I dag er det jo fullmåne..og ikke bare fullmåne men det er jaggu måneformørkelse i tillegg. Den vil jeg dessverre ikke få se da den for det første finner sted midt på dagen i dag, og i tillegg er det meldt – yeppz, enda mer regn.
Men i går kveld titta den frem blant skydekke og jeg prøvde fortvilt å få i alle fall ett brukbart bilde.
Skal innrømme at jeg ble mest fascinert av skyene jeg da, hehe.
Men det var i går. I dag har jeg vært våken sia litt før 6, men rulla meg ikke ut av sengklærne før nesten en time seinere. Da var det begynt å bli så lyst ute at jeg kunne se hvor jeg gikk – og når jeg var ferdig med mårrarutinene og kaffen var klar i koppen, var det et perfekt lys ute for en liten mårratur som også i dag endte oppe ved mitt eget, lille spøkelseshus. Men det foreviga jeg ikke, da jeg tenker at det har dere sett flere bilder av allerede. Det ble et bilde av en gammel garasje i det fjerne i stedet.
På turen min opp til huset så jeg i dag også 3 rådyr/dådyr som beita ute på åkeren.
Fikk et rimelig greit bilde av 2 av de, men jeg var for opptatt med å se og prøve å snike meg fremover til at jeg gadd å fokusere på fotograferinga. Nesten så jeg ble litt innbilsk for de lot meg komme temmelig nær før de ble for skeptisk og løp av sted.
Jeg fikk filma dem litt også før de løp, og selvfølgelig havna den filmsnutten på historia mi på fjæsboka og Instagram for de som følger meg der.
Ha en nydeligvakker tirsdag folkens ❤️ og så ligger det litt mårrababling om ditt & datt ute på TikTok HER
Ooookey…dere veit vel nå at jeg kaster aldri mat..sant? Og det kan noen ganger resultere i at jeg må spise det samme i mange dager på rad. Som nå.. Jeg var jo så sabla smart (not?) her for ei tid tilbake og kjøpte en 12 pakning med karbonader i billigdisken til 60 kroner. Jeg kunne gjøre det siden jeg nå er hos søstersen, og kunne hive de i fryseren. Men jeg har spist og spist og spist karbonader i gudane veit hvor mange varianter nå den siste uka – og i dag laga jeg meg en ny variant. Nummer en zillion eller no’sånt.
Ostekarbonade m/eple & tomat i lompe.
Og det ble veldig godt og sykt enkelt.
Skjærte karbonaden nesten i to sånn som man deler et pitabrød, og stappa ost inni. Deretter stekte jeg den til osten smelta, samt tomat og eple..og så stappa jeg det inn også og la alt i ei lompe. Nam!
Er ikke søkkimponert over de her da, men det var nå et første forsøk. Et med malt skrift og et med tusj-skrift. Var nok uheldig å bruke tusjen for tidlig, for den fløt litt utover. Det var litt vanskelig å male så smått også, men summa summarium fungerer det jo krute godt å lage merkelapper sjøl. Bare å lage hull til gavebånd nå, så er de good to go.
Ha en flottersfin kveld videre ❤️ og så er det en liiiten TikTok ute nå, som du kan se HER.
Okey…om jeg ikke nå er fri for basselusker på hendene, blir jeg det aldri. Jeg skal jo levere bilen på avfukting i løpet av dagen i dag, men først gjorde jeg et tappert forsøk på å bli kvitt overflate-soppen som leker bajas der inni hjemmet mitt.
Jeg har allerede tømt camper’n for det aller meste..
.. og med bøtte & klut og en attitude værre enn en Duracelkanin på speed gjøyv jeg laus på svineriet, mens jeg messa høylytt “Nu jävlar- die, die, die” og fikk skrubba vekk alt jeg kunne se.
Deretter var det denna kar’n sin tur.
Veit faktisk ikke hva jeg hadde mest åndenød av på slutten..sopp, mugg, klor eller rett og slett høyt arbeidstempo, hehe.
Men nå er både jeg og camper’n blankskura og klora både her og der, og klar for neste fase i operasjon “tett silen”.
Hey & hoppsann og god mandag folkens. Jeg veit ikke om noen av dere husker at jeg 1.november starta på veien mot å finne tilbake til den Helene jeg var for ca 3 år siden? Hun som dreiv med yoga og meditasjon på daglig basis og som trente 3-5 ganger i uka, og passa på hva hun stappa i kjeften? Det innlegget kan du se HER om du vil. Vel, jeg kjøpte jo ei lita bok for å notere fremgang og oppmuntring i, og i dag er dag nummer 7 av resten av mitt liv.
