I dag var jeg oppe ganske tidlig i forhold til de siste dagene – og ble reint poetisk her – så da ble det litt mårraskriblerier, hehe 😉
Æ svømme – for livet.. ..eller rettere sagt, gjennom livet.. I alle år har æ svømt – og svømt ..med lange, seige tak. Små krusninga – inga problem ..de større ga nån forsinkelsa, men fremover æ seig. Men så kom de store bølgan – høye som hus ..de motarbeida fremgang, tærte på krefta æ trengte sårt. Det virka som en evig kamp, med angstpust og svelging av grumsete vann. ..tanken streifa mæ ofte, æ kommer jo aldri i mål! Oppdagelsen ble et sjokk, æ har IKKJE svømt mot land men ifra. ..og kampen for å snu i bølgan, tok meir energi enn det ga. No tråkke æ sliten i vannet – land virker så veldig, veldig fjernt ..og løsta til å slutte å kjempe, er forlokkende i sin sang Ka skjer om æ bare gir slipp – rett og slett slutter å trø? ..vil æ synke til bunns, vil æ drukne? Nei…for æ begynner å skjønne – å forstå ..at puste æ rolig og gir mæ, vil sinnet tilslutt bli med. Legger æ hodet bakover – og lar kroppen rolig følge med ..da flyt æ på myke bølga, som føre meg dit æ er meint..
I mårres da jeg sto opp, hadde det snødd ganske mye på kjøkkenvinduet mitt…og det var faktisk reine kunstverket som åpenbarte seg. Noen av dere husker kanskje at jeg tegna bl.a et motiv med ei hytte med ei kalk- /glasstavle-penn på vinduene før jul?
Vel – snøen som hadde lagt seg på ruta, dannet en fin bakgrunn…og ved å holde kamera i en vinkel som fikk lyset fra et gatelys akkurat bak ene vinduet i tegninga – kan i alle fall jeg med min fantasi, forestille meg at jeg kommer ut av skauen og ser at det skinner hjemmekoselig fra ei lita hytte inni der 😉
Nå kan det hende noen av dere oppfatter dette som reklame for det spillet jeg skriver om – men det er IKKE meint som det. Jeg har bare lyst til å dele med dere gleden over å få til noe som jeg faktisk “jobber” hardt for..og da må jeg nesten forklare litt også..
Jeg har nemlig i godt over et år spilt noe som kalles Guru Shots..og det er et foto-spill som foregår slik at man deltar i utfordringer med bildene sine, og prøver da selvfølgelig å vinne over andre – og komme høyest mulig opp på lista – med andre ord komme i forskjellige “ligaer”..både som enkeltperson og som team.
For ja, man kan melde seg inn i et team – der man da konkurrerer team mot team.
Det er deltagere fra hele verden, og i det teamet jeg er med i, er jeg eneste fra norden..og vi ligger å spretter opp og ned mellom bronsjeliga II og sølvliga I
Og såååå til den store gleden jeg ville dele – for i går oppnådde jeg som enkeltperson å nå GULLLIGA I …wohoooo 😁💃 Det er et personlig mål jeg har jobba knallhard for, og har vært oppe i nærmere 30 utfordringer om gangen, for å nå målet. Og “jobben” jeg snakker om, er at man må faktisk være superaktiv og stemme på bilder i hver og én av de utfordringene..for jo mer man stemmer på andre, jo mer eksponerer/synliggjør man sine egne bilder for å få stemmer..
Nå er det mye, mye mer som gjelder når det kommer til dette spillet, men jeg gidder ikke forklare så i detalj her, for det kommer til å bli FOR kjedelig – både for deg som leser og for meg som skal forklare.. men grovt fortalt så er det da som sagt forskjellige ligaer man kan avansere til..og i tillegg er det forskjellige nivåer man går gjennom, der man starter som Newbie og ender opp som Guru..
Som dere ser, så har jeg ett nivå unna toppen – men for å komme dit, må jeg vinne en utfordring – og meg tusenvis av deltagere hver gang, er det temmelig vanskelig. Jeg har vært blant de 50 beste noen ganger, men i teten? Nånei..meeeeen…så lenge det er liv, er det håp 😉
Og nei, man kan ikke vinne penger…kun ting man kan bruke i spillet, som ellers ville kostet penger…som feks muligheten til å bytte ut bilder underveis i utformingen 😊
I tillegg kan man – om man betaler avgifter – delta i konkurranser der X antall vinnere får bildet sitt på utstilling rundt om i verden..hovedvinner(e) får bildet printet og fysisk utstilt i et galleri, mens resten av vinnerene blir med i ei digital utstilling i samme galleriet..
Jeg er så innmari heldig å være i en såkalt kreativ-klubb sammen med noen venninner.. Nå KUNNE jeg sagt syklubb, men det er definitivt ikke sying det gjøres mest av..derimot strikking – DEEET er vi flinke til, det – alle sammen..så kanskje strikkelubb hadde passa bedre. Men nei, for vi laga oss ei gruppe på MSN for å kunne kommunisere kjapt mellom oss alle dersom det er noe klubbrelatert, og daaa ble det DE KREATIVE..for vi har faktisk vært kreativ på andre områder enn strikking siden vi starta opp for noen år siden.
