Som jeg nevnte i det forrige innlegget mitt, som ble ganske depressivt, hjelper det på å klare å holde på smilet uansett hvor tungt og stivt det kan være. For i de aller fleste tilfeller viser det seg at det er rein medisin. Ikke sånn mirakelmedisin som tar bort alt av ondt, vondt og trist & leit.. men en sånn medisin som gjør det så mye enklere å takle problemene enten de er fysiske eller psykiske. I alle fall fungerer den medisinen på meg, så optimistisk som få bestemte jeg meg for at nå var det jaggu på tide med litt egenpleie. Det er jo tross alt lørdag. Så med et temmelig kunstig glis i trynet og en attitude fra hin sida røska jeg med meg en ei bøtte, en kjele kokende vann, shampoo og en håndduk og trampa bort til elva. Det ble ingen bilder der, for det høljerega..og nei, jeg bada ikke – men jeg fikk meg en sabla god og etterlengta hårvask – og gjett om jeg ble fornøyd etterpå. Ingen kunstige glis her akkurat nå.
Så varma jeg vann og fikk skrubba resten av skrotten, og avslutta med ei av de ansiktsmaskene jeg fikk til jul.
Fantastisk for både kropp og sjel, og yeppz, livet er atter helt brukbart.
Heisann alle sammen..da er mårrakaffen endelig kokt, etter at jeg måtte ty til “gammelhunden”.
Gasskjøkkenet streika på begge sidene, noe som sier meg at det må være noe feil med gassboksen, ikke brennerene.. og ja – bare for å ha det avklart så testa jeg samme boksen på begge sidene. Det er siste boksen min akkurat nå, derfor ble det den vanlige gassbrenneren i stedet.
I dag starter jeg rett og slett med ei stor unnskyldning til de av dere som roter dere inn hit på bloggen min. Humøret mitt er nemlig ikke det beste for tida, og det kommer til å gjenspeile seg her i innleggene mine. Men jeg jobber veldig hardt for å smile og le for meg sjøl – fordi å sitte sånn og oppføre seg som en tulling når man er heilt aleine HJELPER faktisk på humøret..til slutt.
Saken er at jeg har kommet til et punkt der jeg veit verken ut eller inn.. att eller fram eller noen som helst retning. Og jeg lurer på om det er en ny “type” depresjon jeg har ramla rett inn i. I går igjen bar det til sengs rundt klokka 19. At jeg velger å krype til køys så tidlig er både fordi hauet går på høygir, men også fordi det er varmere under dyna. Snittemperatur i hjemmet mitt er 7 grader. Jada, jeg har dieselvarmeren men kan ikke bruke den 24/7. En ting er at jeg har ikke økonomi til det, men siden dette er et bittelite bygg på knappe 5 kvadrat tar det bare et øyeblikk før det er 26 grader her, og det takler jeg ikke. Det er ikke termostat på varmeren, og om jeg da ikke slår den av – eller sitter med døra på vidt gap, ender jeg opp med å bli “kokt”. For den stopper ikke å gi varme, og en gang endte jeg opp med å ha 31 grader her inne. Og når jeg slår den av, tar det ikke lange stunda før all varmen er borte og det er atter bare rundt 7 grader. Og det er nå når det er varmegrader ute. Ved minusgrader blir det raskt ned mot 0 inne også.
Så som dere kanskje skjønner klarer jeg ikke å få en jevn temperatur her inne. Og jeg er absolutt ikke dum.. jeg veit at det er ikke bra for meg i det hele tatt med sånne enorme temperatursvingninger. Faktisk har jeg begynt å merke det på kroppen, og det er langt fra en drømmesituasjon. Men hvordan løse problemet? Aner ikke, for nå har jeg prøvd alt. Dere som følger meg veit hvilken kamp jeg har hatt i 7 måneder nå, for å prøve å få en varmekilde som jeg kan leve med.
En annen ting dere kanskje har fått med dere er alle de lekkasjene som også har vært gjennom alle disse månedene? Og at det på grunn av mye fukt og temperatursvingninger endte opp med at det dannet seg muggsopp flere steder i camper’n? Vel – i går da jeg skulle re opp senga oppdaga jeg to ting. Nede i det hjørnet av senga der det var mest fukt og mugg sist, er madrassen min nå søkke blaut. Og det er en del mørke prikker her og der som jeg slettes ikke liker. De minner alt for mye om muggsopp. Så atter en gang, hvordan løse problemet? En ting er i alle fall sikkert, og det er at jeg FORSTÅR at jeg kan ikke leve oppi detta i evigheter. Men hva pokker gjør jeg? Jeg har jobba så knallhardt for å få dette til å fungere, sånn at jeg kunne klare å bli gjeldsfri i løpet av max 2 år..men jeg ser jo at jeg har blitt motarbeida helt fra starten av.. Har du ikke fått med deg det innlegget om hvorfor jeg har valgt å bli husløs, finner du det HER.
