Goood mårra, godtfolk.. har vært våken sida 4.15 – men gadd ikke rulle meg ut av senga før nærmere 5.30.. Ble liggende å fundere og tenke videre på planen min, og så har jeg brukt lang tid til å glo ut vinduet og slurpe kaffe..
Men mer kaffe er det på kanna.. så da blir det en ny, liten runde med litt spørsmål & svar.. henta hos Veralynn og hennes svar kan du se HER
Spørsmål 1: Hvilken årstid syntes du er den beste?
Svar: Høst.. uten tvil.. deretter kommer sommer, så vår.. og… høst, hehe
Spørsmål 2: Shorts eller skjørt?
Svar: Skjørt… da gjerne laaangt og flagrende bohem´ish..
Spørsmål 3: Hva skremmer deg mest?
Svar: At noe skal skje med sønnen min.. ut over det, er jeg temmelig fryktløs..
Spørsmål 4: Hva kan du snakke om i flere timer i strekk?
Svar: ..her må jeg bare si som Veralynn.. haha.. gi meg bare et tema, du 😜
Spørsmål 5: Hvilken barnslig ting liker du fortsatt å gjøre?
Svar: Ooooh.. jeg liker alt mulig barnslig, jeg.. klatre i trær.. “huske”.. og har jeg en unge å være barnslig sammen med, er det faktisk ikke begrensninger for hva jeg kan finne på.. har enda friskt i minne for noen år siden da søstersen skulle å se på et annet sted å bo..og..la oss si det sånn, husverten hennes løfta noen ganger på øyenbrynene når kjærringa på over 50 (les: yours truly) krabba rundt på gulvet og brølte som en løve sammen med minien i stedet for å bære han pent på armen så søstersen kunne studere huset i fred og ro, hihi..
Da har mårrakaffen fått gjort sin magiske virkning, og øynene begynner å nå tinntallerken-størrelse, hehe..
Og jeg tenkte å komme med ei lita forklaring på gårsdagen.. for de som følger meg, fikk nok med seg at det kom kun 2 innlegg fra meg i løpet av hele det siste døgnet – og at jeg ellers var totalt fraværende på bloggen, med både kommentering og svaring på kommentarer..
Vel – ei stund etter det første innlegget mitt “en hjerne i vinterdvale” klarte jeg i godt samarbeid med mårrakaffen å vekket den opp av dvalen…hvorpå den dustehjernen gikk rett over i grublemodus – og der ble den værende..
Først må jeg ile til her og si at jeg er IKKE gått i en ny depresjon der alt er bare mørkt og trist.. nei jeg er rett og slett… tom.. Det er vel det ordet som dekker best det jeg føler.
Etter innlegg nummer 2 i går – DHMO – klappa jeg igjen lokket på laptop´en og ble bare sittende – og liggende totalt apatisk hele, jækla dagen.
Jeg var faktisk ikke innom bloggen en eneste gang etter det.. Begynte å svare på en kommentar på fjæsboka, men gadd ikke mer der heller, da jeg ikke er interessert i å ha “høylytte” diskusjoner på nettet – mi erfaring er at det ender aldri godt, da det er alt for enkelt å misforstå og feiltolke det skrevne ord og dermed gjøre seg opp sine egne meininger – som i utgangspunktet slettes ikke har noe med saken å gjøre.
Så dermed ble dagen brukt til tenking og grubling.. og det var ikke BARE av det negative, for jeg er faktisk kommet et skritt videre i planene mine videre fremover.
Jeg har ikke skrevet så mye annet tidligere, enn at jeg har en plan – og dere skal få ta del i den så snart jeg har litt mer klarlagt for meg sjøl.
Det som IKKE var så positivt med gårsdagens tenking og grubling, var at jeg ble dobbelt så rastløs som det jeg har vært i det siste. Har jo klart å holdt rævva mi i ro nå i 14 dager etter operasjonen, nettopp fordi jeg vil gi såret mest mulig tid til å gro pent.. men seriøst – alle som kjenner meg GODT og veit hva dette koster meg, veit også at det er et stort varsko – med flashene lys & hylende alarmer når rastløsheta begynner å nå et for høyt nivå..
Foreløpig klarer jeg å stå han av (og ja, jeg forstår at veldig få forstår meg helt her). Jeg føler meg fortsatt temmelig tom innvendig – men i dag er hjernen tilbake til den normale tenkemodusen – og DET går heilt greit 😉
Ha en nydeligvakker torsdag, da – og tusen takk for at du tar deg tid til å lese bloggen min ❤
God mårra godt folk – håper dåkker har hatt et fint døgn sia sist jeg var innom her.
