I dag starta jeg dagen med en skikkelig gå-sakte-aksjon fordi kroppen min spiller ikke heeeeilt på lag.
Største problemet var egentlig å komme seg ut av senga… ikke det enkleste i verden når man må ake seg ned i fotenden før man kan svinge beina over kanten og klatre ned.
Men opp (og ned) kom jeg og fikk gjort unna mårraritualene mine, og satt meg ned for å nyte den første koppen med mårra kaffe.
Det er heldigvis ikke så veldig ofte at diagnosene mine klarer å sette meg ut av spill. Jeg er jo ikke satt ut av spill nå heller – må bare ta tida litt mer til hjelp når jeg beveger meg.
Mange av dere veit vel om diagnosene mine fra før, men for eventuelle nye lesere så har jeg fibromyalgi og spondylolistese, og det er de to diagnosene sammen med ei tidligere sykelig overvekt som gjør at jeg i dag er uføretrygda. Den sykelige overvekta har jeg heldigvis klart å kvitte meg med, men ikke uten en Gastric Bypass for over 10 år siden – og ei knallhard, målretta jobbing som har belønnet meg med nærmere 85 kilo i minus.
Nå veit jeg jo at kostholdet mitt har enormt mye å si for både smertene i kroppen og som et rødt faresignal om at jeg er ikke er fratatt risikoen om å gå opp i vekt igjen. Derfor syns jeg det er temmelig trist at mat er blitt så dyrt at jeg ikke har råd til å kjøpe det jeg veit holder meg frisk, men er avhengig av billigdisker og arvamat. Trur det er et av mine største ønsker for fremtida når gjelda er betalt, at jeg skal ha råd til å kjøpe skikkelig grovt brød, yoghurt, frukt og bær hver uke. Nå kjøper jeg det kun om det ligger i billigdisken, og det kan glatt gå en måned mellom hver gang jeg spiser yoghurt. Banan tar jeg meg råd til av og til, men bær? Nei det kjøper jeg kanskje en gang i halvåret.
Akk ja..det ble mye tanker og refleksjoner her på mårran. Nå skal jeg kose meg med en kopp kaffe sammen med søstersen og ta dagen som den kommer.
Ha en nydeligvakker onsdag der ute ❤️