Så hva nå? Jeg sitter og kjenner på at ja, det er mye mulig jeg er midt inne i en ny type depresjon. Og jeg prøver fortvilt å finne ut hva som vil være den beste løsninga for meg. Sånn som jeg ser det med tanke på økonomien har jeg kun to valg. Enten får jeg prøve å holde en jevn, lav temperatur inne så jeg ikke trigger mer soppdannelse og holde ut så godt jeg kan til det blir vår og varmere temperaturer over hele landet.. men hva da? Nei det veit jeg ikke.. Eller så får jeg legge kjøringa på hylla og parkere på ett sted der jeg kan stå på strøm de værste vintermånedene til det blir – ja vår og varmere temperaturer over hele landet. Og hva da? Nei det veit jeg fremdeles ikke..
Og til dere som nå tenker: Få deg et lite, billig krypinn og bo som normale folk..forklar meg hvordan jeg skal klare det sånn som økonomien min er? En ting er sikkert, skal jeg under vanlig tak igjen, blir det hjemme i nord. Jeg makter ikke å flytte til et sted med bare ukjente og starte helt på nytt – jeg er alt for introvert og folkesky til at det ville gjøre meg godt. Og skal jeg først bo under vanlig tak igjen, er det uaktuelt med mindre enn 30 kvadrat, så en liten hybel duger ikke. Så – igjen til dere som mener jeg bør satse på å bli fastboende igjen – hvor i hekken finner jeg ei lita leilighet, hytte e.l uten innskudd og som med strøm ikke kan være på mer enn max 5000 kroner?
Men nå får det være nok surk her for denne gangen. Det har tatt så lang tid å få innlegget ferdig at jeg er allerede godt i gang med kaffekopp nummer to, hehe.
Ha en flottersfin dag da alle sammen ❤️ CU L8R
Og som vanlig er det litt mårrabubbel på TikTok, det finner du HER
I dag ble det en storfavoritt til varm mat for Yours Truly. Jeg er veldig glad i diverse varianter av innmat, og heldige meg fant “gull” i posen med arvamat som enda er halvfrossen..nemlig “hakkamat” som mora mi kalte det for.. eller bedre kjent som lungemos. Gjett om jeg ble happy da jeg oppdaga det, for det er noe som er alt for dyrt til at jeg kjøper det sjøl- med mindre jeg finner det på 10-kronerstilbud eller i 40% disken. Så i dag ble det brødskive med stekt lungemos & speilegg. Oh lykke!
Det var temmelig mye mat da, men det gjør ikke noe. Jeg syns den er knallgod kald også.. gjerne sammen med Mariekjeks, så jeg akter å forsyne meg videre ut over kvelden til panna er tom.
I skrivende stund sitter jeg her med pulsvarmerene på og tenker at for meg er det ei absolutt nødvendighet. Faktisk er de derre bittesmå plaggene rene lifesaver’ne. Jeg kjenner at det begynner å bli rimelig kjølig her inne, for dieselvarmeren er av og det er bare rundt 8 varmegrader.
Jeg starta den i mårres for å få opp varmen og tørka opp litt fukt, men nå har jeg hatt den av et par timer for å spare strøm på batteriet, samt diesel. Men nå trur jeg at jeg må starte den igjen snart for ellers er det på med lue og jakke i tillegg. Veit faktisk ikke hva jeg meiner om dette sjøl engang..
I alle fall, selv om hauet går på høygir for tida, må praktiske ting gjøres likevel. Så i dag har jeg fått gjort unna litt småtteri som å koke opp en ny rasjon med egg og fylle opp vanndunken. Og jeg er ekstra glad for at det er grønn vinter her jeg er akkurat nå, fordi det betyr at jeg kan gå rett utenfor stuedøra og hente vann både til dunken og for å kjøle ned eggene.
Utrulig vakkert her da.
Men sjøl om det er aldri så vakkert har jeg ikke vært mye utenfor døra akkurat. Som jeg nevnte i forrige innlegg regner det noe så vanvittig her, og det skal det tydeligvis fortsette med.
Akk ja, her er det bare å belage seg på mye innetid…
Djiiisezzz & jøssenavn altså..i går var jeg faktisk i seng ca 19.15….og sto ikke opp igjen før litt over 7 i mårres. Det er faktisk 12 timer på ryggen, det. Og fy flate, det kjennes!!
Neida, jeg sovna ikke med det samme og selvfølgelig lå jeg ikke BARE på ryggen.. men et halvt døgn under dyna var både godt og vondt. Vondt fordi..ja nettopp, ja.. ryggen. Men sabla godt fordi jeg hadde behov for å bare lukke og låse, stenge lyset og bare være i fred med tankene mine.
