Gooood mårra, alle sammen.. da ikke er noen grunn for å surke over tingene tilstand, er nå en ny epoke i livet mitt startet og jeg kan herved offisielt erklære dagen i dag for: dag 1 som hjemløs!
For et ord.. hjemløs.. løst fra et hjem? Må jo være noe sånt det betyr da.. jeg googla “Hva betyr hjemløs?” og her er litt av det som dukka opp:
..adjektiv som er uten hjem, uten (fast) bopel, som ikke blir forstått som ikke føler seg hjemme, som føler seg fremmed, uten tilknytning på det sted, i den krets hvor de oppholde seg..
..person som ikke har et sted å bo; særlig brukt om hjemløse personer med tilholdssteder i bymiljøet.
Sett sånn da, her kan jeg boltre meg i titler, hehe
Og jeg må bare si at den siste der, passa jo utmerket på meg.
VAGABOND: – i følge Wikipedia – fra fransk med basis i latin: vagari, som betyr å ‘streife omkring, er en evig omreisende/omstreifende person som ikke har noe hjem, men som reiser hvor enn vedkommende finner det for godt. Selv om en vagabond ikke har et fast hjem, regnes ikke vagabonder blant dem som tradisjonelt karakteriseres som hjemløs.
Yeppz.. æ er en vagabond 🤪
Ha en nydeligvakker onsdag alle sammen der ute.. Mer oppdatering kommer – men ting tar tid 😉
..juppsiyeppz – daaa var det sannelig siste mårran i detta krypinnet. Å ha samme bostedsadresse i 1,5 år er jammen godt jobba til meg å være, når man tenker på hvordan livet mitt har vært de siste 9 årene. Trur rekorden i motsatt retning er et par mnd eller no´sånt fra jeg tok innflytting til jeg tok utflytting igjen.. da befant jeg meg faktisk i Nordland fylke. Akkurat DEN hendelsen TRUR jeg at jeg har blogga om før – da jeg skulle leie et rom hos ei venninne, men det viste seg at jeg begynte å utvikle allergi mot kattene hennes..
Uansett, da denne bloggen er bare 5 år gammel, er det jo MYE her dere ikke veit om.. men kanskje jeg en dag blir å blogge om de andre årene – så dere virkelig får lære meg å kjenne, hehe..
Men nok bortsnakking og vrøvvel her.. jeg skulle jo bare skrible litt om den siste mårrarutinen her i leiligheta – som egentlig ikke skiller seg ut fra alle de andre mårraene – unntatt med det faktum at den er den siste, da.
Hey på dey.. og goood mårra.. Fant ut at NÅ er det lenge sida jeg har plaga dere med litt info om mitt ringe legeme – så i dag kommer en ny runde med spørsmål & svar – som jeg har “knabba” hos Veralynn.
Hennes svar leser du HER
Svar: At vi skal bli så ferdig med camper´n min at jeg kan flytte inn.. hehe.. DET kom vel ikke som noe sjokk regner jeg med..
Spørsmål 2: Hvilken følelse har du i kroppen i dag?
Svar: En todelt følelse.. på ene sida kjenner jeg litt stress, fordi det enda er litt småtterier som må fordeles rundt til folk for lagring.. og onsdagen nærmer seg med stormskritt. Men likevel har jeg en god og rolig følelse.. for jeg er helt sikker på at livet mitt vil ordne seg til det beste.
Spørsmål 3: Hvilke planer har du til helgen?
Svar: Vel – det samme som de siste par helgene – jobbe med camper´n så mye som mulig
Spørsmål 4: Hvordan har dagen i dag vært?
Svar: Så langt – veeeldig god.. da jeg har disse spørsmålene til mårrakaffen og ikke har rukket å levd så mye av denne dagen enda 😉
Men kan jo slenge på gårsdagen i stedet. Den var også sabla god, og jeg og brorsan kom veldig langt i byggeprosjektet. Betennelsen i foten min murra litt, og jeg klarte å lage blåmerker på meg sjøl på de mest utrulige steder – men skitt au, det var verdt det..
Spørsmål 5: Tror du at det er en mening med alt som skjer?
