I dag var jeg oppe ganske tidlig i forhold til de siste dagene – og ble reint poetisk her  – så da ble det litt mårraskriblerier, hehe 😉

Æ svømme – for livet..
..eller rettere sagt, gjennom livet..
I alle år har æ svømt – og svømt
..med lange, seige tak.
Små krusninga – inga problem
..de større ga nån forsinkelsa, men fremover æ seig.
Men så kom de store bølgan – høye som hus
..de motarbeida fremgang, tærte på krefta æ trengte sårt.
Det virka som en evig kamp, med angstpust og svelging av grumsete vann.
..tanken streifa mæ ofte, æ kommer jo aldri i mål!
Oppdagelsen ble et sjokk, æ har IKKJE svømt mot land men ifra.
..og kampen for å snu i bølgan, tok meir energi enn det ga.
No tråkke æ sliten i vannet – land virker så veldig, veldig fjernt
..og løsta til å slutte å kjempe, er forlokkende i sin sang
Ka skjer om æ bare gir slipp –  rett og slett slutter å trø?
..vil æ synke til bunns, vil æ drukne?
Nei…for æ begynner å skjønne – å forstå
..at puste æ rolig og gir mæ, vil sinnet tilslutt bli med.
Legger æ hodet bakover – og lar kroppen rolig følge med
..da flyt æ på myke bølga, som føre meg dit æ er meint..

Helene Harrysdatter – 2022

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bildet er lånt fra internett