Joda – jeg lider generelt sett av skrivekløe – og i tillegg til alt annet, blir det i perioder mange forsøk på poetiske krumspring på meg – særlig på dager som detta, når man bare blir tuslende hjemme – “innelåst” med kun sine egne, rare tanker..
Så her kommer et lite tankespinn til – og jeg er faktisk veldig glad i å prøve å “levendegjøre” det som for andre blir sett på som døde ting..som hus..og akkurat det huset som jeg har lagt ved bilde av under her, fant jeg på en tur jeg var på i høst. Det bokstavelig talt ropte til meg..

Koffer dro dåkker?
Koffer forlot dåkker mæ, lot mæ stå her aleina igjen?
Ensom gjennom årans ubarmhjertige gang.
Æ kjenne den bitende kulda fra de harde vinteran
og de tærende dryppan fra smeltende snø når det er vår.
Æ kjenne de brennhete sommeran som tørke sprekka i mi sjel
..og de brutale storman som prøver å få mæ i kne når det er høst.

Koffer dro dåkker?
Koffer overlot dåkker mæ kun til mæ sjøl?
Uforstående, ensom og forlatt.
Æ vil jo så gjerne høre lyden av latter igjen
og ta del i de gleda og sorga som livet gir.
Æ vil så gjerne være med på reisa inn i ei ukjent tid
..og kjenne varmen fra hender som gir mæ omsorg og nytt liv.

Koffer dro dåkker?

Helene Harrysdatter – 2022

Gikk du glipp av noen av innleggene mine tidligere i dag?
Da finner du de under her:
Jaha..en sånn dag..
Det herrens år 1992
“Arvamat”..fritt hjemlevert