Svar: JA! Jeg tror fullt og fast på at det er ei meining med alt som skjer – sjøl om mye kan virke både grotesk og urettferdig, og at jeg ikke bestandig skjønner bæra av hvorfor.
For i mitt hode er det som følger: Selv om det skjer noe helt forferdelig som jeg ikke kan forstå grunnen til der og da, er jeg temmelig sikker på at
A: enten vil grunnen åpenbare seg – kanskje mange år etterpå.. eller
B: det er ikke meininga at jeg skal forstå meininga med det, fordi den hendelsen hadde ringvirkninger som har hatt betydning for et annet menneske..jeg var liksom bare en brikke i det hele.
Et lite eksempel på min tankegang..forhåpentligvis uten å trampe noen på tærne nå.(i så fall ber jeg om unnskyldning på forskudd)
Ta et fiktiv hendelse der jente møter gutt i et rusmiljø, klinsjer i hop og får en unge som blir tatt fra dem og plassert i fosterhjem. La oss si at ingen av foreldrene klarer å komme seg ut av rusmiljøet – og hvem vet, kanskje den ene – eller begge – dør som resultat av livsstilen, uten å ha hatt mulighet til å bli kjent med avkommet sitt. Hva pokker er meininga med noe så hjerteløst?
Vel – da velger jeg å tro at den hendelsen var ikke for å være “god” eller “rettferdig” mot de som foreldre – de var “en brikke” for at nettopp dette avkommet skulle komme til verden, fordi h*n vil ha betydning i den større sammenhengen.. Enten sjøl – eller som brikker for en annen, kommende generasjon – som aldri ville blitt til dersom de to rusmisbrukerne aldri hadde møtt hverandre..
Har veldig forståelse for at dette er enormt vanskelig for mange å relatere til.. men sånn tenker da jeg..
Yeppz.. det var bittelitt om meg – kanskje ikke den helt store, nye infoen – men, men..
Mårn der.. natta i natt har vært teit!!!!!! Våkna klokka 2.45 og ikke søtten at jeg fikk sove igjen på lang, lang tid. Trur det nærma seg stå-opp-tid (les: 5 før jeg endelig blacka ut litt igjen – og da sov jeg til 6.45. Som sagt – teit!!
Men nå er nå mårrarutinene unnagjort og kaffen er i koppen, så nå tenker jeg at jeg rett og slett starter dagen med et nytt spørsmål & svar – innlegg, som jeg denne gangen har hente hos Heidisverden. Hennes svar ser du HER.
Svar: Ja, veldig mange ganger.. men det er historier som blir litt lange å skrible ned kjapt her. Saken er at jeg har bestandig vært “åpen”, og følt/sensa ekstremt mye. Men for noen år siden fikk jeg noen ekstremt ubehagelige opplevelser som har gjort at jeg bevisst har stengt av, og etter det har det vært stilt rundt meg. Ett unntak er da jeg fikk kontakt med mora mi et lite halvår etter at hun gikk bort – hun ville bare vise meg at hun hadde det bra – hvor hen hun nå enn befant seg. Hun trodde jo på Gud, så da tenker jeg at hun er i den himmelen hun trodde så sterkt på.
Spørsmål 2: Kan du nevne noe du angrer på at du aldri gjorde?
Svar: Garantert masse.. men nå er jeg en sånn person som “lukker døra” når jeg går videre, så jeg kommer egentlig ikke på noe som helst spesielt.. hmmm..
Spørsmål 3: Hva ville du gjort om du fant en lommebok, som tilhørte en nabo du ikke likte?
Svar: Vil så gjerne si med hånda på hjertet at jeg ville levert den tilbake.. men om jeg var totalt utsulta og blakk, og det var penger i den, så kan jeg i ærlighetas navn ikke si 100% sikkert at jeg ikke ville tatt de penga og handla mat…
Spørsmål 4: Vet du hvorfor dine foreldre valgte ditt navn?
Svar: Yepp.. jeg heter Anna Helene og er oppkalt etter farmora mi som het akkurat det samme. Men siden vi bodde i samme hus som de, og hun til daglig ble kalt Anna – ble jeg da Helene til hverdagsbruk.
