God mårra alle sammen og fortsatt god pinse. I dag har jeg starta dagen som vanlig med litt luft til mårrakaffen.
I går – lørdag valgte jeg å ta meg en velfortjent pause fra hele bloggen. Jeg får nok svi litt for det, siden det betyr mye mer å lese gjennom for å oppdatere meg – men skitt au, det var jaggu verdt det. Så i går gjorde jeg absolutt ingen ting annet enn å slappe av hjemme, og passa på å brenne masse levende lys.
Er dritnervøs for å ødelegge ting her siden jeg leier møblert, så jeg la servietter under lysestakene i tilfelle det skulle renne stearin på bordet. Men ser man bort i fra det, hadde jeg det riktig så trivelig.
Det vil si jeg var ute en bitteliten tur for å være los. Brorsan og nevøen min kom nemlig fra nabokommunen med en liten fryseboks jeg skal låne/overta (husker ikke hva vi ble enige om), og siden de ikke visste hvor jeg bor (det kan de ikke si nå lenger, haha), kjørte jeg ut for å møte dem og vise vei.
Ellers er det ikke mye nytt å rapportere..regner med at det at jeg klippa tåneglene ute i frisk luft i dag, er av ekstremt liten interesse for folket. Og for de som husker hva jeg har skrevet tidligere om søvnen min den siste tida, kan jeg fortelle at de to siste nettene har jeg sovet godt – fordi jeg har valgt å trekke meg ut av soverommet igjen og heller sove på sofa.
Juppziyeppz, that’s all for now folks.
Ha en riktig fin dag da, alle sammen ❤️ CU L8R
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.
Jeg hadde egentlig tenkt å lage meg skikkelig middag i dag, med enten ris eller pasta. Men så hadde det seg sånn at sist jeg var på butikken kjøpte jeg meg en stor boks med cottage cheese, fordi jeg har gått og hatt lyst på det i flere dager nå. Og daaaa klarte jeg ikke å dy meg, så i stedet for varm mat til middag, ble det cottage cheese med skinke, agurk & paprika…og litt chilli salt.
Enkelt men sykt godt…om man liker cottage cheese, da. Jeg har full forståelse for at folk ikke liker det, for tidligere takla jeg ikke hele greia..fytti grisen, altså. Men så er jeg nå engang laga sånn at selv om jeg i utgangspunktet ikke liker noe, stopper det meg ikke fra å teste det ut med jevne mellomrom. For plutselig en dag kan måten jeg opplever akkurat den smaken på ha endra seg. Det gjorde det bl.a for sopp og tomat som jeg ikke tålte smaken av frem til for kanskje 20 år siden, men som jeg nå godt kan spise selv om det ikke er det beste jeg får. Og for ca 4-5 år siden oppdaga jeg plutselig, etter en zillion forsøk at hey, cottage cheese er jo dritgodt!
Ellers har jeg bare brukt ettermiddagen til å sløve og glo på Grey’s Anatomi. Og det trur jeg faktisk jeg skal fortsette med. Er temmelig trøtt i trynet, for jeg sov ekstremt dårlig i natt – men planlegger å stå han av i alle fall et par, tre timer til.
Ha en riktig fin kveld videre alle sammen ❤️ og natti-natt etter hvert.
I går ettermiddag ble det en supertrivelig kjøretur på meg. Go’venninna mi sendte meg nemlig ei melding om jeg hadde lyst til å kjøre henne en luftetur – noe jeg gladelig gjorde.
Er lenge sida sist vi to hadde en mini-roadtrip sammen, så vi daffa avgårde mens vi kosa oss med skravvel og latter, og endt til slutt opp i Lødingen – nærmere bestemt ved Neskaia kanon (Nes fort)
Nå skal det sies at det var en skikkelig skitvær med masse regn og iskald vind, så det ble en kort fotorunde. Men vakkert er det der både i storm og stilla.