Noen har kanskje fått med seg at det kom kun 2 innlegg fra meg i går – og at jeg heller ikke svarte på kommentarer eller var innom for å kommentere hos dere.. og forklaring på DET kommer litt seinere. Er for trøtt til å gidde å prøve å ordlegge meg på en fornuftig måte akkurat nå – derfor tar jeg en ny runde med spørsmål & svar som jeg denne gangen har stjælt hos Veralynn.. hennes svar finner du HER
Spørsmål 1: Om du fikk velge en låt som din uvenn måtte høre på non-stop i en uke, hvilken låt skulle du velge da?
Svar: Trur det måtte bli “Psycho”… til Hitchkok´s film med samme navn..
Spørsmål 2: Irriterer det deg om bilde ditt i passet eller på førerkortet ikke blir så bra?
Svar: Nei egentlig ikke – sånne bilder ser da vel aldri særlig bra ut..eller??
Spørsmål 3: Hva er den verste duften du kan tenke deg?
Svar: Lukta av jordbærviskelær… Den lukta som jeg forbinder med noen rosa viskelær som “alle” hadde på midten/slutten av 80-tallet. DA syns jeg de lukta godt, men nå slår magen krøll på seg når jeg kjenner noe som minner meg om den lukta… GRØSS!!
Spørsmål 4: Om du ble tvunget til å velge mellom å aldri mer i livet bruke noen for for sminke, eller aldri mer få lese en bok. Hva skulle du velge?
Svar: Enkelt – aldri bruke sminke.. da jeg pr. i dag aldri bruker sminke, hehe
Spørsmål 5: Hadde du noe kallenavn da du var yngre?
Svar: Ja… tjukka.. smultblubba.. blåkvalen.. Take Your Pick!
Yeppz..det var alt i denne omgang..på tide å bælme mere mårrakaffe 😁
Goood mårra, folkens..
Ny dag – ny uke – og ny quiz – sjøl om Bunny helt berettiget stilte spørsmålstegn ved bruken av ordet quiz..for ja, det er egentlig noe helt annet enn spørsmål til meg, som jeg skal svare på.. hadde det vært en EKTE quiz, skulle jeg stilt spørsmål til dere – som jeg viste svarene på..
Meeen – æ like ordet QUIZ æ, så æ kommer til å fortsette med det 😉
Spørsmål 1: Har du hatt noe kallenavn?
Svar: Åh jada – Turbotøtta og Tante Turbo..
Tante Turbo ble jeg døpt av ei daværende venninne som jeg brukte å låne turkompis av (hunden, ikkje gubben) i den tida da jeg var som mest aktiv og sikksakka meg gjennom dagen med trening, jogging, fjellturer, bilturer og festing – var liksom aldri i ro..
Turbotøtta derimot..eeeh…det var det kjøreskolelæreren min som døpte meg – og så tenker jeg at vi snakker ikke mer om den saken, hehe 😜
Spørsmål 2: Hva syntes du er viktig i et vennskapsforhold?
Svar: Ærlighet!! samt å stille opp for hverandre og kunne snakke fra levra uten å være redd for å bli dømt/fordømt…og at man kan snakke ut og ordne opp på en saklig måte dersom man blir usams..
Spørsmål 3: Hvis du hadde fått en datter, hvilket navn hadde fått da?
Svar: Rebecca..
Spørsmål 4: Din dårligste egenskap?
Svar: Jeg er ALT for skravlesjuk, høylytt og påståelig – særlig når jeg blir overivrig.. Dessverre har det gitt seg utslag i at jeg har dytta veldig mange mennesker i fra meg, fordi de ikke har hatt guts nok til å si det til meg..og så har jeg fått det med meg i etterkant – fra andre..(og nå tenker jeg på pkt.2 her..da var de nok ikke mye til venner i utgangspunktet – men det svei like forbanna) Noen av disse har forsvunnet helt ut av livet mitt, mens noen “begrenser” omgangen med meg, fordi jeg blir for slitsom..og det er faktisk helt ok, for folk må få lov til å være og handle ut i fra hvem DE er. (se der ja, nu klarte æ til og med å skravle for mye om detta også, haha)
I tillegg er jeg nok fremdeles litt for godtroende overfor enkelte mennesketyper..
Yezz..da var det klart for enda et nytt innlegg fra den gamle bloggen. Alle de andre ligger under kategorien GAMMELT NYTT..
Dette er posta i november 2014 – og det tok veldig lang tid å få lagt over, da det er masse – MASSEEEE!!! bilder fra nord til sør – hovedsakelig i fra Norge, men også litt fra Sverige..