Spørsmål 5: Har du noen gang bedt til Gud om bord i en fly, bare for å være på den sikre siden?
Svar: Nei, i allefall ikke bevisst. Jeg er ikke kristen, så for meg er dette med Gud og Satan kun som ord vi er opplært til å bruke.. som i “Åh herregud, da..” eller “Satan også..” og dermed kan jeg godt ha lira av meg remser om bord i både fly & båt og andre steder, uten at jeg har tenkt over hva jeg har sagt..
Yeppz..litt ærlighet fra mæ på mårran, hehe.
Håper dere får en riktig fin torsdag. Nå skal jeg konsentrere meg om enda mer mårrakaffe, og litt ut mot formiddagen blir det en ny runde med camperbygging.. Gledes! 😊
God søndag alle sammen.. jeg tviholder på trenden om rolige mårrastunder – så i dag blir det et nytt innlegg med spørsmål & svar.. og denne gangen har jeg vært å “stjælt” hos medblogger Happy.
Hennes svar kan du lese HER.
Svar: Egentlig to ting som skremmer meg like mye..
1. at det skal skje noe med sønnen min..
2. at kroppen skal bli sjuk “før hauet”.. med det mener jeg at jeg skal få en sykdom eller et handicap som gjør at jeg blir tvunget til å være hjemme – være tvunget til å gi slipp på friheta til å farte rundt – mens hodet enda er friskt og klart.
Hvem er den enkleste personen å snakke med når det er tøft?
Svar: Søstera mi
Siste sang du hørte?
Svar: “Stirb nich vor mir” med Rammstein
Hva er hårfargen din?
Svar: Opprinnelig??…husker ikke helt..brun-mørkblond-gråish? Men akkurat nå en mørk, ubestemmelig bruntone som resultat av farging etter prinsippet “man tager hva man har råd til”, hehe
Favoritt bibelvers?
Svar: Har ingen favoritter der.. men veit at det er mange fine.
Hva er dine gode sider?
Svar: Ynder å tro at jeg er kreativ, optimistisk og flink på sjølinnsikt.
Hvem ga du klemmen sist?
Svar: Husker ikke, men det var enten søstersen eller niesa mi da jeg & venninna sa takk for oss og dro nordover.
Hva vet folk om deg?
Svar: Det aller meste, hehe.. nei jeg veit ikke helt hvordan jeg skal tolke det spørsmålet, men jeg har bestandig vært veldig åpen om hvem jeg er – så hva folk har fått med seg av det, aner jeg ikke..
Har du angret noe i livet?
Svar: Nei.. eller jo – en del av de tingene jeg IKKE gjorde når muligheta var der. Ellers angrer jeg ingen ting, da alt jeg har sagt, gjort og opplevd på godt og vondt har gjort meg til den jeg er i dag.
Er det noen av dine ekser som du liker fortsatt?
Svar: Av de som enda er i livet – jada.. har et veldig godt forhold til faren til sønnen min.
Hvem var ditt første kyss?
Svar: Næmmen jøsses..eeeh.. truuuuur det var en gutt som bodde på barnehjemmet i Tromsø da jeg & søstersen bodde der..da var jeg ca. 9.. 🤔🙈
Hva er det første ting du gjør når du våkner.
Svar: Starter moccamaster´n
Hvem er din bestevenn?
Svar: Utenom søstersen som er den som er definitivt nærmest meg, er det Åshild.. vi har kjent hverandre i ca. 45 år, og hun er i tillegg mor til ene niesa mi.
Hvem skrev du sist?
Svar: ..hmmm.. trur det var søstersen i går kveld..
Hvorfor er det fortsatt en grunn til å smile?
Svar: ..vel – hvorfor er det IKKE fortsatt en grunn til å smile? Uansett hvor håpløst og nattsvart ting kan virke, er det BESTANDIG et lyspunkt bare man tar seg tid til å åpne øynene og se..og det gir i alle fall meg grunn til å smile 😊
Lengste forhold?
Svar: Faren til guttungen. Vi var sammen i ca.20 år, og gift i 13 av de.