Det var som sagt en supertrivelig tur, og siden det ble godt og vel 16 mil tur)retur fikk jeg heldigvis stilla kjøretrangen min litt, hehe.
Men det var i går. I dag har jeg vært på på café sammen med fredagsdate-venninna mi, og det var også superkoselig selv om jeg ikke tok noen bilder.
Og nå sitter jeg bare å sløver og funderer på hva jeg skal finne på til middag..
Ha en riktig flottersfin ettermiddag videre alle sammen ❤️
Hmmm… mulig det er bare hos meg.. eller er det blogg.no som er blitt skikkelig dum? For jeg har ikke fått oppdatert blogglista de siste 4 dagene. Selvfølgelig syns jeg det er morsomt å se hvilken plass jeg har på lista, men den siste halve uka har ikke lista endra seg.. alle ligger på akkurat samme plassering dag etter dag, med akkurat samme klikk på bloggene sine. Er det flere som opplever dette, eller er det bare meg? Og om noen har tatt det opp på sin blogg tidligere, beklager jeg.. men jeg har falt helt i bakleksa med å være oppdatert på lesinga her.
Men blogg og plassering til side. Jeg har lyst til å vise dere hva jeg har fått i posten.
Okey… nå har jeg starta på dagens innlegg 3 ganger, uten å egentlig føle at jeg har noe fornuftig å komme med. Natta har vært urolig, og jeg har slitt med plagsomme drømmer de siste to nettene. Jeg veit av erfaring når jeg bør være obs på drømmene mine, og når det er bare tull..og dette er drømmer jeg må finne ut av. Etter mange, mange år er jeg blitt god på drømmetydning sjøl om jeg ikke driver aktivt med det – og jeg tar ikke pr i dag på meg oppdrag. Men jeg tyder mine egne drømmer, og har enda til gode å bomme på tolkninga når jeg har hatt nok tid til å analysere dem. Det er så utrulig mye enklere å prate høyt om ting for å få sagt nøyaktig hva jeg mener, derfor har jeg tatt opp detta i mårrabubbelet mitt i dag. Linken ligger som vanlig nederst i innlegget.
Foruten at jeg har litt problemer med å våkne skikkelig på grunn av avbrutt søvn i natt, så har dagen vært god frem til nå. Vanlige mårrarutiner, og nå sitter jeg å leiter etter noe jeg kan strikke av det flotte garnet jeg har fått i det siste. Gikk du glipp av akkurat det innlegget, finner du det HER.
God onsdag alle sammen.. yeppz,i dag har jeg skaffet meg en ny “venn”. Ville gjerne sagt at jeg har FÅTT en ny venn, men nei – måtte pent skaffe den sjøl, hehe.. Så folkens, møt Pernille! Er ho ikkje flott?
Jeg har nemlig belønnet meg sjøl i dag, fordi WOHOOO!! jeg kom meg ned på treningssenteret.
Jeg måtte kjempe godt med meg sjøl, men avgårde kom jeg meg heldigvis. Siden det er såpass lenge siden jeg var aktiv sist, starta jeg rolig og hadde meg en times tid der for å få kroppen til å skjønne at den skal få lov til å komme i form igjen nå.
Så stolt, glad og lykkelig spanderte jeg da på meg den planten- pluss en proteinbar..DET fortjente jeg.
Ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen ❤️
Dagens mårrabubbel på TikTok finner du HER.. og litt fra veien tilbake til trening ser du HER.
Heisann i kveldinga folkens..bare en liten tur innom for å si god natt..og for å takke for den utrulig positive responsen jeg har fått på det forrige innlegget mitt, som omhandla tvangsspising. Har du ikke fått det med deg, kan du se det HER.
Dagen min har faktisk vært veldig god. I formiddag var jeg i nabokommunen og tilbrakte litt tid hos ho eine venninna mi som bor der, og i ettermiddag har jeg skravla superlenge med søstersen på telefon.
