I natt som var, hadde jeg nok det værste været jeg har opplevd på lang tid, hylende rundt ørene. Jøss bevares, jeg ELSKER vind – men alt har sine grenser – og jeg ble vekket i alle fall 2 ganger av at bilen nærmest hoppet på stedet hvil, mens regnet pisket mot både tak og vegger. Wohoooo, gjett om det drønna rundt “hushjørnan”..
Men det var likevel superdeilig å ligge der å høre naturlydene så nært innpå ❤️
Og selv om vinden (og regnet) har gjort seg gjeldende i stort sett hele dag også, var det litt av et syn som møtte meg når jeg slo opp bakluka i mårres.. Æ meine – det var så gullgult at det nesten svei i auan 😍

Snakk om gyldne tider 😉
Jeg frokost-somla en masse, men etter hvert kom jeg meg da i siget ned fra Nordkapp..og etter en del mil, oppdaga jeg et skilt som lokket med en fin spasertur.

Det blåste fremdeles noe så grønnjævlig, og regnet yppa ustoppelig til bråk – men skitt au – bare å la det stå til..så jeg hyra bl.a på meg ei sånn derre blå regnkappe – og så nok ut som ei forvokst blåbær som fresa bortover lia, mens jeg sikksakka for å unngå de værste gjørmeområdene.

Ikke for det – jeg fulgte en brei, fin grus/jordvei hele veien innover- men til og med de kan bli for gjørmete og våt.

I alle fall, jeg traska og trødde i et forrykende vær, som ikke klarte å bestemme seg for om det skulle angripe sidelengs eller forfra..men etter en innbitt kamp mot værgudan, kom jeg endelig frem til målet for turen.

Seeee…blåbæra har vært på perletur 😁

Det var sååå fint der – og jeg slår ikke av på at jeg nok tok nærmere 200 bilder…men det oppdaga jeg fort nå da jeg skulle blogge, at det ble umulig å få sortert alle i full fart – så jeg legger ved noen av de jeg fant best nå, så får dere i alle fall en idé om hvor fint det var..

Det var til og med et lite steinbord med stoler..

HUH?? Julemarsipan???…eeeeeh…den lå der fra før….æ looooove 😁🙈

Når jeg hadde surra meg ferdig nede i fjærsteinan, og fjerna alle spor etter førjulskalas, tok jeg meg en liten tur opp på berget som ruvet over meg..og nå var det endelig litt opphold og blå himmel – så da var det å få litt luft i dårelokkan…ehem..næh, var for mykkje vind for å ta en brukbar selfie, hehe 😂

Det har tydeligvis vært forbudt/farlig å gå der tidligere..

..og jeg lurte selvfølgelig på hvorfor..for i mitt hodet så i alle fall ut til å være temmelig ufarlig å gå der..
Men etter hvert forsto jeg mer – for jøsses, det var jo en haug med gamle, ødelagte bunkere der..krigsminner, med andre ord..
Og selvfølgelig ble det litt bilder av de også 😉

Da jeg var ferdig med å snoke rundt blant fortidsminner, starta jeg så smått på returen. Det var begynt å regne igjen, og jeg kjente at den iskalde vinden hadde ikke tørka klærne mine akkurat, så jeg begynte å bli en smule kald..og før jeg kom meg frem til bilen og fikk skifta, var jeg jaggu blitt dobbelt så blaut 😂 Men som plaster på såret fikk jeg foreviga enda et vakkert skue før jeg og samegutten min forlot åstedet…

Og nå har vi passert Skaidi og står parkert for natta et eller annet sted på begynnelsen av Sennalandet..metta av inntrykk fra en nydeligvakker dag ❤️