Når har du bursdag?
Svar: 16.juli
Hva er mellomnavnet ditt?
Svar: Helene..hihi 😉
Topp ønske?
Svar: At sønnen min skal få et langt, godt liv 💙
Tror du på Gud?
Svar: Nei.. jeg tror på NOE.. men klarer ikke forholde meg til konseptet Gud & Satan med engler & smådjevla, og at de skal være de eneste som eksisterer der ute..
Jepp-jepp, da lærte dere kanskje noe nytt om meg i dag også? 🤔😊
God tirsdag, folkens..våkna i otta som vanlig, jeg (les: 4.50), men klarte nå å la være å sprette ut av senga før nærmere 5.30. Så har jeg sittet i godt over en times tid med mårrakaffen allerede, og bare glodd rett ut i snøkovet. Prøver fortvilt å krampholde på tanken om at dette er bare de siste krampetrekningene før våren tar totalt overhånd, men det er jammen ikke mye inspirerende til noe som helst her på mårran.
Derfor fant jeg ut at jeg skulle ta for meg en ny runde med spørsmål & svar i dag.. og som så mange ganger før, har jeg vært på lån hos medblogger Veralynn og hennes svar finner du HER.
Spørsmål 1: Nevn noe som du ofte utsetter hver gang det skal gjøres.
Svar: Skifte på senga.. hehe.. Jeg bare rett & slett hater å skifte sengklær 🙈
Spørsmål 2: Har du noen gang stukket av fra å betale regningen, f.eks på en restaurant?
Svar: Neeeei.. det trur jeg ikke… men helt seriøst kan jeg ikke garantere det, for det er en del sorte hull i forbindelse med hva jeg faktisk gjorde – og ikke gjorde da jeg var i den mest villeste ungdomstida mi, med alkohol og rus…
Spørsmål 3: Nevn en ting du er veldig dårlig på.
Svar: Synkronsvømming?? hehe… Nei seriøst, jeg er dårlig på mange ting, men skal jeg dra fram noe spesifikt, må det bli å holde det ryddig og oversiktlig inne i bilen.. det er jeg skikkelig dårlig på.. For ikke å snakke om å vaske den utvendig – det skjer ikke, da det faktisk regner med jevne mellomrom, hehe..
Og så eier jeg ikke tålmodighet når det kommer til å vente på ting… som å stå i fergekø og fergeturer over 5 minutter.. ÅÅÅÅAAAAHHHH!!! Jeg fordrar ikke det derre der.. så jeg velger som regel å kjøre der jeg kan..
Spørsmål 4: Er du av typen som skriker og banner når du forsøker å sette sammen et IKEA møbel?
Svar: Nei tvert imot – jeg ELSKER å montere ting & tang 😊
Spørsmål 5: Har du blitt stoppet av politiet noen gang? Yepp..hovedsakelig i forbindelse med promillekontroller, men ellers også.
En gang kom de etter meg da jeg kjørte gjennom Mosjøen midt på natta..med en bilfront som var teipa sammen med gaffa, og kun et lys, etter at jeg hadde kjørt i rævva på en elg i Østerdalen (gikk helt bra med han, men bilen måtte jeg da lappe sammen). Da lurte de bra, da..men de var greie nok, og jeg fikk kjøre videre til den bensinstasjonen jeg var på tur til for å få kjøpt ny lyspære.
Og en gang kom de etter meg (også nå midt på natta) da jeg var nesten på Måløy på Vestlandet for å besøke en kompis..og da stoppa de meg fordi jeg var “etterlyst” for å ikke ha betalt årsavgifta. Det skjønte jeg jo ikke bære ut av – og jeg fikk faktisk kjøre helt til Måløy og parkere, så jeg kunne ringe dagen etterpå og forhøre meg om hva som var skjedd – og da var det ikke verre enn at jeg hadde vært for sein med betalinga, så det sto et ubetalt purregebyr på meg – som jeg da betalte pronto el gringo så ikke han onkel skulle komme snikende tilbake og ta skiltene, hehe..