Men nå er det snart på tide å ta kvelden her. Straffer seg å være våken fra klokka 4, hehe. Men liiitt til skal jeg klare å holde ut, mens jeg glor litt på Gray’s Anatomi.
God mårra alle sammen.. Detta innlegget her har jeg slitt veldig med å skrive, for det er vondt, ekkelt og vanvittig flaut. Men etter å ha gått meg sjøl etter i sømmene har jeg innsett at dette er noe jeg MÅ ta opp. IKKE for å få sympati og høre “stakkars”, men fordi det er viktig både for min egen del for å klare å komme ut av det, og også for at kanskje noen andre vil kjenne seg igjen og tørre å være ærlige med seg selv. Det er nemlig der man bør starte med alle problemer og traumer..vi må tørre og være ærlige med oss selv og sette ord på ting. Deretter å si ordene høyt både for seg selv og helst for andre også. For selv om vi alle er spesielle hver på vår måte, er det ikke problemene, sykdommene og traumene som gjør oss unike. Det er det den personen vi er i hjertet og sjela som gjør…tenker jeg i alle fall..
De av dere som har lest bloggen min ei stund, har nok fått med seg at jeg har et veldig anstrengt forhold til mat. Men til de som ikke har fulgt meg så lenge, eller som kanskje er helt ny her inne kan jeg si kjapt om meg selv at jeg har slitt med mat og vekt hele livet. Jeg har vært jojo-slanker så langt tilbake som jeg kan huske, og har prøvd absolutt alt som lovet meg vektnedgang. Sunn kost, lavkarbo, vegetar, sulting, tabletter, pulver, shaker, barer..you name it – I did it! Jeg har vært sykelig overvektig og veid 165 kg på mitt tyngste. Detta er et av få bilder som finnes av meg fra før i tida..og her er jeg IKKE på mitt største, bare så det er sagt.
Da jeg etter mange års ventetid endelig fikk en gastric bypass for vel 10 år siden, var jeg SÅ sikker på at nå..NÅ er alle mine problemer løst. Joda, jeg rasa ned i vekt og i løpet av et års tid tok jeg av meg nesten 90 kilo. Jeg ble omgjort til en treningsnarkoman, med all fokus på å leve sunt. Detta er vel det mest avkledde bildet som eksisterer av meg, men sånn så jeg ut 20 år etter det forrige bildet..og 7-8 år etter operasjonen.. Når jeg ser på det i dag, syns jeg ikke at jeg ser for ille ut. Men til og med da, etter alle de årene som normalvektig, så jeg ei feit smultblubba i speilet. Jeg tvang meg til å ta det bildet, men det tok meg altså 3 år før jeg turte å vise det frem..
Jeg har ikke lagt på meg de kiloene jeg har jobba av meg, men etter hvert som tiden gikk og måneder ble til år, tok jeg meg sjøl i å til stadighet spise usunt..og unødvendig. Jeg kan ikke sette fingeren på nøyaktig når jeg falt tilbake, men sannheta – hvor vanskelig det enn er å innrømme det – er at jeg lider av tvangsspising/overspising..
Nå må jeg hoppe litt her, og ta med en annen faktor. Nemlig det jeg prøvde å formidle i det innlegget HER i går. Nemlig angst og panikk. For det går hånd i hånd med tvangsspisinga i hvertfall hos meg. Det som berga meg i går fra å overspise var at jeg valgte å sette meg i bilen og kjøre. At jeg faktisk kom meg ut!! For når jeg er i bilen kan jeg fokusere på kjøringa og opplevelsene i stedet for trangen til å stappe noe i kjeften. De av dere som nå kjenner seg igjen veit at når man er på dette stadiet, nytter det ikke med sunn fornuft. Man spiser og spiser og spiser… tømmer skuffer og skap for alt som er mulig å spise, uansett om det er vanlig mat eller snop.. eller helt idiotiske ting som tørt knekkebrød og rosiner i skjønn forening..eller kun kålrabistappe utrørt i varmt vann fra springen, fordi det er det eneste som er igjen i hele huset og man tør ikke dra ut på butikken fordi der er det folk…og de kan garantert SE at man nettopp har spist opp alt spiselig i løpet av no time.. Jeg veit, det høres helt horribelt ut. Det ER helt horribelt, men det er faktisk en nå godkjent diagnose i kategorien spiseforstyrrelser på lik linje med bulimi og anoreksi.