Og en annen ting – for de som egentlig ikke veit så veldig mye om meg og min rastløse sjel, og som kanskje ikke forstår hvorfor jeg hele tiden “maser” om å være på farta – så forteller dette innlegget – om èn enkelt måned av livet mitt, det meste om hvordan jeg er som person.. innerst inne
Hei-hei folkens – da var det jaggu et nytt innlegg på gang her…dette blir i hovedsak en bilde-blogg…for jeg har farta rundt mer eller mindre i en måned nå, og tatt en haaaaug med bilder…og sjøl om det er mange bilder som får æren av å havne her – har jeg sikkert 4 ganger så mange som ikke slapp gjennom nåløyet..
OG…ingen av bildene denne gangen er redigerte eller har vannmerke/copyright-merket mitt – det ble rett og slett for mye å gape over når jeg kun har mobilen å jobbe med..(æ vil ha nyyyy laptop!!!!)
I alle fall..etter at jeg kom meg til nord-Norge sist, har jeg i grove trekk gjort følger:
Vært på Andørja hos mor mi og hjulpet henne i huset – vært på venninnefest(er) – vært oppe mot Lyngsalpene (sjøl om jeg ikke fikk sett så mye der, for kvelden og mørket kom som julekvelden på kjærringa for meg) – har vært i distriktene rundt Ibestad og Harstad å surra – på fantastiske Andøya – gjennom Sverige fra nord til sør – og så på vakre vestlandet før jeg havna oppe i Harstad igjen..
Så her kommer bildene – og litt forklaring hist og her..kos dåkker ❤
Nesten fullmåne over Harstad tidlig i oktober..
Et av yndlings-stedene mine for å campe – Altevågen (Trondenes/Harstad)
Ettermiddags-strekk i Tjelsdsundet (Harstad)
På tur hjem til vakre Andørja for å besøke mamsen.
Fjæra på Årbostad – like bortfor huset til mamsen min..
Har bodd litt hjemme hos mamsen i støytan sia jeg kom til nord, for å hjelpe henne med diverse ting & tang i huset – og en dag tok vi oss shoppingtur til Sjøvegan med café-besøk og hele pakka ❤
DRONNINGA
~Andørja~
Utsikt mot Andørja fra Rolla
De som har fulgt meg gjennom de siste månedene, vet jo at bilen min – Henry – er blitt omdøpt til gaffaprinsen, fordi jeg har teipa han sammen over det hele etter hvert som han er blitt utsatt for mye rart – og mens jeg var på en kjøretur en av gangene jeg var hjemme på øya nå – møtte jeg en bil hvor sjåføren trodde han eide veien alene – og dermed tok jeg speilet på passasjersida.. yepp…frem med gaffaen igjen
Huset til mamsen…med et ubebodd “spøkelseshus” oppi bakkan – kun brukt en liten måned i året….
…og gammelgarasjen nedenfor huset til mamsen
Fremdeles på fine Andørja – Pollen i Straumbotn
Når jeg hadde vært noen dager å surret sammen med mamsen og styra litt, kjente jeg at rastløsheta tok meg igjen – og fant ut at jeg skulle ta meg en tur til Harstad og besøke venninnen mine…joda – var å surra sammen med dem et par dager – men så fant jeg ut at jeg skulle kjøre opp mot Lyngsalpene…ooooki…som tenkt så gjort – og fant bl.a dette utrulig kule, gamle huset oppi landet – ser nok litt små-skummelt ut, kanskje – men var ganske så spøkelsesfritt etter det jeg kunne være..
Målet den dagen var altså Lyngsalpene – meeeen..jeg tenkte jo ikke på at det blir rimelig raskt mørkt i nord nå – så derfor rakk mørket å komme før jeg kom meg frem – og dermed fikk jeg sett minimalt og tatt enda mindre bilder – så derfor returnerte jeg bare tilbake til byen og mere helgekos sammmen med tuppelurene mine i Harstad..
Etter noen dager kjørte jeg tilbake til Andørja og fortsatte min misjon med å hjelpe mora mi med forskjellige ting… meeeeeen…atter en gang tok rastløsheta meg – og nå pakka jeg i bilen for å være borte i allefall en måned – og satte kursen av øya… det eneste jeg visste, var at jeg skulle innom byen (Harstad) for å være litt sammen med sønnen min før jeg kjørte vekk…
Den natta var det et nyyyydelig vær ute – med en fantastisk stjerneklar himmel og masse nordlys…så jeg campa på Gratangsfjellet, kledde meg godt og tok med meg litt “numsenams” og klatra opp på taket på bilen og satte meg for å studere himmelfenomenene…kooooooz ❤
Småkaldt men vakkert når jeg våkna om morgenen.
Etter frokost, tøfla jeg meg ned fra Gratangsfjellet – og siden jeg hadde veldig god tid på meg før jeg skulle treffe guttungen, valgte jeg å sette kursen mot Narvik først – og stoppa bl.a her – like utenfor Bjerkvik – for å strekke litt på beina og ta meg en kopp kaffe..