..ok – og god mårra folkens. Dagen her starta ikke heilt som jeg hadde tenkt, men nå når de første koppene med mårrakaffe har begynt å komme i sirkulasjonssystemet (eller no´sånt), har jeg i alle fall gidda å åpne laptop´en, hehe.
Så for å starte bloggdagen temmelig mykt.. eller rettere sagt for å ha noe å bryne hauet litt på – med full tillatelse – stjålet en idé fra medblogger Leneelisabeth, som jeg syns er genial.
Det var et par riskaker med servelat før jeg la meg i går kveld.
…Snakka i telefonen
Eeeeh..det må være da jeg prata litt med guttungen for 3 dager siden..
…Sendte sms
Fredag – altså for ei uke sia, da jeg svarte på ei melding fra søstersen.
…Irriterte meg over noe
Oj..egentlig må det ha vært i går, for jeg var søkke frustrert og irritert over meg sjøl – for at jeg ikke klarer å få verken kropp eller hau til å fungere “normalt”.
…Så på film/serie/dokumentar/youtube
Dobbelt oj.. hmm.. kan faktisk ikke huske sist jeg hadde på tv (eller laptop’en) for å se en serie, da nettet her er helt, totalt rævva. Men YouTube hadde jeg oppe her for et par kvelder siden da jeg leita frem noen videoer som jeg delte på bloggen min.
…Tok et bilde
I går når jeg spiste frokost..ble totalt opphengt i ei flue som for å traska rundt på vinduet mitt, hehe.
…Brukte penger
Utenom regninger og drivstoff?.. forleden dag (onsdag) etter at jeg og go´venninna hadde kjørt tur. Var innom butikken og kjøpte melk, riskaker og dopapir..
…Bekymret meg
Vei egentlig ikke når jeg var skikkelig bekymra sist..trur det må ha vært i tida før jeg sa opp leiligheta. Men kjenner jo at det “hugger til” nå og da, i bekymring over hvor lenge jeg kanskje kommer til å være helt hjemløs før i allefall selve camperen kommer på plass, og om jeg blir å få råd til å ferdigstille den innvendig før det blir høst igjen.
…Leste et blogginnlegg
I går kveld..tok en titt på Utifriluft sine flotte bilder, før jeg krøyp til køys.
…Jeg var redd
1968??? Haha.. nei seriøst, jeg er ikke av det slaget som blir særlig redd..men sist jeg kan huske at det skjedde – sånn skikkelig redd, må ha vært da guttungen var liten og ble så febersjuk at han “forsvant” i armene mine mens vi venta på ambulansen.
…Jeg googlet
I går når jeg satt å fantaserte om alle fjellturene jeg har håp om komme meg på i år, og googla Kråkmotinden på Hamarøya. Den er SÅÅÅ vakker 😍
… Jeg gråt
Gråt skikkelig? Leeeeenge sida.. Lot tårene trille litt? For noen dager siden da jeg skreiv det innlegge her
… Jeg syns noe var ekkelt
Det veit jeg faktisk ikke…
…Var takknemlig
Akkurat nå.. veldig takknemlig for at jeg har et så godt liv som jeg har, og med tak over hodet, varm kaffe i koppen og mat i kjøleskapet.. yeppz.. da er det frokosttid her 😉🥰
For meg betyr det å blogge, å dele av meg sjøl på godt og vondt – sjøl om jeg noen ganger må tenke meg veeeldig godt om hvordan jeg skal fremlegge det jeg tenker..og noen ganger – som i dag – kommer ordene bare ryende ut fordi tankene og følelsene holder på å renne over..
Kanskje noen – særlig de som kjenner meg fra gammelt av – meiner at enkelte ting bør være usagt – men da tenker jeg at akkurat DU slutte å lese bloggen min, dersom du syns jeg blir for drøy..
Som sagt, jeg syns det er greit at dere lærer meg å kjenne ikke bare på “solsida”, men også den litt mer mørke sida av meg. Og av og til er det innlegg fra andre som inspirerer meg til å skrive egne. Denne gangen var det Bunny som trigga noe, med innlegget 3650 dager rusfri, feires. Anbefaler dere på det sterkeste å lese innlegget hans, for han har faen mæ hatt nån kampa ❤
I alle fall..mange veit om at jeg har hatt en “karriere” i rusmiljøet, sjøl om jeg aldri var i nærheta av å være så tungt belasta som Bunny.. som faktisk er en gammel venn av meg, da vi har opphav fra både samme øy og samme by..