Jeg er i en periode nå der jeg tenker og grubler veldig mye. Mye mer enn normalt til meg å være, enda jeg er en “grubler” tvers igjennom. Og mye av tankene mine kverner rundt camper’n og hvor vidt jeg tar de lureste valgene der. Jeg er fremdeles på et snøfritt område, og det er så innmari fantastisk deilig for meg som hater snø så mye at det faktisk går på psyken løs.
Men er det fornuftig for å bevare hjemmet mitt? Fordi det regner i ett her. Og tankene mine kverner og kverner rundt alt dette våte som høljer ned rundt ørene mine. En ting er digre gjørmepøler som popper opp over alt.
Men tør jeg stole på at camper’n endelig er tett? Nei!!! Jeg har heldigvis ikke sett noen lekkasjer enda, men i den siste runden med reparasjoner ble jo vegger og tak “forseglet” innvendig, så vannet vil jo bli stoppet. Men gudane veit hva som kan ha kommet inn og ligger og flyter i veggene.
En annen ting de våte tankene mine surrer rundt er det faktum at for hver gang jeg beveger meg utenfor døra blir ting søkke vått – og når jeg kommer inn igjen går det naturlig nok bare sekunder før hele camper’n er full av fukt og dugg. Og da MÅ jeg bruke dieselvarmeren for å prøve å tørke opp litt. I tillegg blir det vått og fuktig siden jeg bruker gass til å koke kaffe og lage mat. Så egentlig bruker jeg nå varmeren like mye med varmegrader ute som jeg gjorde da jeg var der snø og kulde var. Forskjellen nå er at siden det blir så sabla varmt inne, må jeg ha døra åpen..og da kommer det regn drefsende inn, i tillegg til at jeg fyrer for kråka.
Så hva nå da? Aner ikke!! Jeg er fremdeles i grubleboksen med de våte tankene mine, men håper at det ikke resulterer i enda 12 nye timer på ryggen før jeg kan ta et fornuftig valg.
Må vel bare vise at joda, ble varm mat her i huset i dag også. Rett og slett en stekt kotelett på brødskive med smør.
For å gjøre den litt mer smakfull krydra jeg godt med chilisalt og sitronpepper, og hadde en solid dæsj baconost på toppen de siste minuttene så den smelta utover. Servert med et glass iskald melk… fantastisk enkelt og godt 🤩
I dag begynte jeg å undres på om jeg hadde kjørt gjennom en sånn derre svart-hull-port som på sekundet flytter meg fra et sted til et annet..
Greit nok, jeg HAR vært i USA, men da var jeg i Orlando, ikke New York. Og ikke har jeg vært der nå heller. Men derimot i Visnes..ja dit klarte jeg å rote meg i dag.
Dette er rett og slett en liten, kul kopi av originalen som er reist for å minne om at kobberet i statuen “over there” kommer fra nettopp dette området her.
Det var temmelig vått og surt da jeg hadde sightseeing for meg sjøl, men jeg traska nå litt rundt på ei steinkai som sikkert er perfekt å sitte og sløve på når det er varme, gode sommerdager.
Det var noe museumsgreier også der, men det hoppa jeg glatt og elegant over i denna runden. Jeg bare kosa meg ei stund i frisk luft og duskregn før jeg surra videre for å finne et nytt sted jeg kan bo et par dager.
Jeg skal ikke ta ta kjæften alt for full på mårran og påstå at ingen klarer å lure meg. For djiiisezzz & bananas, av og til er jeg ALT for lettlurt fordi jeg ønsker så inderlig å se det beste i folk. Og har endt opp med den ene skuffelsen før og den andre etter.
Nei det jeg tenker på her, er de “artigkarran” som florerer i hopetall rundt på nettet og utgir seg for å være noen andre enn seg selv. Som utgjør seg for å være kjendiser og tar kontakt på innboks fordi de etter sigende skal takke for at man er fan og vil chatte med en på privaten. Æ meine – hallooo? Spesielt på TikTok er dette et typisk fenomen, og bare de siste par månedene har jeg blitt kontaktet av gudane veit hvor TIX og Morten Harket, et par Jennifer Lopez og i alle fall 6 Johnny Depp. Nå har jeg en sånn policy at jeg svarer aldri på DM dersom jeg ikke ser at folk henvender seg til meg om ting & tang jeg har tatt opp i sosiale medier som jeg trenger tips og råd om. Alle andre ignorerer jeg glatt og elegant. Men det som er så sabla synd er jo at en del av disse folkene blir jo rett og slett ufine når man ikke svarer.