Tilbake i Harstad-byen, tok jeg og guttungen oss en lengre kjøretur…han kjørte (øvelsekjøring), så jeg fikk tatt et lite bilde av fine Grytøya, på tur ned fra Aunfjellet mot Aun og Elgsnes
Mæ & gullet ❤
Etter å ha surra litt med guttungen, satte jeg nesen ut av byen og mot Andøya…den natta overnatta jeg i Vestbygd – et sted jeg ikke har vært på…eeeeeh…maaaaange år – men av en eller annen grunn ble de bildene jeg tok der, ødelagte..snodig…så det eneste jeg satt igjen med, var dette – som er tatt om morgenen – et godt stykke utfor Vestbygd…
…ja og så ble det en selfie av ei forblåst Turbotøtte-Trolltufsa
Etter et særdeles forblåst forsøk på å innta frokost, satte jeg nesen mot Andøya….ooooooh..har vært helt på tuppa etter å dra tilbake dit, etter at jeg var der for første gang i november i fjor… det rare da, var at jeg – som ble sendt dit i forbindelse med jobb – kjørte feil og havna da på den siden av øya jeg egentlig ikke skulle sett..øya gjorde sitt ytterste for å skremme vannet av meg – med solid, jævlig vinterstorm som prøvde å sope meg av veien, og så tett snødriv at jeg måtte prøve som best mulig å peile meg inn fra brøytestikke til brøytestikke for å holde meg på veien…MEN – av og til ble det litt opphold inni alt vær-kaoset…og det jeg så da, holdt på å ta pusten fra meg, og fikk meg nesten til å kjøre av veien…derfor gledet jeg meg som en unge til å se øya i høst-prakt (mi favoritt-årstid)…og en ting er sikkert – en gang skal æ bo der…bærre seeee så fantastisk..
Detta lille fyrtårnet og omgivelsene rundt, fascinerte meg over måte – så det endte opp med at jeg campa der den natta…skulle egentlig ligge i sovepose nede ved tårnet – men der blåste det så innmari, at da har vel både jeg og soveposen blåst vår vei som en anna, lilla ballong…
Måtte opp en liten tur i toppen av tårnet – bærre sånn derfor….er nå heldigvis ikke det høyeste fyrtårnet i verden, da….hehe
Siden det ikke ble noe av å ligge nede på bergene, rigga jeg meg til nede i et lite dalsøkk – og selv om det var mye vind der også – var det fantastisk å ligge der å gløtte rett opp i stjernehimmelen om natta..
Spooky Straw!
Fantastiske mårrafarga – selv om mobilen ikke klarte å fange det sånn jeg så det..
GOOOOOD MÅRRA 😁
Etter frokost, tok jeg meg en solid “spanings-runde” i området…og fant bl.a ei kul, lita grotte…DER kan æ campe neste gang, hehe..
Så – etter å ha surra i allefall 18 timer nede i fjærsteinene – kjørte jeg videre – og rundt hele øya, før jeg kursa meg vekk derifra…og her er litt av resten av den turen..
(jada-jada…æ og gamle hus……)
Dverberg kirke…mest sjarmerende kirka æ har sett – ever!
Når jeg var ferdig med å surre på Andøya – hadde IKKE lyst å dra der i fra i det hele tatt – dro jeg en kjapp tur tilbake mot Harstad – nærmere bestemt til broren min i Kvæfjord, og var der over natta…
Etter en særdeles morsom kveld/natt sammen med han, ene nevøen min og en kompis av familien, dro jeg med friskt mot videre…..kremt…litt av en frokost, da…
Hadde bestemt meg for å sette nesen sørover igjen, til søstera mi – for å feire Halloween..hadde med meg 3 fulle esker med Halloween-pynt som har stått på lager hos broren min, etter at jeg begynte å flytte på meg i høst – så detta så jeg frem til… og siden jeg nå har kjørt Norge opp & ned og att & frem noen ganger nå, bestemte jeg meg for å ta Sverige nedover…her har jeg meg et lite stopp for å strekke en kranglevoren rygg…flott utsikt over den enorme Torneträsk
…var jaggu masse sny i nord-Sverige…
..og jaggu mye rart å finne i de svenske skoger, gitt…hehe
..kom ikkje så mykkje som et 17.mai-tog….
Sløving med mårra-kaffe i sola…nå nede i sør og heilt snørfritt..
Tatt der jeg campa siste natta før jeg kom helt ned der jeg skulle krysse grensa i sør-Sverige…fant aldri ut hva det het der – men vakkert var det..