Nå skal ikke dette innlegget handle om meg og mitt forhenværende rusmisbruk.. det får bli til et eventuelt annet innlegg. Men det jeg vil fortelle om her – det som ble trigga av innlegget til Bunny, er nettopp alle de som døde.
Av de han nevner, var det nok ikke alle jeg kjent like godt. Og det er mange – mange utenom de som jeg “kjente igjen” i hans innlegg, som jeg har kjent på kompis og venninne-nivå opp gjennom livet, der rusen i en eller annen form har vært medvirkende til at de har gått bort..og det vil bli et alt for omfattende innlegg dersom jeg skulle ta for meg hver og én av de.
Men de jeg vil trekke frem her, er de som jeg har hatt et veldig nært forhold til, menn jeg har vært ekstra glad i og vært sammen med. De kommer ikke helt kronologisk, for jeg “rangerer” de ut i fra hvor mye hver enkelt faktisk betydde for meg, og håper dere skjønner hva jeg mener når dere leser videre.
Here I go:
Den første var en alkoholiker jeg møtte før jeg var fylt 18. Han var en del år eldre enn meg, så utrulig snill som det var mulig å bli, og jeg ble svært glad i han. Det var aldri snakk om noe sex i det forholdet – han var bare tvers igjennom god mot meg på alle områder, og han tok vare på meg – “litjepia”. Han døde av et såkalt fylleslag under et år etter at jeg møtte han.
Neste mann..da hopper jeg over én, til en som var både alkoholiker og som dytta innpå det han kunne finne av dop. Nøyaktig hvor jeg møtte han først gang, husker jeg ikke..men meiner det var “på kaia”..det vil si bokstavelig talt nede på et kaiområde, der spesielt byens alkoholikere har vandra i alle år – og hvor jeg i lange perioder om gangen var fast “inventar”. Jeg var i alle fall i begynnelsen av 20-årene når jeg møtte han, og vi var sammen i tja – et par måneder. Han døde et lite år etter at det var slutt mellom oss – også han av et fylleslag – men sjøl om vi ikke var sammen lenger, hadde han betydd enormt mye for meg den tida vi var sammen.
Og nå tilbake til han som jeg hoppa over. Så fremst jeg ikke har gått glipp av et dødsfall her i byen, er denna fyren den samme som Bunny nevner i sitt innlegg – han som ble tatt av dage på grunn av penger, og dumpa i et rør der det rant ei lita elv. Han – i lag med meg – dreiv med dop da vi møttes.. Vi bodde (faktisk temmelig rusfrie) sammen i 1,5 år – men han tykje skal vite at det var ikke bare en dans på roser, akkurat. Men sjøl om jeg var kommet følelsesmessig over han, og han ble drept mange år etter bruddet mellom oss, så tok jeg det ganske tungt.
Så til han siste.. Det er den vanskeligst historia jeg drar med meg, fordi jeg fikk aldri mulighet til å få han ut av systemet. Han er den første mannen jeg med hånda på hjerte kan si at jeg har elsket.. og beklager, men ho som aldri gråter, kjenner at tårene faktisk triller nå når jeg forteller om han.
Han var noen få år eldre enn meg, og jeg var ikke så jæklig gammel når vi møttes, knapt nok fylt 18 – selvfølgelig under en heidundrende dop- og fyllefest. Jeg forelska meg tvert.. og vi hang sammen til og fra i mange, mange år. Aldri som offentlige “kjærester”, men når tid og stunder passa for oss begge – faktisk i alle periodene mellom mine andre forhold, tilbrakte vi mye tid sammen. De første årene var han nok langt fra der som jeg var følelsesmessig – tvert imot, vil jeg tro. Men et eller annet sted under veis, hadde nok jeg gått litt i blodet hans også, og ordene hans den siste gangen vi hadde vært sammen hjemme hos han, er for evig brent inn i hukommelsen min. Jeg lå på armen hans og jeg husker vi lå å glodde opp i taket og filosoferte om livet, da han bare ut av det blå utbrøt “Faen Helene, at æ ikkje skulle ha sett..virkelig SETT dæ før..allerede første gang vi møttes.. Æ er faen mæ sykt glad i dæ, men æ kan ikkje gjøre detta..æ er for ødelagt til å klare å takle et forhold”
Og ja, det var han.. et langt liv med rus kan virkelig ødelegge et menneske på så mange måta. Og han hadde aldri nåkka ønske om å engang prøve å komme helt ut av det. Ikke egentlig..