Det har vært litt til og fra med disse møtene, for klubben var lagt på is en ganske lang periode – men her for noen måneder siden fikk vi endelig knødd oss til å starte opp igjen, og møtes med 3-4 ukers mellomrom, alt etter når det passer for alle pga jobb.. (foruten mæ da, som i så måte bærre sitt på rævva og ikkje gjør en pellemainnskit 🙈😁)
Dessverre har vi hatt frafall av ei – som vi håååper kommer tilbake når det høver seg sånn i livet hennes..og så har vi fått inn ei ny “førkja”, som sklidde rett inn i det humoristiske miljøet vi har i klubben.
Men altså..i går var det da en ny klubbkveld for oss strikkeglade – og det var så kult, for hun som hadde klubben, hadde noen servietter som var midt i blinken, hehe
Og så fikk vi kule kopper å drikke av – og av en eller annen merkelig grunn, syns jeg min passa meg perfekt 😉
Normalt sett er vi 5 stykker, men ei av oss kunne dessverre ikke komme – men vi andre?? Oooooh, vi kosa oss på høgt plan..
..både med strikking..
..og kaffekos ❤️
Og så bærre mååååå æ vise dåkker..
Hun som var vert, har en aldeles nusselig liten sak av en hund – som rasa rundt og ville ha kos – og gjerne leke litt. Meeen, som dyr flest, var det nesten klin umulig å få til et bra bilde av søtnosen..
Tenk så utrulig mye spennende og vakkert som befinner seg i macro-verden, da… Jeg liker utrulig godt å ta slike bilder, og i går fikk jeg snaska meg ut gjennom døra og knipset litt.. Det ble ikke SÅÅÅ mange gode bilder fra gårsdagens fangst, derfor bladde jeg gjennom bildearkivet mitt, og fant frem noen av de bildene jeg selv syns er finest…selv om noen kanskje er liiiiitt vél uklare..og noen av dem er fra gammelt av, lagret i så lite format at det ble bare tull å prøve å forstørre de.. 🤔
(hey, æ har aldri påstått at æ er proff 😉 )
Selv om de som kjenner meg ganske godt, vet at det skorter jaggu ikke på fantasien, når jeg først kommer i gang (kremt) – men nå føler jeg at jeg står fast. Som jeg nevnte i det forrige innlegget, så holder jeg på med å friske opp fotograferings-kunnskapene mine. Jeg har nemlig gått i den fella, at jeg – som 90% av folk med et kamera gjør – bare knipser bilder, i stedet for å “lage” bilder. Altså planlegge og komponere, før jeg trykker på utløseren.
Derfor trenger jeg nå litt drahjelp, i form av idéer til hva jeg skal ta bilder av. Årstiden – og meg som person – tatt i betraktning, så ønsker jeg idéer til flotte motiver jeg kan jakte på i nærområdet. Selv er jeg ikke kommet lengre enn at jeg tenker: “Hm..hvor kult hadde det ikke vært å ta bilder av is under vårløsninga”.. Men det er jo maaaange måneder frem i tid (nord-Norge, vettu)
Så kom med forslag til oppgaver.
Kan ikke garantere at alle forslagene blir brukt, da.. Men av de jeg kommer til å teste ut, blir det også lagt ut bilder – og dersom det er ok, kommer jeg til å si hvem som har kommet med forslaget.
Her er et par eksempler på forskjellen mellom å bare “knipse” et bilde og å tenke litt over hva man egentlig vil presentere.
Før helga var jeg ute og surra litt sammen med ei venninne, og fikk se dette søte, fluffete hjertet..som nesten blir borte i “støy” fra alt som ellers er med på bildet.
Mens ved å gå helt innpå med kamera, fikk jeg mye mer av poenget mitt frem..et mykt hjerte 😊
Og som i dag – laga meg pizza til middag..og når jeg bare “heiv opp telefonen” og knipsa uten å tenke, så ble det med så mye annet rot på bildet, at det kunne like gjerne vært dressingen jeg skulle vise frem.
Mens her er det vel liten tvil om hva det er jeg prøver å vise frem 😉
Det er ikke ofte at jeg dunker meg selv på brystkassa og brøler i seiersrus, eller peiver med armene for å få “se ka æ klare” oppmerksomhet.. Men akkurat nå er jeg faktisk en smule stolt av meg selv.
Jeg elsker jo å ta bilder, men har liksom aldri fått meg til å gjøre noe særlig ut av det..SÅ stor tru på egne talenter, har jeg ikke hatt. Men for ikke fullt ei uka siden, fant jeg ut at jeg skulle melde meg inn på ei fotoside, som har haugevis av utfordringer/konkurranser gående hver eneste dag..og hvor man da får diverse “Achievements” – påskjønnelser for hvor høyt opp man kommer med antall stemmer på hver konkurranse.. Dessuten avanserer man i nivåer..og starter som “Newbie”..og YEEEEEY..på den bittelille uka jeg har sendt inn bilder, har jeg steget raskt i gradene, og er i dag på “Advanced”..og trenger nå kun 5 Elite-nivåer til, før jeg kryper enda et hakk opp..
Som nevnt tidligere, har jeg sysla med dikt-skriving i maaange år..og de eldste jeg har tatt vare på, er fra begynnelsen av 1980-tallet 🙈 Vil fra tid til annen legge ut noen her..og håper de faller i smak hos noen av dere, i alle fall 😂