Ikke det beste bildet fargemessig..men utrulig fint var det som sagt der..
Gjett om æ kosa mæ på dissa turan ❤
Så var jeg jaggu kommet meg over på norsk side igjen – og begynte å nærme meg gammel-hybelen og søstera mi…
Jupp-jupp…så var jeg tilbake i Finnskogan, da… og fikk tusla meg hjem til Frysjøberget…men der viste det seg at – for det første var søstera mi og gubben på tur bort for dagen – og i tillegg var det mulig de ville finne på noe spooky for seg selv på Halloween…så jeg tenkte hmmm…og atter hmmm…visste jo at venninne mine oppe i Harstad skulle feire – og hadde veeeeeldig lyst til å ha meg med…så hva tror dere da at turboen til Trolltufsa fant ut??? Jeppz..jeg fikk lempa av eskene med pynt – slengt i meg litt mat – og satte kursen nordover igjen…halleluja og litt i mente…
Men først var planen å ta meg en tur innom vestlandet – har en superkompis + et par bekjente som jobber på båt “på den sida av landet” – og siden jeg ikke har vært så innmari mye å farta på de kanter før, var planen å suse innom kompisen før jeg kursa meg helt nord.. yupp…dundra avgårde, og fant meg en flott plass å campe om natta…og våkna til et utrulig flott skue..
Aner ikke hvor dette er – annet enn at det er på Vågsøy – men fy pokker så fint, da..
Så surra jeg litt rundt der på vestlandet, da..og tok en kaffe med kompisen min og hilste på de to andre bekjente…ombord i en båt…eeeeh…hehehe…meg og min båtfobi, da…som heller kjører via Sverige og inn i Norge igjen, for å slippe ferga Lødingen/Bognes – som er på under en time…men utrulig nok – før jeg kom derifra, var jeg så kurert som det går an å bli – så ikke bli forfær om dere en vakker dag leser en blogg om Trolltufsa på husbåt, hehehe..
Vel – så var det veien videre da…skulle som sagt egentlig bare en snartur innom kompisen min – men så fikk jeg spørsmål om å være litt sjåfør under veis – noe som da var helt ok…meeeeen…for å gjøre ei lang historie kort – under en kjøretur – der det heldigvis IKKE var meg bak rattet – gikk hjullageret til svartens – og vi klarte så vidt å få lirka bilen tilbake til kaia der båten lå fortøyd…og med tanke på hvor mye som måtte gjøres med “gaffamobilen” som den nå var blitt omdøpt til – bestemte jeg meg for å skrote hele greia..så da var utfordringa å komme meg til nord-Norge med alt pikk-pakket mitt, da…hehe…det viste seg at beste løsninga ble at jeg leide bil fra sør-Norge…fikk søstera mi og gubben til å kjøre den oppover og plukke meg opp – og så kjøre meg til Harstad – for så å returnere sørover…djiiiizess…for et styr…men opp kom jeg til syvende og sist…
Og her er siste bildet som er tatt av gaffamobilen Henry “gaffaprinsen” Ford ❤
RIP!
Så nå sitter jeg her da – i skrivende stund har jeg kræsja hos bror min – men har fått låne “hybel” hos han som jeg flytter inn i etter helga, og er meninga jeg skal bo i nå i vinter…og ny bil får jeg oxo straks – så nå er alt bærre lækkert.
Vinterhybel´n 😊
CU L8R
Ps..all ære til deg om du hang med helt hit..det er jaggu imponerende ❤
TIT… Trøtt I Trynet..yeppz, det er denna tøtta, det.. derfor starter jeg dagen mykt, meg å svare på noen nye spørsmål som jeg har stjælt hos Veralynn.. hennes svar finner du HER.
Spørsmål 1: Har du noen sinne grått deg i søvn, over noe du kan le av i dag?
Svar: Garantert!! ..ikke i voksen alder, da jeg slutta med den gråtinga i ungdomsskolen, men før den tid var det garantert tåreflom over en eller annen uoppnåelig “the One”..
Spørsmål 2: Har du hatt en kjæreste som har skrevet en sang eller dikt til deg?
Svar: Nope!! – kan være frista til å si at de har vært analfabet hele, jækla gjengen..men ok – de har vært alt for overfladiske og “barsk & mandig” til det…
Spørsmål 3: Personen i bilen foran deg merker ikke at trafikklyset skifter til grønt. Er du typen som venter tålmodig eller tuter du irritert etter noen sekunder?
Svar: Æ tute!!
Spørsmål 4: Hvilken webside besøker du mer enn fem ganger per dag?