Legger ved et utklipp fra nettet om det er av interesse.
Når det kommer til angsten og panikken oppi detta (for min del) kan den gi seg utslag overfor det meste som har med mennesker å gjøre. Jeg eier ikke frykt for så veldig mye annet.. men folk skremmer nesten vettet av meg til tider. Normalt sett har jeg frykten under kontroll og jeg fungerer helt toppers i sosiale sammenhenger. Men når angsten og panikken tar meg, gjør den det til gangs. To eksempler:
Det første er fra så langt tilbake at guttungen var liten og vi skulle i bursdag til storesøstera hans som da bodde hjemme hos mora si. Rett før vi skulle parkere der de bodde, fikk jeg totalt panikk og måtte få gubben til å kjøre meg opp til gudmora til guttungen så jeg kunne være der mens de var i bursdagen. Hun var bestandig “safe”..ei trygg havn.
Andre gangen er for ikke så himla lenge siden.. kanskje et par år.. Jeg skulle på fjelltur og hadde parkert kjærra, hyra på meg fjellsko o.l og var klar til å gå. Det sto et par biler der fra før, og det gikk greit. Men så kom det en bil til og parkerte før jeg kom meg avgårde..og da frika jeg totalt ut. Jeg venta til folkene i den bilen hadde gått og var ute av synet, så kledde jeg av meg turskoene og kjørte hjem igjen.
Det som er felles for disse to tilfellene er at jeg hadde ikke mulighet til å bare sette meg bak et ratt og kjøre meg vekk fra panikken. Så det jeg gjorde var å dra hjem og spise, spise, spise. Da jeg enda var gift, skjulte jeg spisinga så godt jeg kunne, spesielt fra sønnen min men også fra gubben. Tror nok han forsto til en viss grad hva jeg dreiv på med, men jeg trur nok han i lag med de aller fleste tenkte at det er jo det tjukke folk gjør..de spiser.. og veldig få tenker over at det kan være en grunn for at de spiser.
Har du lest “Jeppe på Bjerget” av Ludvig Holberg? Sitat: “De sier at Jeppe drikker, men ikke HVORFOR han drikker..” Regner med dere skjønner hvor jeg vil hen..
Når jeg i dag velger å dele detta, er det som sagt ikke for å få sympati. Håpet mitt er tvert imot at kanskje bare ETT menneske skal få en aha-opplevelse og innse at h*n er ikke alene om å ha det sånn. For meg kom aha-opplevelsen via ei nydelig ungjenta jeg har fått kontakt med via snap. Hun sliter med ekstremt mye av det samme som jeg, og takket være at hun har valgt å gå ut og prate om ting offentlig, har jeg mota meg opp til å gjøre det samme. For jeg veit nå at jeg er ikke aleine..