Jeg har faktisk trent (litt) mårrayoga 6 av disse dagene, inkludert i dag. Og etter at jeg var ferdig med det, laga jeg meg kaffe og valsa meg ut i regnet.
I dag bestemte jeg meg for å traske litt rundt i skauen som ligger på andre sida av et gedigent jorde i forhold til der søstersen bor.
Og hva fant jeg der i skogen da? Rolig regn og ei myk stillhet. Men også noen trær som forsøker å lage en tipi over ei klukkende elv.
Noen rådyr laaangt ute på et jorde.
Og noe som jeg i mårraskumringa ved første øyekast trudde var ei gammel sigøynervogn.
Men ved nærmere inspeksjon viste seg å være et gammelt, falleferdig skur.
Etter det bar veien tilbake ut av skogen og over jordet..
..før jeg avslutta en fantastisk mårra på trappa til huset “mitt”. Mitt perfekte sted for mårratanker. Det kan du lese om HER.
Yeppz, definitivt en våt start på uka, men jøsses så hærlig.
Som mange av dere kanskje har fått med seg, er jeg veldig glad i å ta bilder. Og i dag fant jeg en app som inneholder mange forskjellige kamera- og videofunksjoner – i retro stil. Jeg ELSKER retro 🤩
De fleste kamera-variantene er SELVFØLGELIG PRO-versjoner, men jeg fant likevel flere kule varianter å bruke. Og appen heter OldRoll om dere lurer.
Ett motiv – en haug med forskjellige kamera- effekter.
Ha en nydeligvakker kveld videre ❤️ og ei riktig god natt etter hvert.
Vel boys and girls..da er jeg ferdig med å plaste begge sidene på camper’n. Men jeg er IKKE fornøyd. For det første, det jeg gjorde forleden dag ser for så vidt greit ut – med unntak av at vinden har tatt tak i presenningen og det ene tauet jeg har knytt den fast med har hekta seg fast i nerkanten bak og flerra opp litt av båndet. Men det kan fikses.
Så i dag. Det slutta faktisk å regne, så happy som en våryr geitekilling kom jeg meg ut og fikk starta jobbinga. Klok av skade beholdt jeg presenningen på sånn som sist, i tilfelle det skulle begynne å regne igjen. Jeg fikk vaska reint og tørka flatene som skulle behandles og begynte å ha på polyesterblandinga og glassfiberremsan… hmmm…trur dåkker det gikk problemfritt, da?? Haha..nånei du!! Trur dåkker faen mæ ikkje at det var blitt et hull i presenningen…ca midt på…så det var kommet masse regn inn på taket. Dessverre så jeg det ikke før det var for seint. Og..boys and girls..hvor trur dere det vannet gjorde av seg, da? Jeppz, når jeg begynte å jobbe og det ble bevegelse i camper’n, sildra det så fint nedover veggen og blanda seg med polyesterblandinga jeg hadde smurt over remsa nede, og gjorde den helt hvit og ekkel..
Fanden oxo!! Det var nu som svarte.. Er det mulig å heile tida bli så plaga med ett eller anna, da? Jeg hadde ingen for hånda til å hjelpe meg akkurat da, så jeg prøvde fortvilt å bruke en haug med dopapir for å tørke opp og stoppe vannet – noe som resulterte i at jeg med mine delvis klissete polyesterhender til slutt så ut som en gedigen lodott på fingrene.
Men siden detta stoffet stivner rimelig raskt, måtte bare vannet til slutt få lov til å vandre sine egne veier, mens jeg fikk opp resten av glassfiberen. Jeg jobba som en gal for å rekke over alt – men av en eller anna grunn ble det litt i minste laget med polyester på denna sida..enda jeg blanda like mye som sist. Forstå det den som kan.
Så nei… jeg er absolutt ikke fornøyd. Men håper at det likevel er blitt tett, og så får jeg heller – når jeg får camper’n tilbake fra avfukting – gå over hele greia med det jeg har igjen i boksen og flikke i hist og her der det trengs.
Men så var det å finne på noe å fordrive tida med i mellomtida da. Til nå har jeg lest litt blogg, drukke kaffe og skravla med søstersen, skravla med brorsan på telefonen og lagt en ekstra slagplan for å berge hjemmet mitt og løst et brett med sudoku.
Og nå har jeg funnet frem maletingene mine og skal se om inspirasjonen tar meg.