Svar: …oooh..først og fremst bloggen.. men jeg bruker YouTube aktivt hele dagen, og er ørten ganger innom Instagram, TikTok, Snap og Facebook & Facebookgruppa jeg driver…
Spørsmål 5: Om kjæresten/samboeren/mannen foreslo at dere skulle tatovere hverandres navn, ville du sagt ja til det?
Svar: Nooooope….aldri i verden!!!
Yeppz..da var det avslørt litt til om mitt ringe vesen, hehe..
Ok folkens – som jeg nevnte i forrige innlegg – som bare var quiz til mårrakaffen, hadde jeg ikke den natta i natt, som jeg hadde håpa på.
Det er litt vanskelig å sette ord på hva jeg tenker nå i etterkant, men jeg skal forsøke.. for jeg hadde nemlig MARERITT!! Skikkelig ekkelt, mørkt mareritt – der jeg sleit som faen mot mørket som prøvde å overmanne meg – ta bolig i meg.. og jeg våkna totalt utmatta etter noen timer, med en enorm angst i meg. Når det blir sånn, bare MÅ jeg ha lys.. Ikke fordi jeg trur at noen gjemmer seg i mørket – men fordi jeg er redd for at mørket skal..jeg veit ikke..konsumere meg?? Finner ikke bedre ord.
Så da er det på med flombelysning, til jeg klarer å roe meg såpass at jeg innser at “faren” er over..
Å ha mareritt er jo dessverre temmelig vanlig for mange – men det som er så jævlig her, er at når jeg begynner å få disse marerittene – som regel etter en lengre periode med hodepine, er det fordi jeg VEIT at når mørket truer, er det underbevisstheta mi som prøver å fortelle meg – eller advare meg mot noe..de gjenspeiler mørket i meg – og advarer om at jeg atter en gang er på feil kurs..
Et par, tre eksempler..
1.Da jeg bodde i den lille, søte gule hytta nede i fjærsteinene for noen år siden (noen husker kanskje det), sleit jeg nesten hver natt med mareritt, og ikke farsken at jeg takla å legge meg med lyset av. Når jeg gikk meg sjøl etter i sømmene, innså jeg at jeg var på totalt feil sted i livet – både når det kom til fokus på ting og hvor jeg bodde. De som var rundt meg, husker kanskje at jeg sa – før jeg engang hadde flytta skikkelig inn – at her kommer ikke jeg til å bli værene. Men jeg prøvde å “overkjøre” meg sjøl..prøvde å trives – og prøvde å ha det bra – men det hjalp ikke.. Og tenke seg til – da jeg sa opp og fikk kjørt vekk & kasta ting, og flytta på meg – alt i løpet av ei uke – forsvant også marerittene.
2. ..(søstersen var vitne til detta, så hun har nok kunnet sagt en ting eller to om “oppførselen” min..)
For noen år siden, mens hun og kjæresten bodde i huset etter morsan, ble det til at jeg bodde der ei stund sammen med dem. Jeg hadde slitt med litt gruble-hodepine i en lengre periode, og mens jeg bodde der, kom mørket og marerittene tilbake.. Hun kunne fortelle meg at jeg hoia og ropte så mye til tider, at hun hørte meg gjennom soveromsveggen..og bare rein lykke at jeg ikke holdt hele huset våkent. Det gikk en periode, men så måtte jeg sette meg ned å tenke over livet mitt igjen – og innså at det var heller ikke der jeg var meint å være..
Ny flytting – og mørket forsvant..
3.. Denne er nok den tyngste å svelge, for den haupina og disse marerittene kom bare noen få uker etter at jeg for et par år siden hadde flytta sammen med han som da var “the one”. Svarte f**n som jeg bala og hoia, og jeg er sikker på at jeg skremte halvveis vettet av kar´n første gangen det skjedde.. og det var ikke få gangene at jeg måtte trekke ned på sofa for å få lyset rundt meg.. Og veit dere? Da han kicka meg ut av forholdet, forsvant også mørket..og akkurat det er litt sårt å tenke på, at underbevisstheta mi faktisk visste hele tida at det var ikke der heller jeg hørte hjemme..
Etter det, har det vært rolig rundt meg..men nå er da marerittene begynt igjen. Egentlig burde jeg vel ikke være så veldig overraska, da jeg i lang tid hatt den haupina som forteller meg at jeg ikke er på rett kurs i livet.
Så hva nå?
De som nå har fulgt meg ei stund, veit jo om denne haupina og grublinga mi..og litt mer grubling blir det nok, men jeg tar det faktisk som et tegn på at nå MÅ noe gjøres..
Jeg har en liten plan for de neste 2 – 3 årene..men det er enda en liten bit igjen før alt der har falt på plass, så nøyaktig hva planen går ut på, får bli et senere innlegg – når (og hvis) jeg får det til sånn som jeg håper..
