God mandag folkens. Jeg var litt i bedaring om jeg skulle legge ut et dikt i dag, fordi jeg har ikke fått produsert noe nytt på ei god stund – og de gamle diktene mine som jeg enda ikke har lagt ut her er ikke noe jeg sjøl syns er særlig bra. Men så fant jeg ett som jeg TROR at jeg ikke har posta før. Det står i allefall ikke avmerka på oversikten min over det jeg har lagt ut.. så jeg tar sjansen på at det ikke blir noe dobbelposting her i dag.
En mørk bølge av savn
skyller over meg
som opprørt hav over land.
Farlig og forlokkende
gir den løfter om forløsning og fred.
Standhaftig står jeg imot
når det drønner rundt meg
og fortiden vil rive meg med.
Torden skraller i det fjerne
og gir et hult ekko
i mitt eget dyp.
Jeg står imot
og bølgen trekker seg snurt tilbake.
Samler styrke og venter
sikker i sin tro
på at jeg ikke alltid
vil stå like støtt.
Helene Harrysdatter
Et veldig godt dikt ❤️ Stå støtt i deg sjøl 🙏
Takk for det 🥰
Og ja, det gjør jeg 🤗