I dag sov jeg lenge..var våken rundt halv 5, men sovna faktisk igjen og sov til rundt halv 7. Om det var fordi jeg la meg seint (rundt 23.00) og hadde litt problemer med å sovne, eller om kroppen bare ga seg for overmakta veit jeg ikke – og det har null betydning. Godt var det uansett.
Ute regner det…og regner. Jeg tok meg en liten tur på eiendommen her for å prøve å ta litt bilder, men kamera på telefonen dugga bare ned. Men ett bilde fikk jeg til..
..og akkurat dette fikk meg til å tenke litt. Hvor vanskelig det kan være å se gjennom “sløret”. Tingene speiler seg jo som vanlig, men det er nesten umulig å se noe som helst. Det kan jo være hva som helst som ligger der.. Og jeg innså plutselig at det er litt sånn jeg har det nå..sånn innvendig. Jeg har dessverre begynt å kjenne på at rastløsheta er begynt å melde seg. Ikke den snille varianten som kommer av at jeg er utålmodig og har lyst til å bli ferdig. Nei dette er den rastløheta som så ofte drar med seg den vonde, nedadgående spiralen. Og jeg trenger bilen min..medisinen min.
Jeg prøver virkelig å få et overblikk over hva som skjer. Hva årsaken til denne…flukten kan være. Jeg ser jo mange rare ting som dukker opp, men de er bare bruddstykker og forvridde og gir ingen mening. Jeg veit garantert hva det er som ligger der, akkurat som speilet på bilen min i dag..men siden jeg ikke ser det klart, lager fantasien sin egen sannhet. Det er ekstremt vanskelig å se gjennom sløret hva som egentlig ligger og venter der inne i mørket mitt. Og ja, om du lurer så har jeg gått i terapi flere ganger..og det blir ikke aktuelt å prøve enda en runde. Alle de sannhetene jeg har klart å avdekke om meg sjøl og livet mitt har jeg gjort på egenhånd – og sånn vil jeg fortsette å ha det.
Wow…dette ble et mye dypere innlegg enn jeg hadde tenkt. Men skitt au, trur dere overlever det 😉
Og hvordan det nå enn er eller ikke er, med vær og vind og anna tull, så MÅ jeg gjøre meg ferdig med plastinga i dag siden bilen skal på avrusing…eeeh…avfukting i mårra. Og daaa er det håp for at jeg kan komme meg på veien igjen før hauet rekker å gjøre alt for mye ugagn.
Ha en flottersfin dag da, alle sammen ❤️ og yepp..du finner en ny TikTok HER.
Sjøl hvor gjerne jeg av og til skulle ønske at jeg var var i ei sorgfri boble der alt nødvendig fixa seg sjøl, er jo realiteten så langt derifra. Tvert imot blir vel veldig lite gjort om man ikke tar tak i ting og starter prosessen. Og i dag hadde jeg virkelig sett for meg at jeg skulle få gjort masse i forbindelse med camper’n. Få plasta ferdig skøyter og sett over om det er flere steder som trengs reparasjon. Få tømt den for det meste av ting så jeg kan begynne å skrubbe og klore soppområdene, og gjøre den klar til siste fase. Har nemlig fått leid en avfukter, så mandag kjører jeg og parkerer hjemmet mitt for noen dager mens folk tar seg av avfuktinga. Blir spennende 🤩
Men dette er det jeg hadde tenkt. Hva som er blitt gjort er ei anna sak. Det har regna og regna i hele dag. Og sjøl om jeg kan spenne opp presenningen over der jeg skal stå å jobbe, har jeg funnet på 1001 unnskyldninger for å la være. Like så når det kommer til å bære ting ut av camper’n og inn til søstersen. Jeg eier jo knapt nok nåla i veggen, og er sikker på at jeg vil bruke under et kvarter på heile greia.. men nei, unnskyldningene kommer som perler på ei snor. Jeg TRENGER jo ikke stresse med det, nettopp fordi det tar så kort tid. Og nå begynner det allerede å bli skjømt ute. Perfekt!! Da er det jo slettes ikke mulig å gjøre noe – i regnet – i mørket, hehe
Nei veit dere hva? Jeg har rett og slett bestemt meg for at det er lov å ta en pause fra alvoret. Én dag!! Bare kose meg resten av dagen med alt mulig annet enn det som MÅ gjøres.
Bildet er lånt fra nettet
Det er jo ikke akkurat som om jeg har ligget på latsida når det kommer til denna camper’n, og jeg veit jo at i mårra MÅ jeg brette opp ermene og gjyve laus på arbeidet, enten jeg vil eller ikke om jeg skal bli ferdig til mandag.
Ha en nydeligvakker ettermiddag og kveld alle sammen ❤️