Huffers..ble et depressivt innlegg detta, da.. men sånn er nå bare engang livet av og til..
God søndag der ute – veit det ikke er så mange dagene siden forrige spørsmål & svarrunde fra meg..men i dag følte hauet for ei ekstremt myk tilvenning til dagen og livet. Jeg var jo kommet meg til køys før klokka 21.30 i går kveld – men natta ble absolutt IKKE den mest optimale. Det kommer et lite innlegg om den seinere – for akkurat nå kjenner jeg at jeg makter ikke rote opp i gørra.. må få bytta ut blodomløpet med koffein først, hihi.
Så buckle up folkz – nå får dere lære enda litt mer om meg 😉
Dagens runde er “stjælt” fra Heidisverden…klikk på linken for å komme til hennes svar..
Spørsmål 1: Hva er ditt mellomnavn?
Svar: Helene Harrysdatter 😉 Nope – jeg bruker ikke fornavnet til vanlig, jeg..
Spørsmål 2: Fortell om noen du virkelig beundrer?
Svar: Uten tvil et vennepar av meg, som jeg har kjent nesten hele livet. Da spesielt HUN, fordi familiene våre har fulgt hverandre store deler av livet.. De ble et par da hun ikke var stort mer enn en jentunge – og de holder sammen den dag i dag.. Måten de har klart å vokse parallelt MED hverandre, i stedet for å vokse FRA hverandre, er fantastisk å se på. Han kjenner jeg som sagt ikke SÅ godt, men jeg veit jo at hennes liv har absolutt ikke vært noen dans på roser, og måten hun har takla alle livets utfordringer på, sykdommer – både egne og dattera deres sin – og alt anna gørr som har dukket opp, gjør meg full av beundring.
Og på toppen av det hele er de (og han Monsen) “guruene” mine når det kommer til å ta i bruk naturen ❤
Spørsmål 3: Hva er/var det beste med din mamma og pappa?
Svar: Vel – morsan var ei utrulig sterk dame på så mange områder..først kjempa ho seg gjennom et voldelig forhold med farsan, deretter ble ho aleinamor i et lite bygdesamfunn..(med opprørske unga så det holdt!), som det faktisk krevde en sterk ryggrad for å kunne “stå han av”..
Og fatter´n? Joda, han var absolutt en jævla Satan når det kom til mange ting, men har det ikke vært for han, har jeg nok aldri fått den grunnleggende kjærligheta for naturen.. og ikke minst ståpåviljen..for den kar´n nekta å gi seg, uansett f**n hvilke hindringer som ble lagt i veien for han..
Spørsmål 4: Hvordan vil du helst bli trøstet når du er lei deg?
Svar: Kommer helt an på hva jeg er lei meg for.. noen ganger er det sykt godt med en god klem og ei solid skravlestund for å få ut litt gørr..andre ganger vil jeg bare få være i fred og slikke sårene..
Spørmål 5: Hvordan så rommet ditt ut når du var liten?
Svar: Hvilket av dem? 😜 Så mange ganger som vi flytta, husker jeg faktisk ikke et eneste rom.. Men jeg husker broren min (som er 10 år eldre enn meg) hadde et dødskult rom da vi bodde på den gården faren min kom fra.. Han hadde jo masse duppedingsa – og MUSIKK..så æ kunne stå i senga hannes å hoppe og danse til ABBA mens æ var overbevist at æ var MINST like fancy flott som ho Agnetha Fältskog, hehe
God mårra alle mine flotte lesera. Håper natta har vært god?
Til de av dere som kun leser innlegg dersom de blir posta på fjæsboka, beklager jeg SÅ mye – men jeg la ut et innlegg i går kveld, myntet på dere alle sammen – og glemte å reposte det fra bloggen. Så har du lyst å få det med deg, kan du trykke på den linken HER
Eller går det fremdeles bra med meg, men velger en svært rolig start på mårran..og har vært å snoka litt hos medblogger Veralynn, og fant noen gamle spørsmål & svar jeg kunne “sjæle”… så her er en ny runde med QUIZ til mårrakaffen.
Spørsmål 1: Hva er det dummeste du har kjøpt noen gang?
Svar: ..oooh..hjelpe mæ da!!! Må jeg virkelig tenke på bare én ting?? Vel..øøh..den siste, teite tingen var i alle fall en svær, rosa flamingo i plast – som jeg endte opp med å bevisst knekke beina av og kaste ikke så veldig lenge etterpå – fordi ho hadde “livsverdia” som jeg ikke kunne relatere til 🙈😂😂 (du må ha hørt historia for å skjønne den 😉)
Spørsmål 2: Fortell om en gang når du skjelte ut noen?