Så jeg tok et jævlig tungt valg, nemlig å vende ryggen til han og forsøke å gå videre i livet mitt. Det var ikke det enkleste å gjøre, og jeg ble absolutt ikke rusfri sjøl heller med det første. Men tida gikk, og etter hvert ble jeg sammen med faren til guttungen. Men sjøl hvor utrulig glad jeg ble i han som jeg faktisk gifta meg med etter hvert, levde minnet om han andre i hjertet mitt. Og når jeg da mange år etterpå fikk høre at han var drept – faktisk natta til 29-årsdagen min – skamslått, sparka i halsen og til slutt kvelt og dumpa bak ei kirka her i byen.. vel – da brast nån bånd hos denna tøtta. Jeg stengte helt av..
Jeg gråt ikke – faktisk tok det mange, MANGE år før jeg klarte å kjenne på sorgen og savnet etter han, og da kom også tårene. Jeg savner han som sagt den dag i dag.. fordi jeg fikk aldri muligheta til å gjøre meg ferdig med han mens han var i livet. Men jeg har nå akseptert at han kommer til å bo i hjertet mitt for bestandig, og at jeg kommer til å fortsette å felle en tåre eller tre, hver gang jeg henter frem minnet om han ❤
Så ja – det har dødd nån menn i livet mitt. Og dette er da kun de som har betydd noe for meg følelsesmessig ut over det å være bare venner.
Jeg har ikke vært i en eneste begravelse for noen av de – og heller ikke felt en eneste tåre for noen andre enn han siste her.
Om det er lurt? Han tykje veit.. men sånn er det nå bare, og jeg sitter aldri å tenker tilbake på noen av dem og føler meg deprimert. Nope! sånn fungerer ikke jeg.. fortid er fortid når det kommer til det aller, aller meste i livet mitt.
God mårra, folkens..og god langfredag. Gårsdagen ble bare jårr..og mens jeg nå prøver å få surra hodet mitt rundt det faktum at jeg faktisk har “mista” en hel dag, satser jeg som vanlig på en myk mårra.. og hiver ut en ny runde spørsmål & svar mens jeg nipper til mårrakaffen..
Dagens runde er henta fra Veralynn, og du kan se hennes svar HER
Spørsmål 1: Kan en man og en kvinne “bare” være venner?
Svar: Ja så absolutt.. Jeg har har hatt hovedsakelig guttevenner opp gjennom årene, og det har fungert bedre enn diverse venninne-wannabees..
Spørsmål 2: Er det ok for en mann/gutt å sminke seg for å se litt mer fresh ut?
Svar: Yeppz.. for meg er det ikke noe verre at en gutt bruker “jenteting” som sminke, enn at jeg “et kvinnfolk” er møkkete på nevene etter å ha skifta dekk eller tatt et oljeskift på bilen – som dessverre veldig mange ser på som kun “gutteting”.
Spørsmål 3: Hvordan tror du selv at dine beste venner skulle beskrive deg med tre ord?
Svar: ..sta, omtenksom og jævlig sær/rar, hehe
Spørsmål 4: Hva er det første du gjør når du kjenner at våren er her?
Svar: Planlegger hvor første lange roadtrip skal gå – og bytter ut de tjukkeste vinterklærne med noe tynnere..
Spørsmål 5: Hva tror du er det absolutt verste med å bli gammel?