Å bli kvitt en spiseforstyrrelse er ikke gjort over natta – eller ved hjelp av en aha-opplevelse. Jeg kan kun snakke for meg sjøl og den lidelsen jeg har. Jeg veit at jeg må fortsette som jeg har begynt, å være ærlig overfor meg sjøl og innrømme situasjoner og traumer etterhvert som de dukker opp. For å bli normalvektig fjerner ikke automatisk det som ligger i hodet vårt. Jeg har pr i dag angst og panikk for mye. Jeg sliter fremdeles med å være for lenge i huset etter mora mi, og det har gitt seg utslag i en form for panikk som har ført til at jeg har overspist ekstremt mange ettermiddager og kvelder siden jeg begynte å være der. Jeg kjente på panikken for å flytte hit jeg bor nå… med ei rungende stillhet..og ja, jeg har overspist nesten hver ettermiddag og kveld den uka jeg har bodd her. Unntakene er 17.mai da jeg var ute og kjørte hele dagen, samt i går da jeg også klarte å kjøre av meg den akutte panikken jeg fikk. Kanskje dere la merke til at jeg sier at jeg overspiser om ettermiddagene og kveldene? Det stemmer.. for hver dag starter jeg på nytt. Med blanke ark gjyver jeg laus på utfordringa om at i dag er dagen da jeg klarer å snu galskapen, og så er jeg sunnheta sjøl..i noen timer. Så innhenter situasjonen meg, og plutselig innser jeg at jeg er i full eting igjen. Ikke hver dag, men ofte. Man skulle ikke tro at jeg med min gastric bypass klarte å bryte innpå så veldig mye, men det går jo over timer..de tøffeste dagene er nemlig de som består av å spise, sove, spise, sove, grine, spise, grine, spise, sove.. og eineste grunnen for at jeg ikke har lagt på meg sinnsykt mye, er fordi jeg tar det igjen de dagene når jeg enten kjører, eller ikke har angst og panikk..da underspiser jeg nemlig.. yeppz, detta er ekstremt vondt, ekkelt og flaut! Men det er sannheta.
Atter en gang må jeg få lov til å poengtere at detta innlegget er ikke for å få sympati. Det er heller ikke for å få masse velmenende råd og kommentarer fra folk som ikke helt forstår hva dette dreier seg om. Helt ærlig, sliter du med tvangsspising veit du hva jeg snakker om og forhåpentligvis får du en aha- opplevelse. Sliter du ikke med detta, har du ikke grunnlag for å uttale deg heller.. for det ER ikke å BARE å gjøre sånn og sånn, eller prøve sånn og sånn. Og tro meg, vi som tvangsspiser har garantert hørt alt du har å mene om dette, før. Det går ikke på at vi ikke vet eller forstår.. Satt på spissen, man kan aldri fullt ut forstå eller hjelpe en som røyker.. eller en alkoholiker, om man ikke røyker eller drikker sjøl..
Og for de som nå har veldig lyst til å komme meg ordene “gå i terapi”. Been there, done that..flere ganger, og aldri mer! Jeg VEIT hva som trigger min angst så jeg begynner å overspise.. jeg har innrømmet det for meg sjøl, nå gjenstår det bare å tørre å si det høyt..og det kommer nok etter hvert det også.. håper jeg.
Det ble et langt innlegg detta, og all ære til deg som orka å lese gjennom alt. Ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️ og jeg hadde satt veldig pris på om du hadde delt detta innlegget.. det er et viktig tema tenker jeg.
God mandag alle sammen.. egentlig skulle mandagsdiktet komme som første innlegg, men denna gangen får det heller komme seinere fordi jeg føler at jeg må dele detta mens det enda er ferskt.. Jeg veit ikke hvordan uka deres har starta, men mi starta med panikk. Før jeg la meg i går hadde jeg bestemt meg at nå – NÅ er endelig tida der for å begynne å trene igjen. Så jeg sto opp i mårres, surra meg ferdig med mårrarutinene mine og gjorde meg klar til første tur på treningssenteret på over et år..og fikk totalt panikk. Så det endte opp med at jeg nå gjør det tryggeste jeg veit – jeg kjører bil. Helt seriøst så var den reaksjonen et slag i trynet, for selv om jeg har fått panikk før for å dra på trening, gikk det jo så sykt bra de siste to årene før jeg datt helt fra. Så nå prøver jeg bare rett og slett å kjøre fra hele panikken, og håper fornuften innhenter meg igjen snart.
Har ikke hatt noe fokus på å ta bilder i dag, men huska i alle fall å knipse et da jeg stoppa for å sjekke og etterfylle olja for litt siden.
