I dag var jeg oppe ganske tidlig i forhold til de siste dagene – og ble reint poetisk her – så da ble det litt mårraskriblerier, hehe 😉
Æ svømme – for livet..
..eller rettere sagt, gjennom livet..
I alle år har æ svømt – og svømt
..med lange, seige tak.
Små krusninga – inga problem
..de større ga nån forsinkelsa, men fremover æ seig.
Men så kom de store bølgan – høye som hus
..de motarbeida fremgang, tærte på krefta æ trengte sårt.
Det virka som en evig kamp, med angstpust og svelging av grumsete vann.
..tanken streifa mæ ofte, æ kommer jo aldri i mål!
Oppdagelsen ble et sjokk, æ har IKKJE svømt mot land men ifra.
..og kampen for å snu i bølgan, tok meir energi enn det ga.
No tråkke æ sliten i vannet – land virker så veldig, veldig fjernt
..og løsta til å slutte å kjempe, er forlokkende i sin sang
Ka skjer om æ bare gir slipp – rett og slett slutter å trø?
..vil æ synke til bunns, vil æ drukne?
Nei…for æ begynner å skjønne – å forstå
..at puste æ rolig og gir mæ, vil sinnet tilslutt bli med.
Legger æ hodet bakover – og lar kroppen rolig følge med
..da flyt æ på myke bølga, som føre meg dit æ er meint..
Helene Harrysdatter – 2022
Bildet er lånt fra internett
Du er en poet. Så fint dette var. Men håper du snart kan svømme roligere mot land en dag og føle at du kan puste og slappe av. For det er slitsomt å kave slik! Klem…
Tusen takk for det, du <3 Vel joda – før eller seinere kommer vel jeg også på land =) Klemmerz
Fint, dypt og tankefullt dikt ❤
Tusen takk for det 😊❤️
🤗
Jeg må bare si meg enig med de andre to over her 🥰
Får håpe bølgene snur sånn at det ikke blir så tungt å svømme inn til land ❤️
Tusen takk for det 😊❤️
Helt nyyydelig, Helene! Du er god! Klemmer <3
Hjertelig takk for det ❤️😊 Klemz