Svar: Å være åndsfrisk men bli bevegelseshemmet eller få sykdommer som gjør at jeg blir sittende inne å glo – og være prisgitt hjelp fra andre til absolutt alt.. Seriøst.. den dagen æ ikkje kan bruke bilen min lengre – skyt mæ i trynet og søkk mæ midtfjords!!!! (beklager ordbruken.. )
God søndag, alle sammen. I dag har jeg ingen grunn til å klage på noe som helst.. sovna rundt 23 i går kveld, og har faktisk sovet helt til litt før 5.30 i mårres – og DET var deilig, det.
Så nå har jeg hatt ei nydelig stund foran vinduet mitt med mårrakaffen, og svart på litt kommentarer her inne.. og velger meg i dag en ny runde med spørsmål & svar som første blogginnlegg – disse er da henta fra Veralynn.. og HER kan du se hennes svar.
Spørsmål 1: Kan du beskrive den absolutt verste frisyren du har hatt?
Svar: Det er definitivt på barneskolen.. en ting er nå at det ble plassert en bolle på hauet mitt og klipt rundt – men panneluggen min ble jo kutta så høyt oppe at den nesten var i nakken, haha
Spørsmål 2: I hvilke situasjoner føler du deg sjenert?
Svar: Hmmm.. sjenert? Veit ikke helt.. Men jeg blir som oftest satt ut når jeg skal be om noe til eller for meg sjøl, for jeg føler at jeg maser. Og så er jeg ikke god på å få skryt.. Men om det kan kalles sjenert eller ekkelt/flaut kan jo diskuteres..
Spørsmål 3: Når sang du sist for deg selv, og for noen annen?
Svar: For meg selv – hver steika dag 🤣
For andre – aldri bevisst, unntatt i begravelsen til begge foreldrene mine. De som eller (stakkars sjeler) slumper til å høre kråkekraksinga mi, er de som slumper til å være til stede når jeg får et “tuilltak”, og plutselig kan hoie ut ei strofe eller 3 ut av det blå 🙈
Spørsmål 4: Finnes det noe du har drømt om å gjøre lenge som du ikke har gjort, og hvorfor har du ikke det?
Svar: Mange ting, faktisk.. Dersom jeg ser bort i fra alle de stedene jeg har drømt om å besøke, som Grønland, så fantaserer jeg ofte om å ta klatrekurs og komme meg opp på Stetinden, ta dykkerkurs og bokstavelig talt svømme med fiskene..lære meg drifting, hoppe solo i fallskjerm, være med på tur både i helikopter og i ubåt.. og – den største drømmen av alle – være med ei romferge opp i universet.. da kunne jeg dødd 5000% lykkelig, da 😍
Pluss – jeg har faktisk drømt om å bo et år i villmarka (men det vil jeg ha et menneske sammen med meg til å gjøre) i campingvogn, bobil eller husbåt.. Campingvogn HAR jeg jo bodd i, sjøl om det bare var 1/2 års tid.. husbåt har jeg ikke hatt muligheten til – men NÅ er jo faktisk drømmen om bobilen innen rekkevidde – takket være alle dere nydelige folkan som hjelper til å dra lasset 💖
Men hvorfor jeg ikke har gjort alt det andre? Økonomi!! (eller rettere sagt mangel på en sådan, hehe..)
Spørsmål 5: Når gråt du sist så andre så det, og når gråt du når var alene?
Svar: Gråt? Foran andre?? Det kan jeg faktisk ikke huske at jeg har gjort i voksen alder (18+)..unntatt litt småsnufsing som resultat av litt for blanke øyne, og 3-4 tårer som har rukket å trille før jeg har fått tørka de vekk.
For meg sjøl?? Vel – i ærlighetas navn – sist jeg gråt skikkelig for meg sjøl, var et par dager før jeg bestemte meg for å si opp her jeg bor, fordi jeg var så utrulig lei og dønn sliten av at hauet hele tida gikk på høygir om hva jeg skulle gjøre med livet mitt videre..
Vel – når dere nå er ferdige med å smile, le, flire, riste på hauet eller hva dere nå enn gjør når dere leser sånne her innlegg – ha en nydeligvakker palmesøndag, alle sammen 💖