Svar: Tja..ikke greit å komme på noe sånn i farta, da jeg med årene har roet gemyttet mitt veldig..men jeg trur jeg kan nevne en hendelse som skjedde for under et år siden.. Brannalarmen gikk (som vanlig i den tida) og jeg lot meg provosere av en av beboerne som fikk seg til å stille seg opp å klage som bare faen på husverten vår. Ekstremt usaklig av han, for ja – blokka er ikke noe palass, men vi veit hva vi har her til den prisen vi betaler – og det er jo pokker ikke husverten sin feil at folk svir mat over en lav sko, og heller ikke angående sikkerheta på bygget..det er nøkkelkort til alt av dører for at det ikke skal komme uvedkommende inn – og like forbanna står den ene ytterdøra likevel på gløtt nesten hver steike gang jeg går ut/inn av bygget? Er DET liksom husvertens feil, at mange her ikke eier normal folkeskikk og lukker døra etter seg?? Fnys!! Sorry..som dere skjønner – æ skjelte han ut, hehe
Spørsmål 3: Finnes det noen ting du gjerne skulle ha lært deg om du hadde tid?
Svar: Masse..men det står ikke på tid, men økonomi..
Har såååå lyst til å ta fjellklatrer-kurs, hoppe i fallskjerm, ta dykkerkurs, kjøre trailer.. ojojoj..kor er de rike, barnlause oldisan uten andre arvinga når man treng dæm 😂
Spørsmål 4: Hvor mange visdomstenner her du igjen?
Svar: Ingen – og har ingen formeining om når nøyaktig hver og éi av de forsvant..
Spørsmål 5: Kan du busvissla? (å sette to fingre i munnen og plystre)
Svar: Definitivt ikkje!! Kan knapt nok plystre på vanlig måte, hihi
Kan ikke si annet enn at fy pokker så godt det var å komme hjem igjen i dag. Jeg har ikke hatt noe smerter etter operasjonen – men fikk med meg litt backup for å hjelpe meg med i natt, dersom jeg plutselig skulle få behov for noe sterkere enn paracet..
Har du ikke fått med deg hva som har foregått, kan du følge deler av dagen min gjennom først innlegget i mårres “Da var dagen endelig her“. Deretter hadde jeg litt “Tanker på veien” før jeg kom frem til sykehuset.. og deretter ei lita oppdatering da jeg var “Ferdiiiig”
Ei happy, kaffedrikkende Helene i silhuett på skjermbrettet, hihi 😉
Og nå er jeg da hjemme igjen. Hele prosjektet tok bare 8 timer fra jeg og guttungen starta å kjøre fra Harstad i mårres, til vi var hjemme igjen – inkludert et stopp på matbutikken så guttungen kunne gå inn og handle litt ekstra “trøstemat” til meg for de nærmeste dagene.. Og det er faktisk helt innafor..for i utgangspunktet hadde de beregna ca. 6 timer bare på sykehuset – all inclusive.. og kjøringa tar minimum 3 timer t/r..
Men jeg er nå engang en “sprettball” som spretter ut av både narkoser og innpåslitne sykehussenger fortere enn fy..for der tar jeg den positive, mentale biten min i bruk 100%. Det finnes ikke en sky på min himmel fra det sekundet jeg går inn dørene når jeg skal opereres – og er den superhappy´e utgaven av meg selv, som kan få til og med en godt etablert grinebiter til å trekke på smilebåndet av “wohooo´inga” mi..og dermed heales jeg som regel kjappere enn de fleste. Så da legen kom for å sjekke om det var “liv i mæ” – var jeg allerede i full vigør og hadde fått i meg både kaffe og mat.
“Jøsses så våken DU er da” var det første ho braut ut av seg – og 3 minutter etterpå, var jeg “løslatt” og kunne dra hjem igjen..litt over 2 timer før de hadde planlagt, som æ sa.. WOHOOOO 😍
Men selvfølgelig kjenner jeg nå at jeg er temmelig sliten, ja.. men på en god måte. Så jeg har benkra meg på sofa og skal nå innta den “trøstematen” guttungen kjøpte for meg tidligere…
Yeppz..elsker sånne der micro-mat-bokser som oppfordrer til å ta frem spisepinnene..og sååå litt brus for en gangs skyld… Solo Super 🤩
Og så har jeg funnet frem til hele bøtteballetten av Star Wars-filmer på Disney+ som jeg nå skal kose-mose meg med..
Har ikke hode til å sitte å konsentrere meg om blogglesing akkurat nå, for all den energien gikk med til å blogge dette innlegget.. og det håper jeg dere forstår. Men jeg lover at jeg skal prøve å oppdatere meg på svaring, lesing og kommentering enten seinere i kveld eller i mårra..