Vel – jeg er veldig flink med blokkering/rapportering.. men jeg tenker på at det finnes jo faktisk folk der ute som hundre prosent tror på at det er de ekte personene de slipper innpå livet sitt og chatter med. Jeg mener, burde det ikke ringe ei bjelle når en verdensberømt person påstår at hin har leita etter akkurat DEG på nettet, fordi hin er ensom og trenger akkurat deg i en overveldende og stressfull hverdag? Jeg mener DEG – et vilt fremmed menneske? Beklager å eventuelt knuse noen illusjoner nå, men nei.. Du er blitt lurt! Jeg var borti et tilfelle der ei var (er det vel enda) hellig overbevist om at hun er bestevenn med Justin Bieber.. på nett. Og har delt alle sine hemmeligheter med han..et menneske hun til dags dato aldri har tatt så mye som en kopp kaffe med. Ingen tvil om at en del av disse folkene som prøver å lure andre trenger psykolog… men tru meg, hadde det vært en av disse verdensberømte folkene hadde de garantert hatt råd til ekte psykologer.
Akk ja.. jeg kan forstå at ensomme mennesker kanskje ønsker å la seg lure, fordi det å takle for mye ensomhet er vondt. Er nok derfor man støtt og stadig hører om spesielt kvinner som er blitt lurt trill rundt økonomisk. Og det er bare rett og slett trist!
Jeg er også ensom..ofte og veldig. Som i dag, da jeg våkna opp med den forbaska taggen innvendig som gjør at jeg “flykter”..bryter opp og drar videre. Men å la meg lure av diverse kjendis-wannabies? Eller for så vidt vilt fremmed folk som plutselig hiver seg frempå på innboksen min for å fortelle meg hvor fantastisk jeg er? Takk, men nei takk – de lurer ikke meg.
Ellers – om man ser bort fra ensomheta, har dagen vært god. Jeg tok mårrakaffen ute i frisk luft og har nå tusla meg opp til hjemmet mitt igjen for å starte på nedpakkinga av doningen.
Da jeg dro fra nord for godt over ei uke siden hadde jeg med meg en god del arvamat. Det gikk jo utrulig bra den første uka siden det var så sabla kaldt over hele landet, så jeg klarte å holde maten frosset. Men med de siste dagenes varmegrader ser jeg at nå er alt blitt opptint, og må derfor spises kjappest mulig for å slippe å kaste noe. Så i dag rota jeg frem en pose med ferdigstekt lammekjøtt, poteter og gulrøtter. Og ut av det ble det skapt atter en ny, navnløs rett.. lammegryte med masse rart i.
Og hva det rare er? Vel jeg hadde oppi masse ekstra smak… italiensk kryddermix, korianderpulver og en god dæsj baconost. Deretter tilsatte jeg en pose rett-i-koppen tomatsuppe m/mozzarella – og resten av den sprøstekte løken som lå og så så ensom ut. Yeppz, det ble faktisk veldig godt detta også.
Nå skal jeg bare kose meg resten av dagen (akkurat som om jeg ikke har gjort det i hele dag, hihi) Skal glo litt på Netflix og kose meg med en fantastisk god proteinsjokolade som jeg hadde glemt at jeg hadde. Teitingen hadde gjemt seg bakerst i matskapet mitt, hehe.
Dagen i dag har så langt gått til søppel og rekreasjon – bokstavelig talt.
Jeg har holdt meg innendørs hele formiddagen fordi det har blåst og regna smådjævla..og klær som har vært utsatt for sånt regn er ekstremt vanskelig å få tørt her i heimen. Joda, jeg har regnkappe og støvler, men buksa mi blir av erfaring søkke blaut. Men etter hvert slutta det å regne og vinden løyet bittelitt, og da traska jeg meg en god tur i nærområdet med et par tomme søppelposer på slep. Og tro meg, de var ikke like tomme da jeg kom hjem igjen.
Ett nett fylt med rein søppel i form av tomme godteposer, sjokoladpapir og anna emballasje.. og ei halvfull kanne med vindusspylevæske. Og et nett fylt med tomgods, som vil gi meg i alle fall et brød og en liter melk.
Folk altså!!!!
Men foruten all søpla, var det en nydelig tur i særdeles frisk bris. Jeg vurderte først å traske langs den veien jeg kom, men det betyr folk..og det gadd jeg ikke.
Men noe spennende fant jeg der. Ser dere den lille steinhaugen rett til venstre for lyktestolpen? Der skjulte det seg ei lita minigrotte. (Ja, æ var halvveis inni, men risikerte ikkje å kile fast rævva, hehe)
Ellers traska jeg som sagt rundt for å få klarna både kropp og sjel..og knipsa et par bilder av flatmarka.
Før jeg avslutta med utsikt mot storhavet og bølgeskvulp.
Ei fantastisk og sårt tiltrengt stund..snakk om balsam for sjela ❤️
