..
Så, etter litt å ha hatt noen rolige dager hjemme (mest fordi guttungen lånte bilen min, mens hans skulle repareres) fikk jeg ganske så nok av meg selv, og bestemte meg for å traske meg en tur opp i Folkeparken – ca 15 minutters gange hjemmefra. Siden jeg veit at jeg aldri kan stole på at jeg gjør det som jeg EGENTLIG har tenkt når det kommer til det å være ute, pakka jeg sekken på vanlig måte med mat, drikke og klesskift, og traska i vei. Og den sekken kom godt med – for jeg endte opp med å ta en ny tur ala den jeg og venninna hadde tatt uka før. Jeg gikk opp mot det som heter Musvannet, og derfra er det ganske grei skuring før man er opp ved Middagsfjellet og Grønnkollvarden som jeg nevnte litt lenger opp. Var heldigvis tørr på føttene denne gangen – men det hadde da gått et par timer siden jeg dro hjemmefra, så jeg slo meg likegodt ned ved varden og spiste lunsj, før jeg traska videre.
Jeg var mye mer heldig med været på denne turen, selv om det så litt truende ut ei stund..
..og for riktig å nyte dagen, tok jeg en liten avstikker til det som heter Snøhammaren, før jeg satte kursen som uka før, først Vardheia, deretter Hinnsteinene..men denne gangen valgte jeg storebroren, hehe.. Det hadde vært en nydelig dag, men da jeg på slutten av turen satt der oppe og drakk siste rest av medbrakt kaffe (og yepp..trødde næring i trynet, as always), kjente jeg at lysta til å gå hele veien tilbake var totalt fraværende. Så hva tror dere skjedde da, da???? Yepperz – jeg fikk guttungen på tråden, og fikk han på trua til å kjøre den stakkars – STAKKARS mora si heim igjen – bare ho fikk knødd sæ ned til han..æ meine – det sku nu ellers bærre mangle, når æ var billaus på grunn av han, tji-hiiii
Når jeg så etter hvert fikk bilen min tilbake – bestemte jeg meg plutselig for at jeg skulle prøve meg på SIRISKOLTEN. Et fjell som ligger på Tjeldøya, en god times kjøring unna, og som har en makshøyde på litt over 650. Jeg har hatt lyst til å gå den turen i mange, mange år – men (og dette er rett og slett teit!) jeg har latt være, fordi jeg en gang ble fortalt at den toppen var TUNG..og at den hadde så mange platåer oppover, at det føltes som om man aldri kom frem. Det utsagnet beit seg fast i meg for over 10 år siden – og i hodet mitt har det da blitt til et skummelt, uoverkommelig fjell. Men nå hadde jeg fått nok av min egen idiotiskap – og gikk på med dødsforakt oppover bakkene..
Og gjett hva? Jeg syns ikke det var ille i det hele tatt!! Joda, jøss bevares så var det noen platåer – men da jeg faktisk forstår kart litt mer nå enn for 10 år siden – og ikke minst at formen min er blitt forbedra en masse – så var ikke Siriskolten ei utfordring å snakke om..så wohoooooo 😊
En fantastisk utsikt ned mot Tjeldøy-brua…og heilt bakerst i det fjerne kan man skimte Tjeldsundbrua.
Æ bærre rett og slett elsker sånn her terreng 😍
På toppen..og yeppz, er det helg, så er det helg 😁
Ingenting å si på utsikta, nei..og fascinerende nok, hadde det vært åpen sikt litt lenger mot høyre her, hadde jeg sett Lødingen..
Den siste turen jeg var på nå i august, var for fire dager siden, og gikk opp på toppen av ROLLA som ligger på ei av øyene i hjemkommunen min Ibestad. Det er et fjell på godt over 900 høydemeter – noe som ikke er særlig avskrekkende, da – men jeg skal innrømme at det ga meg ei lita utfordring, likevel. Jeg tok ferga som bruker sånn ca 40 minutter over fjorden, og fant frem til startstedet som ligger bare noen få minutters kjøring unna fergeleiet..og starta turen med godt mot i nydelig vær. Men så – saken er at sjøl om jeg flyr på topper og balanserer både her og der (som f.eks det forsøket på å komme fra Haukebøtinden til Sætertinden) så har jeg et langt liv med sinnsyk høydeskrekk bak meg. Normalt sett har jeg den under kontroll – men den KAN kicke inn av og til, dersom høyder kommer uforberedt på meg..noe det gjorde denne gangen, da en del av ruta var temmelig rett opp – og at jeg på et par partier bokstavelig talt måtte ta armene til hjelp for å klatre meg opp. Ikke veit jeg, kanskje jeg mentalt hadde en sliten dag, for jeg skal innrømme at jeg mer enn én gang oppover der kjente at magen slo kollbøtte og kvalmen stakk frem det ekle hodet sitt, og jeg tenkte: “Herrefred og faaaader, førkja..ka er det du har gitt dæ ut på? Du skal jo NED igjen også…” Men – heldigvis – i stedet for å la panikken få overtaket og gjøre vendereis, tvang jeg hodet og følelsene på plass ved å bestemme meg for at jeg SKULLE takle returen, om det så innebar både snørr og tårer, og aking på buksebaken nedover lia – og YESSSSSS…jeg fullførte turen..som var absolutt nydelig, med en fantastisk utsikt.
Varden på toppen – i ubetenksomhet tatt i motlys..
Utsikt hjem mot byen…
..og litt sånn rundt om kring..både fra toppen..
..og på tur ned.
For tenk – da jeg skulle ned igjen, hadde jeg klart å akklimatisere meg selv så mye, at det bratte, ekle partiet gikk totalt “smertefritt”…null kvalme og null mage som ville vrenge seg..og da var jeg faktisk så tøff i trynet at jeg fikk tatt noen bilder av det området der jeg på tur opp gikk så klistra inn mot “veggen” at jeg antagelig så ut som jeg var limt fast 🙈
Nå i etterkant må jeg bare få si at jeg utrulig stolt av meg selv som klarte å få tilbake kontrollen, og i dag føler jeg at den erfaringa har vært med på å ta meg opp et nivå i min personlige kamp for å utvikle meg. For jeg trur – med hånda på hjerte og alt det der, at dersom jeg hadde gitt etter for panikken og (antagelig) krøpet baklengs på alle fire ned igjen, hadde det ødelagt veldig mye – og sjansen for at jeg da vil få et nytt panikkanfall neste gang jeg beveger meg i luftig terreng vil bli mye større..så alt i alt – yey for mey..eller no sånt 😉
Foruten den familie-kose-mose-dagen på øya, har jeg også vært på en del andre småturer innimellom fjellturene..som blåbærplukking, skogstur uten noen spesiell stigning i høyden og ikke minst kveldskos i fjæra med bål, sammen med guttungen..så ja, det har vært en august med futt i for min del..
Og selv om vi nå har hatt godt vær de siste par dagene, har jeg likevel valgt å holdt meg i ro for å la kroppen heales etter siste tur i høyden. Menisken i høyre kneet er jo ødelagt, så jeg må være litt forsiktig når jeg går nedover – men jeg har tydeligvis vært alt for fokusert på å skjerme det kneet, og har nok overbelasta det andre en del – så det har protestert høylytt et par dager. I dag har det da uansett tåkete og grått – men gi meg noen dager til, så er jeg vel oppe i høyden igjen…..håper jeg =D
